Redigerer Phillis Wheatley

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Old South Meetinghouse BW.jpg|thumb|Phillis Wheatleys kirke, Old South Meeting House]]
'''Phillis Wheatley''' (født [[1753]], død [[5. desember]] [[1784]]) var den første publiserte [[Afrikansk-amerikanere|afroamerikanske]] poet og forfatter.<ref>Gates, Henry Louis (2003): ''Phillis Wheatley: America's second Black Poet and Her Encounters with the Founding Fathers'', Basic Civitas Books, s. 5.</ref>
Hun var født i [[Gambia]] eller [[Senegal]], røvet som [[slave]] syv år gammel, fraktet over [[Atlanterhavet]] på slaveskip og kjøpt av familien Wheatley i [[Boston]] som lærte henne å lese og skrive, og som oppmuntret hennes [[poesi]].

Utgivelsen i [[1773]] av Wheatleys diktsamling ''Dikt om ulike emner, religion og moral'' (''Poems on Various Subjects, Religious and Moral'') gjorde henne kjent, og framstående personer som [[George Washington]] roste hennes tekster, i hans tilfelle særlig det rosende diktet om ham selv. Wheatley reiste også til [[England]] for et besøk på fem uker, fulgt av hennes slaveeiers sønn. Hun ble rost i et dikt av [[Jupiter Hammon]], en annen afroamerikansk poet. Wheatley ble satt fri av sine eiere etter at hun hadde fått suksess med sine dikt,<ref name="Women 2000, page 123">Smith, Hilda L. (2000): ''Women's Political and Social Thought: An Anthology'' Indiana University Press, s. 123.</ref>
og etter at hennes herre hadde dødd. Kort tid etter giftet hun seg, men både hun og hennes ektefelle ble fengslet for gjeld i [[1784]], og Wheatley havnet deretter i fattigdom, inntil hun døde av sykdom i 1784.

== Tidlig liv ==
Selv om datoen og stedet for hennes fødested ikke er tilfredsstillende dokumentert er det antatt at Phillis Wheatley ble født i 1753 et sted i Vest-Afrika, mest sannsynlig i dagens [[Gambia]].<ref>Carretta, Vincent (2001): ''Complete Writings by Phillis Wheatley''. Penguin Books; New York, New York.</ref>
Hun ble fraktet til Massachusetts på slaveskipet ''The Phillis'',<ref>Doak, Robin S. (2007): ''Phillis Wheatley: Slave and Poet''. Minneapolis: Compass Point Books.</ref>
som var eid av Timothy Finch og hvor Peter Gwinn var kaptein. Hun ankom Boston den [[11. juli]] [[1761]],<ref>Odell, Margaretta M. (1834): ''Memoir and Poems of Phillis Wheatley, a Native African and a Slave''. Boston: Geo. W. Light.</ref> 

Da hun var åtte, ble hun solgt til en rik handelsmann og skredder i [[Boston]], ved navn John Wheatley. Han kjøpte henne som tjener for sin hustru Susanna. De kalte piken for Phillis, etter slaveskipet, og som vanlig fikk piken etternavn etter sin slaveeier.

Phillis begynte sin utdannelse ved å bli undervist av Wheatleys atten år gamle datter Mary. John Wheatley, som var kjent som framskrittsvennlig over hele New England, og resten av Wheatley-familiens åpne sinn tillot Phillis å få en hittil enestående utdannelse, ikke bare for en slave, men for en kvinne uansett etnisitet og sosial klasse. Da hun var tolv var Phillis allerede i stand til å lese klassikerne på [[gresk]] og [[latin]], og vanskelige avsnitt fra ''[[Bibelen]]''. Forbauset over hennes litterære dyktighet gjorde familien Wheatley hennes utdannelse til en viktig interesse, og overlot husholdningsarbeidet til andre slaver hos familien. Påvirket av verkene til [[Alexander Pope]], [[John Milton]], [[Homer]], [[Quintus Horatius Flaccus|Horatius]] og [[Vergil]], begynte hennes studier å gravitere mot egen diktning.

