Redigerer Petroleumsreservoar

[[Fil:Hcreservoar.png|thumb|Skisse av et petroleumsreservoar. Skalaen i figuren er ikke korrekt.]]
Et '''petroleumsreservoar''' eller '''hydrokarbonreservoar''' er en avgrenset naturlig forekomst av [[petroleum]], lagret under jorden i en [[pore|porøs]] eller oppsprukket [[bergart]]. Et reservoar kan karakteriseres som et '''gass-''' eller '''oljereservoar''', etter den dominerende [[aggregattilstand|væskefasen]] i reservoaret. 

Norske myndigheter bruker også betegnelsen '''petroleumsforekomst''' dersom hydrokarbonene i reservoaret er i trykk-kommunikasjon.<ref name=OD5/>

De fleste reservoar er funnet i [[sedimentær bergart|sedimentære bergarter]], der mellomrom mellom bergartspartiklene, porene, er fylt med væske: gass, olje og vann. Slike bergarter er kjent som '''reservoarbergarter'''.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/1028463954|tittel=Norsk geologisk ordbok med engelsk-norsk ordliste|etternavn=Sigmond|fornavn=Ellen M. O.|dato=2013|utgiver=Akademika|isbn=978-82-321-0151-1|utgivelsessted=Trondheim|oclc=1028463954}}</ref> Hydrokarboner kan imidlertid også finnes i oppsprukne [[magmatisk bergart|magmatiske]] og [[metamorf bergart|metamorfe bergarter]].<ref name=TK1/> I fagområdet [[petroleumsgeologi]] studerer en hvordan geologiske prosesser har bidratt til å danne, transportere og lagre petroleum i naturen.

[[Hydrokarbon]]ene er dannet ved nedbryting og omforming av organisk materiale i en dyptliggende [[kildebergart]]. Vanligvis vil hydrokarbonene ha [[migrasjon|migrert]] fra kildebergarten oppover og inn i reservoaret, og bergartene må være både porøse og [[Permeabilitet (geologi)|permeable]] for at transporten skal kunne skje. I reservoaret har gass og olje blitt fanget ved at tette takbergarter stenger veien videre. Under [[gass]]en og [[olje]]n i reservoaret er porene vannfylte, med en rekke salter oppløst i vannet. Kartlegging av petroleumsreservoar involverer mange fagspesialister, i fag som [[geofysikk]], [[geologi]], [[petrofysikk]], [[kjemiteknikk]] og [[reservoarteknologi]].

Størrelsen på en petroleumsforekomst blir gitt i en volumenhet, som [[standardkubikkmeter]] eller [[fat (mål)|fat]]. Tilstedeværende volum kalles [[ressurser]], mens [[reserver]] er et mål for de volumene som er teknisk og økonomisk produserbare.

En rekke petroleumsreservoar er funnet og satt i produksjon utenfor kysten av Norge. Det første [[oljefelt|feltet]] som ble funnet var [[Ekofiskfeltet]], med produksjonsstart i 1971. Det største feltet på norsk sokkel er [[Statfjordfeltet|Statfjord]].<ref name=OD2/> Til nå (2022) er over 7000 brønner boret i norsk område.<ref name=OD1/> Det største oljereservoaret i verden er [[Ghawarfeltet|Ghawar]] i Saudi-Arabia, mens det største gassreservoaret er [[South Pars]], delt mellom Qatar og Iran. Det største offshorefeltet i verden er [[Safaniya]], også det i Saudi-Arabia.<ref name=JPT1/>

Ordet ''reservoar'' har opphav i det franske ordet «reservoir», som betyr «tank».

== Dannelse av et petroleumsreservoar ==
=== Avsetting av biologisk materiale ===
I havet eller i vannrikt miljø på land vil [[grus]], [[sand]] og [[leire]] kunne bli transportert av strømmer i vannet, men etter som strømningshastigheten avtar vil partiklene falle til ro på bunnen som [[sedimenter]]. Dersom klima og miljø er gunstig, vil sedimentene kunne inneholde en høy andel biologisk materiale, rester etter [[organisme]]r som har levd i eller nær vannet. Hydrokarboner er dannet ved at planterester og mikroskopiske organismer er brutt ned og omformet etter at de er avsatt sammen med sedimenter.

Tre typer biologisk materiale kan gi opphav til petroleum:<ref name=RS1/>

* I ferskvann i varmt klima kan det leve store mengder [[alger]], som kan bli kilde til høykvalitets olje med et visst innhold av [[voks]].
* På havbunnen kan det avsettes rester etter [[plankton]], alger og [[bakterier]]. Mesteparten av oljeforekomstene på jorda har marint opphav.
* På landjorda kan [[pollen]], [[Spore (formering)|sporer]] og planterester bli avsatt i [[sump]]områder. Slikt materiale vil ofte gi opphav til [[naturgass|tørr gass]], som [[metan]].

I tillegg til mengden er det viktig at det biologiske materialet blir ''bevart'' i sedimentet og ikke umiddelbart brytes ned. Et miljø med lite oksygen og/eller stor avsetning av sedimenter vil være gunstig for bevaring.

Etter som tiden går vil det biologiske materialet bli begravd under et stadig tykkere lag sedimenter. Samtidig vil både trykk og temperatur øke og bidra til en omforming av materialet. Sedimentene, som opprinnelig var løsmasser, vil gradvis konsolideres til sedimentære bergarter.

