Redigerer Peter Wessel

{{Se også|MS «Peter Wessel»|Peter Wessel Cupen|Tordenskjold (andre betydninger)}}
{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Trondheim monument 11.jpg|thumb|Tordenskioldstatuen i fødebyen [[Trondheim]] ble laget av [[Herman Wilhelm Bissen]] og avduket i 1876.]]
[[Fil:Tordenskiold Coning.jpg|thumb|Peter Wessel på et portrett av [[Jacob Coning]] fra 1720. Maleriet tilhører [[Oslo museum]].<br />Fra [[DigitaltMuseum]]]]
[[Fil:Holmens Kirke Copenhagen chapel epitaph 11.jpg|thumb|Tordenskiolds gravmæle fremstilt av [[Nicolaj Dajon]] til Holmens kirkes Store gravkapell. På veggplaten ses en medaljong med Tordenskiolds portrett en face. Sarkofagen bærer hans våpenskjold {{Byline|Ib Rasmussen}}]]
'''Peter Wessel''' (fra 1716 '''Peter Tordenskiold'''; født {{JULGREGDATO|7|11|1690|Lenke="sann"}} i [[Trondheim]], død i duell [[12. november]] [[1720]] i Gleidingen i [[Høystiftet Hildesheim|fyrstbispedømmet Hildesheim]] i dagens [[Tyskland]]) var den mest kjente [[Danmark-Norge|dansk-norske]] krigshelt og sjøoffiser som tjenestegjorde i den dansk-norske krigsflåten under [[den store nordiske krig]].<ref>{{Kilde www|tittel = Norge i den store nordiske krig - Norgeshistorie|url = http://www.norgeshistorie.no/enevelde/artikler/1219-norge-i-den-store-nordiske-krig.html|verk = www.norgeshistorie.no|besøksdato = 2016-01-28|forfattere = Ola Teige}}</ref> På denne tiden var [[Danmark-Norge]] i union, noe som betydde at den dansk-norske krigsflåten stod for sjøforsvaret av begge riksdelene [[Danmark]] og [[Norge]]. Tordenskiold hadde ansvar for [[Skagerrak]], [[Kattegat]], [[Norskekysten|Norges kyst]] og de nordligste delene av [[Sverige|svenskekysten]]. 

I dag er han mest kjent som Tordenskiold, navnet han mottok da han ble adlet i 1716. Ved adlingen skiftet han etternavn til Tordenskiold. Han bar derfor aldri navnet Peter Wessel Tordenskiold, selv om dette ofte brukes.

Tordenskiold er særlig kjent for sin innsats under [[slaget i Dynekilen]] i juli 1716, angrepet på [[Göteborg]] sommeren 1717, og for erobringen av [[Carlstens festning]] ved [[Marstrand]] i juli 1719. Han er anerkjent som en av de største krigsheltene i [[Danmark-Norge]],{{tr}} og er minnet med flere statuer i begge land.<ref>[https://www.trondheim.com/art-the-tordenskiold-monument] {{Wayback|url=https://www.trondheim.com/art-the-tordenskiold-monument|date=20191001123457}} Statue i Trondheim</ref><ref>[https://folk.uio.no/toanders/statuer/tordenskiold.htm] Statue i Oslo</ref><ref>[https://kk.sites.itera.dk/apps/kk_monumenter/index_ny.asp?lang=dk&mode=detalje&id=122] Statue i København</ref><ref>[http://borreminne.hive.no/aargangene/1993/12-tordenskiold.ht]{{Død lenke}} Statue i Horten</ref>

== Liv ==
Peter Wessel ble født i Trondheim {{JULGREGDATO|7|11|1690}} som sønn av rådmann, kjøpmann og skipseier Jan Wessel, og hans femten år yngre kone Maren Schøller. Hun ble gift som femtenåring, og fikk i løpet av 24 år hele sytten barn – pluss en fosterdatter.<ref>Dan H. Andersen, 2006, 2009, side 18.</ref>

Peter var nummer 14 av i alt 18 søsken. Hans storebror Jan ble skipsfører på farens skip, [[Hukkert|hukkerten]] «Santa Maria», som også faren ofte seilte med. Faren kom som innflytter til Trondheim fra Bergen. Foruten å gifte seg med Maren Schøller, deltok han i [[partrederi]]er i Trondheim, og fikk etter hvert tittel som rådmann. Magistraten i Trondheim var ledet av en president som hadde fem rådmenn under seg, og Jan Wessel var således en del av byens elite. Maren Schøllers familie var en av de mest betydningsfulle i Trondheim, og hennes økonomi ble godt hjulpet av arv; først hele foreldrenes formue, så en tantes. Maren Schøller ble ved kongelig forordning innvilget å sitte i uskiftet bo etter at ektemannen døde i 1717. Hun arvet også sønnens bo etter at han døde i 1720. Maren Schøller døde i 1742 og ble begravet ved Vår Frues kirke i Trondheim.<ref> Vor Frues kirkebok.
Dan H. Andersen, 2006, 2009, side 14-15.</ref>

Peters familie på morssiden besto av fogder og lensherrer i [[Trøndelag]], [[Jemtland]] og [[Herjedalen]]. Familien Schøller hadde flere gårder, landeiendommer, sagbruk, utleieboliger og et serveringssted i sin besittelse, og var blant de mest velstående nordafjells. Familien hadde i 1687 egen huslærer.

