Redigerer Peru

{{andrebetydninger}}
{{koord|11|S|75|W|type:country_region:PE|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = República del Perú
| norsknavn = Republikken Peru
| flagg = Flag of Peru.svg
| våpen = Escudo nacional del Perú.svg
| våpenstørrelse = 100px
| altplassering = PER orthographic.svg
| motto = ''Firme y feliz por la unión'' <br />([[spansk]]: ''Sterk og glad for enheten'')
| antallspråk = 3
| språk = [[Spansk]], [[quechua]] og [[aymara (språk)|aymara]]
| hovedstad = [[Lima]]
| innbyggernavn = Peruaner, peruansk<ref>Formene peruaner og peruansk er normert på både [http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?alfabet=n&renset=j&OPP=peruansk bokmål (''Bokmålsordboka'')] og [http://www.riksmalsforbundet.no/Default.aspx?ID=81&q=peruansk&submit=S%F8k riksmål (''Riksmålsordlisten'')] {{Wayback|url=http://www.riksmalsforbundet.no/Default.aspx?ID=81&q=peruansk&submit=S%F8k |date=20110529075402 }}. Stavemåten «peruvianer» og  «peruviansk» forekommer i bruk, men finnes ikke  rettskrivingsordbøkene for bokmål og riksmål.</ref>
| styreform = [[Republikk]]
| leder1t = [[Perus president|President]]
| leder1p = [[Dina Boluarte]]
| leder2t = Statsminister
| leder2p = [[Alberto Otárola]]
| arealrang = 19
| areal = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| befolkningsrang =
| befolkningsår = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| befolkning = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| uavhengighetfra = [[Spania]]
| uavhengighettid = [[28. juli]] [[1821]]
| valuta = [[Peruansk nuevo sol]]
| valutakode = PEN
| tidssone = -5
| nasjonaldag = [[28. juli]]
| nasjonalsang = [[Somos libres, seámoslo siempre]]
| ISO 3166 = PE
| toppnivådomene = [[.pe]]
| plassering = Peru
| kart = Pe-map.png
}}
'''Peru''' (spansk: ''Perú''; quechua og aymara: ''Piruw'') er en republikk i [[Sør-Amerika]], som grenser til [[Ecuador]], [[Colombia]], [[Chile]], [[Brasil]] og [[Bolivia]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.embaperu.ch/site/sobre-el-peru/informacion/peru-ubicacion-geografia-y-clima/|tittel=Perú - Ubicación, geografía y clima|besøksdato=2022-06-01|språk=es|verk=Embajada del Perú en Suiza y en Liechtenstein|arkiv-dato=2022-08-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220819020534/https://www.embaperu.ch/site/sobre-el-peru/informacion/peru-ubicacion-geografia-y-clima/|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.recursos.feyalegria.edu.pe/el-peru-en-america-del-sur-19375|tittel=El Perú en América del Sur {{!}} Recursos Pedagógicos|besøksdato=2022-06-01|fornavn=recursosfya {{!}}|etternavn=Ago 21|etternavn2=2020 {{!}}|språk=es-PE|arkiv-dato=2022-08-15|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220815131614/https://www.recursos.feyalegria.edu.pe/el-peru-en-america-del-sur-19375|url-status=yes}}</ref> Peru har en rik kulturell historie. [[Inkariket]] hadde sitt kjerneområde i dagens Peru.<ref>{{Kilde www|url=http://www7.uc.cl/sw_educ/historia/conquista/parte1/html/h71.html|besøksdato=2022-06-01|verk=www7.uc.cl}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.perurail.com/es/blog/la-historia-del-tahuantinsuyo-el-imperio-mas-importante-de-sudamerica/|tittel=Descubre la historia del Tahuantinsuyo, el gran Imperio Inca.|besøksdato=2022-06-01|dato=2020-08-22|språk=es|verk=PERURAIL}}</ref>

== Geografi ==
De vestlige tørre slettene ved kysten (costa) er adskilt fra [[Amazonasregnskogen]] i øst med [[Andes]]fjellene i midten. På grensen til Bolivia ligger [[Titicacasjøen]], den høyest beliggende seilbare sjø i verden. Det høyeste fjellet er [[Huascarán]] med 6768 meter. 
(Se også: [[Fjellkjeder i Peru]])