Små forekomster av ikke-organiske hydrokarboner kan også forekomme i jordskorpen, men volumene er så små at disse ikke vil være kommersielt drivverdige.<ref name=RCS1/> En forekomst i en [[magmatisk bergart]] er funnet ved [[Dyvika]], øst for Arendal.<ref name=RCS1/>

=== Omdanning til petroleum ===
Mens sedimentlagene ennå befinner seg på grunt dyp, under tilnærmet normal trykk og temperatur, vil det biologiske materialet bli omdannet ved [[diagenese]]. Dette omfatter nedbryting forårsaket ved bakterier og også fysisk/kjemisk omdanning. Det organiske materialet gir fra seg metan, [[karbondioksid]] og vann, og en kompleks blanding av hydrokarboner kalt [[kerogen]] blir igjen. Kerogen lar seg ikke løse i vanlige løsningsmidler for olje.<ref name=RCS1/>

Etter som temperatur og trykk i sedimentet øker, vil kerogenet modne og vil kunne frigi olje og gass i en prosess kalt [[katagenese]]. Kerogenet må ha nådd en temperatur omkring 65&nbsp;°C før olje kan dannes. I en tidlig fase vil det avgis tunge oljemolekyler, men dersom temperaturen stiger ytterligere vil det frigis lettere og lettere olje. Ved høy temperatur vil også den tyngre oljen som er blitt frigitt bli brutt ned til lettere komponenter, i en [[krakking]]-prosess. Ved fortsatt temperaturøkning avtar dannelsen av olje, og det blir i stedet frigjort gass.<ref name=RS1/>

Ved høy temperatur og trykk gjennomgår kerogenet den siste fasen, kalt [[metagenese]], der den siste rest av hydrokarboner blir avgitt. Ved temperaturer over ca. 175&nbsp;°C avgis tørr gass, vanligvis bare metan. Skulle temperaturen nå så høyt som til 230&nbsp;°C, så vil alle hydrokarboner bli brutt ned og ødelagt. Det som blir igjen er en rest av nesten ren karbon, i form av [[grafitt]].

Temperaturintervallet der olje og gass kan dannes svarer til et dybdeintervall i jordskorpa der vilkårene for petroleumsdannelse vil være til stede. Dette intervallet kalles gjerne ''oljevinduet'' eller ''oljekjøkkenet''.<ref name=RS1/> Dybdeintervallet kan variere mye lokalt, men vil typisk ligge omkring 2000 - 4500 meter. I tillegg til temperaturen vil også ''tiden'' være en viktig faktor for modningen av kerogenet: Dess lenger tid det organiske materialet har vært utsatt for en viss temperatur, dess mer modent blir det.

=== Kildebergarter  ===
En [[kildebergart]] er en sedimentær bergart som er eller var i stand til å generere en stor mengde hydrokarboner. En typisk kildebergart er en organisk rik [[skifer]], fra olivengrå til svart i fargen. En viktige kildebergart i Nordsjøen er skiferen som på engelsk side kalles [[Kimmeridge (geologi)|Kimmeridge]] og på norsk side [[Draupne (geologi)|Draupne]]. Også kullsekvenser i [[Brent (geologi)|Brent]] er viktige kilder.<ref name=KWG1/>

Under leting etter olje og gass vil det være viktig å fastslå modningsgraden av kerogen i en mulig kildebergart, for å kunne si noe om potensialet for at denne har avgitt hydrokarboner.

=== Migrasjon ===
[[Fil:Oljemigrasjon.png|thumb|Migrasjon av olje fra en kildebergart inn i en felle]]
Gass og olje som er frigjort fra kerogen vil på grunn av tetthetsforskjeller [[migrasjon (geologi)|migrere]] oppover i sedimentlagene, dersom permeabiliteten er tilstrekkelig høy. Transporten ut av kildebergarten og inn i et overliggende lag kalles ''primær migrasjon'', mens ''sekundær migrasjon'' er transport videre oppover i lagene over kildebergarten. Mens sekundær migrasjon er relativt godt forstått, mangler det mye på å forstå prosessene i primær migrasjon.<ref name=RCS2/>

Mesteparten av hydrokarbonene som er dannet vil migrere helt til overflaten og vil bli nedbrutt der, i havet eller på land.

=== Feller ===
[[Fil:Hctraps.png|thumb|left|Øverst en strukturell felle dannet av en [[antiklinal]]. Nederst en stratigrafisk felle dannet av en [[ukonformitet]]]]
I en ''felle'' er den overliggende kappebergarten tett, og hydrokarbonene blir fanget i et petroleumsreservoar. Fellen var opprinnelig vannfylt, men vannet vil bli fortrengt av hydrokarboner som migrerer inn i fellen. På grunn av [[kapillarkrefter]] vil ikke alt vann lar seg fortrenge, slik at porene i reservoaret alltid inneholder en viss andel vann. Fordelingen av gass, olje og vann i reservoaret vil ofte være bestemt av en statisk likevekt mellom tyngdekrefter og kapillarkrefter.

Det laveste punktet i en felle der hydrokarboner er fanget kalles ''spillpunktet''.