[[Bybrannen i Trondheim 1708|Bybrannen i 1708]] ødela derimot flere eiendommer og lagre, og tæret på familiens formue. Peter forsøkte ved en anledning å bruke denne hendelsen for å appellere til kongen om økonomisk støtte. Kongen la i sitt svar ikke skjul på at han ikke trodde det sto så dårlig til.

Alle de tretten voksne arvingene etter foreldrenes formue måtte likevel tåle en sosial degradering etter morens død.<ref>Dan H. Andersen, 2006, 2009, side 16-17.</ref>

For Peter og broren Caspar ble Marinen veien til fortsatt personlig velstand.

Han vokste opp i en by hvor den tidligere statsminister, [[Peder Schumacher Griffenfeldt]], satt som statsfange på [[Munkholmen]]. Den unge Peter var så ofte på besøk hos Griffenfeldt, både på Munkholmen og når Griffenfeldt var på land, at han nærmest så på ham som en læremester.<ref>.
Dan H. Andersen, 2006, 2009, side 18-21.</ref>

Som 14-åring, i forbindelse med at kong [[Frederik IV]] avla et besøk med flåten i Trondheim, reiste Wessel hjemmefra med kongens følge til [[København]]. Med i følget hadde Kongen hatt flåteadmiral [[Ulrik Christian Gyldenløve|Gyldenløve]] og Sjøkadettakademiets sjef, Christian Thomesen Sehested.<ref>Dan H. Andersen, 2006, 2009, side 22-24.</ref>

Noe brudd mellom Peter og foreldrene har det neppe vært, for i København bodde han hos farens ungdomsvenn, [[Petter Dass]]' fetter Peder Jespersen.<ref>Øystein Rian: ''For Norge, kjempers fødeland'', [[Samlaget]], 2007</ref>

Han var allerede som 15-åring skipsgutt på det danske slaveskipet ''Christianus Quintus,'' som seilte fra København til [[De danske vestindiske øyer|Dansk Vestindia]], og i perioden 1708 til 1710 tjente han om bord på ''Fridericus Quartus,'' som seilte til [[Trankebar]] i [[India]]. Femten år gammel skrev Peter egenhendig til Kongen i København og ba om opptak på Sjøkadettakademiet, den 28. mars 1706.<ref>Dan H. Andersen, 2006, 2009, side 13.</ref>

I 1709 fikk han plass som sjøkadett ved Holmens Kadettskole, og i 1711 fikk han som [[sekondløytnant]] kommandoen på [[snau]]en ''Ormen'', bestykket med 5 [[kanon]]er.

I 1712 ble han [[kapteinløytnant]] på den nybygde fregatten ''[[Løvendals Galei]]'' på 18 kanoner (8- og 6-punds), som han kort tid etter erobret den svenske [[kaperbåt]]en ''Svenska Vapnet'' med.

Han ble adlet i 1716 under navnet Tordenskiold, og samme år vant han en oppsiktsvekkende seier ved [[Slaget i Dynekilen]], hvor en svensk forsyningsflåte ble ødelagt &ndash; hvilket var sterkt medvirkende til at [[Karl XII av Sverige|Karl XII]] måtte oppgi sitt første forsøk på å erobre Norge. Dette betydde også at en planlagt kampklar armé lengre nord i 1718, som skulle gjøre innfall i nettopp Trøndelag og fødebyen Trondheim, ikke ble noe av. I desember 1718 ble han utnevnt til [[schoutbynacht]] (kontreadmiral).

Han ble øverstkommanderende for Kattegateskadren, og i 1719 erobret han [[Marstrand]], før han kort tid etter ødela resten av den svenske flåte i [[Göteborg]]. Deretter ble han utnevnt til [[viseadmiral]], men det var samtidig avslutningen på krigen, og dermed også Tordenskiolds bedrifter.

