Redigerer Persefone

{{Infoboks gud
|navn= Persefone
|bilde= Kore55.jpg
|bildetekst=Persefone (''Kore''), datter av Demeter,<br />[[Akropolismuseet]], Athen.
|trossystem=[[Gresk mytologi]]
|religionssenter=[[Antikkens Hellas]]
|originaltnavn= Περσεφόνη
|foreldre= [[Zevs]] og [[Demeter]]
|søsken=
|make=	[[Hades]]
|barn= 	[[Dionysos]]
|aspekt= Avling, syklusen liv-og-død, årstidene
|bosted= Underverden
|symboler= [[Granateple]], flaggermus, korn
|tekster= ''Homersk hymner''<br />Hesiod: ''Theogonien''<br />Pausanias
|andremytologier= [[Proserpina]] ([[romersk mytologi]])
}}
'''Persefone''' ([[gresk]]: Περσεφόνη), også kalt ''Kore'' (Κόρη, «pike», «jomfru») er, i henhold til [[gresk mytologi]], datter av gudenes konge [[Zevs]] og fruktbarhetsgudinnen [[Demeter]], og hun er selv dronning i underverden. [[Homer]] beskrev henne som den veldige, skrekkinngytende og ærverdige dronningen av underverden som medvirker til at menneskenes forbannelser settes ut i virkning på de dødes sjeler. Persefone ble røvet og bortført av [[Hades]], gudekongen i underverden.<ref name="Nilsson462">Nilsson, Martin P. (1967): ''Die Geschichte der Griechische Religion'' Vol I, s. 462–463, 479–480</ref> Myten om dette kvinnerovet representerer hennes viktige betydning og funksjon som en personifisering av vegetasjonen. Den vokser fram og spirer om våren og trekker seg tilbake til jorden om høsten etter innhøstningen av avlingen; således er hun også assosiert med våren foruten også som en fruktbarhetsgudinne for vegetasjonen. Tilsvarende [[myte]]r finnes også i [[Døende gud|de østlige mytene]] med opphav fra [[Midtøsten]] og [[Orienten]], i de religiøse kultene for mannlige guddommer som [[Attis]], [[Adonis]] og [[Osiris]],<ref>Fraser, James George (1925): ''The Golden Bough''. Adonis, Attis and Osiris. Nilsson, Martin P. (1967): ''Die Geschichte der Griechische Religion'' Vol I, s. 215</ref>

Persefone som en gudinne for grøden var sammen med sin mor [[Demeter]] sentrale religiøse figurer i [[de eleusinske mysterier]] som hadde opprinnelse fra tiden før [[De tolv olympiske guder|den olympiske gudeverden]]. Mysteriene ga løfte om å gi de innvidde en mer tilfredsstillende framtidsmulighet etter døden. Opprinnelsen til hennes kult er usikker, men den var basert på en meget gammel agrarkult i jordbrukssamfunnene. Persefone er i en del avvikende myter, særlig [[Orfisme|den orfiske tradisjon]], blitt framstilt som mor til [[Dionysos]], [[Iakkhos]], eller [[Zagreus]], da med Zevs som far.

Persefone ble vanligvis dyrket sammen med Demeter og innenfor de samme mysterier. Til henne alene var det dedikerte mysterier som ble feiret i [[Athen]] i måneden [[Attisk kalender|Anthesterion]]. I [[Gresk kunst i antikken|klassisk gresk kunst]] er Persefone alltid framstilt i lang kappe eller kjortel, ofte bærende med et knippe korn. Hun kunne også bli framstilt som en mystisk guddom med septer og en liten eske, men ble som regel framstilt i handlingen av Hades’ kvinnerov da han røvet henne ned i underverden. I [[romersk mytologi]] er hun kalt for [[Proserpina]] og hennes mor for [[Ceres (gudinne)|Ceres]].<ref>[http://www.theoi.com/Khthonios/PersephoneGoddess.html «Persephone Goddess»], ''Theoi Project''</ref>

== Navnet ==
[[Fil:DSC00426 - Statua cineraria etrusca - Proserpina-defunta con melagrana- Foto G. Dall'Orto.jpg|thumb|left|Persefone eller «den avdøde kvinne» holder et [[granateple]]. [[Etruskere|Etruskisk]] terrakottastatue. Det nasjonale arkeologiske museum i [[Palermo]], Italia.]]
=== Etymologi ===
På en [[linear B]]-inskripsjon, det vil si [[Mykensk språk|mykensk gresk]], funnet på en tavle i [[Pylos]] som er datert til 1400–1200 f.Kr. har forskeren John Chadwick rekonstruert <ref>Det faktiske ordet i linear B er {{Lang|gmy|𐀟𐀩𐁚}}, ''pe-re-*82'' eller ''pe-re-swa''; det er funnet på tavlen [[Pylos|PY]] Tn 316.</ref> navnet på en gudinne *Preswa som kan bli identifisert med [[Okeanidene|Persa]], datter av [[Okeanos]], og har spekulert om det kan identifiseres med det første elementet i navnet Persefone. ''Persefonē'' (gresk: Περσεφόνη) er hennes navn på [[jonisk gresk]] i [[Epos|den episke litteraturen]]. Den homeriske formen av navnet er ''Persefoneia'' (gresk: Περσεφονεία)<ref>Homer (1899): Odyssey. Clarendon Press. s. 230.</ref> I andre greske dialekter var hun kjent under varianter av navnet: ''Persefassa'' (Περσεφάσσα), Persefatta (Περσεφάττα), eller rett og slett ''Korē'' (Κόρη, «pike», «jomfruen»).<ref>Liddell, H.G. & Scott, R.: A Greek-English Lexicon</ref> [[Platon]] kaller henne for ''Pherepapha'' (Φερέπαφα) i sin dialog ''Kratylos'' «ettersom hun er klok og rører ved det som er i bevegelse». Også formene ''Perifona'' (Πηριφόνα) og ''Fersefassa'' (Φερσέφασσα) finnes. Eksistensen av så mange ulike navnformer viser hvor vanskelig det var for grekerne å uttale ordet i deres eget språk og antyder at navnet antagelig hadde en førgresk opprinnelse.<ref>Nilsson, Martin P. (1967): ''Die Geschichte der Griechische Religion'', Volume I, C.F. Beck Verlag, s. 474</ref>