Feller kan deles inn i tre hovedtyper:<ref name=RCS3/>

* ''Strukturelle feller'' er dannet ved [[tektonikk|tektonisk]] aktivitet, slik som foldning og [[forkastning]]sdannelse. En foldningsdannelse der lagene danner en bue ''oppover'' kalles en [[antiklinal]], og mange reservoar er dannet i slike, for eksempel Ekofisk. Feller i tilknytning til [[diapir]]er, for eksempel [[saltdom]]er, kan bli inkludert i denne gruppen, men kan også karakteriseres som en egen type.
* ''Stratigrafiske feller'' er dannet ved endringer i [[litologi]], det vil si bergartstyper. [[Stratigrafi]] er læren om lagdeling i bergartene. Endringer i egenskaper til lagene kan oppstå under avsetning eller kan skyldes omdanning etter avsetning. Mange stratigrafiske feller er knyttet til en [[ukonformitet]] - en laggrense som markerer er brudd i sedimentasjonen og som ikke er konform med underliggende lag. Stratigrafiske feller er vanskeligere å finne enn strukturelle.
*''Hydrodynamiske feller'' oppstår når nedadgående strømmer av vann hindrer at hydrokarbonene får strømme oppover. Slike feller er sjeldne.
 
Mange reservoar vil være dannet som en kombinasjon av flere typer.

== Leting og undersøkelsesmetoder ==

Leting etter petroleumsforekomster er svært tidkrevende og kostbart. Arbeidet med å kartlegge et leteområde utføres av geofysikere og geologer. Etter at det er boret brønner vil også andre faggrupper være involvert.
 
=== Seismisk undersøkelser ===
I en [[seismikk|seismiske undersøkelser]] blir lydbølger brukt til å kartlegge jordkorpen. Undersøkelsesmetoden er svært viktig både i letefasen og i produksjonsfasen for et reservoar. Seismikk kan gi informasjon om stratigrafien og om forkastninger i jordskorpen, og i en letefase kan mulige feller oppdages.

Den innsamlede datamengden fra en seismisk undersøkelse må gå gjennom en omfattende ''prosessering'' før den kan bli gjenstand for ''seismisk tolkning'' og analyse.

Skilleflaten mellom gass og væske i reservoaret kan opptre som en horisontal refleksjonsflate i seismikken, en såkalt «flatspot». Vanligvis vil et skifte i bergartstype ikke være helt horisontal, og en flatspot kan derfor være en indikasjon på et positivt funn. Oppdagelsen av en flatspot var viktig for funnet av [[Ormen Lange-feltet|Ormen Lange]]-reservoaret.<ref name=OL1/>

I tillegg til informasjon om reservoargeometri kan seismikk også gi opplysninger om bergartsegenskaper i reservoaret. Seismiske data kan brukes til å kartlegge både [[facies]] (bergartstyper) og egenskaper som porøsitet.

I produksjonsfasen av et reservoar kan gjentatt seismisk innsamling brukes til å tolke væskebevegelser i reservoaret. Gjentatt seismisk innsamling kalles [[4D-seismikk]], etter som den er utført i tre romdimensjoner og tid.

=== Gravimetriske undersøkelser ===
I [[gravimetri]]ske undersøkelser kartlegges variasjoner i det naturlige gravitasjonsfeltet. Variasjonene kan skyldes tetthetsforskjeller i jordskorpa og kan dermed gi informasjon om berggrunnen. Salt vil for eksempel ha vesentlig lavere tetthet enn andre bergarter. Gravimetri brukes sjelden til detaljert analyse, men metoden kan gi informasjon om storskala-arkitektur i berggrunnen.

=== Elektromagnetiske undersøkelser ===
[[Elektromagnetisme|Elektromagnetiske]] undersøkelser kan gjennomføres både basert på variasjon i den naturlige elektromagnetiske strålingen og ved hjelp av indusert elektromagnetisme. Jorda er en naturlig [[magnet]], og det magnetiske feltet vil bli påvirket av berggrunnen.

=== Leteboring ===
En mulig felle vil først kunne bekreftes ved boring av en eller flere ''letebrønner''. På havet vil en bruke spesielle ''leterigger'' for å utføre boringen. Etter at et reservoar er oppdaget kan ''avgrensningsbrønner'' brukes til å kartlegge utstrekningen av reservoaret.

=== Formasjonsevaluering ===
Formasjonsevaluering brukes som samlebegrep for alle målinger og analyser som utføres i en brønn.<ref name=RCS4/> Under boring av en brønn gjennomføres [[mudlogging]] ved at [[borekaks]] som føres til overflaten av [[borevæske]]n analyseres fortløpende. Borekaks er knust steinmasse fra boreprosessen. Mudlogging gir informasjon om bergarter og om væskeforhold i brønnen.

