Redigerer Perspektiv

{{Flere betydninger|Perspektiv}}
[[Fil:Perspectiva-2.jpg|thumb|Synlige [[lysbølger]] går i rette linjer fra gjenstanden og gjennom bildeplanet før de treffer [[øyet]]. Dette er grunnlaget for det grafiske perspektivet som forsøker å gjengi en [[tredimensjonal]] [[virkelighet]] i et flatt, todimensjonalt [[projektivt plan]].]] 
'''Perspektiv''' (av [[latin]] ''perspicere'', «se gjennom, se tydelig») er en visuell betraktnings- og framstillingsmåte som brukes i [[billedkunst]] og [[arkitektur]] for å gjengi og forklare [[virkelighet]]en og vise dybde i et [[bilde]]. Begrepet brukes særlig om et system for å skape virkelighetstro romvirkning, det vil si avbilde [[tredimensjonal]]e gjenstander på en [[todimensjonal]] flate som en overbevisende [[Sansebedrag|illusjon]]. Den matematiske beskrivelse av dette har gitt opphav til [[projektiv geometri]] hvor avbildningen finner sted i et [[projektivt plan]].

== Romperspektiv ==
De to mest karakteristiske trekkene ved den romlige perspektivforståelsen er:
* Gjenstander ser mindre ut når avstanden til betrakteren blir større, det vil si når de er lengre borte fra den som ser.
* Gjenstander ser fordreid og forkortet ut når de blir betraktet fra en vinkel. Dette fenomenet kalles romlig forkorting (perspektivforkorting).

=== Sentralperspektiv ===
[[Fil:Formerly_Piero_della_Francesca_-_Ideal_City_-_Galleria_Nazionale_delle_Marche_Urbino_2.jpg|thumb|300px|Sentralperspektivet i kunsten kom på 1400-tallet. Bildet viser «Idealstaten» malt av [[Piero della Francesca]] 1475. Linjer som ville vært parallelle i [[virkelighet]]en, løper sammen i et felles forsvinningspunkt på en tenkt [[horisont]] i bildet.]]

Den italienske arktitekten [[Filippo Brunelleschi]] (1377–1446) utarbeidet et system, hvor avstand kunne fremstilles på en [[vitenskap]]elig måte. Dette omtales i dag som et [[sentralperspektiv]]. Nøkkelen til dette systemet lå i iakttagelsen at alle parallelle linjer som løper gjennom rommet i rett vinkel mot billedplanet, synes å konvergere sentralt, i høyde med betrakterens øye. De parallelle linjene kalles ''ortogonaler'', og de gir et [[geometri]]sk nettverk som definerer bilderommet. Brunelleschis oppfinnelse kom til å opphøye [[malerkunst]]en til en vitenskap. 

Det første kjente bildet med [[sentralperspektiv]] ble laget av Brunelleschi omkring 1415. Hans biograf, Antonio Manetti, beskrev det berømte eksperimentet der Brunelleschi malte [[Battistero di San Giovanni|dåpskapellet]] fra hovedporten av den uferdige [[Santa Maria del Fiore (Firenze)|katedralen]] i [[Firenze]]. Lerretet var konstruert med et hull i forsvinningspunktet. Maleriet ble observert fra baksiden, og refleksjonen av bildet ble sett i et speil gjennom hullet, som gav illusjonen av dybde. Dessverre har maleriet siden gått tapt.<ref>[http://www.gallery-diabolus.com/gallery/artist.php?image=1612&id=utisz&page=214 Rekonstruksjon av Brunelleschis demonstrasjon av István Orosz,]   {{Wayback|url=http://www.gallery-diabolus.com/gallery/artist.php?image=1612&id=utisz&page=214 |date=20070927070438 }} (engelsk)</ref>

Introduksjonen av [[sentralperspektiv]]et på 1400-tallet var en viktig forutsetning for og del av [[renessansen]]s kunst og [[humanisme]] (mennesket som tilværelsens sentrum).