Det er antatt at ''Persefatta'' (Περσεφάττα) har betydningen «kvinnelig korntresker» ved at ''perso-'' er beslektet med [[sanskrit]] ''parsa'', «kornbunt» og at det andre elementet av navnet har sitt opphav i [[urindoeuropeisk]]e ''*-g<sup>w</sup>n-t-ih'', verbet ''g<sup>wh</sup>en'', det vil si å banke og slå (korn).<ref>Beekes, R. S. P. (2009): ''Etymological Dictionary of Greek'', Brill, s. 1179.</ref> En alternativ [[etymologi]] er fra φέρειν φόνον, ''pherein phonon'', «å bringe (eller foresake) død».<ref name="SmithPersephone">Smith, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0104:entry=persephone-bio-1 «Perse'phone»]</ref>

I andre mytiske anvendelser av navnet ''Persefione'' er hun karakterisert som en datter av [[Minyas]] og som mor til Kloris, en [[Nymfe (mytologi)|nymfe]] for våren, blomster og ny vekst.<ref name="SmithPersephone" /> [[Minyere]] var en gruppe betraktet som en gresk urbefolkning, men en del forskere har vurdert som levninger av den første gruppen av mennesker på Balkan og Hellas i tiden før 1000-tallet f.Kr. som snakket en form for [[urgresk]].<ref>Caskey, John (1960): "The Early Helladic Period in Argolis", ''Hesperia'' '''29 '''(3), s. 285–303</ref>

=== Romerske Proserpina ===
[[Fil:Proserpina kidnapped Kircheriano Terme.jpg|thumb|Askealter med ''tabula'' (brettspill) som representerer voldtekten av [[Proserpina]]. Hvit marmor, [[Nerva-antoninske dynasti]], 100-tallet e.Kr. [[Roma]], Diokletians bad.]]
[[Fil:AMI - Isis-Persephone.jpg|thumb|Statue av [[Isis]]-Persefone med et [[sistrum]]. [[Iraklio|Heraklion]]s arkeologiske museum, [[Kreta]].]]
[[Romerriket|Romerne]] fikk først lære om greske Persefone fra de [[Aiolere|aioliske]] og [[Dorere|doriske]] byene i [[Magna Graecia]] som benyttet dialektformen ''Proserpinē'' (Προσερπίνη). Av den grunn ble hun i romersk mytologi kalt for Proserpina, et navn feilaktig avledet av romerne fra ''proserpere'', «å skyte fram»<ref>Cicero: [[Om gudenes natur|''De Natura Deorum'']] 2.26</ref> og ble som det senere en emblematisk (symbolsk) figur i den italienske renessansen.<ref>[http://baronhertzog.hubpages.com/hub/A-Formal-Analysis-of-Berninis-Greatest-Work-The-Rape-of-Persephone The Greatest Statue of the High Renaissance from Bernini: The Rape of Persephone]</ref><ref>Freedman, Luba (2011): [http://books.google.no/books?id=uupLN8cmkjwC&pg=PA105&lpg=PA105&dq=Proserpina+%2B+Renaissance&source=bl&ots=ZMCuSMqwt8&sig=CGyijtPpJ3POb6ti6wL8gzYaRcc&hl=no&sa=X&ei=_EpAVMW5E6nnygOYu4DQCg&ved=0CCsQ6AEwBA#v=onepage&q=Proserpina%20%2B%20Renaissance&f=false ''Classical Myths in Italian Renaissance Painting''], Cambridge University Press, s. 105</ref>

I den søritalienske byen [[Locri]] ble Persefone, kanskje et særegent trekk, en beskytter av ekteskapet, en rolle som vanligvis var gitt til Hera. Ikonografien til [[Votivgave|votivplaketter]] funnet ved Locri fungerte hennes bortførelse og ekteskap med Hades som et emblem på den ekteskapelige tilstand, barn i Locri ble dedikert til Proserpina, og unge piker som skulle gifte seg brakte deres ''[[peplos]]'' (klesdrakt) for å få dem velsignet.<ref>Sourvinou-Inwood, Christiane (1978): «Persephone» i: ''The Journal of Hellenic Studies'' '''98''', s. 101–121.</ref>>

=== Nestis ===
I en gresk tekst fra den klassiske periode som er tilskrevet filosofen [[Empedokles]], ca 490 – 430 f.Kr.,<ref>Empedokles var en gresk førsokratisk filosof og forfatter som var borger av byen [[Agrigento|Akragas]] (latin: Agrigentum), en gresk koloni på Sicilia.</ref> ble brevskrivningen mellom fire guddommer, hver representerte de klassiske elementer. Navnet Nestis for vann refererer åpenbart til Persefone: «Hør nå de firefoldige røttene til alt: opplivende Hera; Hades, strålende Zevs, og Nestis, fukter jordiske kilder med tårer.»<ref>[http://thehouseofvines.com/2014/09/25/unstable-elements/ Unstable elements] {{Wayback|url=http://thehouseofvines.com/2014/09/25/unstable-elements/ |date=20150919005303 }}</ref><ref>Kingsley, Peter (1995): ''Ancient Philosophy, Mystery, and Magic: Empedocles and Pythagorean Tradition'', Oxford University Press.</ref>

