Redigerer Peter Nicolai Arbo

:''Se også [[Peter Nicolai Arbo (1768–1827)]] og [[Peter Arbo (forsker)]]''
{{Infoboks biografi}}
'''Peter Nicolai Arbo''' (født [[18. juni]] [[1831]], død [[14. oktober]] [[1892]]) var en norsk [[maler]] som spesialiserte seg i å male historiske motiver og bilder fra [[norrøn mytologi]].<ref>[https://nkl.snl.no/Peter_Nicolai_Arbo Peter Nicolai Arbo]; Norsk kunstnerleksikon</ref><ref>[http://samling.nasjonalmuseet.no/no/term/producer/Peter%20Nicolai%20Arbo Kunstner / produsent: Peter Nicolai Arbo]; Nasjonalmuseet</ref> Blant hans historiske og mytologiske malerier nevnes gjerne «Åsgårdsreien» som det viktigste.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sørbø, Tommy | utgivelsesår = 1995 | tittel = Norges nasjonalmalerier | isbn = 8251615801 | forlag = Schibsted | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042803002 | side = 44f}}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2007 | tittel = Kunst 3 : verk fra samlingen 1814-1950| utgivelsessted = Oslo | forlag = Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013043005009 | side = 13}}</ref>
== Biografi ==
Peter Nicolai Arbo vokste opp på [[Gulskogen gård]] ved [[Drammenselva]]. Han var sønn av overlærer Christian Fredrik Arbo og kona Marie Christiane von Rosen. Hans bror [[Carl Arbo|Carl Oscar Eugen Arbo]] var militærlege. Arboslekta kan føres tilbake til [[Ærø]] i [[Danmark]], og navnet Arbo er trolig en avledning av Arøbo. Slekta kom til Norge med Peter Arbo (1689–1761) som startet en trelastforretning på [[Strømsø]].

Arbo startet kunstutdannelsen med et år ved Helsteds Tegneskole i [[København]] 1851-1852. Etter det reiste han til [[Düsseldorf]] og studerte ved [[Kunstakademie Düsseldorf|kunstakademiet der]] fra 1852. Fra 1853 til 1855 studerte han under [[Karl Ferdinand Sohn]] som var professor i figurmaling, og fra 1857–1858 under [[Emil Hünten|Emil Johannes Hünten]] som var slag- og dyremaler. Under Hünten var det særlig hestemalerier Arbo arbeidet med, og han utviklet seg til en utmerket skildrer av hester.  

I Düsseldorf var han en tid privatelev hos historiemaleren ''C. Mengelberg'', han hadde kontakt med [[Adolph Tidemand]] og ble god venn med [[Hans Gude]] som han også i flere år leide husvære av. Tidemand og Gude var professorer ved kunstakademiet i Düsseldorf. 

I 1861 flyttet Arbo hjem til Norge, og han dro året etter på en studiereise sammen med Gude og [[Frederik Collett]] i hjemlandet. I 1863 malte han den første versjonen av ''Hesteflokk på høyfjellet'', et motiv han seinere tok opp igjen flere ganger. Versjonen fra 1889 er i [[Nasjonalgalleriet]], og regnes blant de viktigste verkene hans.

Arbo malte også portretter av blant andre [[Christian Boeck]], [[Robert Collett]], [[Andreas Christian Conradi]] og [[Marcus Jacob Monrad]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1965 | tittel = Norske portretter. 2. Vitenskapsmenn | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011012006043 | side = }}</ref>

Fra 1863 til 1871 bodde Arbo for det meste i Paris. Arbo gifta seg som 43-åring i 1882 med den 23 år yngre kunstutdannede [[Eliza Thomas]] (1854–1921) i Meudon utenfor Paris. De bosatte seg i Oscarsgate 46 i [[Kristiania]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gran, Henning | utgivelsesår = 1945 | tittel = Kvinneportretter i norsk malerkunst | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007011101049 | side = 80 | artikkel = Arbo. Kunsterens hustru}}</ref>
<gallery mode="slideshow" >
La caza salvaje de Odín, por Peter Nicolai Arbo.jpg|«Åsgårdsreien». 1872
Valkyrie (Peter Nicolai Arbo) - Nationalmuseum - 18255.tif|«Valkyrien». 1865
Arbo-Fra Gulskogen.jpg|Fra Gulskogen. 1871<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1987 | tittel = Kulturminner i norsk kunst | isbn = 8290744048 | forlag = [Nasjonalgalleriet] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017073107093 | side = 16}}</ref>
Peter Nicolai Arbo-Olav den hellige.jpg|«Olav den hellige og kong Rørek i kirken», fra ''Billeder til Norgeshistorien'', 1879.<ref name="ak">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1879 | tittel = Billeder til Norgeshistorien for Skolen og Hjemmet efter nordiske Malere | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Asbj. Knutsen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014012428001 | side = }}</ref>
</gallery>

