Redigerer Petter Dass

{{Infoboks forfatter
| bilde = Petter Dass i Melhus.jpg
| bildetekst = Maleri fra 1684 i [[Melhus kirke]], som etter tradisjon skal forestille Petter Dass.<ref>Dette er imidlertid omdiskutert. Lokalhistorikeren Kåre Hansen har argumentert for at bildet egentlig framstiller Melhus-presten Oluf Mentzen Darre. Se ''Dagblad''-artikkel i «Eksterne lenker» nedenfor.</ref><ref>Andre søker å dokumentere at den avbildede godt kan være Peter Dass. Se artikkel av daglig leder ved Petter Dass-museet, Ivar Roger Hansen {{kilde www|url=http://www.petterdass.no/ipub/media/Bildet_Melhus_artikkel.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-05-29 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090617043237/http://www.petterdass.no/ipub/media/Bildet_Melhus_artikkel.pdf |arkivdato=2009-06-17 }}</ref>
|fsted=[[Herøy (Nordland)|Herøy]]
}}
'''Petter Pettersen Dass''' (ca. 1647<ref>Fødselsåret kan omtrentlig bestemmes av følgende opplysninger: 
* Petters foreldre ble antagelig gift i 1645. En kiste med foreldrenes initialer og dette årstallet er nevnt i skiftet etter Petter Dass.
* Etter loven må Petter ha vært minst 25 år da han søkte om kapellanstilling en gang før sommeren 1671.
* I manntallet av 1701 oppgav Petter Dass sin alder til 54 år.</ref><ref name="Elseth" />–1707<ref>Dødsdatoen er oppgitt i et brev fra kapellanen i Nesna, Johan Hanssøn Klæbo, datert 20. oktober 1716. Ifølge kirkeboken for Brønnøy ble han begravet 13. søndag etter trefoldighet, dvs 18. september 1707.</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Petter Dass|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|url=http://nbl.snl.no/Petter_Dass|besøksdato=2018-04-02|etternavn=Hagen|fornavn=Rune Blix|dato=2014-09-28|språk=nb|sitat=Petter Dass var 60 år gammel da han døde på prestegården i Alstahaug, angivelig 17. august 1707; begravelsen fant sted der 18. september samme år.}}</ref>) var en norsk [[teologi|teolog]] og [[dikt]]er. Han var [[sogneprest]] til [[Alstahaug]] i [[Nordland]].

== Liv ==
[[File:Petter Dass monumentet, Nordland - Riksantikvaren-T402 01 0109.jpg|thumb|Fra avdukninga av «[[Petter Dass-monumentet]]» 1908. Steinbautaen vest for [[Alstahaug kirke]] ble utformet av arkitekt [[August Nielsen]], bronsebysten av [[Georg Andreas Heggelund]]. Dass var [[sogneprest]] i [[Alstahaug]] fra [[1689]] til sin død i [[1707]].{{byline|[[ Riksantikvaren]]}}]]
Petter Dass var sønn av Peiter Dundas som innvandret med sin søster fra [[Dundee]] i [[Skottland]] og tok [[borgerskap]] i [[Bergen]] i 1635. Senere ble han oppkjøper av fisk nordpå og giftet seg der med Maren Falch. Hennes far var først [[fogd]], deretter ansatt av den danske adelsmannen [[Henrik Rantzau]] som forvalter av [[Dønnesgodset]]. Petter Dass ble født på [[Helgeland]], på Nord-Herøy – dette kan være både i dagens [[Herøy (Nordland)|Herøy]] kommune og i dagens [[Dønna]] kommune. Faren døde da Petter var rundt 6 år gammel. Maren var ikke stort over 25 år da hun ble enke med fem barn; hun giftet seg senere om igjen med sognepresten i [[Hadsel]], ble enke på ny i 1664, og giftet seg for tredje gang i 1670 med den tolv år yngre [[Peder Bloch]], som overtok fogdeembetet på [[Helgeland]] – samme embete som Marens far hadde hatt. 