== Senere liv ==
I 1773 ble Phillis Wheatley sendt til London sammen med Nathaniel Wheatley for at det skulle ha en positiv effekt på hennes helse. Hennes besøk gikk ikke ubemerket hen. Hun hadde audiens med [[Lord Mayor of London]] (et besøk hos kong [[Georg III av Storbritannia|Georg III]] var planlagt, men Phillis reiste hjem før det skjedde) og andre betydningsfulle medlemmer av det britiske samfunn. En samling av hennes dikt ble utgitt i London i løpet av hennes besøk. Wheatley ble satt fri fra slaveriet, men ikke gitt de fulle rettighetene til en fri kvinne før den 18. oktober 1773.

I [[1775]] utga hun et dikt som feiret og smigret [[George Washington]], kalt «To His Excellency George Washington». I [[1776]] ble hun invitert av Washington til hans hjem, som takk for diktet, og [[Thomas Paine]] publiserte diktet i ''Pennsylvania Gazette'' grunnet hennes besøk. Mens Wheatley støttet den amerikanske revolusjonen, kom krigen til å bli skadelig for utgivelsen av hennes dikt, ettersom leserne var blitt feid vekk i krigens sinne. Tiden var ikke lenger inne for poesi.

I 1778 var Wheatley juridisk fri fra slaveriet under hennes herre John Wheatley. Tre måneder senere giftet hun seg med John Peters, en fri, svart kolonialhandler. Hennes ekteskap var ustabilt, på grunn av dårlige levevilkår og dødsfallet til to små barn. Wheatley var ikke i stand til å få utgitt et nytt bind av sin poesi, grunnet finansielle omstendigheter, tapet av patroner etter at hun var fri, og grunnet revolusjonskrigen.

John Peters ble satt i gjeldsfengsel i 1784, og etterlot seg en pengelens hustru med et sykt, nyfødt barn. Wheatley klarte å skaffe seg arbeid som vaskehjelp ved et pensjonat, og ble nødt til å utføre tungt arbeid hun tidligere hadde sluppet som slave. Wheatley døde alene den [[5. desember]] [[1784]], kun 31 år gammel. Hennes lille sønn døde tre og en halv time etter henne.

== Poesi ==
[[Fil:Wheatley Grave Boston.jpg|thumb|right|John Wheatleys grav i Granary Burying Ground. Phillis Wheatleys grav på samme sted er umerket.]]
I 1768 skrev Wheatley diktet «To the King's Most Excellent Majesty», hvor hun roste Georg III for å ha gjenopptatt skatteloven (''Stamp Act'').<ref name="Women 2000, page 123" />
Etter hvert som [[den amerikanske revolusjonen]] begynte å utvikle seg til amerikanerne fordel, vendte hennes diktning seg imidlertid til temaer som ble sett fra kolonialistenes synvinkel.

I [[1770]] skrev Wheatley en poetisk hyllest til [[George Whitefield]] som vekket stor beundring. Wheatleys poesi sentrerte i stor grad rundt kristne temaer, og mange av diktene var tilegnet berømte personligheter. Over en tredjedel består av [[elegi]]er, resten handler om religiøse, klassiske og abstrakte emner.<ref>[http://www.lib.udel.edu/ud/spec/exhibits/treasures/american/wheatley.html Phillis Wheatley-side], kommentarer til ''Poems on Various Subjects, Religious and Moral''</ref>
Kun svært sjelden nevner hun sin egen situasjon i sine dikt. Et av de som refererer til slaveri er «On being brought from Africa to America»:

:''Twas mercy brought me from my Pagan land,''
:''Taught my benighted soul to understand''
:''That there's a God, that there's a Saviour too:''
:''Once I redemption neither sought nor knew.''
:''Some view our sable race with scornful eye,''
:''«Their colour is a diabolic dye.»''
:''Remember, Christians, Negroes, black as Cain,''
:''May be refin'd, and join th' angelic train.''