Av de fire guddommene i Empedokles' elementer er det navnet Persefone alene som er tabu og ikke kan nevnes — Nestis er en [[Eufemisme|eufemistisk]] kulttittel<ref>Kingsley (1995) identifiserer Nestis som en kulttittel for Persefone.</ref> — for hun var også den skrekkinngytende dronningen av de døde, hvis navn ikke var trygt å nevne høyt og som ble eufemistisk navngitt som kun Kore («piken» eller «jomfruen»), en levning fra hennes arkaiske rolle som guddommen som hersket i underverden.

== Titler og funksjoner ==
Epitetene eller tilnavnene til Persefone avslører hennes doble funksjon som både som en [[Ktoniske guder|ktonisk]] og vegetasjonsgudinne. Tilnavnene som ble gitt til henne av poetene viser til hennes figur som dronning av underverden og de døde, eller hennes symbolske betydning for den kraft som skyter opp og deretter trekker seg tilbake til jorden. Hennes vanlige navn som vegetasjonsgudinne er Kore og i [[Arkadia]] ble hun dyrket under tittelen ''Despoina'', "herskerinnen", en meget gammel ktonisk guddom. Plutark identifiserte henne med våren og Cicero kaller henne for fruktenes frø på markene. I [[de eleusinske mysterier]] er hennes tilbakekomst symbolet på udødelighet og således hyppig representert på kister og sarkofager.<ref name="SmithPersephone" />

I de mystiske teoriene til [[orfisme]]n og hos [[platon]]istene er Kore beskrevet som altomværende gudinnen i naturen<ref>Orphic Hymn 29.16</ref> som både produserer og ødelegger alt og hun er derfor nevnt sammen med eller identifisert med andre mystiske guddommer som [[Isis]], [[Rhea (mytologi)|Rhea]], [[Gaia]], [[Hestia]], [[Pandora]], [[Artemis]], og [[Hekate]].<ref>Schol. ad. Theocritus 2.12</ref> Den orfiske Persefone er sagt å ha blitt sammen med [[Zevs]] mor til [[Dionysos]], [[Iakkhos]], [[Zagreus]],<ref name="SmithPersephone" /> og den lite attesterte [[Melinoë]].<ref>I ''Hymn to Melinoe'', hvor faren er ''Zeus Chthonios'', enten Zeus i hans ktoniske aspekt, eller [[Pluto (gud)|Pluto]]; Radcliffe G. Edmonds III (2011): «Orphic Mythology» i: ''A Companion to Greek Mythology'', Blackwell, s. 100.</ref>

=== Epiteter ===
Som en gudinne av underverden ble Persefone gitt eufemistisk vennlige navn.<ref name="Rhode206">Rhode (1961): ''Psyche'' I, s. 206–210</ref> Det er imidlertid mulig at en del av dem tilhørte tidligere eller eksisterende gudinner:

* ''Despoina'' (''dems-potnia'') «herskerinnen» (bokstavelig «husets herskerinne») i Arkadia.
* ''Hagne'', «ren», opprinnelig en gudinne for våren i [[Messenia]].<ref name="Nilsson478">Nilsson(1967) Vol I, s. 478–480</ref>
* ''Melindia'' eller '''Melinoia'' (meli, «honning»), som ektefellen til Hades, i Hermione. (Sammenlign med Hekate, Melinoë)<ref name="Rhode206" />
* ''Melivia''<ref name="Rhode206" />
* ''Melitodes''<ref name="Rhode206" />
* ''Aristi cthonia'', «den fremste ktoniske».<ref name="Rhode206" />
* ''[[Praxidike]]'', ''Orfiske hymne til Persefone'' identifiserer Praxidike som en epitet for Persefone: «Praxidike, underjordiske dronning. [[Erinyere|Eumenidenes]] [hevngudinnene] kilde [mor], lyshåret, hvis ramme unngår fra Zeus' uutsigelig og hemmelige frø.»<ref>''Orfiske hymne 29 til Persefone''</ref><ref name="Theoi Project - Persephone" />

[[Fil:Pomegranate02 edit.jpg|thumb|Frøene i et granateple, symbol for Persefone.]]
Som en vegetasjongudinne ble hun kalt:<ref name="Nilsson478" /><ref name="Nilsson463">Nilsson (1967) Vol I, s. 463–466</ref>
* ''Kore'', «piken».
* ''Kore Soteira'', «frelserpiken» i [[Megalopolis]], Arkadia.
* ''Neotera'', «den yngre» i [[Eleusis]].
* ''Kore av Demeter Hagne'', i ''[[De homeriske hymnene]]''.
* ''Kore memagmeni'', «den blandete datter» (brød).

[[Demeter]] og hennes datter Persefone ble vanligvis kalt:<ref name="Nilsson478" /><ref name="Nilsson463" />
* ''Gudinnene'', ofte adskilt som «den eldre» og «den yngre» i [[Eleusis]].
* ''Demeterne'', på [[Rhodos]] og i [[Sparta]]
* ''Thesmoforoi'', «lovgiverne» i [[Thesmoforia]].
* ''De store gudinnene'' i Arkadia.
* ''Herskerinnene'' i Arkadia.<ref name="Pausanias515">[[Pausanias (geograf)|Pausanias]]: ''Beskrivelse av Hellas'' 5.15.4, 5, 6</ref>
* ''Karpophoroi'', «de som frukter», i [[Tegea]] i Arkadia.