Fra [[1660]] gikk Petter Dass på [[Bergen katedralskole]], der dagen startet halv seks med [[andakt]] på [[latin]] i [[Bergen domkirke]]. I et rimbrev fra [[1679]] skrev han at man måtte forbanne den dagen man ble sendt på skolen, for hva så man igjen for det? – men det virker som han trivdes ganske bra i Bergen. En av lærerne hans var [[Edvard Edvardsen]] (''Bergens beskrivelse''). Sammen med fire kamerater fra katedralskolen dro Dass til [[København]] i [[1666]] for å studere [[teologi]]. 

Dass ble i [[1669]] huslærer hos presten i [[Vefsn]] og i 1671 gjorde han seg skyldig i at prestekonens datter fra første ekteskap, [[Margrete Andersdatter]], som han var forlovet med, ble gravid. Dette skjedde like etter at Petter Dass hadde søkt om en stilling som residerende kapellan i Nesna, Rana og Dønnes. Graviditeten skapte en vanskelig situasjon, siden [[leiermål|samleie mellom ugifte]] etter tidens lover var ansett som en forbrytelse. Dass dro til København for å be kongen om tilgivelse for sin synd.<ref>http://nbl.snl.no/Petter_Dass</ref> Det kongelige benådningsbrevet, datert 17. september [[1673]], er bevart. Dermed slapp paret å stå offentlig [[Skriftemål|skrifte]], slik de etter loven skulle, men [[bot]] måtte de betale. De fikk flere barn etter at de hadde inngått ekteskap, deriblant sønnen [[Anders Dass]] som senere ble prest. 

Han beskrev sin egen fremtoning slik: «Jeg er [[Sakkeus]], som ikke når opp, forkortet i veksten, forkortet i kropp - forkortet i middel og evne.»<ref name=Elseth>Elseth, Egil (1977): ''Liv og dikt 1. Norsk litteraturhistorie.'' Oslo: Aschehoug.</ref>

Fra femtiårsalderen fikk Dass [[gallestein]] med store smerter.  Han brakk også beinet og forble halt. Som han selv uttrykte det: «En krop, opfylt med gruus og steen, har tusind gange breck og meen».

Hans nevø [[Søren Dass]] var en periode innehaver av [[Austråttborgen]].

==Virke==
Petter Dass ble i 1673 kapellan på [[Nesna]], der han kjøpte opp storgården [[Strand]] ved innløpet til [[Ranafjorden]], og sa opp de fire [[leilending]]ene som bodde der. Han var sogneprest i [[Alstahaug]] fra [[1689]] til sin død i [[1707]]. 
[[Fil:Petter Dass signatur.jpg|thumb|Signaturen til Petter Dass fra manntallet av 1701]]

I tillegg til å være prest, drev Petter Dass også med [[fisk]]ehandel.  Fra 1689 drev han med salg av [[tørrfisk]] til en verdi av over 3&nbsp;000 [[riksdaler]] årlig til den tyske kjøpmannen [[Gerdt Meyer]] i Bergen. Under sitt besøk i Bergen i 1680 oppsøkte han [[Dorothea Engelbretsdatter]] for å uttrykke sin beundring for hennes diktning. Han sendte henne også fire rimbrev full av virak, men Dorothea besvarte bare det første, noe Dass undret seg over. 

Ettertiden har skapt et bilde av Petter Dass som en avholdt prest og forfatter, som dertil leflet med [[svartekunst]]. Han figurerer derfor i mange [[sagn]]. Historikeren Kåre Hansen drøfter i boken  ''Petter Dass, mennesket, makten og mytene'' (2006) mange av de mytene som er dannet rundt dikterpresten. Hansen diskuterer de økonomiske forholdene for Petter Dass og stiller seg tvilende til at han gikk rundt som fattig student under studieoppholdet i København. I boka blir Dass beskrevet som en person som satte egen vinning fremfor sine medmenneskers ve og vel. Hansens syn er imidlertid kontroversielt og er blitt møtt med skepsis av flere etablerte historikere, som har kritisert sider ved kildebruken.<ref>Alfred Fidjestøl: [http://www.klassekampen.no/kk/index.php/news/home/artical_categories/kultur_medier/2007/june/naiv_petter_dass_kritikk – Naiv Petter Dass-kritikk]{{Død lenke|dato=mai 2021 |bot=InternetArchiveBot }}, [[Klassekampen]], 26. juni 2007</ref>