== Død ==

Tordenskiold ble drept 12. november 1720 i en duell med kårde, ved [[Hildesheim]] i [[Tyskland]], mot Jacob Axel Staël von Holstein, en [[oberst]] som tidligere hadde vært i svensk tjeneste. Omstendighetene omkring hans død er uklare, og det er fremsatt en teori om at han ble utsatt for et komplott.<ref>H. D. Schepelern, [http://img.kb.dk/tidsskriftdk/pdf/hto/hto_11rk_0006-PDF/hto_11rk_0006_80526.pdf Blev Tordenskjold myrdet? En Prøve paa C. P. Rothes Kildebenyttelse], ''Historisk Tidsskrift'', vol. 11, 1960. Digitalized by the [[Royal Danish Library]].</ref>

Hans lik ble lagt i [[Holmens kirke]]s krypt i [[København]], uten seremoni. Der lå det i nesten 100 år, før [[Frederik VI av Danmark og Norge|Frederik VI]] lot billedhuggeren [[Nicolai Dajon]] lage en marmorsarkofag og et monument, som sammen med liket fikk en ny plass i Det store gravkapell i 1819, fem år etter tapet av Norge.

== Myter ==
[[Fil:Tordenskjold-1714-on-wood engraving.jpg|thumb|upright=1.4|Tordenskjold på tresnitt med teksten: «Tordenskjold havde faaet Befaling at gaae i Land i Skaane; han opdages og omringes af Svenske Dragoner. En af dem forlanger hans Kaarde, Tordenskjold Svarer: dennegang ej, hugger ham over Haanden og Svömmer med sin Kaarde i Munden, tilbage til sin Fregat.»]]
Det finnes en god del myter og vandrehistorier om Tordenskiold, mer eller mindre troverdige. Alle fremstiller de ham som modig, utspekulert og snarrådig. Han går alltid seirende ut av konfrontasjoner med en overveldende fiende. Én historie forteller hvordan han som spion får rede på svenskenes planer ved å kle seg ut som fisker. En annen gang unngår han fiendens mistanke ved å rope «kära bror!» til svenskene, som dermed tror han er en av dem.

Begrepet «Tordenskiolds soldater» stammer fra erobringen av [[Carlstens festning]], hvor Tordenskiold &ndash; ifølge en legende &ndash; fikk den svenske kommandanten til å tro at den danske styrken var langt større enn den faktisk var. Dette ved å la samme beskjedne antall soldater gå rundt samme kvartal i flere omganger, slik at styrken syntes overveldende.

[[Bjørnstjerne Bjørnson]] nevner Tordenskiold i tredje vers av «[[Ja, vi elsker]]».

Det skal også være en myte at Tordenskiold aldri fikk alle [[prise]]pengene han hadde krav på. Hans offiserskolleger i den danske orlogsflåten hadde ofte mye utestående, men Tordenskiold var et unntak fra denne «regelen». Han klarte visstnok å skaffe prisepengene på en mer direkte måte, som ved å overta prisene på auksjon, for så å hente prisepengene ut gjennom fradrag av beløpet han hadde utestående i dem. Inntektene fra auksjonene av hans priser ble derfor mer enn staten hadde regnet ut at prisen var verd, og [[admiralitet]]et oppdaget i 1724 at han hadde mottatt 19 011 riksdaler, hvorav «bare» 8 924 riksdaler var de egentlige prisepengene.

== Våpenskjold ==
[[Fil:Tordenskjold_vaapen.jpg|thumb|Tordenskioldstatuen ved Oslo rådhus - adelsvåpenet.<br />Skulpturen er av [[Axel Ender]].{{Byline|Arnstein Rønning, 2008}}]]

[[Fil:Tordenskjold-vaapen.JPG|thumb|Våpenskjoldet til Peter Wessel Tordenskiold. Tegnet av Peder Benzon Mylnius (1689–1745).<ref>Rigsarkivet, København, Arkivskaber: Håndskriftsamlingen, I. Individuelle samlinger af blandet indhold. Mylius, Peder Benzon 1689–1745. Boks 3 - Theatrum Nobilitatis-Danica-Norvegicæ</ref> {{Byline|Arne Kvitrud, 2009}}]]
Også før Peter Wessel ble adlet, brukte han [[segl]] med [[våpenskjold]] – en [[opprett]] [[løve (symbol)|løve]] som holder et sverd.
[[Fil:Tordenskiold-Gleidingen-2006-05-a.jpg|thumb|Minnestein satt opp i [[Gleidingen]], der han døde i duell.]]
I sitt adelsvåpen fikk han flere [[figur]]er med spesiell [[symbol]]ikk. I våpenet er [[skjold (heraldikk)|skjoldet]] firedelt: 1. [[felt (heraldikk)|felt]] [[blå]]tt med en [[gull]] tordenkile (såkalt «[[talende våpen]]» for navnet), 2. felt [[rød]]t med en [[sølv]] [[flakt ørn]] (erobringen av det svenske skipet ''Hvita Örn''), 3. felt rødt med to [[krysslagt]]e kanoner og tre [[skive (heraldikk)|kuler]] (det dansk-norske «løsen», det vil si [[salutt]]signal<ref> [[Carl-Alexander von Volborth]]: Alverdens heraldik i farver, København 1972 side137.</ref>), alt i gull, og 4. felt gull med en [[opprett]] blå [[løve (symbol)|løve]] som holder et sverd (løvefiguren brukte han allerede før adlingen). På [[hjelm]]en er [[hjelmtegn]]et en sølv [[flakt ørn|ørnefot]] som holder en tordenkile, mellom to [[flagg]]stenger, hvert med et [[Dannebrog]]sflagg med splitt under en Dannebrogs[[vimpel]]. Om halsen på hjelmen henger et gull hals[[smykke]] festet i et blått bånd.

