Redigerer Peter Adler Alberti

{{Infoboks politiker
| nummer = 
| verv = [[Liste over Danmarks justisministre|Danmarks justisminister]]
| flertall = 
| valgkrets = 
| regjering = [[Regjeringen Deuntzer|Deuntzer]] og [[Regjeringen J.C. Christensen I|Christensen I]]
| periode = 24. juli 1901–24. juli 1908
| vara = 
| varanavn = 
| varaperiode = 
| forgjenger = [[Carl Goos]]|
| etterfølger = [[Svend Høgsbro]]
| comcat = 
| signatur = 
| signaturstørrelse = 
| signaturtekst = 
}}
'''Peter Adler Alberti''' (1851–1932) var en dansk [[jurist]] og [[Liste over Danmarks justisministre|justisminister]], som særlig er kjent for å ha begått underslag mens han satt som minister.

== Utdannelse og inntreden i politikken ==
P.A. Alberti var sønn av politikeren [[Carl Christian Alberti]] og lillebror til kvinnesaksforkjemperen [[Sophie Alberti]]. Han ble student i [[1868]], [[cand.jur.]] i [[1873]] og slo seg ned som sakfører, [[1876]] overretts- og [[1881]] høyesterettssakfører. I [[1887]] ble han farens suppleant i bestyrelsen for Den sjællandske Bondestands Sparekasse og dermed hans naturlige arvtaker som formann i [[1890]]. I [[1888]] grunnla han Sjællands (senere Østifternes) Brandforsikring for mindre Landbygninger og ble dens første formann inntil 1891 og fikk likeledes i 1888 grunnlagt Danske Landmænds Smøreksport-Forening, hvis ledelse han senere ivaretok og han vant ved sin del i disse tre institusjonene stor innflytelse i bondestanden.

Han gikk inn i politikken for [[Venstre (Danmark)|Venstre]] og ble valgt til [[Folketinget]] for Køgekretsen ved å slå den berømte [[Viggo Hørup]] i 1892. Hørup hadde hatt setet i 16 år. Senere visste Alberti også å hevde denne kretsen for seg tross heftig motstand fra radikal og sosialdemokratisk side. For å styrke sin politiske stilling opprettet han i 1892 et dagblad, ''[[Dannebrog (avis)|Dannebrog]],'' som ble et organ for [[Det Moderate Venstre]]. I Folketinget sluttet han seg straks til denne gruppen og var med på å forberede det politiske forliket med [[Det Konservative Folkeparti|Højre]], men trakk seg i siste øyeblikk tilbake, da vedtaket foresto i april [[1894]] og han rettet i det følgende skarpe angrep på gruppens leder [[Frede Bojsen]]. I [[1895]] var han med på å danne [[Venstrereformpartiet]] og ble en av dets ledere. Han ble medlem av Finansudvalget samt andre viktige utvalg og fikk ved dette stor innflytelse på lovgivningen. Han tok ivrig del i arbeidet for de nye skattelovene og for avløsning av [[tiende]]n og var i [[1900]] hovedopphavsmannen til at [[Andreas Peschcke Køedt]]s tollovforslag strandet da det syntes å lykkes.

== Justisminister ==
Ved [[Systemskiftet]] i [[1901]] ble han justisminister i [[Regjeringen Deuntzer|den nye regjeringen]] og forble i denne stillingen i [[1905]] ved [[Regjeringen J.C. Christensen|Venstreministeriets]] omdannelse. Han knyttet særlig sitt navn til utviklingen av [[Island]]s statsrettslige selvstendighet [[1903]], til loven om forbryterske og forsømte barn og tillegget til Straffeloven (den såkalte «pryleloven») 1905, samt til avskaffelsen av den offentlige [[prostitusjon]] [[1906]], videre til lovene om bekjempelse av [[tuberkulose]]n 1905. Likeledes tok han del i arbeidet for rettspleiens omorganisering med offentlighet, muntlighet og [[lagrette]]r. Han huskes særlig for innføringen av prylestraff for volds- og [[seksualforbrytelse]]r i [[1905]]. Menn mellom 15 og 55 år, som hadde begått [[voldtekt]] eller vold mot sakesløse eller hadde vært utekkelige mot småpiker, skulle straffes med inntil 27 slag på «[[Rumpeball|sædet]]» med en stokk. Prylestraffen ble opphevet igjen i [[1911]].  

I sin forvaltning viste han stor lyst til å bryte med overleverte regler og inngrodde sedvaner samt til å følge sitt frie skjønn; dette medførte ikke bare et åpent brudd med sunnhetskollegiet [[1906]], men også at det falt et sterkt skjær av vilkårlighet over hans styre. Som taler var han uforferdet i forsvar og ubarmhjertig i angrep.