Det har vært vanlig å snakke om landesorg ved Dass' bortgang, og at sorgen ble markert ved at [[jekt]]ene fikk innsydd en svart firkant i [[råseil]]et. I virkeligheten var den svarte firkanten bare en forsterkning der slitasjen på seilet var størst; og Dass' dikt var dengang bare kjent i en snever slekts- og vennekrets. Først i 1711 kom det en visebok på trykk, siden flere verk, trykt i København, Kristiania og Bergen – og gradvis ble Dass folkeeie.<ref name="rian">Øystein Rian; ''For Norge, kjempers fødeland'', [[Samlaget]], 2007, ISBN 978-82-521-6691-0</ref>

===Svarteboksprest===
Petter Dass hører til blant de mest kjente «[[svartebok]]sprestene», og det ble derfor sagt at han ikke hadde noen [[skygge]]. Den tok nemlig [[djevel]]en i bytte da de ferdige kandidatene forlot presteskolen i [[Wittenberg]]. I folketroen var rektor for denne skolen nemlig djevelen selv, og han forlangte én fra hvert kull som sin andel, enten den som var sist uteksaminert, eller valgt ved loddtrekning. Loddet falt på Petter Dass, men han narret djevelen ved å si: «Ikke ta meg, men han som kommer bak meg!» Djevelen så gjorde, men det var skyggen til Dass han fikk tak i. 

Før Norge i [[1811]] fikk sitt eget universitet i Christiania ([[Oslo]]), foregikk utdannelsen av landets prester ved Københavns universitet, grunnlagt i [[1479]] av kong [[Christian I av Danmark og Norge|Christian I]], med tillatelse fra [[pave]] [[Sixtus IV]]. Ingenting tyder på at Dass hadde noen bakgrunn fra Wittenberg, og når denne skolen i folketroen knyttes til djevelen, skyldes det kanskje at dette var [[Martin Luther]]s hjemby i 38 år, der han og [[Philipp Melanchthon]] ligger gravlagt i [[slott]]skirken. Den lutherske presteutdannelsen la større vekt på teologisk kunnskap om djevelen enn den [[katolsk]]e, og demoniserte derfor også i høyere grad den gamle folketroen, slik at [[hekseprosess]]ene tok seg opp etter [[reformasjon]]en.

''Fanden som skysskar'' er en sagntype som refererer til flere prester, men i versjonen om Petter Dass het det at den danske kongen ville høre Dass preke i København juledag. Biskopen i Bergen syntes imidlertid ikke noe om forslaget, og videresendte brevet så sent at det først rakk frem til Dass på julekvelden. Men Dass kunne sin [[Cyprianus]], og fikk djevelen til å frakte seg til København mot at djevelen skulle få sjelene til de som sovnet under prekenen der. Djevelen slepte ham likevel slik at prestens kjoleflak sopte i sjøen. «Høyere opp og rett frem!» ropte Dass uforferdet. Han kom til København juledagen, og sørget for å preke med så høy stemme at ingen sovnet av. Den avtalen var djevelen ikke mye fornøyd med. 

En annen versjon av historien starter som over, og også her avtaler presten med skysskaren at han skal få sjelen til alle de som sovnet under gudstjenesten. Med Petter Dass på ryggen blir djevelen imidlertid sliten over Folla, og tenker at han skal prøve å kaste ham av. Så han gikk lavere og lavere så prestens kappe når ned i sjøen, og han mente da at han kunne få presten til å si et gudsord - for da måtte han slippe ham. Men Dass sier altså heller: "Høyere opp og lenger fram, din Satan!" Så da var det bare for bæreren å holde ut helt fram. Til prekenen var han lovet at teksten skulle ligge klar for ham da han kom, for han kom jo akkurat i tide. Og ganske riktig, det lå et ark på prekestolen. Men det sto ingen ting på det. "Her var intet," sa Dass, og snudde arket. "Her var heller intet," fortsatte han, for det var like blankt der, "og av intet skapte Gud jorden". Og så holdt han en så god preken at ingen sovnet i Københavnerkirken den dagen. Så ble djevelen snytt for skysslønnen.