De største byene er (innbyggertall 2012: [[Lima]] ({{formatnum:9886647}}), [[Arequipa]] ({{formatnum:869351}}), [[Trujillo (Peru)|Trujillo]] ({{formatnum:799550}}).<ref>[https://www.inei.gob.pe/media/MenuRecursivo/indices_tematicos/cap03027.xls Estimaciones y proyecciones de población total de las principales ciudades], Instituto Nacional de Estadística e Informática.</ref>

=== Klima ===
I jungelen (Iquitos, Tarapoto, etc.) er det 25-38&nbsp;°C året rundt. Fjellområdet (Arequipa, Cuzco, Puno, etc.) har 23&nbsp;°C om dagen og 0&nbsp;°C om natten i gjennomsnitt. Ved kysten (Lima, Tumbes, Tacna) er det varmt og fuktig om vinteren (mai-august) med en middeltemperatur på 15-20&nbsp;°C. Perus sørøstligste del ligger i utkanten av [[Atacamaørkenen|Atacama-ørkenen]], og her er klimaet varmt og tørt året rundt.

== Demografi ==
Peru har en befolkning på 31,2 millioner (folketelling 2017).<ref>[https://www.inei.gob.pe/media/MenuRecursivo/indices_tematicos/pob_01.xls Población total, censada y omitida, según año censal], Instituto Nacional de Estadística e Informática.</ref>

Anslått fødselshyppighet i 2018 er 17,6 pr. 1000 innbygger og dødeligheten samme år er anslått til 6,1 pr. 1000 innbygger <ref name="CIA">[https://www.cia.gov/library/publications/resources/the-world-factbook/geos/pe.html CIA World Factbook: Peru - avsnitt ''People and Society''] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/publications/resources/the-world-factbook/geos/pe.html |date=20201127014227 }} Besøkt 22. oktober 2019</ref>. Folketallet er forventet å nå 40 millioner i 2050.<ref>[https://www.inei.gob.pe/media/MenuRecursivo/Cap03020.xls Perus nasjonale statistikk-institutt (INEI): ''Población estimada y proyectada por sexo y tasa de crecimiento, según años calendarios'' (xls)] Besøkt 22. oktober 2019</ref> I 2019 bodde 78,1 % av befolkningen i urbane miljøer <ref name="CIA"/>. Strømmen av mennesker til byene skaper store sosiale problemer i Peru og folk mangler en plass å bo, utdanning og helsetilbud.{{Tr}}

Peru er et multietnisk land som er bygget på kombinasjonen av forskjellige menneskegrupper i løpet av 500 år. Indianerne befolket det peruanske landet mange årtusener før de spanske conquistadorene kom. Spanjoler og afrikanere kom i store mengder i kolonitiden. De ”blandet seg” med hverandre i tillegg til urinnvånerne. Etter Perus uavhengighet fra [[Spania]] i 1821 kom [[Europa|europeiske]] immigranter i flere bølger fra [[Italia]], [[Spania]], [[Frankrike]], [[England]] og [[Tyskland]]. Etter 1850 kom [[arabere]], [[Kina|kinesere]] og [[Japan|japanere]].

== Religion ==
Peru har ikke noen offisiell statsreligion, selv om konstitusjonen anerkjenner den historiske betydningen den [[romersk-katolsk]]e trosretningen har hatt i utviklingen av landet. Religionsfrihet er lovfestet, og det er forbudt å diskriminere personer på grunn av religiøs overbevisning. Den mest utbredte religionen i Peru er kristendom hvor romersk-katolsk er den dominerende med mellom 70 og 80 % tilslutning. Andre kristne trossamfunn inkluderer [[Protestantisme|protestanter]], [[Den ortodokse kirke|ortodokse kristne]] og [[De siste dagers hellige|mormonere]]. Andre religioner som er etablert i Peru er [[buddhisme]], [[jødedom]] og [[islam]] for å nevne noen. Utøvelse av tradisjonelle [[førkolumbisk]]e religioner forekommer også, og mange praktiserer katolisisme iblandet elementer av tradisjonell religion. I 2018 ble kravet om minimum 500 voksne registrerte medlemmer for å kunne registrere et trossamfunn fjernet. <ref>[https://www.justice.gov/eoir/page/file/1185066/download USA's justisdepartement: Peru 2018 international religious freedom report (pdf)] {{Wayback|url=https://www.justice.gov/eoir/page/file/1185066/download |date=20220407133049 }} Besøkt 27. oktober 2019</ref>

== Historie ==
=== Før-kolumbiansk tid ===
Peru var hjemsted for forskjellige pre-inkakulturer, deriblant den eldste kjente kulturen på det amerikanske kontinentet, [[Norte Chico sivilisasjonen]] som eksisterte mellom 3000 og 1800&nbsp;f.Kr.. Funnene fra denne tiden omfatter blant annet byen [[Caral]] 200 km nord for Lima, og er den eldste byen som er funnet på kontinentet. Den er datert til cirka 2600 f.Kr. [[Nazcakulturen]] eksisterte fra omtrent 200 f.kr. til 600 e.Kr. [[Inkariket]], som hadde sitt hovedsete i [[Cuzco]], var det største riket på amerikansk jord som spanjolene møtte.

