Redigerer Peter Handke

{{Infoboks forfatter}}
{{Nobelpristaker| type=Nobelprisen i litteratur| år=2019}}
'''Peter Handke''' ({{IPA2|ˈhantkə}}) (født [[6. desember]] [[Litteraturåret 1942|1942]] i [[Griffen]] i den [[Østerrikes delstater|østerrikske delstaten]] [[Kärnten]]) er en [[Østerrike|østerriksk]] [[dramatiker]] og forfatter. I oktober 2019 ble det kunngjort at han er tildelt [[Nobelprisen i litteratur]] for 2019.

==Liv og virke==
Handkes far var soldat i den tyske hæren under [[andre verdenskrig]].<ref name="scholar">{{Kilde www|url=https://theamericanscholar.org/the-apologist/|tittel=The Apologist|besøksdato=2019-10-19|forfattere=|dato=2007-03-01|språk=en-US|verk=The American Scholar|forlag=|sitat=“I don’t know the truth. But I look. I listen. I feel. I remember. This is why I am here today, close to Yugoslavia, close to Serbia, close to Slobodan Milosevic.” (Handke)}}</ref> Handke og hans [[kärntnerslovenere|kärntnerslovenske]] mor<ref>https://www.theguardian.com/books/2019/oct/16/peter-handke-hits-out-at-criticism-of-nobel-win</ref> bodde i [[Berlin]] fra 1944 til 1948 i den etter krigsslutt [[den sovjetiske okkupasjonssone|sovjetiskokkuperte]] bydelen [[Pankow]], før de på nytt bosatte seg i Griffen.

I 1954 begynte Handke på en [[katolsk]] internatskole for gutter (''Marianum'') på [[slottet Tanzenberg]] i [[Sankt Veit an der Glan]] i Kärnten. Her publiserte han sine første tekster i skoleavisa ''Fackel''. I 1959 flyttet han til [[Klagenfurt]] for videre skolegang, før han i 1961 ble jusstudent ved universitetet i [[Graz]].<ref>{{cite encyclopedia|url=http://www.britannica.com/EBchecked/topic/254210/Peter-Handke |title=Peter Handke |encyclopedia=[[Britannica.com]] }}</ref>

Moren begikk selvmord i 1971. Dette er et emne i ''Wunschloses Unglück'' fra 1972 (oversatt til ''Kravløs ulykke'' på norsk).

Handke var medlem av gruppen av forfattere som ble kalt [[Gruppe 47]]. Han satt i juryen for [[Petrarca-Preis]] fra 1975 til 2014.

Siden sin tid i Graz har Handke bodd i byene [[Düsseldorf]], Berlin og [[Kronberg im Taunus|Kronberg]] i [[Tyskland]], i [[Paris]] i Frankrike, i USA (1978–1979) og i [[Salzburg]] i [[Østerrike]] (1979–1988). I 1991 flyttet han til [[Chaville]] nær Paris.

==Forfatterskap==
Handke har skrevet verk i en rekke litterære genrer, slik som [[roman]]er, [[essay]]istikk og [[dramatikk]].<ref name="BLM">{{kilde artikkel
| tittel= "Att skriva är att lovprisa världen" - Peter Handke intervjuas av André Savik
| publikasjon=[[Bonniers Litterära Magasin]]
| hefte= 6
| år=1982
| forfatter=André Savik
}}</ref>

<blockquote>De øyeblikkene i mitt liv da jeg jeg har kjent min eksistens som fullest, det var allerede i barndommen naturopplevelser. Når jeg så vannet renne eller sneen falle, da kjente jeg så å si at jeg var mest «utvidet.» Dette er mitt ideal: å skrive en stor beretning, der bare solen skinner eller sneen faller, der vannet renner og trærne svaier. Ikke noen kitschaktig hjembygd- eller almueskildring, men en fortelling om det overveldende, til og med om fortvilelsen ved å ville stanse opp og holde fast ved slike ting. Mitt ideal er å skrive slik at jeg ved hvert tidspunkt er istand til å holde fast det jeg opplever, å være oppmerksom hele tiden, så å si være åndsnærværende som en idrettsmann.<ref name="BLM"/></blockquote>