Blant andre svarteboksprester kan nevnes [[Søren Schive]] (1623 – 1705) fra [[Bjelland]], som heller ikke hadde skygge, og salmedikteren [[Magnus Brostrup Landstad]]s far [[Hans Landstad]] (1771 – 1838), som ble sagt å ha stanset [[ild]] i sin tid som prest i [[Seljord]]. Presten [[Hans Jacob Wille]] (1756 – 1808) forteller i sin beskrivelse av Seljord prestegjeld fra [[1786]]: «Hvad Hexerie angaaer, da ere de her, som andensteds, meget indtagne af den Fordom, at enhver Præst er meget beløben i alle Hexeriets Dele; dog er visse Præster deri større Mestere end andre, som da kaldes Visepræsten, og som eier Svartebogen hvoraf Viisdommen samles, og hvormed man kan læse Fanden baade til og fra sig, samt udøve Kurer og Mirakler». 

Det var ingen skam forbundet med å anses som «svarteboksprest». I folketroen fremsto de tvert om som handlekraftige og hjelpsomme Guds menn, som bruker sine evner og kunnskaper i det godes tjeneste for å sette djevelen på plass.<ref>Ørnulf Hodne: ''Trolldom i Norge'' (s. 196-207), forlaget Cappelen Damm, ISBN 978-82-02-28527-2</ref>

==Forfatterskapet==
[[Fil:Dalevisa.jpg|thumb|Folkelivsskildringa ''[[Den Nordske Dale-Viise]]'' var den eneste av Petter Dass' tekster som ble utgitt i hans levetid. [[Faksimile]]n viser [[tittelblad]]et på Dalevisa trykt i København i [[1683]]. «Siungis med den Thone: Bonden hand acter paa Tiden/ etc.» viser at diktet bygger på eldre viser kjent i samtida.{{byline|''Norsk Litteraturhistorie'', Gyldendal 1935}}]]
[[File:Katekisme Tittelblad.JPG|thumb|''[[Martin Luther|D. Morten Luthers]] [[Den lille katekisme|Lille Catechismus]], Forfattet i Beqvemme Sange, Under Føyelige Melodier, Af Peder Dass.'' ble opprinnelig utgitt i København i 1714 og i Bergen i 1722, men kom i flere utgaver og ble dikterprestens mest solgte bok på 1700-tallet. Utgaven her er fra 1750.{{byline|''Årbok for Helgeland 2006''}}]]
[[File:Tittelbladtrompet.jpg|thumb|[[Tittelblad]]et til ''[[Nordlands Trompet]]'', et [[Opplysningstidens topografiske litteratur i Norge|topografisk]] verk om [[nordland]]snaturen påbegynt i 1670-åra, utgitt København i [[1739]].]]
Bortsett fra de årene Petter Dass studerte i Bergen og i København, bodde han hele livet i Nordland. Dass er mest kjent for salmen ''[[Herre Gud, ditt dyre navn og ære]]'', og for det tidlige [[Opplysningstidens topografiske litteratur i Norge|topografiske]] verket ''[[Nordlands Trompet]]'' som beskriver landsdelen. Han skrev også en rekke ''kirkelige leilighetsviser''; salmer og forklaringer til katekisme og bibelhistorie på vers. Katekismesangene, Dass' kommentarer til Luthers katekisme, er trolig hans viktigste verk, boken ble en bestselger på 1700-tallet. I Norge stimulerte denne boken fremveksten av trykketeknologi og lesekunst mer enn noen annen bok.<ref>''Dag og Tid'', 25.4.2014 s.24.</ref>

Dass følte kanskje mangel på kontakt med likesinnede, og han brevvekslet med dikteren [[Dorothe Engelbretsdatter|Dorothea Engelbrets-Datter]] i Bergen, et brev avsluttet han slik:<ref name=Elseth/> 
{{sitat|En ydmyk salutats<br />
for resten vil jeg sende;<br />
Mitt navn er Petter Dass,<br />
som bor mot verdens ende.}}

