Redigerer Petrokjemi

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
{{opprydning|Artikkelen er for en stor del av oppramsing av begreper og reaksjoner. Den må utvides med tekst som forklarer hva disse listene dreier seg om &ndash; de er ikke selvforklarende}}

[[Fil:Rafinăria_în_anul_1964.jpg | miniatyr | høyre | Rafeneri]]
'''Petrokjemi''' er [[organisk kjemi]] som omhandler stoffer og reaksjoner av råvarer fra [[petroleum]]. Faget er sentralt for prosessindustrien for olje og gass &ndash; petrokjemisk [[industri]]. Kjemikaliene gjennomgår gjerne flere ulike typer av prosesser, der det først fremstilles halvfabrikata som igjen videreforedles til [[petrokjemiske produkter]].

Petrokjemi som vitenskap har nær tilknytning til [[geologi]]. Fagfeltet omhandler i store trekk
dannelse, geologi, prospektering, produksjon og bruk av olje og gass. Område innen kjemisk industri der kjemiske produkter fremstilles av olje og naturgass (petroleum). I den petrokjemiske industri produseres råstoffer for en rekke viktige produkter som plast, syntetisk gummi, syntetiske fibrer, maling, lakk, frostvæske og vaskemidler. Ca. 90% av de utgangsstoffer som brukes til fremstilling av organisk-kjemiske produkter, er basert på olje og naturgass.

==Historikk==
Bruk av petroleum som råstoff til kjemikalier begynte i [[USA]] fra [[1920-årene]]. I starten ble biprodukter fra [[oljeraffineri]]ene brukt men betydningen og volumene økte raskt. [[Etylenoksid]] var et viktig petrokjemisk produkt i starten og er det fremdeles. [[Nylon]] ble introdusert i [[1937]]. Under [[den annen verdenskrig]] oppsto behovet blant annet for [[eksplosiv]]er og [[gummi]]. Nye prosesser som katalytisk cracking, hydrogenering, alkylering, reforming og katalytisk dehydrogenering ble da introdusert. Like etter krigen økte produksjonen eksponentielt og raskere enn annen industri.

==Primærprosesser==
Langt de fleste petrokjemiske produkter har en av tre primærprosesser som utgangspunkt: 
* [[Cracking]]
* [[Reforming]]
**[[Katalytisk reforming]]
**[[Dampreforming]]
* [[Syntesegass]]-produksjon

Syntesegass er den vanlige betegnelsen for en blanding av [[hydrogen]] og [[karbonmonoksid]]. Denne blandingen er utgangspunkt for
* syntese av [[ammoniakk]] og [[metanol]]
* oksoprosesser ([[hydroformylering]])
* [[Fischer-Tropsch-prosessen]]

Cracking omfatter alle petrokjemiske prosesser der formålet er å omforme store til mindre molekyler. Dette foregår ved termisk cracking, katalytisk cracking eller katalytisk hydrocracking.

== Petrokjemiske prosesser ==
Petrokjemi kjennetegnes ved stor skala produksjon på bakgrunn av olje, gass eller halvfabrikata. [[:Kategori:Organiske reaksjoner| Kjemisk]] [[prosessindustri]] er dessuten energikrevende og miljøbelastende.

*[[Polymerisering]], f.eks. etylen → polyetylen
*[[Hydrogenering]], f.eks. etylen + vann → etanol
*[[Oksidasjon]], f.eks. etylen + oksygen → etylenoksid + vann → etylenglykol
*Propylen + ammoniakk + oksygen → etylnitritt (brukes i klær)
*[[Benzen]] + etylen → etylbenzen → styren
*P-[[xylen]] + oksygen → [[tereftalsyre]]

==Petrokjemisk industri i Norge==
:''Utdypende artikkel: [[Petrokjemisk industri i Norge]]''

* Etylen fra våtgass på [[Grenland]].
* Etylencracker til polyetylen og propylen i [[Bamble]]
* Metanolfabrikk på [[Tjeldbergodden]]
* Kunstgjødselfabrikk på [[Herøya]] av [[Hydro Agri]] ([[Yara]])
* Klorfabrikk på [[Rafnes industripark|Rafnes]] av [[Hydro Polymers]]
* Hydro Polymers på Grenland til PVC
* [[Propan]], normal[[butan]], isobutan, [[nafta]] og [[etan]] skilles fra [[våtgass]] på [[Kårstø]]
* Ekspanderbar polystyren (EPS) i [[Ålesund]] til isopor
* [[Borealis (industriselskap)|Borealis]] den største produsenten av polyolefiner, polyetylen og polypropylen i Europa
* Borstar produserer polyetylen og polypropylen

== Se også ==
* [[Geokjemi]]
* [[Petroleumsgeologi]]
* [[Oljeraffineri]]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Petrokjemi| ]]