I sin begrunnelse uttalte [[Svenska Akademien]] at Handke mottok Nobelprisen «för ett inflytelserikt författarskap som med stor språkkonst har utforskat periferin och människans konkreta erfarenhet.»<ref>{{kilde www
| url=https://www.nobelprize.org/prizes/literature/2019/handke/facts/
| tittel=Peter Handke
| utgiver=[[Svenska Akademien]]
| dato=10. oktober 2019
| besøksdato=10. oktober 2019
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191010144926/https://www.nobelprize.org/prizes/literature/2019/handke/facts/
| arkivdato=2019-10-10
| url-status=live
}}</ref> Han har oversatt en rekke bøker, blant annet ''Mes Amis'' av [[Emmanuel Bove]].<ref>{{kilde www
| url=https://www.art-bin.com/art/abovefr.html
| tittel=Emmanuel Bove - Misère cherchant de la compagnie
| utgiver=The Art Bin
| forfatter=Jean-Luc Bitton
| besøksdato=10. oktober 2019
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190308131706/http://art-bin.com/art/abovefr.html
| arkivdato=2019-03-08
| url-status=live
}}</ref>

==Film==
Handke var blant annet sammen med [[Richard Reitinger]] og [[Wim Wenders]] (sistnevnte også filmens regissør) en av manusforfatterne bak filmen ''[[Lidenskapens vinger]]'' (1987). Wenders regisserte også filmatiseringen av romanen ''Die Angst des Tormanns beim Elfmeter'' (''Målmannens angst ved straffesparkmerket'') i 1971 og hans manus til spillefilmen ''Falsche Bewegung'' fra 1975, som er en modernisert versjon av [[Johann Wolfgang von Goethe]]s roman ''[[Wilhelm Meisters Lehrjahre]].'' Handke selv  regisserte filmatiseringen av ''Die linkshändige Frau'' (''Den kjevhendte kvinnen''), som hadde premiere i 1978.

== Jugoslaviakrigene==
Handkes uttalelser og skrifter om [[jugoslaviakrigene]] og den dekningen de har vært utsatt for i vestlige media er omstridt. Han er blant annet blitt kritisert for å ha talt i [[Slobodan Milošević]]s begravelse, for tekster om krigen og for ikke å ha fordømt folkemord. Han mener håndteringen av Jugoslavia på 1990-tallet er den største skandalen i Europa etter krigen og han var kritisk til NATOs intervensjon i [[Kosovokrigen]] i 1999.<ref>{{Kilde www|url=http://www.vagant.no/peter-handke-historien-er-en-djevel/|tittel=Peter Handke: «Historien er en djevel»|besøksdato=2019-10-19|forfattere=|dato=2019-05-13|språk=no-NO|verk=Vagant|forlag=|sitat=– Da Nato bombarderte det som den gang het Jugoslavia 24. mars 1999, tenkte jeg også: Det er jo helt umulig, det som skjer der. Hele verden har latt Serbia i stikken, og så bombarderes de. Den største historiske skandalen i etterkrigstiden er det man gjorde med Jugoslavia. Og jeg var idioten, fordi jeg sa fra. Og nå blir jeg stadig degget med som om ingenting var skjedd.}}</ref> I Milošević' begravelse sa han «Jeg kjenner ikke sannheten. Men jeg ser. Jeg lytter. Jeg føler. Jeg husker. Derfor er jeg her i dag, nær Jugoslavia, nær Serbia og nær Milošević.»<ref name="scholar" /> I forbindelse med den internasjonale Ibsen-prisen ble Handkes synspunkt debattert i Norge, selve pristildelingen ble kritisert på grunn av hans uttalelser om Balkan-krigen og da han besøkte Norge for å motta prisen ble han møtt av demonstranter. Blant annet uttalte dikteren [[Øyvind Berg (lyriker)|Øivind Berg]] og professor [[Bernt Hagtvet]] seg negativt, mens [[Karl Ove Knausgård]] og [[Jon Fosse]] tok Handke i forsvar.<ref>[http://www.vg.no/rampelys/norge-ter-seg-som-en-gjeng-idioter/a/23303445/ - Norge ter seg som en gjeng idioter], [[Verdens Gang]], 25. september 2014, besøkt 20. januar 2015</ref> Professor [[Arild Linneberg]] mener «kritikerne overdriver voldsomt» og at Handkes uttalelser har blitt fordreid. Professor [[Svein Mønnesland]] mener Handkes Serbia-engasjement «tipper over».<ref>''[[Morgenbladet]]'' 19. september 2014.</ref> 