Etter at en brønn er boret brukes [[brønnlogging]] til å måle variasjon i egenskaper langs brønnen. I en loggeoperasjon slepes måleinstrumenter etter en wire gjennom brønnen og registrerer ulike egenskaper som funksjon av dyp.<ref name=WL/>

* En ''akustisk logg'', også kalt en ''hastighetslogg'', måler lydhastigheten i berggrunn og væsker. Hastigheten er spesielt følsom for porøsiteten.
* En ''caliperlogg'' måler diameteren på borehullet.
* En ''dipmeter-logg'' brukes til å måle strukturell helning på lag i reservoaret, og denne loggen kan også gi informasjon om facies i reservoaret.
* En ''gammalogg'' måler naturlig [[gammastråling]], og dette kan brukes til å kartlegge innholdet av [[leire]] i bergartene.
* En ''nøytronlogg'' bruker [[nøytron]]stråling fra en aktiv kilde i måleinstrumentet. Loggen brukes til å bestemme porøsitet og kan også brukes kvalitativt til å skille mellom olje og gass.
* En ''NMR''-logg bruker [[kjernemagnetisk resonans]] (Nuclear Magnetic Resonance) til å måle porøsitet og permeabilitet.
* En ''resistivitetslogg'' bruker [[resistivitet|elektrisk motstand]] til å kartlegge variasjon i væskeinnhold i reservoaret. Olje og gass har typisk høy resistivitet, mens saltvann har lavere.
* En ''tetthetslogg'' er basert på bruk av en aktiv gammakilde i måleinstrumentet og kan brukes til å måle tetthetsvariasjoner og porøsitet.

Også andre typer loggeverktøy er i bruk. I tillegg kan også fotografier tatt langs brønnbanen brukes i den geologiske analysen.

Temperatur- og trykkmålinger i brønnen er svært viktige og gjennomføres både under boring og etter at en brønn er satt i produksjon.

=== Kjerneprøver ===
I brønner er det mulig å ta kjerneprøver av bergartene i reservoaret. En kjerneprøve er en sylindrisk prøve, typisk 10–20&nbsp;cm i diameter. Lengden kan variere fra et par meter til opp til flere hundre meter. Etter prøvetaking går kjerneprøvene gjennom en svært omfattende analyse. I Norge er oljeselskapene pliktig å levere en del av kjerneprøvene til [[Oljedirektoratet]], et kvart lengdesnitt av letebrønner og et halvt lengdesnitt av produksjonsbrønner.<ref name=OD3/>

=== Væskeprøver === 
Væskeprøver kan hentes opp fra reservoaret, slik at væskene er mest mulig representative for trykk- og temperaturvilkår i reservoaret. En PVT-analyse (Pressure, Volume, Temperature) undersøker hvordan reservoarvæskene oppfører seg under endringer i trykk, volum og temperatur.<ref name=LPD1/>

=== Brønntesting ===
Etter at hydrokarboner er påvist i reservoaret kan trykktesting brukes til å bestemme karakteristiske reservoarstørrelser, slik som væskevolum og bergartspermeabilitet. I en [[brønntest]] blir en brønn satt under produksjon, vanligvis i et tidsrom i fra noen timer til dager. Målinger av brønntrykk og produksjonsrate som funksjon av tid blir bruk i en trykktestanalyse.<ref name=RCE/>

* En ''trykkavlastningstest'' (drawdown test) utføres ved at brønnen produserer med en stabil rate, og en måler trykkfallet i brønnen.
* En ''trykkoppbygningstest'' (build-up test) gjennomføres ved at brønnen blir stengt etter en produksjonsperiode, og en måler en økning i trykket.
* En ''injeksjonstest'' blir utført ved å injisere vann eller gass i brønnen og måle trykket. 
* En ''interferenstest'' involverer flere brønner og brukes til å kartlegge trykkommunikasjon mellom brønnene.

== Reservoarbeskrivelse ==
Et petroleumsreservoar kan karakteriseres på mange ulike måter, blant annet ut fra væsketyper, bergartstyper, avsetningsmiljø og geologiske perioder.

=== Væsketyper ===
Et ''oljereservoar'' inneholder primært olje ved reservoarvilkår, selv om en vesentlig del også kan være gass. Tilsvarende vil et ''gassreservoar'' hovedsakelig produsere gass. I et tørrgassreservoar er gassinnholdet dominert av metan. Et våtgassreservoar inneholder gass med innslag av tyngre hydrokarboner, slik at det oppstår [[kondensering|væskeutfelling]] i reservoaret eller brønnen under produksjon.

Reservoaroljer kan karakteriseres etter [[tetthet]] og [[viskositet]]. Definisjonene varierer noe, men United States Geological Survey definer en lett olje som en olje med tetthet mindre en 934&nbsp;kg/m3 (20 [[API tyngde|API]]). En tungolje har en tetthet større en denne verdien og en viskositet mindre en 10000 cp. Er viskositeten større en denne verdien brukes betegnelsen [[bitumen]].<ref name=USGS1/>

Tjæresand eller [[oljesand]] er tungolje eller bitumen blandet med sedimenter og vann, lagret i reservoar nær jordoverflaten. Ligger hydrokarbonene grunt nok, så kan tjæresandsreservoar utvinnes ved utgraving på jordoverflaten. Slik utvinning kan medføre store [[Menneskelig innvirkning på naturmiljøet|naturødeleggelser]] og er derfor politisk kontroversiell. Til å utvinne underjordisk tjæresand brukes injeksjon av damp til å redusere viskositeten til oljen. Svært store volum hydrokarboner er fanget i tjæresandsreservoar: Canada og Venzuela har hver for seg reservoarvolum av tjæresand som er mer enn ti ganger større enn volumene i konvensjonelle reservoar i Saudi Arabia.<ref name=CIPC1/>

=== Litologi ===
Reservoar kan karakteriseres ut fra litologi, det vil si bergartstyper. I et [[sandstein]]sreservoar er sedimentene dannet av sand og leire, og ulike [[silisium]]-bergarter er dominerende. Sedimentene i slike reservoar er dannet ved at eldre bergarter er brutt ned av [[erosjon]], og sandpartiklene er blitt transportert og sedimentert i det som er dagens reservoar. De fleste reservoarene i Nordsjøen er sandsteinsreservoar, slik som [[Bragefeltet|Brage]], [[Osebergfeltet|Oseberg]] og [[Trollfeltet|Troll]].

