Redigerer Peter Thun Foersom

{{Infoboks biografi}}
'''Peter Thun Foersom''' (født [[20. februar]] [[1777]], død [[24. januar]] [[1817]]) var en dansk [[skuespiller]] og oversetter. Han var fetter til [[organist]]en og [[komponist]]en [[Peter Christian Foersom]]. Hans far var [[prest]] og selv ble han student og kom til [[København]] i 1793 for å studere videre. 

Som så mange andre studenter ble han fanget av det muntre liv utenfor studiene. Trass dette besto han prøvene i [[filologi]] og [[filosofi]], men han tok ingen [[embedseksamen]]. En tid var han medhjelper hos hoffbokhandler Simon Poulsen, men beskjeftiget seg hovedsakelig med å undervise, særlig i [[engelsk]] som dengang ikke hadde mange brukere i akademiske kretser. 

I Norge er han i dag representert med en salme i ''[[Norsk Salmebok (1985)|Norsk Salmebok]]'' og ''[[Norsk salmebok 2013]]''.

== Skuespilleren ==
Samtidig begynte han å spille amatørteater, blant annet sammen med [[Adam Oehlenschläger]] hvis lærer, [[Michael Rosing]], også tok seg av Foersom. Da Foersom forelsket seg i en ung skuespiller, hans senere kone, tok han skrittet fullt ut og debuterte 18. oktober 1798 som Jacob i ''Gamle og nye Sæder'' på [[Det Kongelige Teater]] hvor han i 1799 fikk fast ansettelse. 

Hans evner som skuespiller virker å ha vært begrensede. Både hans fremtoning og stemme var lite egnet for scenen, men han hadde både begeistring og et «interessant ansikt». Peter Foersom klarte med flid, vilje og kunnskaper å overvinne sine svakheter. Han behersket etterhvert noenlunde sine mangler, og lærte å bruke stemmen slik at diksjonen blee tydelig, men prestasjonene hans bar preg av en synlig anstrengelse. Han bedømmes til å ha vært en større litterær en scenisk begavelse.

Misforholdet mellom hans store streben og skuespillerevne medførte at han ikke følte seg lykkelig i arbeidet sitt og forsøkte flere ganger å slutte som skuespiller. Når han likevel fikk en anerkjent posisjon som skuespiller skyldtes det hans store viten og litterære forståelse, samt Michael Rosings tiltagende sykdom. Rollene som Rosing pleide å spille ble overtatt av Foersom. Det dreide seg om elsker- og helteroller som [[Balder]] i ''[[Balders Død]]''; Gyldenstjerne i ''[[Dyveke]]''; Vandby i ''[[Gulddaasen]]''; Grev Gert i ''[[Niels Ebbesen]]''; Carl Moor i ''[[Røverne]]''; tittelrollen i ''[[Clavigo]]'' og Charles i ''[[Baktalelsens Skole]]''. Også i Oehlenschlägers nordiske tragedier fikk Foersom en rekke hovedroller. Han ble blant annet den første som fremstilte Olaf i ''[[Hakon Jarl]]'', Axel i ''[[Axel og Valborg]]'', Angantyr i ''[[Stærkodder]]'' og Hagbarth i ''[[Hagbarth og Signe]]''. Han hadde i alt ca. 200 roller i sin ganske korte karriere.

== Shakespeareoversetteren ==
Ved siden av skuespillet studerte han eldre og nyere diktning. Blant annet [[Ossian]] og fremfor alt [[Shakespeare]]. I 1803 leverte han en oversettelse af ''[[Julius Cæsar (skuespill)|Julius Cæsar]]'' til teaterdireksjonen, som ikke turte oppføre tragedien på grunn av dens revolusjonære ånd. Foersom fortsatte sine oversettelser av Shakespeares skuespill, som til da aldri hadde blitt spilt i [[Danmark]], og fikk blant annet med Oehlenschlägers hjelp utgitt første bind i 1807. I 1811 kom andre bind. Deretter kom et 3. og 4. bind og i 1818 etter Foersoms død kom 5. bind ferdiggjort av [[P. E. Wulff]]. [[Napoleonskrigene]] hadde ført til en sterk motvilje mot [[England]] i Danmark på denne tiden, noe som gjorde at det var en hard kamp som måtte kjempes for å få utgitt disse verkene. Innsatsen gav Peter Foersom et navn i litteraturen og bragte ham hans største sceneoppgave, tittelrollen i ''[[Hamlet]]'', som omsider i 1813 ble oppført som det første skuespill av Shakespeare i Danmark. Både Oehlenschläger og [[Knud Lyne Rahbek]] var begeistret og roste både oversettelsen og Foersoms innsats på scenen. I de neste 4 år spilte han flere shakespeareroller, men han led av dårlig helse, og døde allerede i 1817. Kort tid før sin død stiftet han i 1816 teatrets enke- og barneforsørgelseskasse, som hans egen enke var den første til å nyte godt av.

Streng språklig nøyaktighet preget ikke hans oversettelser. Han valgte gjerne foreldede ord om de verket mer riktige, mere shakespeareske enn nyere former. Det var ofte en dramatisk spennkraft i setningene som røpte skuespilleren. Den neste Shakespeareovereætter i Danmark [[Edvard Lembcke]], bygde i høy grad sin versjon på Foersoms. 

Peter Foersom var den første til å prøve noe som senere skulle bli populært, da han [[23. april]] [[1809]] på [[Teatermuseet (København)|Hofteatret]] (nå Teatermuseet) avholdt den første opplesingsaften på dansk, det såkalte ''Deklamatorium''. Denne ideen, som rimeligvis var en etterligning av den engelske skuespiller Mrs. Siddons' «readings», ble overtatt av andre kunstnere, og ble en stor suksess som «kveldsunderholdning».

== Andre utgivelser ==
* to hefter av tidsskriftet ''Theone'' (1805 sammen med Rahbek)
* flere bidrag i blader og tidsskrifter
* ''Læsning for Yndere og Dyrkere af Skuespilkonsten'' (1812)
* oversettelser av andre diktere enn Shakespeare
* ''Poetisk Lommebog'' (1813)
* ''Læsebog for Døttreskoler I-II'' (1813)
* ''Anekdotesamleren'' (1812)
* ''Om Samlinger af danske Landskabsord'' (utgitt av [[Christian Molbech]] 1820) 
* 2 bind dikt med biografi (utgitt av [[N. E. Øllgaard]] 1818)

== Litteratur ==
* [[Anne Kristin Aasmundtveit]], ''Biografisk leksikon til Norsk Salmebok og Norsk Koralbok'', [[Verbum Forlag]], Oslo, [[Litteraturåret 1995|1995]]. ISBN 82-543-0573-0, s. 89


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Foersom, Peter Thun}}
[[Kategori:Danske salmediktere]]
[[Kategori:Danske lyrikere]]
[[Kategori:Danske oversettere]]
[[Kategori:Danske forfattere]]
[[Kategori:Danske skuespillere]]