== Kultens opprinnelse ==
[[Fil:P1010629 crop.png|thumb|left|Gullring fra Isopatagraven i nærheten av [[Knossos]] på [[Kreta]], 1400–1500 f.Kr. Avbildet er kvinnelige figurer som danser blant spirende plantevekster; Heraklions arkeologiske museum.]]
Myten om bortførelsen av vegetasjonsgudinnen er førgresk. Det er beviselig ved lignende myte i syrisk-mesopotamisk mytologi om bortførelsen av fruktbarhetsgudinnen [[Ishtar]] (også omtalt som Ashtar, [[Astarte]] og [[Inanna]]). Stedet hvor kvinnerovet skal ha skjedd er forskjellig for hver lokal kult. [[De homeriske hymnene|Homeriske hymne til Demeter]] nevner «Nysas sletter».<ref>Homeric Hymn to Demeter, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=HH+2+17 17]</ref> [[Nysa (mytologi)|Nysa]] er mer mytologisk enn faktisk og henvisningen er antagelig en konvensjon til et magisk og fjernt [[Ktoniske guder|ktonisk]] sted slik myten i seg selv hadde opphav i en fjern mytisk fortid.<ref name="Nilsson463">Nilsson (1967), Vol I, s. 463</ref><ref name="Sherwood217">«In Greek mythology Nysa is a mythical mountain with unknown location, the birthplace of the god [[Dionysos]].»: Fox, William Sherwood (1916): ''The Mythology of All Races'', v.1, ''Greek and Roman'', red, Louis Herbert Gray, s. 217</ref> [[Demeter]] fant og møtte sin datter i [[Eleusis]], og det er den mytisk forkledningen av hva som skjedde i mysteriene.<ref name="Burkert285">Burkert (1985), s. 285–290.</ref>

Persefone er en gammel, ktonisk (underjordisk) guddom i jordbrukssamfunnene som tok imot sjelene til de døde inn i jorden, og som tilegnet seg makt over jordsmonnets fruktbarhet. Den eldste framstillingen av en gudinne som kan bli identifisert med Persefone som vokste ut av bakken, er en fra en plate fra gammelpalassperioden i Faistos på Kreta. Gudinnen hadde en framtoning lik en plantevekst, og var omgitt av dansende piker mellom spirende blomster.<ref name="Burkert42">Burkert (1985), s. 42</ref><ref name="Burkert4045">Burkert (1985), s. 40–45</ref> En lignende representasjon finnes på den [[Minoisk kultur|minoisk]] Isopataringen<ref>[http://www.biroz.net/words/minoan-epiphany/review-part-two.htm «The Isopata Ring»], Heraklion Archaeological Museum</ref> hvor gudinnen er avbildet som kommende ned fra himmelen.

[[Fil:Persephone krater Antikensammlung Berlin 1984.40.jpg|thumb|Voldtekten av Persefone, [[Hades]] med sine hester og Persefone (ned). En [[Kratér|rødfigurkratér]] fra [[Puglia]], ca. 340 f.Kr. Antikensammlung Berlin]]
I en del former opptrer Hades med sine ktoniske hester. Myten om voldtekten av Kore var avledet fra oppfatningen om at Hades fanget de dødes sjeler som hans bytte, og deretter fraktet dem på sine hester til sitt rike. Den oppfatningen er vagt formulert hos [[Homer]], men opptrer i senere greske folkeminne og avbildninger.<ref>Nilsson, Martin (1967), Vol I, s. 453-455</ref>

Kultene til Persefone og Demeter i [[de eleusinske mysterier]] og i festivalen [[Thesmoforia]] hadde sin opphav i meget gamle jordbrukskulter. En gammel jordbruksprosesjon, ledet av en prest, er avbildet på en minoisk vase fra slutten av den nye palassperioden.<ref name="Sakellar64">Sakellarakis, J. (1987): ''Herakleion Museum. Illustrated guide to the Museum''. Ekdotike Athenon, s. 64 (Gallery VIII case No. 184)</ref> Dødskulter fra oldtiden med dyrkelse av guder med dyrehoder og ritualer for grøde og avlinger, hadde framtredende posisjon i gresk religion ettersom de var forbundet med daglige eller sesongmessige oppgaver og helliggjort av praksis i uminnelige tider. Kraften i naturen preget av ulike dyr avspeilet seg i en oppfatning av nymfer og guder i menneskeform, og blandingsformer, guder med menneske- og dyreformer som ikledt hodet eller halen til et kjent dyr. I kultpraksisen i Arkadia synes det som om Demeter og Persefone var de første av en rekke [[daimon]]er av samme vesen.

En god del av oldtidens trosforestillinger var basert på innvielser til godt bevoktede mysterier (hemmelige ritualer) etter som disse tilbydde utsikter etter døden som var langt bedre enn den dystre rommet i det greske dødsriket. Det synes som om slike religiøse praksiser ble innført fra [[Minoisk kultur|minoiske]] Kreta,<ref name="Kerenyi24">[[Károly Kerényi|Kerenyi, Karl]] (1976): ''Dionysos, archetypal image of indestructible life''. Princeton University Press. s. 24</ref><ref name="Kerenyi31">Kerenyi, Karl (1967): ''Eleusis. Archetypal image of mother and daughter''. Princeton University Press. s. 31f</ref> Tilsvarende praksiser opptrer også i Midtøsten. Imidlertid opptrer forestillingene om udødelighet i [[Synkretisme|synkretiske]] religioner i Midtøsten ikke i begynnelsen av de eleusinske mysterier.<ref>Burkert (1985), s. 289</ref><ref>{{Lang|grc|ἕν ἀνδρῶν, ἕν θεῶν γένος}}, «Ett er menneskets vesen, noe annet er gudenes vesen». Rhode, Erwin (1961), ''Psyche'' I, s. 293</ref>