===Spansk kolonitid===
[[File:Portrait of Francisco Pizarro.jpg|thumb|[[Francisco Pizarro]]]]
Pizarro nådde Perus kyst i [[1527]], men returnerte til Spania for å få kongelig tillatelse til å erobre området med dets rike høykultur. Da han kom tilbake i 1532 var Inkariket i borgerkrig mellom de to brødrene [[Huáscar]] og [[Atahualpa]]. Samtidig hadde sykdommer som europeerne hadde ført med seg, særlig [[kopper (sykdom)|kopper]], allerede desimert befolkningen betydelig. På kort tid lyktes det Pizarro å ta kontroll over hele Inkariket, og hele Peru var i 1538 under «conquistador»enes kontroll. Det ble et [[Visekongedømmet i Peru|visekongedømme]] i [[1542]] med Lima som hovedstad. Inkaene var likevel enda ikke helt beseiret; ikke før [[1572]] var den åpne motstanden nedkjempet i det geografisk uoversiktelige landet. Større eller mindre opprør var likevel hyppig i hele kolonitiden. Etterhvert ble Peru til det spanske administrasjonssenteret for det meste av det søramerikanske kontinentet. Ved siden av sin administratiive betydning var landet produsent av [[gull]], [[sølv]] og tekstiler som ble eksportert til [[Spania]]. 

[[Napoleonskrigene]] hadde også innvirkning på Sør-Amerika med uavhengighetskriger i mange land. Peru, med sin lange tradisjon som spansk administrativ senter, ble [[rojalisme|rojalistenes]] sentrum på kontinentet. Derfor kom uavhengighetsbestrebelsene i Peru forholdsvis sent, etter 1820.

===Selvstendigheten===
[[Fil:Native American in Cusco - Peru.jpg|miniatyr|Indianer i [[Cuzco]]]]
Peru erklærte uavhengighet fra Spania den [[28. juli]] [[1821]] takket være en allianse mellom [[José de San Martín]]s argentinsk-chilenske hær og [[Simón Bolívar]]s [[Gran Colombia|storkolombianske]] hær. Likevel skulle det gå helt til 1824 før den spanske visekongen endelig ble beseiret den 9. desember i [[slaget ved Ayacucho]]. Det var punktumet for den spanske kolonitiden i Sør-Amerika. Landet fikk ikke sin første folkevalgte president før i [[1827]]. Fra [[1836]] til [[1839]] var Peru og [[Bolivia]] forent i [[Peru-Bolivia-konføderasjonen]], som først ble oppløst etter en væpnet konflikt med [[Chile]] og [[Argentina]]. I disse årene fortsatte den politiske uroen, og hæren var en viktig politisk faktor. I [[1879]] inngikk Peru og Bolivia igjen en allianse i kampen mot Chile i [[salpeterkrigen]]. Bolivia og Peru tapte krigen i [[1883]], og Peru tapte [[Arica]] til Chile. Først på begynnelsen av 1900-tallet ble det politisk stabilitet i landet. . Stabiliteten varte til den andre presidentperioden til autoritære [[Augusto Leguía]] 1919-1930. Urolige år fulgte, der et svakt demokrati forsøkte å hevde seg mot militæret og oligarkiet.

===Militærdiktatur 1948-1979===
I 1948 tok militæret makten i et kupp ledet av [[Manuel A. Odría]]. Til tross for enkelte forsøk på å gjenreise demokratiet som i presidentvalget i 1962, forble militæret ved makten. Militæret var antikommunistisk og undertrykte meningsfrihet og andre [[borgerrettigheter]], og korrupsjonen blomstret. På slutten av 1970-tallet hadde dårlig økonomisk styring ført landet ut i krise. Militæret var svekket og en ny demokratisk grunnlov ble skrevet.