Et [[kalkstein]]sreservoar er dannet av kalkrester etter levende organismer, sedimentert i et marint miljø. Viktige mineraler er [[kalsitt]] og [[aragonitt]], som begge er ulike krystallformer av [[kalsiumkarbonat]]. I den sørlige Nordsjøen finner en flere kalksteinsreservoar, blant andre Ekofisk, [[Torfeltet|Tor]] og [[Valhallfeltet|Valhall]]. Over halvparten av petroleumsreservene i verden finnes i kalksteinsreservoar.<ref name=MET1/>

Noen ganger kan hydrokarboner migrere inn i oppsprukne magmatiske eller metamorfe reservoar, som kan fungere som reservoar dersom sprekkevolumene er tilstrekkelig store. Slike reservoar er mindre vanlige, men finnes i blant annet Vietnam, Indonesia, Brasil og Venezuela.<ref name=TK1/>

Tidligere betraktet en ''skiferreservoar'' som kommersielt uproduserbare, på grunn av den lave permeabiliteten i skiferen. I de siste årene har ny brønnteknologi gjort produksjon av skifergass lønnsom. Gassen har her ikke hatt anledning til å migrere ut, og produksjonen foregår direkte fra kildebergarten. [[Hydraulisk oppsprekking]] av bergarten i et område rundt brønnen brukes for å øke produktiviteten. Produksjonsformen er kontroversiell, på grunn av fare for forurensning av grunnvannet.<ref name=HHS1/> [[Marcellusformasjonen]] i USA er kjent for store mengder skifergass og skiferolje, og den første brønnen ble satt i produksjon i 2004.<ref name=JPT2/> Energisituasjonen i USA er langt på vei endret på grunn av tilgangen til skifergass.

Metan kan utvinnes fra lag av [[kull]], og kullreservoar er viktig kilder for utvinning både i Australia, Canada og USA.

=== Avsetningsmiljø ===
[[Fil:Sediments in river.jpg|thumb|Fluviale sedimenter er dannet av grus, sand og leire avsatt i et elvesystem]]
Med avsetningsmiljø mener en klimatiske og geografiske forhold i den tidsperioden der lagene i reservoaret ble avsatt som sedimenter.

* En ''glasialt'' avsetning er dannet av sedimenter knyttet til en isbre.
* En ''eolisk'' avsetning er dannet av avsetninger fra vinden, ofte av ørkensand.
* Et ''fluvialt'' reservoar er dannet på land, ved avsetninger i et elvesystem. I slike reservoar kan en se spor etter kanalsystemer. [[Nessformasjonen]] i Oseberg er en fluvial avsetning.   
* En ''deltaavsetning'' er dannet på i et [[elvedelta]], der en elv møter havet.
* En ''tidevannsavsetning'' er formet i en [[tidevannssone]], der et område er blitt dekket av vann kun i høyvannsperiodene.  
* Et ''grunnmarint'' reservoar er laget av sedimenter avsatt i havet, nær land. Deler av Oseberg-reservoaret er grunnmarint.
* Et ''dypmarint'' reservoar inneholder sedimenter avsatt på dypt vann i havet. [[Ormen Lange-feltet|Ormen Lange]] er et dypmarint reservoar.

=== Geologisk tidsperiode ===
Et reservoar kan også karakteriseres ved den eller de [[geologisk tidsskala|geologiske tidsperioden]] der avsetningen har skjedd. Mange av feltene i Nordsjøen er fra jordas mellomalder, i fra [[kritt (geologi)|kritt]] eller fra [[jura (geologi)|jura]]-perioden.

== Ressurser og reserver == 
Volum av petroleumsreservoar inngår som en viktig del av verdigrunnlaget for et oljeselskap, og volumer skal børsrapporteres under svært strenge regler. I Norge skal også volum rapporteres til Oljedirektoratet. Betegnelsen ''ressurser'' brukes ofte om tilstedeværende volum av olje og gass i reservoaret, og ''reserver'' betegner hvor stor del av dette som er økonomisk og teknisk utvinnbart.

=== Volumklassifisering ===
En rekke forskjellige systemer for klassifisering av ressurser og reserver eksisterer, tilpasset ulike formål og krav. Nøyaktig definisjon av «ressurser» og «reserver» kan variere fra system til system. Alle system deler inn disse to klassene i underklasser, alt etter usikkerheten knyttet til anslag av volumene. Viktige klassifikasjonssystem er utarbeidet av

* [[United States Securities and Exchange Commission]]<ref name=SEC1/>
* [[Society of Petroleum Engineers]]<ref name=SPE1/> 
* Oljedirektoratet<ref name=OD4/>

Volum rapporteres som regel som om hydrokarbonene var flyttet opp fra reservoaret til overflaten, til standard temperatur og trykk, typisk 15 grader Celcius og 1 atmosfære.<ref name=LPD1/> På grunn av endring i trykk og temperatur vil hydrokarbonene gjennomgå både fase- og volumendringer, slik at forholdet mellom gass og olje på overflaten ikke er den samme som i reservoaret. For å markere at volumene er oppgitt ved standardtilstanden, brukes bokstaven ''S'' foran volumenheten, slik som i ''Sm3'' - [[standardkubikkmeter]]. Ved siden av kubikkmeter er også [[fat (mål)|fat]] en vanlig brukt volumenhet for råolje, der ett fat tilsvarer 158,99 liter. Norske myndigheter bruker som standard enheten ''Sm3''.