Våpenet ble brukt som [[slektsvåpen]] av sjøheltens nevø, som ble adlet med samme navn, og dennes etterkommere. Ørnefeltet er i dag hovedmotiv i [[Holmestrand]]s [[kommunevåpen]], fordi en skole i byen het [[Den Tordenskioldske Borgerskole]].

Våpenet er i sin helhet benyttet av [[Sjøforsvaret]]s skole [[KNM Tordenskjold]].

== Minnesmerker ==
Det er statuer av Tordenskjold blant annet i [[Stavern]], [[Oslo]], Trondheim, [[Frederikshavn]] og [[København]].

== Se også ==
* [[Tordenskiold]]
* [[Tordenskjold & Kold]] 
* [[Jeg vil synge om en helt]]

== Filmer == 
''[[Tordenskjold og Kold]]'' fra 2016, med [[Jakob Oftebro]] i rollen som Tordenskiold, dramatiserer hans liv etter den store nordiske krig, fortalt gjennom kammertjener Kold.<ref>{{Kilde www|url=http://www.imdb.com/title/tt3702758/reference|tittel=Satisfaction 1720 (2016)|besøksdato=2018-05-19}}</ref>

== Litteratur ==
* Dan H. Andersen: ''Tordenskjold: en biografi om eventyreren og sjøhelten'', Oslo 2006, ISBN 82-430-0373-8
* Dan H. Andersen: PETER WESSEL TORDENSKIOLD, Danmark 2015
* Victoria Bache: ''Tordenskioldiana'', Trondheim 1958.
* Olav Bergersen: ''Viceadmiral Tordenskiold'', bind I og II, Trondheim 1925.
* Olav Bergersen: ''Tordenskiolds brev'', Oslo 1963.
* Per Eilstrup: ''Tordenskiold, Peter Wessel og hans tid'', Oslo 1968.
* Wm. Carstensen og O. Lûtken: ''Tordenskiold'', Kjøbenhavn 1887.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Cite web|url=http://www.digitaltmuseum.no/search?query=Peter+Wessel+Tordenskiold&search_context=1 |title=DigitaltMuseum: Søk:  'Peter Wessel Tordenskiold'}}
* [https://runeberg.org/dbl/17/0444.html Artikkel i Dansk Biografisk Leksikon ]
* [http://www.gravsted.dk/person.php?navn=tordenskiold Tordenskiolds gravsted i Holmen kirke (dansk)]
* [http://ringve.no/tordenskioldsamlingen Tordenskiold-samlingen] ved [[Ringve Museum]]
* [http://ringve.no/tordenskiold Nettutstilling om Tordenskiold] ved Ringve Museum
* [http://www.ntnu.no/ub/spesialsamlingene/utstilling/tordenskiold.php Tordenskiolds loggbøker og skipsjournaler (manuskripter)] [[Gunnerusbiblioteket]]
* [https://snl.no/Peter_Wessel_Tordenskiold Peter Wessel Tordenskiold], artikkel hos [[Store norske leksikon]]
* [http://www.norgeshistorie.no/enevelde/artikler/1237-peter-wessel-tordenskiold-rabagast-og-geni.html Peter Wessel Tordenskjold - rabagast og geni], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Wessel, Peter}}
[[Kategori:Norske admiraler]]
[[Kategori:Personer fra den store nordiske krig]]
[[Kategori:Nordmenn fra dansketiden]]
[[Kategori:Heraldikk]]
[[Kategori:Adelige nordmenn]]
[[Kategori:Personer avbildet på norske pengesedler]]
[[Kategori:Alumni fra Trondheim katedralskole]]
[[Kategori:Personer fra Trondheim kommune]]
[[Kategori:Nordmenn på 1700-tallet]]
[[Kategori:Fødsler i 1690]]
[[Kategori:Dødsfall i 1720]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]