Professor [[Thomas Steinfeld]] var forundret over den norske debatten og overrasket over «at man følte seg fri til å dømme uten å ha noen dypere forståelse for verkene hans».<ref>''Klassekampen'', 26. januar 2015, s.22.</ref> Kaj Skagen mener det ikke er dekning for å hevde at Handke støtter (eller ikke tar avstand fra) massemord eller folkemord, og siterer Handke: «Srebrenica er det verste og største 'brotsverk mot menneskeslekta' som har vorte utført i Europa etter krigen».<ref>{{kilde www
| url=https://www.sueddeutsche.de/kultur/peter-handke-am-ende-ist-fast-nichts-mehr-zu-verstehen-1.879352-0
| tittel=Am Ende ist fast nichts mehr zu verstehen
| utgiver=[[Süddeutsche Zeitung]]
| dato=19. mai 2010
| besøksdato=13. oktober 2019
| forfatter=Peter Handke
| språk=de-AT
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191013115210/https://www.sueddeutsche.de/kultur/peter-handke-am-ende-ist-fast-nichts-mehr-zu-verstehen-1.879352-0
| arkivdato=2019-10-13
| url-status=live
| sitat=Ich wiederhole aber, wütend, wiederhole voller Wut auf die serbischen Verbrecher, Kommandanten, Planer: Es handelt sich bei Srebrenica um das schlimmste "Verbrechen gegen die Menschlichkeit", das in Europa nach dem Krieg begangen wurde.
}}</ref> Handke mener at [[massakren i Srebrenica]] ikke var ledd i en storstilt plan for å rydde ut en folkegruppe, men en hevnaksjon som vokste frem i en kontekst av hat og voldshandlinger. Han uttalte seg i 2014 tvilende til at massakren bør regnes som [[folkemord]]. Handke oppfatter ikke Milošević som en slags [[Hitler]] med kontroll over hendelsene i Bosnia, men som en autokratisk ([[Putin]]-aktig) nasjonalist, ifølge Skagen. Handke skal ha blitt rasende da han leste de hatefulle kommentarene i nekrologene over Milošević.<ref>Skagen, Kaj: Peter Handke, ein ny Hamsun på Hitler-tur? ''[[Dag og Tid]]'', 17.10.2014.</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/magasinet/profil/litteratur/frankrike/larmen-og-vreden/1-1-5194449|tittel=Larmen og vreden|besøksdato=2019-10-19|forfattere=|dato=2014-09-19|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=Dagens Næringsliv (magasin)|forlag=|sitat=– Men for omtrent seks år siden samlet jeg mot og spurte noen av dem som hadde vært med, serbere: Drepte dere virkelig så mange mennesker? Vet du hva de svarte? De sa at de ville drept mange flere om de hadde fått muligheten. Det var hevn. Bosnjakiske styrker hadde gått rundt i området, oppsøkt landsbyer og drept serbere. Det var hevn, ikke folkemord, slik krigsforbryterdomstolen påstår.}}</ref>

[[Hari Kunzru]] og [[Salman Rushdie]] kritiserte tildelingen av nobelprisen og de mener Handke er «sjokkerende etisk blind». PEN America var forbløffet over tildelingen til en person som bruker sin autoritet til å undergrave historiske fakta.<ref>{{Kilde avis|tittel='A troubling choice': authors criticise Peter Handke's controversial Nobel win|url=https://www.theguardian.com/books/2019/oct/10/troubling-choice-authors-criticise-peter-handke-controversial-nobel-win|avis=The Guardian|dato=2019-10-10|besøksdato=2019-10-19|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Sian|etternavn=Cain|side=|sitat=Writers including Salman Rushdie, Hari Kunzru and Slavoj Žižek say the 2019 Nobel laureate ‘combines great insight with shocking ethical blindness’}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Critics condemn 'shameful' Nobel for writer Handke|url=https://www.bbc.com/news/world-europe-50008701|dato=2019-10-11|besøksdato=2019-10-19|språk=en-GB|avis=BBC News|etternavn=|fornavn=|side=|sitat=PEN America said it was "dumbfounded by the selection of a writer who has used his public voice to undercut historical truth", in a statement from its president, Jennifer Egan. ... British author Hari Kunzru also criticised the decision. He told the Guardian: "More than ever we need public intellectuals who are able to make a robust defence of human rights in the face of the indifference and cynicism of our political leaders.}}</ref>

