Redigerer Peshitta

[[Image:Peshitta464 (The S.S. Teacher's Edition-The Holy Bible - Plate XIII).jpg|thumb|250px|[[Andre Mosebok|Exodus]] 13,14-16 i en Peshitta fra 464 i [[Amida (by)|Amida]]. Manuskriptet forvares i [[British Library]]]] 
'''Peshitta''' (ܡܦܩܬܐ ܦܫܝܛܬܐ ''Peshittâ, Pshitta, Pšittâ, Pshitto, Fshitto'') er standardversjonen av [[Bibelen]] på [[gammelsyrisk|syrisk]]. Namnet kommer fra syrisk ''mappaqtâ pšîttâ'' som betyr enkel, allmen, åpen eller rett versjon. Syrisk er en dialekt av [[arameisk]]. Peshitta benyttes av de syriske kirker.

Den er skrevet med [[det syriske alfabet]].

==Peshittas historie==
Alle syriske oversettelser av Bibelen har sitt grunnlag i den jødiske oversettelse av [[Det gamle testamente]] til arameisk ([[Targum]]). Den ble bragt til [[Syria]] av jødiske og [[Den syrisk-ortodokse kirke|syrisk-ortodokse]] forkynnere i de første to århundrer etter Kristus.

Den eldste syriske versjon er [[Tatian]]s [[Diatessaron]]. Diatessaron ble skrevet omkring 165 og er en omskrivning av de fire kanoniske evangeliene til én harmonisert fortelling. En annen Bibel, den såkalte gammelsyriske oversettelse, var [[Vetus syra]]. 

''Vetus syra'', som også stundom kalles ''Peshitta'', består av både det gamle og [[Det nye testamente]], og har de fire [[evangelier]]. Denne ble trolig lest av araméerne i [[Palestina]]. ''Vetus syra'' ble overtatt på 200- eller 300-tallet, og ble kalt ''evangélion da-mepharreshé'', de utskiltes evangelium. 

Av ''Vetus syra'' finnes det to bevarte manuskripter, ''Codex Sýrus Sinaíticus'' (syr<sup>sin</sup> el. sy<sup>s</sup>) og ''Codex Sýrus Curetoniánus'' (syr<sup>cur</sup> el. sy<sup>c</sup>). ''Codex Sýrus Sinaíticus'', som trolig er eldst av disse, ble grunoppdaget av tvillingsøstrene [[Agnes Smith-Lewis|A.S. Lewis]] og [[Margaret Dublop Gibson|M.D. Gibson]] i 1892 i [[Katarinaklosteret]] på Sinai. ''Codex Sýrus Curetoniánus'' ble publisert i 1858 av [[ William Cureton|W. Cureton]], som fant det i et koptisk kloster.

Til syrisk ble på tidlig tidspunkt oversatt [[Apostlenes gjerninger]], [[Paulus' brev|de tolv Paulusbrev]], [[Hebreerbrevet]] og et tredje brev til korinterne. På 300-tallet ble disse og ''Diatessaron'' benyttet i den syriske kirke som hadde sitt sentrum i [[Edessa]].
[[Image:6thBeatitude.svg|thumb|left|500px|Den sjette [[Saligprisningene|saligprisningen]] i [[Matteusevangeliet]] 5,8:<br>Ṭûḇayhôn l'aylên daḏkên b-lebbhôn: d-henôn neḥzôn l'alāhâ.<br>Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud.]]

==Peshittas tilkomst og kanon==
[[Rabbula]] (død 435), [[biskop]] av Edessa, oppgis gjerne som den som stod bak ''Peshitta'' (syr<sup>pesh</sup> el. sy<sup>p</sup>), men dettr er senere blitt betvilt. ''Peshitta'' bygger på ''Vetus syra''. Den tilkom i det som i dag er [[Diyarbakir]] i [[Tyrkia]], og var ferdig i [[464]]. På 500-tallet var ''Peshitta'' standardbibelen for alle syrisktalende.