===Demokrati etter 1979===
Den nye grunnloven ble innført i 1979 og demokratiske valg gjennomført året etter. Perus problemer var ikke løst med dette. Økende internasjonal gjeld og inflasjon gjorde økonomisk vekst vanskelig. Dyrking av og handel med narkotika og opprørsbevegelser som den [[Maoisme|maoist]]iske [[Den lysende sti]] forstyrret en fredelig utvikling. Bedringen kom ikke før [[Liste over Perus presidenter|presidentskapet]] til [[Alberto Fujimori]] (1990–2000). Til tross for en autoritær stil, korrupsjon og menneskerettighetsbrudd ble landet stabilisert og en positiv utvikling innledet. Han klarte også å nøytralisere trusselen fra Den lysende sti. Fujimori måtte gå av i forbindelse med presidentvalget 2000 og flyktet til Japan. Han har senere blitt bragt tilbake til Peru og dømt for korrupsjon og menneskerettighetsbrudd. Etter Fujimori ble [[Alejandro Toledo]] valgt til president, landets første etnisk indianske president, etterfulgt av [[Alan García]] i 2006. Under begge presidentene fortsatte landets positive utvikling. Økonomien er blant de raskest voksende i Sør-Amerika. Presidentene [[Pedro Pablo Kuczynski]] (2016–2018) og [[Martín Vizcarra]] (2018–2020) ble begge avsatt etter riksrettsprosesser i kongressen. Begrunnelsen var bl.a. korrupsjon.<ref>[https://www.theguardian.com/world/2018/mar/21/peru-president-pedro-pablo-kuczynski-resigns-amid-corruption-scandal Peru president Pedro Pablo Kuczynski resigns amid corruption scandal ]. ''The Guardian''. Besøkt 11. november 2020.</ref><ref>[https://text.npr.org/933334195 In Midst Of Pandemic Crisis, Peru's Legislature Impeaches The Nation's President]. npr.org. Besøkt 11. november 2020.</ref>

==Politikk og forvaltning==

===Administrativ inndeling===
Peru er inndelt i 25 regioner (''regiones''; entall: ''región''). Disse regionene er oppdelt i [[Provinser i Peru|provinser]], som igjen består av [[Distrikter i Peru|distrikter]]. Det er 195 provinser og 1933 distrikter i Peru. Hovedstaden [[Lima]]s område kalles ''[[Lima (provins)|Lima Metropolitana]]'' og er en provins, men ikke del av en region. Hovedstaden [[Lima]] ligger ikke i regionen [[Lima (region)|Lima]].