Etter hvert ble han utsatt for sterk kritikk for å misbruke sin myndighet for å skaffe seg personlige fordeler. I [[1907]]–[[1908|08]] ble det reist gjentatte klager over hans forvaltning med nærgående beskyldninger om at han misbrukte sin myndighet til å skaffe seg personlige fordeler, noe han sterkt tilbakeviste selv om de i virkeligheten var velbegrunnet. Imidlertid ble hans stilling som minister svekket på grunn av dette og hans regjeringsfeller ønsket at han skulle gå av. Da han i mai 1908 hadde fått rettspleieloven vedtatt i Rigsdagen og dermed løst den siste store oppgaven som påhvilte ham, tok han avskjed den [[24. juli]]. Dette var 7-årsdagen for hans utnevnelse til justisminister. Til avskjed ble han hedret med tittelen som [[Geheimeråd|geheimekonferensråd]]. 

== Melder seg som bedrager ==
Den [[8. september]] 1908 meldte Alberti seg hos [[Københavns Byret|Københavns Domhus]] som bedrager. Alberti kjente seg her skyldig i [[underslag]] og [[dokumentforfalsking]] overfor Den Sjællandske Bondestands Sparekasse for et beløp på 15 millioner kroner, ca. halvparten av bankens kapital. (Det svarer til rundt 5-600 millioner i 2007-kroner.) Han hadde i nesten tyve år, altså nesten i hele forvaltningsperioden, brukt av de betrodde midlene til å foreta ville [[børs]]spekulasjoner, f.eks. i [[gull]]mineaksjer. 

Rundt den 1. august hadde Privatbanken konstatert store uregelmessigheter i sparekassens regnskap, hvorav det bl.a. fremgikk obligasjoner som banken visste var solgt på foranledning av Alberti. Et fortsatt press fra bl.a. [[redaktør]] [[Ove Rode]] på dagbladet ''[[Politiken]]'' var med på å trekke denne kunnskapen frem i lyset. Albertis egen henvendelse til [[politi]]et kom kun ganske kort tid innen han ville blitt avslørt.

Et halvt år før avsløringen hadde statsrevisjonen vært på uanmeldt besøk i justisministeriet for å se på regnskapsbøkene i Albertis avlåste pengeskap. Han hisset seg opp over at hans ære ble krenket ved en slik mistillit til en mann i hans stilling. Da den ene revisoren insisterte på å få se bøkene, rakte Alberti ham nøkkelen til pengeskapet og sa som sant var: {{Sitat|Mine herrer, hvis De åbner dette skab nu, er jeg ikke landets justitsminister længere!|P.A. Alberti}} Det skremte dem allikevel og bukkende trakk de seg ut av hans kontor.<ref>Johannes Møllehave: ''Replikker og pointer'' (s. 96), forlaget Lindhardt og Ringhof, 1984, ISBN 87-7560-679-8</ref>

Saken ble en enorm skandale og fikk vidtrekkende politiske konsekvenser. Saken kan i dag synes som en likegyldig sak for selve regjeringen ettersom Alberti ikke lenger var medlem av den og ikke hadde foretatt seg noe ulovlig gjennom sin tid som minister. Men på grunn av de æresbevisninger som den nye kongen [[Frederik VIII av Danmark|Frederik VIII]] hadde tildelt Alberti på foranledning av [[J.C. Christensen]], har kongen antakelig følt seg misbrukt og villedet. Dermed var saken ikke ubetydelig for regjeringen og J.C. Christensen. J.C. Christensen måtte derfor tre tilbake og overlate embetet til [[Niels Neergaard]] i oktober 1908.

Den [[17. desember]] [[1910]] ble Alberti idømt åtte års [[tukthus]] og satt fra [[1912]] til [[1917]] i [[Horsens statsfengsel]]. Mens han sonet [[straff]]en benyttet han seg av en rettighet han som justisminister selv hadde innført: Retten til at gå med en [[hette]] som skjulte fangens ansikt slik at han forble anonym for alle andre. Men ettersom Alberti selv var den eneste som noensinne benyttet seg av denne rettigheten, visste de andre fangene straks de så mannen med hette på – at der kom Alberti.<ref>Johannes Møllehave: ''Replikker og pointer'' (s. 96)</ref>

Etter avsoning av fengselsstraffen arbeidet han som kontorist. Han døde i 1932 etter å ha blitt påkjørt av en [[sporvogn]].

== Referanser ==
<references />
== Øvrig litteratur ==
* Thorsen, Sven. ''De danske ministerier 1901-1929'', Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck, 1972.
== Eksterne lenker ==
* [https://danmarkshistorien.dk/leksikon-og-kilder/vis/materiale/frederik-borgbjerg-s-i-folketinget-18-oktober-1907-om-p-a-alberti/ Frederik Borgbjerg (S) i Folketinget 18. oktober 1907 om P. A. Alberti – Danmarkshistorien.dk]

{{Portal|Danmark}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Alberti, Peter Adler}}
[[Kategori:Danske justisministre]]
[[Kategori:Danske islandsministre]]
[[Kategori:Folketingsmedlemmer]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*