Redigerer Personsøker

[[Fil:DME Pager Patron.jpg|thumb|Personsøker]]
En '''personsøker''' er et mobilt apparat som kan motta enkle meldinger i form av [[radiosignal]]er sendt fra en basisenhet, f.eks. en [[telefon]].  

Det første personsøker-lignende systemet ble innført i politiet i [[Detroit]], [[USA]] i 1921, men den første telefon-baserte personsøkeren ble patentert av [[Alfred J. Gross]] i 1949, og ble brukt fra 1950 på Jewish Hospital i New York City.<ref>{{Kilde avis|tittel=Al Gross; Invented Pager, Walkie-Talkie and Cordless Phone|avis=Los Angeles Times|url=http://articles.latimes.com/2001/jan/14/local/me-12311|besøksdato=2018-12-06|etternavn=WOO|fornavn=ELAINE|dato=2001-01-14|språk=en-US|issn=0458-3035}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.spok.com/blog/throwback-thursday-history-pagers|tittel=Throwback Thursday: The History of Pagers {{!}} Spok|besøksdato=2018-12-06|verk=www.spok.com}}</ref> I 1958 godkjente [[Federal Communications Commission]] bruken av personsøkere for publikum, og i 1959 laget [[Motorola]] en personsøker som de kalte «pager».<ref>{{Kilde www|url=https://www.silicon.co.uk/mobility/smartphones/tales-tech-history-pager-204285|tittel=Tales In Tech History: The Pager|besøksdato=2018-12-06|dato=2017-02-03|fornavn=Tom|etternavn=Jowitt|språk=en-UK|verk=Silicon UK}}</ref> 

[[Bell Laboratories]] utviklet en personsøker kalt «Bellboy», som ble vist frem på World's Fair i [[Seattle]] i 1962.<ref>{{Kilde www|url=http://collections.musee-mccord.qc.ca/scripts/printobject.php?accessNumber=BELL-34452&Lang=1|tittel=Bellboy wireless paging system, 1962|besøksdato=2018-12-06|verk=collections.musee-mccord.qc.ca|arkiv-dato=2018-12-06|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181206234921/http://collections.musee-mccord.qc.ca/scripts/printobject.php?accessNumber=BELL-34452&Lang=1|url-status=yes}}</ref> Når man ble oppringt, måtte man ringe tilbake til et tjenestesenter som videreformidlet den opprinnelige beskjeden.<ref>{{Kilde www|url=https://www.opb.org/news/article/in-1962-seattle-worlds-fair-gave-us-a-glimpse-of-gadgets/|tittel=In 1962, Seattle's World's Fair Gave A Glimpse Of Gadgets|besøksdato=2018-12-06|fornavn=Harriet|etternavn=Baskas|språk=en|verk=www.opb.org|arkiv-dato=2018-12-06|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181206234949/https://www.opb.org/news/article/in-1962-seattle-worlds-fair-gave-us-a-glimpse-of-gadgets/|url-status=død}}</ref> 

Deres «Pageboy I», som kom på markedet i 1964, ble den første personsøkeren som ble en stor suksess blant vanlige brukere i USA.<ref>{{Kilde www|url=https://www.thoughtco.com/history-of-pagers-and-beepers-1992315|tittel=When Pagers and Beepers Were All the Rage|besøksdato=2018-12-06|fornavn=Mary Bellis Mary Bellis wrote on the topics of|etternavn=inventors|fornavn2=Inventions for 18|etternavn2=Years|fornavn3=Was a Film|etternavn3=Producer|etternavn4=director.|verk=ThoughtCo}}</ref> 

I Japan ble personsøkertjenesten innført i 1968, og den skal etter plan avsluttes i september 2019.<ref>{{Kilde www|url=http://www.asahi.com/ajw/articles/AJ201812040045.html|tittel=Once-popular pagers to go way of the dodo next September：The Asahi Shimbun|besøksdato=2018-12-06|språk=en|verk=The Asahi Shimbun|arkiv-dato=2018-12-06|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181206043239/http://www.asahi.com/ajw/articles/AJ201812040045.html|url-status=død}}</ref>

På verdensbasis var personsøkerne meget populære i 1980- og 1990-årene.<ref>{{Kilde avis|tittel=Japan finally pulls the plug on pagers|avis=BBC News|url=https://www.bbc.com/news/world-asia-46448819|besøksdato=2018-12-06|dato=2018-12-04|språk=en-GB}}</ref> 

Personsøkeren fungerer bare én vei, slik at den kun kan motta meldinger (ikke sende og kvittere for meldinger). Personsøkeren var det første mobile teleutstyret som fikk volum i markedet. Personsøkeren var et svært nyttig hjelpemiddel før [[mobiltelefon]]en ble allemannseie, da den gjorde det mulig å nå folk på farten på en enkel måte. De kunne motta et [[telefonnummer]] og så gå til nærmeste fasttelefon og ringe tilbake. 

Som offentlig tjeneste har mobiltelefonen og meldings- og [[SMS|teksttjenestene]] knyttet til denne overtatt helt. Enkelte virksomheter som f.eks. [[sykehus]] har fortsatt interne personsøkertjenester med «beepere» eller «summere» som varsler medarbeidere om at det er nødvendig å ta kontakt.

I Norge tilbød [[Telenor|Televerket]] offentlig personsøkertjeneste fra [[1984]]. I [[1986]] bodde 70% av befolkningen i de områdene som var dekket av tjenesten. Tjenesten ble nedlagt [[1. september]] [[2003]] etter mindre enn 20 års drift.

De tidligste personsøkerne benyttet 27 [[MHz]] båndet.

Personsøkere bruker signalkodingen [[POCSAG]], og Telenors tjeneste sendte på 169.800 MHz med 1200 baud.

Fortsatt er personsøkere i drift knyttet til andre radiosignaler. Typisk er brannvesen og helsetjeneste som benytter [[VHF]] båndet omkring 160-170 MHz. Ofte benyttet de samme [[frekvens]] som etatens lukkede VHF-nett og det lukkede nettets sendeutstyr. Slik sett er disse personsøkerne i realiteten en helt ordinær radiomottaker med tilleggsfunksjon ved at man kan sende oppkall til denne radiomottakeren.
== Referanser ==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Mobiltelefoni]]
[[Kategori:Alarmer]]