== Midtøsten og minoiske Kreta ==
[[Fil:Lady of Auxerre Louvre Ma3098 n2.jpg|thumb|left|[[Fruen av Auxerre]] ([[Louvre]]): en arkaisk kvinnefigur (ca 640 f.Kr.) fra Kreta. Det forestiller en minoisk gudinne som kan bli identifisert med Kore.]]
I de vestasiatiske mytene i Midtøsten i primitive jordbrukssamfunn fødte fruktbarhetsgudinnen hvert år «en nyttårsgud» som deretter ble hennes elsker, og døde umiddelbart for å kunne bli gjenfødt og delta i samme syklus. En del arkeologiske funn fra [[neolittisk tid]] (bondesteinalderen) i [[Çatal Höyük]] i [[Anatolia]] i dagens [[Tyrkia]], indikerer dyrkelsen av den store gudinnen i følge av en gutteaktig gemal som symboliserer vegetasjonens årlig vekst og modning, og deretter dens tilbakevending fra jorden.<ref>Burkert, Walter (1985): ''Greek Religion'', s. 12</ref> Tilsvarende kulter om gjenoppstående guder opptrer i Midtøsten og Egypt i kultene til [[Attis]], [[Adonis]] og [[Osiris]],<ref>Frazer, James George (1890): ''The Golden Bough'', Part IV, Adonis, Attis and Osiris</ref> På minoiske Kreta var «det guddommelige barn» beslektet med den kvinnelige vegetasjonsguddommen [[Ariadne]] som døde hvert eneste år.<ref name="Schacherm141">Schachermeyer, F. (1972): ''Die Minoische Kultur des alten Kreta'', W.Kohlhammer Stuttgart, s. 141, 308</ref> Den minoiske religion hadde sine særegne vesenstrekk. De fremste guddommene var kvinnelige og gudene eller deres mening kunne bli åpenbares ved hjelp av ekstatiske hellige danser, ved å riste trær og med ritualer ved hellige steiner (Baetylus/steinkult).<ref>''Thera and the Aegean World I'', 1978, Publ. Thera and the Aegean, ISBN 0-9506133-0-4; s. 669</ref><ref>Rimell, Bruce: [http://www.biroz.net/words/minoan-epiphany/epiphany-part-four.htm 8 - Baetylic Rtiuals And Symbolic Epiphanies], ''The Minoan Epiphany''</ref>

[[Daimon]]ene var en del av det religiøse system. De ble betraktet som hellige, og de var tilknyttet jaktguddommer. På minoiske segler eller smykker er de avbildet som daimoner med dyrehoder<ref>En rekke med fire series daimoner på et segl fra [[Faistos]]: Nilsson (1967) Vol I, s. 294–297 , Tf 22,3</ref> eller hybride vesener. En del av disse avbildningene synes like med tilsvarende avbildninger i Midtøsten, særlig med de velkjente [[babylon]]ske daimoner. En ung [[Minotauros]] er avbildet på et segl fra Knossos.<ref>Nilsson (1967), Vol I , s. 294–297</ref> Avbildninger av daimoner mellom løver, av mennesker mellom daimoner, og prosesjoner av daimoner, opptrer også på [[Mykensk kultur|mykenske]] segler og smykker, og i byen [[Figaleia]] i Arkadia.<ref>«Daemon between two lions (Mycenea)». «Man between daemons (Phigalia)»: Nilsson (1967), Vol I, s. 294–297, Tf 20,7 Tf 19,6</ref>

[[Fil:Harvester Rhyton.jpg|thumb|«Innhøstningsvasen» fra [[Hagia Triada]] (1600-1500 f.Kr.). Heraklions arkeologiske museum.]]
Det mest eiendommelige trekket ved minoisk tro i det guddommelige er framtoningen av gudinnen fra oven i dansen. Dansegulv har blitt oppdaget i tillegg til «hvelvgraver», og det synes som om dansen var ekstatisk. Homer forteller om dansegulv som [[Daidalos]] bygde for [[Ariadne]] i en fjern fortid.<ref>Burkert (1985), s. 34-40</ref> På gullringen fra Isopata er det fire kvinner i festantrekk som framfører en dans mellom blomstrende vekster. Ovenfor synes det som om en figur svever i luften og kan være gudinnen selv som framstår midt i den virvlende dansen.<ref>Burkert (1985), s. 40</ref> En billedplate fra det første palasset i [[Faistos]] synes å være meget nært tilknyttet til det mytiske bildet av ''Anodos'' (oppstigningen) til Persefone. To piker danser mellom spirende blomster, på hver side av en lignende figur om enn uten armer og bein som synes å vokse opp av bakken. Gudinnen er omgitt av slangelinjer som synes å gi henne en plantelignende framtoning og synes også å gjenkalle arrangementet av slangerør som har blitt funnet i minoiske og mykenske helligdommer. Hun har en stort, stilisert blomst snudd over hodet sitt og likheten med den blomsterplukkende Persefone og hennes følge er påfallende.<ref name="Burkert42" /> Avbildningen av gudinnen er tilsvarende til senere billedframstillinger av «Anodos til Ferefata». På Dresdenvasen er Persefone også framstilt som voksende opp av jorden og hun er omgitt av jordbruksguder med dyrehaler, [[Silenos|Silenoi]].<ref name="Hermesthe">"Hermes and the Anodos of Pherephata": Nilsson (1967) p. 509 taf. 39,1</ref><ref>[http://www.theoi.com/Georgikos/Seilenos.html Seilenos], Theoi Project</ref> Det synes som om det på Kreta var festivaler utformet på en måte som tilsvarte med de senere greske festivalnavn.<ref name="Burkert42" /> En landbruksprosesjon er avbildet på «Innhøstningsvasen» (se illustrasjon) fra den siste fasen til den nye palassperioden ([[Minoisk kultur|LM; sen minoisk tid]]). Denne ble avdekket i [[Hagia Triada]], fire km vest for Faistos. Menn går sammen to og to med deres staver på skuldrene. Lederen er antagelig en prest med langt hår som bærer på en stokk. Han er kledd i hva som oppfattes som prestekappe med en frynse. En gruppe musikere deltar og synger, og en av disse holder en [[Oldtidens Egypt|egyptisk]] [[sistrum]] (rytmeinstrument).<ref name="Sakellar64" /><ref name="Schachermeyer">Schachermeyer, F. (1967), s. 144</ref>