Forholdet mellom produsert volum og tilstedeværende volum kalles ''utvinningsfaktoren'', og denne kan oppgis som en brøk eller i prosent. En global utvinningsfaktor ble i 2007 estimert til 22 %.<ref name= IPC1/> Felt i Nordsjøen har en svært høy utvinningsfaktor, anslått samlet til 46 %.<ref name=OG21/>

=== Modellering og usikkerhetshåndtering ===
Ved hjelp av [[reservoarmodellering]] beskrives geometri og bergartsegenskaper i petroleumsforekomsten, og dette vil danne grunnlaget for beregning av tilstedeværende volum. For å anslå reserver vil en som oftest også gjennomføre [[reservoarsimulering]]er, der den dynamiske prosessen med å hente petroleum ut av reservoaret blir modellert.

Volumtallet for petroleumsreservoar vil alltid være forbundet med usikkerhet, og volumestimat oppgis ofte sammen med et mål for usikkerheten. For å estimere usikkerheten brukes ofte statistiske metoder, for eksempel [[Monte Carlo-metoden|Monte Carlo-simuleringer]] i kombinasjon med reservoarmodellering og reservoarsimulering. Usikkerheten i volumtallene vil være en funksjon av både datadekning, måleusikkerhet i datagrunnlaget, usikkerhet i datatolkning og usikkerhet i modelleringsmetodene. Det er vanlig å oppgi et høyt og et lavt anslag for volumtallene, og Oljedirektoratet bruker de statistiske størrelsene P05 og P95 for disse.<ref name=OD6/>
Dersom P05-verdien for reserver i et reservoar er ''x Sm3'', så er det beregnet 5 % sannsynlighet for at reservene er større eller lik ''x Sm3''. Tilsvarende er det 95 % sannsynlighet for at reservetallet er større eller lik P95-verdien.

== Prospekt, petroleumsforekomst, funn og felt ==
Norske myndigheter skiller i sitt regelverk mellom et prospekt, en petroleumsforekomst, et funn og et felt.<ref name=OD5/> Et ''prospekt'' er en mulig felle med at kartleggbart, avgrenset bergartsvolum. En petroleumsforekomst er en generell ansamling hydrokarboner som er i trykk-kommunikasjon. Et ''funn'' er en eller flere petroleumsforekomster som er oppdaget i en og samme brønnbane, og der en gjennom testing, logging eller prøvetaking har sannsynliggjort at det finnes bevegelige hydrokarboner. Et ''felt'' er en eller flere petroleumsforekomster samlet som har en myndighetsgodkjent [[plan for utbygging og drift]].

== Produksjon ==
[[Fil:Oljeproduksjon.png|thumb|Oljereservoar med to injektorer og én horisontal produsent. Gasskappen er vist i grønt, oljen i rødt og vann i blått]]
Hydrokarbonene i et underjordisk reservoar blir produsert gjennom en eller flere brønner, boret fra overflaten og ned til reservoaret. En rekke naturlige mekanismer kan bidra til at olje og gass vil strømme fra reservoaret og opp til overflaten, og produksjon basert på slike naturlige drivmekanismer betegnes samlet som ''primære utvinning''.<ref name=LPD2/> Reservoaret kan stå under overtrykk, på grunn av tyngden av de overliggende sedimentene. Gass i en gasskappe eller oppløst i oljen vil ekspandere når oljen produseres og bidra til å presse oljen ut brønnene. Vann i omkringliggende basseng vil også kunne ekspandere under produksjon og bidra til den samlede utvinningsgraden.

Primær utvinning fra naturlig energi i reservoaret vil vanligvis ikke gi særlig høy utvinningsgrad. Ved ''sekundær utvinning'' tilføres reservoaret energi, ved at det injiseres vann og/eller gass inn i reservoaret. Injiserte væsker vil bidra til å holde trykket oppe og vil også kunne fortrenge oljen mot produksjonsbrønnene. Den vanligste formen er vanninjeksjon, velegnet på grunn av væsketettheten og tilgjengeligheten til injeksjonsvæsken. Vanligvis injiseres vann og gass i separate brønner, men ved en WAG-prosess (water-alternating-gas) injiseres både vann og gass pulsvis i samme brønn.

''Tertiær utvinning'' er utvinning forårsaket av injeksjonsvæsker som endrer mobiliteten til de naturlig forekommende væskene i reservoaret. Mer vanlig brukt om disse produksjonsformene er det engelske ''EOR'', en forkortelse for ''Enhanced Oil Recovery'' eller økt oljeutvinning. Injeksjonsvæskene ved tertiær utvinning kan være hydrokarboner, [[karbondioksid]], [[nitrogen]], [[polymerer]] eller [[surfaktanter]].

