Redigerer Petter Graver

{{Infoboks biografi}}
'''Petter Graver''' (født [[30. mai]] [[1920]] i [[Tinn (kommune)|Tinn]], død [[21. januar]] [[1995]])<ref>Dødsdato fra [http://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/122495 gravferdsetaten i Oslo].</ref> var en norsk advokat, diplomat og ambassadør.<ref>[https://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0185.html Graver, Petter] i [[Hvem er Hvem]] 1973.</ref>

Petter var sønn av revisjonssjef Torjus Graver (1893–1981) og Marie Utstrand (1893–1962).  Søstera Astrid Margret Graver (1926–2012) ble gift med sentralbanksjef [[Knut Getz Wold]]. Han var formann i Bærum AUF i 1939. Etter [[examen artium]] 1940 deltok han i [[Kampene i Lunner, Oppland]] som soldat i kaptein Phillip Hansteens skiløperkompani.<ref>''Dagens navn'' i Aftenposten den 30. mai 1990.</ref> Han rømte til [[Little Norway]] i 1944.<ref>[[Cato Guhnfeldt]], ''Navn i nyhetene'' den 21. april 1994.</ref> Han tok [[Flyvåpenet]]s flyveskole i Skottland 1945, ble [[cand.jur.]] 1947 og ansatt i [[Utenriksdepartementet]] samme år, etter å ha vært ett år ved [[Arbeidernes Opplysningsforbund]].

Han  var [[attaché]] og visekonsul i Genova 1949–1951, sekretær ved [[Norges ambassade i Brasília|legasjonen i Rio de Janeiro]] 1951–1954,  giftet seg med Siren Hognestad (født 1928) i 1954, var ambassadesekretær ved [[Norges ambassade i Paris]] 1956–1958. Han gikk på [[NATO Defense College]] 1958–1959.<ref>''[http://www.wikileaks.org/plusd/cables/1975OSLO00249_b.html Norway names new ambassador to the Soviet Union]'' den 20. januar 1975. Fra Wikileaks.</ref>  I 1959 ble han [[byråsjef]] og ble elev ved [[Forsvarets høgskole]] der han umiddelbart praktiserte som lærer et par år.  Han var ambassaderåd ved [[Norges ambassade i Moskva]] 1961–1964, byråsjef 1964, forfremmet til underdirektør 1965.  Fra 1969 var han minister og bestyrer for militærmisjonen i Berlin. Deretter var han ambassadør ved [[Norges ambassade i Tel Aviv]] og [[Nikosia]] 1971–1975 (under [[Jom kippur-krigen]] 1973), ved [[Norges ambassade i Moskva]] 1975–1979 i en tid da [[Jens Evensen]] og [[Arne Treholt]] forhandlet om deling av [[gråsonen]], ved [[Norges ambassade i Ottawa]] 1979–1983 og ved [[Norges ambassade i Haag]] 1983–1988.

Etter alt dette fikk han advokatbevilling og praktiserte litt, blant annet i Arne-saken, Heelen Kleuver-saken og saken med Stefan Trøber,<ref>Stefan Trøber heter i dag Stefan Stray og var [[Pushwagner]]s agent på 1980-tallet, jamfør Geir Ramnefjell sin artikkel [http://www.dagbladet.no/2009/05/28/kultur/kunst/pushwagner/6444695/ Her er Pushwagners hemmelige agent] i Dagbladet den 28. mai 2009.</ref> en sak der Norge fikk sin første dom for brudd på menneskerettigheter.<ref>Karin Bøhm-Petersen, ''Norge brøt menneskerettigheter'' i Aftenposten den 18. desember 1991</ref><ref>Håkon Letvik, ''Står på for fangene'' i Aftenposten den 21. januar 1991.</ref>

Han fikk en [[St. Olavs Orden]] i 1969, har [[Krigsmedaljen]] og var innehaver av [[Deltakermedaljen]] med rosett.

== Referanser ==
<references />
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Graver, Petter}}
[[Kategori:Norges ambassadører til Sovjetunionen]]
[[Kategori:Norges ambassadører til Israel]]
[[Kategori:Norges ambassadører til Kypros]]
[[Kategori:Norske advokater]]
[[Kategori:Personer fra Tinn kommune]]
[[Kategori:Deltagermedaljen]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Krigsmedaljen]]