[[Fil:AMI - Ring des Minos2.jpg| thumb|left|Den såkalte «Minos' ring» fra Knossos. (1500-1400 f.Kr.). En mannlig og to kvinnelige figurer, i «treets kult». Heraklions arkeologiske museum.]]
Den minoiske vegetasjonsgudinnen [[Ariadne]] var nært tilknyttet med kulten om det guddommelige barn, og samtidig med «treets kult». Dette var en ekstatisk, vill og orgiastisk kult som synes å ha vært lik dets slektning i den syriske kulten til [[Adonis]].<ref>Burkert (1985), s. 24</ref> Den ungarske filologen og mytografen [[Károly Kerényi]] har foreslått at navnet [[Ariadne]] (avledet fra {{Lang|grc|ἁγνή}}, ''hagne'', «ren»), var et [[Eufemisme|eufemistisk]] navn gitt av grekerne til den navnløse «herskerinnen av [[labyrint]]en» som opptrer i en mykensk-gresk inskripsjon fra [[Knossos]] på [[Kreta]]. Grekerne hadde som vane å gi vennlige navn på guddommene i underverden. [[Zevs|Ktoniske Zevs]] ble kalt for [[Eubuleus]], «den gode rådgiver», og fergemannen for elven til underverden [[Kharon]], «glad».<ref name="Charon">''Charon'', «glad» (eller kanskje «strålende»?), antagelig [[Eufemisme|eufemistisk]] «død». Liddell & Scott (1843, 1985 opptrykk): ''A Greek-English Lexicon'', Oxford: Clarendon Press, oppslag på χαροπός og χάρων, s. 1980–1981; Brill's New Pauly, Leiden and Boston 2003), bind 3, oppslag på «Charon», s. 202–203.</ref> [[Despoina]] og «Hagne» var antagelig eufemiske tilnavn for Persefone, Kerényi har derfor teoretisert at Persefones kult var fortsettelsen av dyrkelsen av en minoisk store gudinne. Labyrinten var både en slyngende dansegrunn og, sett i gresk synsvinkel, et fengsel med den fryktede [[Minotauros]] i dens sentrum<ref>Kerenyi, Karl (1976): ''Dionysos: archetypal image of indestructible life'', s. 89, 90, ISBN 0-691-02915-6</ref><ref>[[Hesykhios fra Alexandria|Hesychius]], opplisting av {{Lang|grc|ἀδνόν}}, en kretisk-gresk form for {{Lang|grc|ἁγνόν}}, «ren»</ref> Det er mulig at en del religiøs praksis, særlig [[mysteriereligion]]er, ble overført fra et kretisk presteskap til [[Eleusis]], hvor [[Demeter]] brakte [[valmue]]blomsten fra Kreta.<ref>Kerenyi (1976), s. 24</ref> Foruten disse likhetene har den tyske forskeren på gresk mytologi [[Walter Burkert|Burkert]] forklart at det opp til nå ikke er kjent i hvilken grad man kan og må skille minoisk og mykensk religion.<ref>Burkert (1985), s. 21. Sitat: «To what extent one can and must differentiate between Minoan and Mycenaean religion is a question which has not yet found a conclusive answer.»</ref> Det synes som om den minoiske vegetasjonsgudinnen [[Ariadne]] ble absorbert av langt mer mektige guddommer.<ref name="Bernard Clive Dietrich 1974 pp. 65-66">Dietrich, Bernard Clive (1974): ''The Origins of the Greek Religion''. Walter and Gruyter & Co. ISBN 3-11-003982-6. s. 65–66</ref> Hun overlevde i gresk folkeminne som gemal til [[Dionysos]], og sammen med ham ble hun dyrket i en del lokale kulter. I den athenske festivalen [[Anthesteria]] er Dionysos «det guddommelige barn».