Termale metoder, som påvirker temperaturforhold i reservoaret, kan regnes både som en sekundær og en tertiær utvinningsmetode.<ref name=LPD3/> Injeksjon av damp er vanlig brukt i reservoar med tungolje.

== Referanser ==

<references>

<ref name=TK1>{{Kilde artikkel
  | forfatter= Tako Koning
  | tittel= Oil production from basement reservoirs, examples from Indonesia, USA and Venezuela
  | publikasjon=World Petroleum Congress Paper 30146
  | språk=Engelsk
  | utgivelsesår=2000
  | dato=
  | bind=
  | nummer=
  | seksjon=
  | utgave=
  | side=
  | url=
  | doi=
  | pmid=
  | wsid=
  | isbn=
  | issn=
  | kommentar=16th World Petroleum Congress, June 11 - 15, 2000, Calgary, Canada
 }}
</ref>

<ref name=OD1>{{kilde www|url=https://factpages.npd.no/nb-no/wellbore |tittel=Faktasider.  Brønnbane. |utgiver=Oljedirektoratet |besøksdato=2022-12-11}}</ref>

<ref name=OD2>[http://www.npd.no/Publikasjoner/Faktahefter/Fakta-2011/Kap-10/Statfjord/ www.npd.no]{{Død lenke|dato=april 2019 |bot=InternetArchiveBot }} ''Oljedirektoratets faktasider. Statfjord.''  Besøkt 7. februar 2013</ref>

<ref name=OD3>[http://www.npd.no/no/nyheter/nyheter/2005/geologens-paradis-/ www.npd.no] {{Wayback|url=http://www.npd.no/no/nyheter/nyheter/2005/geologens-paradis-/ |date=20140704122040 }} ''Geologens paradis''.  Publisert 11. mars 2005.  Besøkt 13. juli 2013</ref>

<ref name=OD4>[http://www.npd.no/Global/Norsk/5-Regelverk/Tematiske-veiledninger/Ressursklassifisering_n.pdf www.npd.no]{{Død lenke}} ''Veiledning til klassifisering av petroleumsressursene på norsk kontinentalsokkel'', Oljedirektoratet, revisjon 2013</ref>

<ref name=OD5>[http://www.npd.no/publikasjoner/rapporter/petroleumsressurser-i-havomradene-utenfor-lofoten-vesteralen-og-senja---geofaglig-vurdering/definisjoner/ www.npd.no] {{Wayback|url=http://www.npd.no/publikasjoner/rapporter/petroleumsressurser-i-havomradene-utenfor-lofoten-vesteralen-og-senja---geofaglig-vurdering/definisjoner/ |date=20160304190542 }} ''Definisjoner, forklaringer og forkortinger''.  Oljedirektoratet, 18. mai 2010.  Besøkt 27.august 2013</ref>

<ref name=OD6>[http://www.npd.no/publikasjoner/rapporter/okonomisk-vurd-av-uoppd-petrres-utenfor-lo-ve-senja/5-estimering-av-uoppdagede-ressurser/ www.npd.no] {{Wayback|url=http://www.npd.no/publikasjoner/rapporter/okonomisk-vurd-av-uoppd-petrres-utenfor-lo-ve-senja/5-estimering-av-uoppdagede-ressurser/ |date=20160304131817 }} ''Estimering av uoppdagede ressurser.'' Oljedirektoratet, 18. mai 2010.  Besøkt 1. september 2013</ref>

<ref name=JPT1>''Uncovering the Middle East and North Africa.''  Tillegg til ''Journal of Petroleum Technology'', 2013</ref>

<ref name=JPT2>{{Kilde artikkel
  | forfatter= Robin Beckwith
  | tittel= The Marcellus shale gas boom evolves
  | publikasjon=Journal of Petroleum Technology
  | språk=Engelsk
  | dato=juni 2013
  | bind=
  | nummer=
  | seksjon=
  | utgave=
  | side=34-45
  | url=
  | doi=
  | pmid=
  | wsid=
  | isbn=
  | issn=
  | kommentar=
 }}
</ref>

<ref name=RS1>[[#RS|R.Stoneley: ''An introduction ...'']], s.31-34</ref>
<ref name=RCS1>[[#RCS|R.C. Selley: ''Elements of petroleum geology'']], s.181ff</ref>
<ref name=RCS2>[[#RCS|R.C. Selley: ''Elements of petroleum geology'']], s.215</ref>
<ref name=RCS3>[[#RCS|R.C. Selley: ''Elements of petroleum geology'']], s.313ff</ref>
<ref name=RCS4>[[#RCS|R.C. Selley: ''Elements of petroleum geology'']], s.50ff</ref>

<ref name=MET1>[[#MET|M.E. Tucker: ''Sedimentary Petrology'']], s.110</ref>

<ref name=KWG1>[[#KWG|K.W.Glennie: ''Petroleum geology of the North Sea'']], s.378</ref>
<ref name=OL1>[http://www.statoil.com/no/NewsAndMedia/FeatureStories/OrmenLange/Pages/FlatSpot.aspx www.statoil.com] ''Oppdagelsen av en kjempe''.  Publisert 30. september 2007.  Besøkt 12. juli 2013</ref>

<ref name=HHS1>Henrik H. Svensen:  ''Gass i grunnvannet''.  Morgenbladet 19-25. juli 2013, s.28</ref>