Et brev ble innledet slik:
{{sitat|Matrone! Hvo staaer til?<br />
Gaaer Junker Ars paa Krykker?<br />
Er Phoebi Harpe-Spil Nu slagen slet i Stykker?<br />
Hvorledes er det fat Med Frue Minervæ Sager? <br />
Har hun ald Fryd forladt Og holder Sørge-Dager? <br />
Er nu Parnassi Slot Forstyrret slet og øde?<br />
Er Musa Banqverot? Er alle Nympher døde?<br />
Har ald Poeters Ven Sit Skriver-Tøy forsoren?<br />
Er Blæk, Papir og Pen Forsvunden og forloren?<br />
Min Pen tre Gange har Til Dorothea ganget,<br />
Men ey Bogstav og Svar Til Dato har erlanget.|Petter Dass' rimbrev til [[Dorothe Engelbretsdatter|Dorothea Engelbrets-Datter]]<ref>Dag og Tid 23. april 2013.</ref>}}

Bortsett fra folkelivsskildringen ''[[Den Nordske Dale-Viise]]'' ble ingen av verkene trykt i hans egen levetid. Tekstene ble imidlertid spredt i avskrifter. Når tekstene først ble trykt, ble de meget populære og kom i stadig nye utgaver. Dass skriver på dansk, men legger inn ''norvagismer'' når han skal beskrive forhold som dansk språk ikke har uttrykk for. 

Petter Dass'  fetter [[Peder Jespersen]] satt i 1696–99 i en kommisjon som utarbeidet en ny salmebok.  Denne inkluderte mange av [[Thomas Kingo]]s salmer, men Dass' tekster ble ikke funnet passende. I [[Magnus Landstad]]s salmebok fra 1869 kom det imidlertid med syv Dass-salmer.<ref name="rian" />

===Verk===
* ''[[Den nordske Dale-Viise]]''. 1683
* ''En sørgelig klage-viise over Bergens by'' (leilighetsvers). 1700
*''[[Nordlands Trompet]]''. påbegynt i 1670-årene, utgitt København, 1739
**''Nordlands beskrivelse, som er Helgelands, Saltens, Lofodens, Vesteraalens, Senniens og Tromsens fogderier..'' Bergen, 1739 
**''Beskrivelse over Nordlands Amt i Tronhiems Stift''. København, 1763
*''[[Bibelsk visebok|Aandelig Tidsfordriv eller Bibelske Viisebog]] ''. 1711
*''[[Evangeliesangene|I Jesu Navn! Epistler og Evangelier Sangviis forfattet..]]'' København, 1723 (''Evangeliesange'')
*''D. Morten Luthers Lille Catechismus, forfattet i beqvemme Sange under føyelige Melodier''. Kbh, 1714 / Bergen, 1722 (''Katechismus-Sange'')
*''Trende Bibelske Bøger, nemlig Ruth, Esther og Judith''.  København, 1723
*''Første Plaster Mel.: Herre Gud benaade mig af din godhed forbarm dig
*Ett trebindsverk «Samlede Skrifter» ble utgitt fra 1874-1877, bok 1 fra 1874, bok 2 fra 1875 og bok 3 i 1877 utgitt av A.E. Eriksen bok 1 ved P.T. Mallings boktrykkere og bok 2. og 3. ved J.W. Cappelens forlag i Kristiania.

* En trebinds utgave fra 1980 omfatter foruten disse tekstene også annen leilighetsdiktning

==Se også==
* [[Petter Dass-museet]]
* Kunstnere som har illustrert tekster av Dass er blant annet: [[Reidar Johan Berle]], [[Hans Gerhard Sørensen]], [[Karl Erik Harr]], [[Kaare Espolin Johnson]], [[Thorolf Holmboe]]. 
* Forfatteren [[Lars Berg]] skrev skuespill om Petter Dass, framført på [[Hålogaland Teater]] i [[1984]].    