Mange hvite amerikanere fant det vanskelig å tro at en afrikansk kvinne kunne skrive poesi, og Wheatley måtte forsvare sin litterære dyktighet i retten i [[1772]].<ref name="Africana 1999">Gates, Henry Louis & Appiah, Anthony (1999): ''Africana: The Encyclopedia of the African and African American Experience'', Basic Civitas Books, s. 1171.</ref>
<ref>Cashmore, Ellis (25. april 1997), anmeldelse av ''The Norton Anthology of African-American Literature'', Nellie Y. McKay & Henry Louis Gates, red., ''New Statesman''.</ref>
Hun ble forhørt av en gruppe opplyste borgere i Boston, blant dem [[John Erving]], prost [[Charles Chauncey]], [[John Hancock]], [[Thomas Hutchinson (guvernør)|Thomas Hutchinson]], guvernøren av Massachusetts, og hans løytnantguvernør [[Andrew Oliver]]. De konkluderte at hun hadde skrevet diktene som var tilskrevet henne, og signerte en attest som ble publisert i forordet av hennes bok ''Poems on Various Subjects, Religious and Moral'' utgitt i [[Aldgate]] i [[London]] i 1773. Boken ble utgitt i London, ettersom utgiverne i Boston hadde avslått å utgi diktene. Wheatley og hennes eiers sønn, Nathanial Wheatley, dro til London, hvor [[Selina Hastings, grevinne av Huntingdon]] og jarlen av Dartmouth bidro til utgivelsen.

I [[1778]] skrev den afroamerikanske poeten [[Jupiter Hammon]] en [[ode]] til Wheatley. Hammon nevner aldri seg selv i diktet, men det synes at i valget av Wheatley som subjekt, anerkjente han deres felles bånd og tilknytning.

== Stil, struktur og påvirkninger ==
Wheatley, som de fleste forfattere, skrev om hva hun kjente eller hadde erfart. Hun mente at poesiens kraft var umåtelig.<ref name="jstor.org">Shields, John C. (1980): [http://www.jstor.org/stable/2925190?seq=5 «Phillis Wheatley's Use of Classicism»], ''American Literature'' 52.1: 97-111, s. 101.</ref> John C. Shields noterte at de poesi som formet hennes kunnskap ikke bare var en litterats gjennomgang av hva hun hadde lest, men hadde betydning for Wheatleys personlige tanker og forestillinger. Shields skrev at «Wheatley hadde mer på sinnet enn kun konformitet. Det vil bli vist senere at hennes allusjoner til solguden og daggryets gudinne, alltid opptrer som om de var i nær sammenheng med hennes søken for poetisk inspirasjon, er av sentral betydning for henne.»<ref name="Shields, John C 1980 page 100">Shields, John C. (1980): [http://www.jstor.org/stable/2925190?seq=5 «Phillis Wheatley's Use of Classicism»] ''American Literature'' 52.1: 97-111, s. 100.</ref>

For eksempel i hennes dikt «Ode to Neptune» uttrykker hennes liv på mange vis. Språket i diktet begynner ustø og kaotisk, men stemningen er dristig dog skremmende (antagelig en refleksjon på hennes egne erfaringer). Mot slutten av diktet synes språket og holdning å vekke en følelse av rolig og fredfylt reise som tjente stor betydning. Dette diktet er arrangert i tre vers på fire linjer hver i jambisk tetrameter fulgt av en konkluderende tetrameter i jambisk pentameter. Rimskjemaet er ''ababcc''.<ref name="jstor.org" /> Hennes struktur eller poesiform avbilder skrivingens tone og hva leseren viser å få fra diktet i både litterær betydning og i en historisk analyse

Hun er kjent for å ha brukt tre ulike elementer for gjøre sin poesi meningsfull: [[Kristendom]], [[klassisisme]], og [[hierofant]]isk [[soldyrkelse]].<ref>Hierofant (av ''hiero-'' og gresk «vise»), han som viser det hellige</ref> Det hierofantisk soldyrkelse er hva som hun antagelig førte med seg fra Afrika. Det er dyrkelsen av solguder, og er betydningsfullt grunnet det faktum at hennes foreldre var soldyrkere. Det er også hvorfor hun viser til ulike poetiske vendinger for solen flere steder. Ordet Aurora opptrer åtte ganger, Apollon syv, Phoebus tolv, og Solen to ganger.<ref name="Shields, John C 1980 page 103">Shields, John C. (1980): [http://www.jstor.org/stable/2925190?seq=5 «Phillis Wheatley's Use of Classicism»] ''American Literature'' 52.1: 97-111. 2. november 2009., s. 103.</ref> Ordet lys er av stor betydning for henne ettersom det markerer hennes historie. Det betydningsfulle i hennes tekster er at det alluderer fortiden som hun la seg bak seg, men ved å gjenskape disse erfaringene for leseren gir hennes tekster en emosjonell appell som fanger leseren inn.