== Arbo som illustratør ==
[[Fil:Peter-nicolai-arbo-olav-haraldsson-dead.jpg|miniatyr|«Olav den helliges fall i slaget på Stiklestad» fra ''Billeder af Norges Historie'' (1860). Bildet ble senere brukt på et norsk frimerke i 1930 som markerte 900-årsminnet for [[Slaget på Stiklestad]].]]
[[Fil:Arbo-Jutulen og Johannes Blessom.jpg|thumb|Jutulen og Johannes Blessom.]]
''Axvalla-album'' (1858) var et oppdrag fra forleggeren [[Christian Tønsberg]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Arbo, Peter Nicolai | utgivelsesår = 1858 | tittel = Axvalla-Album | forlag = Chr. Tønsberg | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018100148500 | side = }}</ref> Arbo tegnet ulike motiver fra den store norsk-svenske miltærøvelsen på [[Axvall]] i 1858. Ut fra tegningene ble det utarbeidet 10 litografier: «Borgen med omgivelser», «Udsigt over den vestlige del af leiren», «Bivoukscene», «St Hans Aftens-fornøielse», «Rast i skoven», «Parti af fægtningen» (2 plansjer), «Parti af cavalleri-leiren», «Gudstjenesten» og «Parti af den store defilering». 

I 1860 gav Christian Tønsberg ut ''Billeder af Norges Historie'',<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Arbo, Peter Nicolai | utgivelsesår = 1860 | tittel = Billeder af Norges Historie | utgivelsessted = Christiania | forlag = Tønsbergs Forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011051610001 | side = }}</ref> en ''kortversjon'' av [[P. A. Munch|P.A. Munch]]s ''Det norske folks historie''. Dette var tenkt som et større verk fra starten av, men i 1860 var Tønsberg i økonomiske vansker (mye på grunn av nettopp P.A. Munchs ''Det norske folks historie''), og billedverket utkom bare med dette ene heftet. Arbo leverte 3 akvareller til Tønsberg, som var grunnlag for trykkene i heftet: «Olav Tryggvasons ankomst til Norge», «Olav Tryggvason kåres til konge på Øreting» og «Olav den helliges fall i slaget på Stiklestad». På tittelbladet stod det: ''Billeder af Norges Historie tegnede af P.N. Arbo og ledsagede af en kort oplysende Text efter P.A. Munch''.

I 1879 utkom [[Asbjørnsen og Moe]]s ''Norske Folke- og Huldre-Eventyr'', illustrert av norske kunstnere, som tobindsverk. Bind I inneholder ''Norske Folke- og Huldre-Eventyr i udvalg ved P.Chr. Asbjørnsen'', illustrert av blant andre [[Hans Gude]], [[Otto Sinding]], [[Adolph Tidemand]], [[Erik Werenskiold]] og Peter Nicolai Arbo. Bare to av tegningene skriver seg fra Arbo, en til «Per Gynt» og en til «Jutulen og Johannes Blessom». I senere utgaver av eventyrene, som «Norske kunstneres billedutgave» fra 1939, er originaltegningene gjengitt uten å gå veien om stikk, og der er også noen flere Arbo-illustrasjoner tatt med.

Forleggeren [[Asbjørn Knutsen]] utga i 1879 ''Billeder til Norgeshistorien for Skolen og Hjemmet'',<ref name="ak"/> innspirert av Christian Tønsbergs ''Billeder af Norges Historie''. Arbo leverte 11 tegninger til verket, og fikk her brukt noen av arbeidene som Tønsberg ikke rakk å bruke.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok
| forfatter = 
| redaktør = Marit I. Lange og Anne Berit Skaug
| utgivelsesår = 1986
| artikkel = 
| tittel = Peter Nicolai Arbo 1831-1892
| bind = 
| utgave = 
| utgivelsessted = 
| forlag = Drammens museum
| side = 
| isbn = 
| kommentar = Utstillingskatalog
| anonym kommentar = 
}}

{{Portal|kunst}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Arbo, Peter Nicolai}}
[[Kategori:Norske malere]]
[[Kategori:Personer fra Drammen kommune]]