<ref name=WL>{{Kilde bok
| forfatter=Malcom Rider
| redaktør=
| utgivelsesår=1996, 2000
| artikkel=
| tittel=The geological interpretation of well logs
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted=Caithness, Skottland
| forlag=Whittles Publishing
| side=
| isbn=1-870325-36-2
| id=
| kommentar= 
| url= }}
</ref>

<ref name=RCE>{{Kilde bok
| forfatter=R.C. Earlougher Jr.
| redaktør=
| utgivelsesår=1977
| artikkel=
| tittel=Advances in well test analysis
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted=Houston
| forlag=Society of Petroleum Engineers
| side=
| isbn=978-0-89520-204-8
| id=
| kommentar= SPE Monograph Series, Vol. 5
| url= }}
</ref>

<ref name=USGS1>[http://pubs.usgs.gov/fs/2006/3133/pdf/FS2006-3133_508.pdf FS2006-3133_508.pdf]  USGS National Assesment of Oil and Gas Facta Sheet: ''Natural Bitumen Resources of  the United States.''  United States Geological Survey 2006.</ref>

<ref name=CIPC1>[http://www.energy.gov.ab.ca/OilSands/pdfs/RPT_Chops_app3.pdf  CIPC Paper 2001-061] {{Wayback|url=http://www.energy.gov.ab.ca/OilSands/pdfs/RPT_Chops_app3.pdf |date=20130618123636 }} M.B.Dusseault: ''Comparing Venezuelan and Canadian Heavy Oil and Tar Sands''.  Presentert ved Canadian International Petroleum Conference, juni 2001.</ref>

<ref name=LPD1>[[#LPD|L.P. Dake: ''Fundamentals of reservoir engineering'']], s.45ff</ref>

<ref name=LPD2>[[#LPD|L.P. Dake: ''Fundamentals of reservoir engineering'']], s.10</ref>

<ref name=LPD3>[[#LPD|L.P. Dake: ''Fundamentals of reservoir engineering'']], s.127</ref>

<ref name=SPE1>[http://www.spe.org/spe-app/spe/industry/reserves/prms.htm www.spe.org] ''Petroleum Resources Management System'', SPE, SPEE, AAPG, WPC, revisjon 2008</ref>

<ref name=SEC1>[http://www.sec.gov/about/forms/forms-x.pdf www.sec.gov] ''Regulation S-X''.  United States Security and Exchange Commision.</ref>

<ref name=IPC1>
[http://www.ipc66.com/publications/Global_Oil__EOR_Challenge.pdf www.ipc66.com] {{Wayback|url=http://www.ipc66.com/publications/Global_Oil__EOR_Challenge.pdf |date=20131021034922 }} Ivan Sandrea, Rafael Sandrea: ''Global Oil Reserves – Recovery Factors Leave Vast Target for EOR Technologies.'' Oil and Gas Journal, november 2007
</ref>

<ref name=OG21>
[http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?blobcol=urldata&blobheader=application%2Fpdf&blobheadername1=Content-Disposition%3A&blobheadervalue1=+attachment%3B+filename%3D%22OG21strategi2013.pdf%22&blobkey=id&blobtable=MungoBlobs&blobwhere=1274502319567&ssbinary=true www.forskningsradet.no]{{Død lenke|dato=mai 2019 |bot=InternetArchiveBot }} ''OG21 - Oil and Gas in the 21st Century. Norway´s Technology Strategy for the 21st Century''.  OG21, 2012
</ref>

</references>

== Litteratur ==

*{{Kilde bok
| ref=RCS
| forfatter=Richard C. Selley
| redaktør=
| utgivelsesår=1998
| artikkel=
| tittel=Elements of petroleum geology
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted=San Diego
| forlag=Academic Press
| side=
| isbn=978-0-12-636370-8
| id=
| kommentar= 
| url= }}

*{{Kilde bok
| ref=KWG
| forfatter=
| redaktør=K.W.Glennie
| utgivelsesår=1998
| artikkel=
| tittel=Petroleum geology of the North Sea
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted=Oxford
| forlag=Blackwell Science Ltd
| side=
| isbn=0-632-03845-4
| id=
| kommentar= 
| url= }}

*{{Kilde bok
| ref=RS
| forfatter=Robert Stoneley
| redaktør=
| utgivelsesår=1995
| artikkel=
| tittel=An introduction to petroleum exploration for non-geologists
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted=Oxford
| forlag=Oxford University Press
| side=
| isbn=0-19-854856-7
| id=
| kommentar= 
| url= }}

*{{Kilde bok
| ref=MET
| forfatter=Maurice E Tucker
| redaktør=
| utgivelsesår=1981, 1991, 2001
| artikkel=
| tittel=Sedimentary Petrology
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted=Oxford
| forlag=Blackwell Science Ltd
| side=
| isbn=0-632-05735-1
| id=
| kommentar= 
| url= }}

*{{Kilde bok
| ref=LPD
| forfatter=L.P. Dake
| redaktør=
| utgivelsesår=1978
| artikkel=
| tittel=Fundamentals of reservoir engineering
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted=Amsterdam
| forlag=Elsevier
| side=
| isbn=0-444-41667-6
| id=
| kommentar= 
| url= }}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Geologi]]
[[Kategori:Petroleum]]