Men ordet sol, på engelsk ''sun'', kan også bli skrevet som ''Son'' (sønn), noe tilføyer et ordspill på Kristus' sønn som hentyder på hennes bibelske tanker i diktningen.<ref name="Shields, John C 1980 page 103" /> Andre bibelske referanser er blant annet referansene til [[muse]]ne. Mens andre forfattere ofte kaster denne hentydningen tungt rundt seg benytter Wheatley kun frasen «heav'nly muse» i to av sine dikt: : «To a Clergy Man on the Death of his Lady» og «Isaiah LXIII», hvilket signaliserer hennes oppfatning av den kristne guddom og de bibelske effekter som inspirerte hennes verk.<ref>Shields, John C. (1980): [http://www.jstor.org/stable/2925190?seq=5 "Phillis Wheatley's Use of Classicism"] American Literature 52.1: 97-111. 2. november 2009, s. 102.</ref> Det viser også hvor viktig de bibelske aspekter av hennes poesi faktisk var. Likevel er det hennes bruk av klassiske kilder som markerer hennes originalitet.<ref>Shields, John C. (1980): [http://www.jstor.org/stable/2925190?seq=5 "Phillis Wheatley's Use of Classicism"] American Literature 52.1: 97-111. 2. november 2009, s. 98.</ref> Klassisisme er bruken av språket som opprettholder de formelle aspektene av språket, men som avstår fra standarden. Derfor er Phillis Wheatley, som den første afroamerikaner poet, ikke bare en prestasjon i seg selv, men å plassere seg selv utenfor standarden og finne en skrivestil som fungerte for henne er modig. Forskeren Shields oppsummerer Wheatleys diktning ved å se at de fleste av hennes dikt er «grublende og reflekterende framfor briljante og skinnende».<ref name="Shields, John C 1980 page 100" /> 

== Anerkjennelse og arv ==
[[File:Houghton AC85.Aℓ245.Zy773w - Wheatley, title page.jpg|thumb|''Poems on Various Subjects, Religious and Moral'', 1773]]
Ved utgivelsen i 1774 av Wheatleys bok ''Poems on Various Subjects ble hun «den mest kjente afrikaner på jordens overflate.»<ref name="Phillis Wheatley page 33">Gates, Henry Louis: ''The Trials of Phillis Wheatley: America's First Black Poet and Her Encounters with the Founding Fathers'', Basic Civitas Books, s. 33.</ref> [[Voltaire]] hevdet i et brev til en venn at Wheatley hadde vist at svarte folk kunne skrive poesi. [[John Paul Jones]] spurte en medoffiser om han kunne avlevere en del av hans personlige skrifter til «Phillis den afrikanske yndlingen til De ni (musene) og Apollon».<ref name="Phillis Wheatley page 33" /> Hun ble også som kjent æret av [[George Washington]] og andre av USAs grunnlovsfedre.

Wheatleys bok er i dag sett på som bidragsytende for å skape tradisjonen [[afroamerikansk litteratur]].<ref>Gates, Henry Louis: ''The Trials of Phillis Wheatley: America's First Black Poet and Her Encounters with the Founding Fathers'', Basic Civitas Books, 2003, s. 5.</ref> Hun er beæret som den første afroamerikanske kvinne som utga en bok og den første som levde av sin skriving.<ref name="lkwdpl.org">[http://www.lkwdpl.org/wihohio/whea-phi.htm Phillis Wheatley], Women in History</ref> Det er en bygning i hennes ære ved Universitetet i Massachusetts Boston.