''Peshitta''s [[Det nye testamente|nytestamentlige]] kanon består av 22 bøker: fire evangelier, [[Apostlenes gjerninger]], tretten av [[Paulus' brev]], [[Hebreerbrevet]], [[Første Petersbrev]], [[Første Johannesbrev]] og [[Jakobsbrevet]]. [[Det gamle testamente]] bygger på [[Targum]] og den greske [[Septuaginta]], og inneholder størtedelen av [[Apokryfene]]. I tidlige versjoner inngikk imidlertid ikke [[Tobits bok]], og [[Siraks bok]] bygger på en hebraisk tekst.

Da de [[monofysittisk]]e kirker ble skilt fra den øvrige kirke etter [[konsilet i Kalcedon]] ([[451]]), ble det båbegynt en monofysittisk oversettekse av ''Peshitta''. I 508 var en ny versjon ferdig, ''Vérsio Philoxeniána'' (syr<sup>phil</sup> el. sy<sup>ph</sup>), som er oppkalt etter [[Philoxenos av Mabbug]], som lot utføre versjonen. Av denne versjon er bare de bøker som den forutgående ''Peshitta'' manglet blitt bevart for ettertiden; [[Andre Petersbrev]], [[Andre Johannesbrev]], [[Tredje Johannesbrev]], [[Judasbrevet]] og [[Åpenbaringsboken]].

I 616 ble det foretatt en omarbeidelse av ''Vérsio Philoxeniána'' i [[Egypt]], ''Vérsio Harclénis'' (syr<sup>harcl</sup> el. sy<sup>h</sup>), av biskop [[Thomas av Charkel]] (Heráclea) som forsøkte å skape en ''Peshitta'' som var mer lik den greske teksten. Denne versjon har marginalanmerkninger med sammenligninger mellom Peshitta og den greske Bibelen.

==Moderne utvikling==
[[Fil:Bible - New Testament - Revelation - Ex Typ. Elzeviriana, 1627 - 0001.jpg|thumb|Åpenbaringsboken. Gelyānā ude-Yoḥanan qaddīsha, id est, Apocalypsis Sancti Iohannis. — Lugduni Batavorum : Ex Typ. Elzeviriana, 1627.]]

Av tradisjon benytter alle syriske kirker ''Peshitta'', men de syriske kirkene i [[India]] er begynt å bruke språket [[malayalam]] i stedet.{{tr}}

De fleste{{hvem}} forskere er enige om at Peshitta bygger på et gresk forbilde, men et fåtall hevder at det er ''Peshitta'' som ligger til grunn for andre oversettelser, også de greske. Blant de sistnevnte er [[George Lamsa]] som oversatte ''Peshitta'' til engelsk i 1957.

==Litteratur==
* Hartman, Lars, ”Nytestamentlig isagogik”, ''En bok om Nya Testamentet'' (Lund 1989)
* Lamsa, George M. (1933). ''The Holy Bible from Ancient Eastern Manuscripts''. ISBN 0-06-064923-2.
* Pinkerton, J. and R. Kilgour (1920). ''The New Testament in Syriac''. London: British and Foreign Bible Society, Oxford University Press.
* Pusey, Philip E. and G. H. Gwilliam (1901). ''Tetraevangelium Sanctum iuxta simplicem Syrorum versionem''. Oxford University Press.
* Kiraz, George Anton (1996). ''Comparative Edition of the Syriac Gospels: Aligning the Old Syriac Sinaiticus, Curetonianus, Peshitta and Harklean Versions''. Brill: Piscataway, NJ: Gorgias Press, 2002 [2nd ed.], 2004 [3rd ed.].

==Eksterne lenker==
* [http://www.leidenuniv.nl/gg/vakgroepen/peshitta/pil_menu.html The Peshitta Institute Leiden].
* [http://www.ntcanon.org/Peshitta.shtml The Development of the Canon of the New Testament (eng)].
* [https://web.archive.org/web/20071028162307/http://www.aramaicpeshitta.com/ Aramaic Peshitta Primacy Repository (eng)], av Raphael Lataster.
* [http://jewishencyclopedia.com/view.jsp?artid=1035&letter=B Jewish Encyclopedia: Bible Translations (eng)]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bibeloversettelser]]
[[Kategori:Bøker fra 464]]
[[Kategori:Bøker fra 508]]
[[Kategori:Bøker fra 616]]
[[Kategori:Apostlenes gjerninger]]
[[Kategori:Hebreerbrevet]]
[[Kategori:Jakobs brev]]
[[Kategori:Johannes’ åpenbaring]]