Inntil [[2002]] var Peru oppdelt i 24 ''departamentos'' (departementer), og mange anvender stadig dette uttrykket når de refererer til de nåværende regionene, selv om departementene formelt sett ikke lengre finnes.
[[Fil:Peru - Regions and departments (labeled).svg|thumb|Perus regioner]]<!-- sorter tabell etter areal -->
{| class=wikitable
|-bgcolor="#BBBBBB"
! Nr
! Region
! Hovedstad
! Areal km²
! Innbyggere<br />antall
! Innbyggere<br />per km²
|-
| align=right | 1 || [[Amazonas (Peru)|Amazonas]] <ref>{{Kilde www|url=http://www.editorialox.com/amazonas1.htm|tittel=Amazonas (Perú) Municipalidades Provinciales y Distritales {{!}} http://www.editorialox.com/|besøksdato=2022-06-01|språk=es|arkiv-dato=2022-06-26|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220626110050/https://www.editorialox.com/amazonas1.htm|url-status=yes}}</ref>|| align="right" | [[Chachapoyas]] <ref>{{Kilde www|url=https://www.parlamentoandino.org/index.php/actualidad/noticias/348-fundacion-de-chachapoyas-peru|tittel=Fundación de Chachapoyas, Perú|besøksdato=2022-06-01|fornavn=Carolina|etternavn=Prieto|språk=es-ES|verk=www.parlamentoandino.org|arkiv-dato=2022-01-27|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220127081648/https://parlamentoandino.org/index.php/actualidad/noticias/348-fundacion-de-chachapoyas-peru|url-status=yes}}</ref>|| align="right" | 39&nbsp;249,13 || align=right | 375&nbsp;993 || align=right | 9,6
|-
| align=right | 2 || [[Ancash]] || align=right | [[Chimbote]] || align=right | 35&nbsp;914,81 || align=right | 1&nbsp;063&nbsp;459 || align=right | 29,6
|-
| align=right | 3 || [[Apurímac (region)|Apurímac]] || align=right | [[Andahuaylas]]|| align="right" | 20&nbsp;895,79 || align=right | 404&nbsp;190 || align=right | 19,3
|-
| align=right | 4 || [[Arequipa (region)|Arequipa]] || align=right | [[Arequipa]] || align=right | 63&nbsp;345,39 || align=right | 1&nbsp;152&nbsp;303 || align=right | 18,2
|-
| align=right | 5 || [[Ayacucho (region)|Ayacucho]] || align=right | [[Ayacucho]] || align=right | 43&nbsp;814,80 || align=right | 612&nbsp;489 || align=right | 14,0
|-
| align=right | 6 || [[Cajamarca (region)|Cajamarca]] || align=right | [[Cajamarca]] || align=right | 33&nbsp;317,54 || align=right | 1&nbsp;387&nbsp;809 || align=right | 41,7
|-
| align=right | 7 || [[Callao (region)|Callao]] || align=right | [[Callao]] || align=right | 146,98 || align=right | 876&nbsp;877 || align=right | 5&nbsp;966,0
|-
| align=right | 8 || [[Cusco (region)|Cusco]]|| align=right | [[Cusco]] || align=right | 71&nbsp;986,50 || align=right | 1&nbsp;171&nbsp;403 || align=right | 16,3
|-
| align=right | 9 || [[Huancavelica (region)|Huancavelica]] || align=right | [[Huancavelica]] || align=right | 22&nbsp;131,47 || align=right | 454&nbsp;797 || align=right | 20,55
|-
| align=right | 10 || [[Huánuco (region)|Huánuco]] || align=right | [[Huánuco]] || align=right | 36&nbsp;848,85 || align=right | 762&nbsp;223 || align=right | 20,7
|-
| align=right | 11 || [[Ica (region)|Ica]] || align=right | [[Ica (Peru)|Ica]] || align=right | 21&nbsp;327,83 || align=right | 711&nbsp;932 || align=right | 33,4
|-
| align=right | 12 || [[Junín (region)|Junín]] || align=right | [[Huancayo]] || align=right | 44&nbsp;197,23 || align=right | 1&nbsp;232&nbsp;611 || align=right | 27,9
|-
| align=right | 13 || [[La Libertad (region)|La Libertad]] || align=right | [[Trujillo (Peru)|Trujillo]] || align=right | 25&nbsp;499,9 || align=right | 1&nbsp;617&nbsp;050 || align=right | 63,4
|-
| align=right | 14 || [[Lambayeque (region)|Lambayeque]] || align=right | [[Chiclayo]] || align=right | 14&nbsp;231,3 || align=right | 1&nbsp;112&nbsp;868 || align=right | 78,2
|-
| align=right | 15 || [[Lima (region)]] || align=right | [[Huacho]]|| align="right" | 34&nbsp;801,59 || align=right | 8&nbsp;445&nbsp;211 || align=right | 242,7
|-
| align=right | 16 || [[Loreto (region)|Loreto]] || align=right | [[Iquitos]] || align=right | 368&nbsp;851,95 || align=right | 891&nbsp;732 || align=right | 2,4
|-
| align=right | 17 || [[Madre de Dios (region)|Madre de Dios]] || align=right | [[Puerto Maldonado]] || align=right | 85&nbsp;300,54 || align=right | 109&nbsp;555 || align=right | 1,3
|-
| align=right | 18 || [[Moquegua (region)|Moquegua]]|| align=right | [[Moquegua]]|| align="right" | 15&nbsp;733,97 || align=right | 161&nbsp;533 || align=right | 10,3
|-
| align=right | 19 || [[Pasco]] || align=right | [[Cerro de Pasco]] || align=right | 25&nbsp;319,59 || align=right | 280&nbsp;449 || align=right | 11,1
|-
| align=right | 20 || [[Piura (region)|Piura]] || align=right | [[Piura]] || align=right | 35&nbsp;892,49 || align=right | 1&nbsp;676&nbsp;315 || align=right | 46,7
|-
| align=right | 21 || [[Puno (region)|Puno]] || align=right | [[Puno]] || align=right | 71&nbsp;999,00 || align=right | 1&nbsp;268&nbsp;441 || align=right | 17,6
|-
| align=right | 22 || [[San Martín (region)|San Martín]] || align=right | [[Moyobamba]]|| align="right" | 51&nbsp;253,31 || align=right | 728&nbsp;808 || align=right | 14,2
|-
| align=right | 23 || [[Tacna (region)|Tacna]] || align=right | [[Tacna]] || align=right | 16&nbsp;075,89 || align=right | 288&nbsp;781 || align=right | 18,0
|-
| align=right | 24 || [[Tumbes (region)|Tumbes]] || align=right | [[Tumbes]] || align=right | 4&nbsp;669,2 || align=right | 200&nbsp;306 || align=right | 42,9
|-
| align=right | 25 || [[Ucayali (region)|Ucayali]] || align=right | [[Pucallpa]] || align=right | 102&nbsp;410,55 || align=right | 432&nbsp;159 || align=right | 4,2
|}