Handkes forlag, [[Suhrkamp Verlag]], offentliggjorde en omfattende redegjørelse for materiale omkring kontroversen og stilte seg bak forfatteren ved hjelp av «klargjøringer» ('clarifications') som henvendte seg til «våre partnere verden over, særdeles i land hvor det dukker opp flest forvrengte eller falske sitater – og hvor det ikke er mulig å lese Handke, siden meget ikke er blitt oversatt». Dokumentet inneholder kritiske sitater fra media, som blir møtt med uttalelser i intervjuer  og utdrag fra Handkes bøker som er ment å klargjøre, rette opp eller avkrefte dem.<ref>{{kilde www| url=https://s3.documentcloud.org/documents/6543710/Suhrkamp-Statement-on-Peter-Handke.pdf| tittel=Clarifications, materials and further sources related to an ongoing debate| utgiver= [[Suhrkamp Verlag]]| dato=2019-10-31| besøksdato=2022-11-24| språk=en| format=PDF}}</ref><ref>{{kilde www| url=https://thegoaliesanxiety.wordpress.com/2019/11/03/suhrkamp-verlags-detailed-response-to-the-nobel-prize-controversy/| tittel=Suhrkamp Verlag’s Detailed Response to the Nobel Prize Controversy| forfatter= Scott Abbott| dato=2019-11-03| besøksdato=2022-11-24| språk=en}}</ref>