I historisk tid var den minoiske trekulten bortimot glemt. Den eksisterte i en del lokale kulter som kulten til vegetasjonsgudinnen ''Helena {{Lang|grc-Latn|Dendritēs}}'' (''dendron'', «tre») på [[Rhodos]], og i en kult for [[Artemis]] på [[Peloponnes]]. I denne kulten er Artemis hengt fra et tre, akkurat som Ariadne i gresk mytologi hvor hun ble hengt fra et tre da hun ble forlatt av [[Thesevs]].<ref>Nilsson (1967), s. 274–276, 713</ref>

=== Mykenske Hellas ===
[[Fil:Fresco of two female charioteers from Tiryns 1200 BC.jpg|thumb|left|To kvinner eller gudinner på en stridsvogn. Fresko fra [[Tiryns]], 1200 f.Kr. Det nasjonale arkeologiske museum i Athen.]]
[[Fil:Lycosoura-veil.jpg|thumb|left| Prosesjon av kvinner med dyremasker, eller hybride vesener. Detalj fra marmorsløret til [[Despoina]] ved [[Lykosura]].]]
Det synes som om greske guddommer begynte deres karriere som naturkrefter, men at de deretter ble gitt andre funksjoner og egenskaper av de som dyrket dem.<ref name="Bernard Clive Dietrich 1974 pp. 65-66" /> Kreftene til dyrenaturen fremmet en tro på nymfer, og deres eksistens var bundet til trærne eller vannene hvor de spøkte, og i guder i menneskeform og med hoder eller haler til dyr. Oldtidens guder med dyrehaler som sto for primitive instinkter ble betraktet som beskyttere av kyr og sauer, og en del av disse guddommene ble videreført i kultene til [[Dionysos]] ([[satyr]]er og [[Silenos|seilinoi]]) og [[Pan (mytologi)|Pan]] (geiteguden). Slike figurer ble antatt å kunne gi hjelp til mennesker som voktet over avlinger og tamdyr, og senere ble de plassert under [[De tolv olympiske guder|de olympiske gudene]].<ref>Bowra (1957), s. 44–46</ref>

Det er bevis for at det var et kultsenter i Eleusis fra den mykenske perioden,<ref>Mylonas, G  (1932): ''Eleusiniaka''. I,1 ff</ref> men det er likevel ikke avdekket hellige funn fra denne perioden. Kulten var privat og det er derfor ikke noen informasjon om den. Foruten navnene på en del greske guder i mykensk-greske inskripsjoner, opptrer også navnene på gudinner, som «den guddommelige mor» (gudenes mor) eller «Gudinnen (eller kanskje) prestinnen av vindene», som ikke har mykensk opprinnelse.<ref name="Burkert285">Burkert (1985), s. 285–290</ref> I historisk ble [[Demeter]] og Kore vanligvis referert til som «gudinnene» eller «herskerinnene» (Arkadia) i mysteriene.<ref name="Nilsson463">Nilsson (1967), s. 463–465</ref> På tavler med inskripsjoner på mykensk-gresk som er datert til 1400–1200 f.Kr. er de «to gudinnene» ([[potnia]]i) og kongen» nevnt. Den engelske lingvisten og klassisisten [[John Chadwick]] mener at disse var forutgående guddommer for [[Demeter]], Persefone og [[Poseidon]].<ref>Chadwick, John (1976):''The Mycenean World''. Cambridge University Press</ref>

Persefone ble innarbeidet med [[Despoina]], «herskerinnen», en ktoniske guddom i vestlige Arkadia.<ref name="Kerenyi31" /> [[Megaron]] (stor hall) i Eleusis er ganske lik «megaron» til Despoina ved [[Lykosura]].<ref name="Burkert285" /> Navnene [[Demeter]] og ''Kore'' er greske, og det indikerer antagelig at grekerne adopterte disse guddommene i løpet av deres folkevandringer, og at de ble senere smeltet sammen med lokale guddommer i oldtidens kulter.<ref>Nilsson. (1967). Vol I, s. 473–474</ref> Kultene i Arkadia kommer fra eldre, mer primitive religioner, og øyensynlig de religiøse trosforestillingene til de første gresktalende folket som slo seg ned i regionen som ble blandet med den opprinnelige og opphavlige befolkningen. De fleste templene ble bygget i nærheten av vannkilder, og i en del av dem er det bevis på eksistensen av en ild som alltid skulle brenne. Ved Lykosura brant en ild foran tempelet til geiteguden Pan.<ref name="Nilsson478" /> I [[Eleusis]] ble et barn (''pais'') i et ritual innviet fra ildstedet. Navnet ''pais'' (det guddommelige barn) opptrer i mykensk-greske inskripsjoner,<ref name="Burkert285" /> og ritualet indikerer en overgang fra oldtidens begravelser til gresk kremasjon.<ref name="Wunderlich 1972 p. 134">Wunderlich (1972): ''The secret of Crete'', s. 134. Sitat: «In Greek mythology Achileus becomes immortal by the divine fire. His heel was his only mortal element, because it was not touched by the fire.»</ref>

[[Fil:Lycosoura-2.jpg|thumb|Rekonstruksjon i perspektiv av tempelet til [[Despoina]] ved [[Lykosura]]: De [[akrolitt]]iske statuene av [[Demeter]] (venstre) og [[Despoina]] (høyre) er synlig i midten innerst i tempelets [[cella]].]]
De to gudinnene vært tilknyttet til dyr og vannkilder. Ved Lykosura på et marmorrelieff som forestilte sløret til [[Despoina]] er det avbildninger av figurer med ulike dyrehoder i en rituell dans, og en del av dem holder en fløyte. Disse kan være hybride vesener eller en prosesjon av kvinner med dyremasker.<ref>Pausanias: 8.25, 4 -8.42 -8.37, 1ff. : Nilsson (1967) Vol I, s. 479, 480</ref> Lignende prosesjoner med [[daimon]]er eller menneskefigurer med dyremasker opptrer på mykenske freskoer og gullringer.<ref>Robertson, Martin (1959): ''La peinture Grecque. Edition d'art Albert Skira''. Genève, s. 31, Det nasjonale arkeologiske museum i Athen, no. 665</ref><ref>Nilsson, Martin (1967) Vol I, s. 293. Sitat: «procession of daemons in front of a goddess on a goldring from Tiryns.»</ref> Det kan synes som om Demeter og Kore var de første i en rekke daimoner av samme vesen, akkurat som [[Artemis]] var den første i rekken av nymfer.<ref name="Nilsson478" />