== Økonomi ==
{{utdatert}}
{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall
! Verdi
! % av BNP
! År, kilde
|-
| BNP 
|  93,3 mrd US$
|
| 2006, ''Verdensbanken''
|-
| BNP (vekst) (Verdensbanken)
|  6,67&nbsp;%
|  
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| Industriproduksjon
| 5,3&nbsp;%
|     
| 2006, ''UN Statistics'' (unstats.un.org)
|-
| Konsumpriser
| 
|     
| 
|-
| Arbeidsløshet
| 11,0&nbsp;%
|
| 2004, ''UN Statistics'' (unstats.un.org)
|-
| Handelsbalanse
| 4,25 mrd US$ 
|  
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| Betalingsbalanse
|  1,03 mrd US$ 
|  
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| Utviklingshjelp
|  0,53 mrd US$
|  
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| BNP per innb
|  {{formatnum:2739}} US$
|  
| 2005, ''UNDP Database''
|}

== Oppføring på UNESCOs lister ==
'''Verdensarvsteder'''

Oppføringer på [[UNESCO|UNESCOs]] [[verdensarvliste]] (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

* [[Cuzco]] 1983
* [[Machu Picchu]] 1983
* [[Chavin]], arkeologisk område 1985
* [[Huascaran nasjonalpark]] 1985
* [[Chan Chan]], arkeologisk område 1986
* [[Manu nasjonalpark]] 1987
* [[Lima|Limas]] historiske sentrum 1988
* [[Rio Abiseo nasjonalpark]] 1990
* [[Nazcalinjene]] og [[Pampas de Jumana-linjene]] 1994
* [[Arequipa|Arequipas]] historiske sentrum 2000
* Den hellige byen [[Caral-Supe]] 2009
* Qhapaq Ñan, veisystemet i Andes 2014
* [[Chankillo]] – solobservatorium og seremonielt senter 2021

'''Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv'''

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av [[immateriell kultur]] (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

* 2005 – Tekstilkunst på øya [[Taquile]]
* 2010 – Saksdans
* 2010 – [[Huaconada]], rituell dans fra [[Mito (Peru)|Mito]]
* 2011 – [[Eshuva]], [[Harákmbut]] sang bønner fra [[Perus Huachipaire]]-folk
* 2014 – Årlige fornyelsen av [[Q’eswachaka broen]]
* 2014 – [[Virgen de la Candelaria]], festiviteten fra [[Puno]]
* 2015 – [[Wititi]]-dans fra [[Colca]]-dalen
* 2021 – [[Hatajo de Negritos]] og [[Hatajo de Pallitas]], musikk og sang som en del av julefeiringen
* 2021 – [[Awajún|Awajún-folkets]] [[Keramikk|keramikkrelaterte]] kultur

== Se også ==
*[[Liste over nasjonalparker i Peru]]
*[[Jernbane i Peru]]

==Referanser==
<references />

== Kilder ==
* [http://www.inei.gob.pe INEI - Instituto Nacional de Estadística e Informática (Perus nasjonale statistikk-institutt)] {{Wayback|url=http://www.inei.gob.pe/ |date=19970412040139 }} <small>Besøkt 22. oktober 2019</small>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.limatours.com.pe  Limatours, peruansk reisebyrå]
* [https://www.gob.pe/rree Ministerio de Relaciones Exteriores del Perú]
* [http://www.promperu.gob.pe Kommisjon for promosjon av Peru]

{{globalis|Peru}}
{{Sør-Amerika}}
{{UNISUR}}
{{WTO}}
{{Mercosur}}
{{OAS}}
{{Rio-gruppen}}
{{APEC}}
{{Det andiske fellesskap}}
{{Perus regioner}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Peru| ]]
[[Kategori:De søramerikanske lands union]]
[[Kategori:Republikker]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1821]]
[[Kategori:1821 i Peru]]