Redigerer Peter Eremitten

[[Fil:Roman du Chevalier du Cygne f176v Pierre l'Ermite.jpg|thumb|350px|Peter Eremitten viser korsfarere veien til Jerusalem (fransk, ca. [[1270]]).]]
[[Fil:Poustevník.jpg|thumb|Peter Eremitten ankommer [[Roma]].]]
'''Peter Eremitten''' var en [[Frankrike|fransk]] [[munk]] som i [[1096]] ledet [[Folkekorstoget]], en forsamling av bønder, [[håndverker]]e, lavadelige [[ridder]]e, kvinner og barn, som ville gjenerobre [[Jerusalem]],<ref>http://centerforhistorieformidling.dk/korstogene-islam-kristendom/tekst159.html</ref> som Peter tidligere hadde besøkt. Han ble regnet som hellig og hadde mange beundrere. Noen mener at det var han som satte i gang korstogene, ved å inspirere [[pave]] [[Urban II]].

Peter forlot tidlig [[kloster]]et sitt i [[Amiens]] for å dra omkring og forkynne om [[bot]] og omvendelse blant folk. Han samlet inn penger til fattige, blant annet til [[medgift]] for [[prostituert]]e som ville begynne et anstendig liv. Han red omkring på et [[esel]] (som folk tok hår fra for å lage lykke[[amulett]]er), vasket seg sjelden, levde bare av [[vin]] og [[fisk]], og gikk en i grå [[tunika]] av ull. Han ble kalt «lille Peter» og hadde et langt smalt ansikt liksom eselet sitt. [[Guibert av Nogent]] traff ham og la merke til hans [[karisma]]. Peter hevdet å være utpekt av Gud til å forkynne korstog, og at han hadde et brev med seg fra Gud som bevis. [[12. april]] samlet han tilhengerne sine i [[Köln]], og [[20. april]] brøt de opp og fulgte etter korsfarergruppen til Walter Sans Avoir.<ref>Jonathan Phillips: ''Holy warriors'' (s. 46-47), Vintage books, London 2010, ISBN 9781845950781</ref>  

Han påstod han hadde fått syner ved den hellige grav i Jerusalem, og etter [[konsilet i Clermont]] reiste han rundt i Frankrike og [[Flandern]] med et [[brev]] fra Himmelen, som hevdet at de kristne kunne befri Jesu grav, bare de anstrengte seg. Selv ledet han den første gruppen korsfarere mot Jerusalem, gjennom [[Balkan]] og [[Bysants]]. En av de tidligste kildene, [[Albert av Aix|Albert av Aachen]], forteller at Peter kom fra Jerusalem og gjorde slikt inntrykk på pave Urban at det inspirerte denne til sin [[preken]] i Clermont. I så fall spilte Peter en avgjørende rolle i denne delen av [[Europa]]s historie. 

Da korsfarerfølget til Walter Sans Avoir rakk frem til [[Ungarn]], måtte de hindres i å utplyndre lokalbefolkningen. Dette skyldtes ren nød, men Peters gruppe oppførte seg ikke bedre, og da byen [[Zemun]] ble angrepet og plyndret, ble en ungarsk hær satt inn mot korsfarerne og jaget dem. Mot slutten av [[august]] 1096 møttes Walthers og Peters grupper i [[Konstantinopel]]. [[Disiplin]]en var ikke blitt bedre, og [[keiser]] [[Alexios I Komnenos]] ville ha dem raskest mulig videre. En av de viktigste kildene til opplysninger om Peters liv er for øvrig keiserens datter, [[Anna Komnena]], som var født i [[desember]] [[1083]] og ennå ikke fylt tretten år da korsfarerne passerte gjennom hjembyen hennes.

Alt i [[oktober]] 1096 klarte keiser Alexios å overtale korsfarerne til å krysse [[Bosporus]] over til [[Lilleasia]]. Der lot han dem seile sin egen sjø uten større forsyninger eller rettledning. De dro mot [[Nikea]], men [[21. oktober]] ble de angrepet av [[Seldsjukkene|seldsjukk]]-[[sultan]]en [[Kiliq Arslan]]s kamptrente styrker. De døde lå i hauger, blant dem Walter Sans Avoir, og Albert av Aachen skrev at det var en rimelig straff for overgrepene mot [[jøder]].<ref>Jonathan Phillips: ''Holy warriors'' (s. 8)</ref> Peter Eremitten unnslapp; han døde først [[8. juli]] [[1115]] i sitt hjemland. I ettertid beklaget han seg høylytt over at det var de falnes manglende tro som var årsak til at Gud ikke lot dem nå frem til Jesu grav.<ref>Kurt Villads Jensen: ''Korstogene'' (s. 9-14), forlaget Cappelen, Oslo 2006, ISBN 82-02-26321-2</ref>

==Referanser==
<references />
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Personer knyttet til korstogene]]
[[Kategori:Historiske Jerusalempilegrimer]]