Ettpunktsperspektiv har ett [[sentralperspektiv|forsvinningspunkt]]. Topunktsperspektiv har to forsvinningspunkter.

== Andre perspektivtyper i billedkunst ==
[[File:Albrecht Altdorfer - Christus am Kreuz mit Maria und Johannes (Gemäldegalerie Alte Meister Kassel).jpg|thumb|[[Albrecht Altdorfer]]s «[[Jesus Kristus|Kristus]] på korset med [[jomfru Maria|Maria]] og [[Apostelen Johannes|Johannes]]» fra ca. 1515 inneholder store og små figurer i samme dybdeplan. Dette kunstneriske grepet kalles ofte betydningsperspektiv. De små figurene representerer paret som ga penger til kunstverket. Kunstneren har også benyttet fargeperspektiv ved å male det fjerne landskapet i bakgrunnen blåere og med mindre kontraster.]]

=== Fargeperspektiv ===
Fargeperspektiv eller [[luftperspektiv]] er bruken av [[farger]] og [[valør]]er for å skape inntrykk av avstand og rom i et flatt bilde. På grunn av [[luft]]en vil fjerne ting i naturen vanligvis virke blåere og ha svakere kontraster enn det som er nærmere. Dette utnyttes særlig i [[landskapsmaleri]]er.

=== Betydningsperspektiv ===
Betydnings- eller verdiperspektiv er en framstillingsmåte der viktige og betydningsfulle figurer og gjenstander i et bilde gjengis større enn det som er mindre viktig. Dette var typisk for blant annet middelalderens [[kirkekunst]] der størrelsen på bibelske skikkelser, [[helgen]]er og geistlige personer kunne være avhengig av deres «[[hellighet]]».

=== Fugleperspektiv ===
Fugle- eller luftperpektiv er en bildeframstillingsmåte der motivet blir avbildet ovenfra, som fra en fugl som ser ned på et objekt. Dette kan skape en opplevelse av oversikt, utenforskap og at motivet blir «sett ned på» i billedlig forstand, altså at for eksempel figurene blir betraktet som underlegne og mindre verdifulle.

=== Froskeperspektiv ===
Froskeperspektiv er det motsatte av fugleperspektiv. Det er en framstillingsmåte der motivet avbildes fra bakkenivå, som sett fra en frosk. Dette kan gjøre figurer og miljøer i bildet overveldende og dominerende og forsterke inntrykket av kraft, makt og verdi.

== Perspektiv i teateret ==
[[Fil:Interior of Teatro Olimpico (Vicenza) scena .jpg|miniatyr|Tvunget perspektiv gjør at gaten midt på scenen ser mye lenger ut enn den egentlig er. Bildet er fra [[Teatro Olimpico]] i [[Vicenza]] i [[Italia]]]]

Perspektivtegning ble en viktig del av scenekunsten da den italienske arkitekten Sebastiano Serlio utformet en rekke teorier om perspektivtegning- og maling for bruk i [[Teater|teateret]]. Ved bruk av tvunget perspektiv kunne [[Scenografi|scenografien]] gi en illusjon av å strekke seg lenger bakover på scenen enn den egentlig gjør, og dermed gi et inntrykk av dybde. Ofte forestilte scenografien lange og geometrisk utformede ganger og passasjer som strakte seg bakover langs midten av scenen, som på bildet til høyre. Disse passasjene ble bygd slik at den bakre enden var mye smalere og lavere enn den fremre, og på den måten ble tilskuernes øyne lurt til å tro at gangen strakk seg mye lenger bakover på scenen enn det den egentlig gjorde. Serlios teorier blir fremdeles brukt i utformingen av scenografi den dag i dag, både på scene og i film.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113006067 Søkbar digitalkopi av ''En innføring i perspektiv'' av Ray Smith, utgitt av Teknologisk forlag 1996]
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009031100061 Søkbar digitalkopi av ''Perspektivtegning : i billedkunst og arkitektur' av Jon Aspeggen, utgitt av Abstrakt forlag 1998]

{{Portal|kunst}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kunst]]
[[Kategori:Perspektiv]]