==Referanser==
<references/>

==Litteratur om Dass ==
*Laila Akslen: ''Norsk barokk : Dorothe Engelbretsdatter og Petter Dass i retorisk tradisjon''. Cappelen, 1997. ISBN 82-456-0445-3 – [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030404069 Les i fulltekst]
*[[Sverre Inge Apenes]]: ''Rapport om Petter Dass – presten som diktet makt til folket''. Gyldendal Norsk Forlag. Oslo 1978.
*Sven Erik Forfang (red.): ''"Som siges at præsten paa Næsne har gjord" : søkelys på Petter Dass' liv og verk''. Høgskolen i Nesna, 1999. ISBN 82-7569-044-7
*Kåre Hansen. ''Petter Dass, mennesket, makten og mytene'' 2006. ISBN 978-82-997397-0-2
*[[Karl Erik Harr]]: ''Guds nordenvind : vandringer med Petter Dass''. Cappelen, 1988. ISBN 82-02-11336-9
*[[Hans Midbøe]]: ''Petter Dass''. Gyldendal, 1997. Opprinnelig utgitt 1947. ISBN 82-05-23161-3
*Sigmund Nesset (red.): ''Herr Petter 350 år : et festskrift fra Universitetet i Tromsø''. Universitetsbiblioteket i Tromsø, 1997. ISBN 82-91378-14-2
*«Mit navn er Petter Dass som bor mod verdens ende». Temanummer av tidsskriftet ''Ottar'', nr 5, 1997 – [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030304041 Les i fulltekst]
*[[Asle K. Brovoll]]: ''Fra Helgelands skjær til Namdalens læhn'' 1995, ''Helgelands Blad''

== Eksterne lenker ==
{{wikikilden forfatter|Petter Dass}}
{{wikiquote2|Petter Dass}}
* [http://www.dokpro.uio.no/litteratur/dass/ dokpro] Dass' samlede verker i fulltekst
* [http://www.dagbladet.no/kultur/2000/04/16/201423.html Dagbladet om ekthet av portrettbilde]
* [http://www.dagbladet.no/forfatter/petter_dass.html Petter Dass] i [[Dagbladet|Dagbladet Forfatter]]
* [http://www.nrk.no/nyheter/kultur/forfattere/1128664.html Petter Dass] i [[NRK|NRK Forfatter]]
* [https://web.archive.org/web/20061002172424/http://www.forskning.no/Artikler/2004/februar/1077288970.68 forskning.no] «Petter Dass – ingen barokkdikter», intervju med Hanne Lauvstad
* [http://www.dagbladet.no/kultur/2005/06/26/435705.html dagbladet.no] Rune Blix Hagen: «Svovelpredikanten Petter Dass»
* [https://web.archive.org/web/20070302185704/http://www.ub.uit.no/utstilling/petterdass/index.html ub.uit.no] Universitetsbibliotekets utstilling «Herr Petter 350 år» fra 1997
* [http://www.nb.no/nbsok/search?action=search&mediatype=bøker&format=Digitalt%20tilgjengelig&searchString=creator:Dass,Petter Digitaliserte bøker av Dass] og [http://www.nb.no/nbsok/search?action=search&mediatype=bøker&format=Digitalt%20tilgjengelig&searchString=subjectname:Dass,Petter om Petter Dass] hos [[Nasjonalbiblioteket]]. om Petter Dass] hos [[Nasjonalbiblioteket]].
* [http://www.petterdass.no/ petterdass.no] Petter Dass-museet
* [http://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx?art_id=116452 Digitalt fortalt: «Historien om en stol»] (skrevet av Johanne Markvoll, Petter Dass-museet) (besøkt 11. mars 2012)


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Dass, Petter}}
[[Kategori:Petter Dass| ]]
[[Kategori:Nordmenn fra dansketiden]]
[[Kategori:Norske lutherske prester]]
[[Kategori:Personer fra Alstahaug kommune]]
[[Kategori:Personer fra Herøy kommune i Nordland]]
[[Kategori:Nordmenn på 1600-tallet]]
[[Kategori:Nordmenn på 1700-tallet]]
[[Kategori:Norske salmediktere]]
[[Kategori:Alumni fra Bergen katedralskole]]