==Bibliografi==
* ''Die Hornissen (Vepsene),'' {{litteraturåret|1966}}
* ''Publikumsbeschimpfung und andere Sprechstücke'', 1966
* ''Begrüßung des Aufsichtsrates'', {{litteraturåret|1967}}
* ''Der Hausierer'', 1967
* ''Kaspar'', 1967
* ''Deutsche Gedichte'', {{litteraturåret|1969}}
* ''Die Innenwelt der Außenwelt der Innenwelt'', 1969.
* ''Prosa, Gedichte, Theaterstücke, Hörspiele, Aufsätze'', 1969
* ''Das Mündel will Vormund sein'', 1969
* ''Die Angst des Tormanns beim Elfmeter'', (''Målmannens angst ved straffesparkmerket''), {{litteraturåret|1970}}, filmatisert av [[Wim Wenders]]
* ''Geschichten aus dem Wienerwald von [[Ödön von Horvath]]'', 1970
* ''Wind und Meer. Vier Hörspiele'', 1970
* ''Chronik der laufenden Ereignisse'', {{litteraturåret|1971}}
* ''Der Ritt über den Bodensee'',1971
* ''Der kurze Brief zum langen Abschied'', (''Fra kort brev til lang avskjed''), {{litteraturåret|1972}}
* ''Ich bin ein Bewohner des Elfenbeinturms'', 1972
* ''Stücke 1'', 1972
* ''Wunschloses Unglück'', (''Kravløs ulykke''), 1972
* ''Die Unvernünftigen sterben aus'', {{litteraturåret|1973}}
* ''Stücke 2'', 1973
* ''Als das Wünschen noch geholfen hat. Gedichte, Aufsätze, Texte, Fotos'', {{litteraturåret|1974}}
* ''Der Rand der Wörter. Erzählungen, Gedichte, Stücke'', {{litteraturåret|1975}}
* ''Die Stunde der wahren Empfindung'', 1975
* ''Falsche Bewegung'', 1975
* ''Die linkshändige Frau'', (''Den kjevhendte kvinnen''), {{litteraturåret|1976}}, filmatisert {{filmåret 1977|1977}}
* ''Das Ende des Flanierens. Gedichte'', 1977
* ''Das Gewicht der Welt. Ein Journal'', 1977
* ''Langsame Heimkehr'', (''Hjemreisen''), {{litteraturåret|1979}}
* ''Die Lehre der Sainte-Victoire'', (''Budskapet fra Sainte-Victoire''), {{litteraturåret|1980}}
* ''Über die Dörfer'', {{litteraturåret|1981}}
* ''Die Geschichte des Bleistifts'', {{litteraturåret|1982}}
* ''Der Chinese des Schmerzes'', (''Smertens kineser''), {{litteraturåret|1983}}
* ''Die Wiederholung'', {{litteraturåret|1986}}
* ''[[Der Himmel über Berlin]]'', dreiebok, sammen med Wim Wenders, {{filmåret|1987}}
* ''Nachmittag eines Schriftstellers'', 1987
* ''Die Abwesenheit. Ein Märchen'', 1987, filmatisert i forfatterens regi, {{filmåret 1992|1992}}
* ''Gedichte'', 1987
* ''Das Spiel vom Fragen oder Die Reise zum sonoren Land'', {{litteraturåret|1989}}
* ''Versuch über die Müdigkeit'', 1989
* ''Noch einmal für Thukydides'', {{litteraturåret|1990}}
* ''Versuch über die Jukebox'', 1990
* ''Abschied des Träumers vom Neunten Land'', {{litteraturåret|1991}}
* ''Versuch über den geglückten Tag. Ein Wintertagtraum'', 1991
* ''Die Stunde, da wir nichts voneinander wußten. Ein Schauspiel'', {{litteraturåret|1992}}
* ''Die Theaterstücke'', 1992
* ''Drei Versuche. Versuch über die Müdigkeit. Versuch über die Jukebox. Versuch über den geglückten Tag'', 1992
* ''Langsam im Schatten. Gesammelte Verzettelungen 1980-1992'', 1992
* ''Die Kunst des Fragens'', {{litteraturåret|1994}}
* ''Mein Jahr in der Niemandsbucht. Ein Märchen aus den neuen Zeiten'', (''Mitt år i Ingemannsbukten''), 1994
* ''Eine winterliche Reise zu den Flüssen Donau, Save, Morawa und Drina oder Gerechtigkeit für Serbien'', {{litteraturåret|1996}}
* ''Sommerlicher Nachtrag zu einer winterlichen Reise'', 1996
* ''Zurüstungen für die Unsterblichkeit. Königsdrama'', {{litteraturåret|1997}}
* ''In einer dunklen Nacht ging ich aus meinem stillen Haus'', 1997
* ''Am Felsfenster morgens. Und andere Ortszeiten 1982 – 1987'', {{litteraturåret|1998}}
* ''Ein Wortland. Eine Reise durch Kärnten, Slowenien, Friaul, Istrien und Dalmatien'' sammen med Liesl Ponger, 1998
* ''Die Fahrt im Einbaum oder Das Stück zum Film vom Krieg'', {{litteraturåret|1999}}
* ''Lucie im Wald mit den Dingsda. Mit 11 Skizzen des Autors'', 1999
* ''Unter Tränen fragend. Nachträgliche Aufzeichnungen von zwei Jugoslawien-Durchquerungen im Krieg, März und April 1999'', {{litteraturåret|2000}}
* ''Mein Jahr in der Niemandsbucht. Ein Märchen aus den neuen Zeiten'', 2000
* ''Der Bildverlust oder Durch die Sierra de Gredos'', {{litteraturåret|2002}}
* ''Mündliches und Schriftliches. Zu Büchern, Bildern und Filmen 1992-2000'', 2002
* ''Untertagblues. Ein Stationendrama'', {{litteraturåret|2003}}
* ''[[Sofokles]]: Ödipus auf Kolonos'', 2003, Oversettelse
* ''Don Juan (erzählt von ihm selbst)'', {{litteraturåret|2004}}
* ''Die Tablas von Daimiel'', {{litteraturåret|2005}}
* ''Gestern unterwegs. Aufzeichnungen November 1987 bis Juli 1990'', 2005
* ''Spuren der Verirrten'', {{litteraturåret|2007}}
* ''Kali. Eine Vorwintergeschichte'', 2007
* ''Leben ohne Poesie. Gedichte'', litteraturåret|2007
* ''Meine Ortstafeln. Meine Zeittafeln. Essays 1967-2007'', 2007
* ''Die morawische Nacht'', {{litteraturåret|2008}}
* ''Bis daß der Tag euch scheidet oder Eine Frage des Lichts'', {{litteraturåret|2008}}
* ''Die Kuckucke von Velika Hoca'', {{litteraturåret|2009}}
* ''Ein Jahr aus der Nacht gesprochen'' Jung und Jung, Salzburg, {{litteraturåret|2010}}, 216 s., ISBN 978-3-902497-80-2.
* ''Immer noch Sturm'' Suhrkamp, Berlin 2010, ISBN 978-3-518-42131-4.
** Dramatisering uroppført ved festspillene i Salzburg,{{litteraturåret|2011}}
* ''Der große Fall'' Suhrkamp, Berlin, 2011, ISBN 978-3-518-42218-2.
* ''Die Geschichte des Dragoljub Milanović'' Jung u. Jung, Salzburg 2011, ISBN 978-3-902497-93-2.
* ''Die schönen Tage von Aranjuez. Ein Sommerdialog'' Suhrkamp, Berlin, {{litteraturåret|2012}}, ISBN 978-3-518-42311-0.
** Dramatisering uroppført ved Wiener Festwochen 2012
* ''Versuch über den Stillen Ort'' Suhrkamp, Berlin 2012, ISBN 978-3-518-42317-2.
* ''Versuch über den Pilznarren. Eine Geschichte für sich''. Suhrkamp, Berlin {{litteraturåret|2013}}, ISBN 978-3-518-42383-7.
* ''Die Unschuldigen, ich und die Unbekannte am Rand der Landstraße. Ein Schauspiel in vier Jahreszeiten.'' Suhrkamp, Berlin, {{litteraturåret|2015}}, ISBN 978-3-518-42472-8.
* ''Tage und Werke. Begleitschreiben.'' Suhrkamp, Berlin 2015, ISBN 978-3-518-42492-6.
* ''Notizbuch - 31. August 1978 – 18. Oktober 1978''. (Insel-Bücherei. Nr. 1367). Insel Verlag, Berlin 2015, ISBN 978-3-458-19367-8.
* ''Vor der Baumschattenwand nachts. Zeichen und Anflüge von der Peripherie 2007–2015.'' Jung und Jung, Salzburg/ Wien, {{litteraturåret|2016}}, ISBN 978-3-99027-083-7.