I 2002 listet forskeren Molefi Kete Asante henne på hans liste av de hundre fremste afroamerikanere.<ref>Asante, Molefi Kete (2002): ''100 Greatest African Americans: A Biographical Encyclopedia''. Amherst, New York. Prometheus Books. ISBN 1-57392-963-8.</ref>

== Referanser ==
<references />

== Bibliogafi ==
* ''Memoir and Poems of Phillis Wheatley, a Native African and Slave'' (Boston: Published by Geo. W. Light, 1834), også ved Margaretta Matilda Odell

== Litteratur ==
* Gates, Henry Louis (2003): ''The Trials of Phillis Wheatley: America's First Black Poet and Her Encounters With the Founding Fathers'' Basic Civitas Books
* Abcarian, Richard & Marvin Klotz (2006): «Phillis Wheatley» i: ''Literature: The Human Experience'', 9th edition. New York: Bedford/St. Martin's: 1606.
* Shockley, Ann Allen (1989): ''Afro-American Women Writers 1746-1933: An Anthology and Critical Guide'', New Haven, Connecticut: Meridian Books. ISBN 0-452-00981-2

== Eksterne lenker ==
* {{Gutenberg author| id=Phillis+Wheatley | name=Phillis Wheatley}}
* [http://docsouth.unc.edu/neh/wheatley/menu.html Memoir and Poems of Phillis Wheatley, a Native African and a Slave.] Boston: Published by Geo. W. Light, 1834.
* {{Dmoz|Arts/Literature/World_Literature/American/Early/Wheatley,_Phillis}}
* [http://www.jmu.edu/madison/center/main_pages/madison_archives/era/african/free/wheatley/poems/poems.htm Nettside hos JMU med hennes dikt]
* [https://web.archive.org/web/20110927002557/http://www.csustan.edu/english/reuben/pal/chap2/hammon_poem.html Jupiter Hammons dikt til Phillis Wheatley]
* [http://www.poets.org/poet.php/prmPID/431 Phillis Wheatley biography] hos Poets.org
* [https://web.archive.org/web/20091014011716/http://www.eastendtalking.org.uk/OurHistory/legends/power_writers.asp ''Power Writers'']
* [http://bbs.keyhole.com/ubb/showflat.php/Cat/0/Number/688713/an/0/page/0#688713 A Geo-Biography of Phillis Wheatley hos Google Earth] {{Wayback|url=http://bbs.keyhole.com/ubb/showflat.php/Cat/0/Number/688713/an/0/page/0#688713 |date=20080610021306 }}
* [http://www.forerunner.com/forerunner/X0214_Phillis_Wheatley.html Phillis Wheatley: Precursor of American Abolitionism] {{Wayback|url=http://www.forerunner.com/forerunner/X0214_Phillis_Wheatley.html |date=20210917095714 }}
* [http://womenshistory.about.com/od/aframerwriters/a/philliswheatley.htm Phillis Wheatley, Slave Poet of Colonial America: a story of her life] {{Wayback|url=http://womenshistory.about.com/od/aframerwriters/a/philliswheatley.htm |date=20131202235920 }}
* [http://womenshistory.about.com/od/aframerwriters/a/philliswheatley.htm: Phillis Wheatley]{{død lenke|dato=oktober 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [https://web.archive.org/web/20090626001021/http://www.aaregistry.com./african_american_history/267/Poet_Phyllis_Wheatley_was_a_trailblazer_ The African American Registry]
* [http://www.masshist.org/endofslavery/?queryID=57 Phillis Wheatley]
* [http://www.lkwdpl.org/wihohio/whea-phi.htm History in Woman – Phillis Wheatley]
* [http://www.sc.edu/library/spcoll/wheatley/wheatleyp.html «Poems on Various Subjects»], fulltekst søk online i bibliotekene hos Universitetet i Sør-Carolina


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Wheatley, Phillis}}
[[Kategori:Slaver]]
[[Kategori:Forfattere fra USA]]
[[Kategori:Afroamerikanske forfattere]]
[[Kategori:Engelskspråklige forfattere]]
[[Kategori:Lyrikere fra USA]]
[[Kategori:Personer fra Boston]]
[[Kategori:Personer fra USA av gambisk opphav]]
[[Kategori:Gambiske forfattere]]
[[Kategori:Gambiske lyrikere]]