== Priser og utmerkelser (utvalg) ==
* {{Litteraturåret|1973}} – [[Georg Büchners pris]] (ga tilbake prispengene i 1999)
* {{Litteraturåret|2008}} – Thomas Mann litteraturpris fra kunstakademiet i Bayern
* {{Litteraturåret|2009}} – [[Franz Kafka-prisen]]
* {{Litteraturåret|2014}} – [[Den internasjonale Ibsenprisen]]
* {{Litteraturåret|2019}} – [[Nobelprisen i litteratur]]<ref>{{kilde www
| url=https://www.aftenposten.no/kultur/i/70JB9v/i-dag-deles-nobels-litteraturpris-ut-her-er-forhaandsfavorittene
| tittel=Olga Tokarczuk og Peter Handke får Nobels litteraturpris
| dato=10. oktober 2019
| besøksdato=10. oktober 2019
| utgiver=[[Aftenposten]]
| språk=no-NB
}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}

{{Startboks}}
{{Prisvinner|Forrige=[[Heiner Goebbels]]|Pris=[[Den internasjonale Ibsenprisen|Vinner av Den internasjonale Ibsenprisen]]|År=[[2014]]|Neste=[[Forced Entertainment]]}}
{{Sluttboks}}
{{Nobelprisvinnere i litteratur}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Handke, Peter}}
[[Kategori:Østerrikske forfattere]]
[[Kategori:Østerrikske dramatikere]]
[[Kategori:Tyskspråklige forfattere]]
[[Kategori:Georg Büchners pris]]
[[Kategori:Franz Kafka-prisen]]
[[Kategori:Den internasjonale Ibsenprisen]]
[[Kategori:Nobelprisvinnere (litteratur)]]
[[Kategori:Personer fra Bezirk Völkermarkt]]
[[Kategori:Østerrikske lyrikere]]