Demeter og Persefone var kollektivt de to store gudinnene i Arkadias hellige mysterier. Despoine ([[Despoina]]) var et av fornavnene til Persefone på lik linje med Kore var et av etternavnene.<ref>[http://www.theoi.com/Georgikos/Despoine.html Pausanias 8.37.1,8.38.2]; sitat: «Despoine was her surname among the many, just as they surnamed Demeter's daughter by Zeus Kore.»</ref> Det var ikke tillatt å avsløre hennes navn til de uinnvidde, og hun var datter av Demeter som var forent med gudene for stormer og elver [[Poseidon|Poseidon Hippios]] (hest).<ref name="Pausanias 8.37.9">Pausanias [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Paus.+8.37.9&fromdoc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0160 8.37.9]. Perseus.tufts.edu.</ref> I folkeminne fra nordlige Europa kunne ånden fra underverden i elvene jevnlig framstå i form av en hest. Foreningen mellom fruktbarhetsgudinnen med et dyr som representerte den mannlige fruktbarhet er en gammel myte i Midtøsten, og opptrer i mange primitive jordbrukssamfunn. Rituell kopulasjon ([[hellig bryllup]]) i minoiske Kreta var knyttet til månegudinner som [[Europa (mytologi)|Europa]] og [[Pasifaë]], men denne kulten ble bortimot fullstendig glemt av grekerne. Det overlevde likevel i myter om det hybride vesenet [[Minotauros]] (okse og menneske), og i bortførelsen av den fønikiske prinsessen Europa av en hvit okse (Zevs) som paret seg med henne.<ref name="Schacherm141" /> Guder med dyrehoder ble avbildet i lokale kulter i isolerte Arkadia eller på Kreta i avbildningen av [[Hekate]] med hundehode.<ref>Wunderlich (1972): ''The secret of Crete'', s. 284</ref> Dyremasker ble erstattet av masker som representerte menneskelige ansikter, slik som de framstår på tempelet til [[Artemis|Artemis Orthia]] i Sparta. Dansende piker benyttet slike masker i løpet av de årlige «vegetasjonritualet».<ref>Nilsson (1967), s. 311</ref>

[[Fil:Triptolemos Louvre G187.jpg|thumb|[[Triptolemos]], [[Demeter]], og Persephone av Triptolemos-maleren, ca. 470 f.Kr.]]
Den minoiske trekulten opptrer også på mykenske segler og smykker, men det er ikke kjent om denne kulten på det greske fastlandet var tilsvarende den minoiske. Senere ble kulten til [[Dionysos]] tett assosiert med trær, særlig [[Ekte fiken|fikentreet]]. En del av hans tilnavn viser dette, eksempelvis ''Endendros'' eller ''Dendritēs'' (fra δένδρον, ''dendron'', gresk for tre).<ref>Janda (2010), s. 16–44</ref> I henhold til [[Ferekydes fra Syros]], det andre elementet i navnet hans er avledet fra ''nũsa'', et arkaisk ord for tre.<ref>Ferekydes: ''Om naturen og gudene'' fra i et tidlig fragment, FGrH 3, 178, fra tidlig på 400-tallet f.Kr. i en sammenheng om en diksjon av navnet til Dionysos: «''Nũsas'' (acc. pl.), he [Pherecydes] said, was what they called the trees.»</ref> Det er mulig at meningen med treet ble nytolket til stedsnavnet [[Nysa (mytologi)|Nysa]], da som det legendariske fødestedet til Dionysos, i henhold til [[axis mundi]] (verdens sentrum/verdenstreet) i [[urindoeuropeisk religion]].<ref>Janda (2010), s. 16–44. Sitat: «The axis mundi of Indo-European mythology is represented both as a world-tree and as a world-mountain»</ref> I gresk mytologi er Nysa et mytisk fjell av ukjent lokalisering.<ref name="Sherwood217" /> ''Nysion'' (eller Mysion), stedet for bortførelsen av Persefone var også antagelig et mytisk sted som ikke eksisterte på kartet, en magisk, fjerntliggende, ktoniske land i mytene.<ref name="Nilsson463" />

== Gresk mytologi ==
=== Kvinnerovmyten ===
[[Fil:Sarcophagus with the Abduction of Persephone by Hades (detail).JPG| thumb|left|[[Sarkofag]] med avbildning av kvinnerovet av Persefone. Walters Art Museum. [[Baltimore]], [[Maryland]].]]
Persefone pleide å leve langt unna andre guddommer, en gudinnen innenfor naturen selv, i en tid før dager hvor man plantet frø, dyrket planter og høstet avlinger. I den olympiske fortellingen hadde gudene Hermes og Apollon begge beilet til henne, men hennes mor Demter hadde avvist alle deres gaver og skjult sin datter for de olympiske gudene.<ref>[http://www.theoi.com/Olympios/HermesLoves.html «Loves of Hermes : Greek mythology»], ''Theoi Project''.</ref> Fortellingen om hennes bortførelse av Hades mot hennes vilje, kvinnerovet, er nevnt kortvarig i [[Hesiod]]s ''[[Theogonien]]''<ref name="HesTh914">Hesiod, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Hes.%20Th.%20914&lang=original&highlight=Persephone Theogonien 914].</ref> og fortalt i betydelige detaljer i ''Homeriske hymne til Demeter''. Zevs, er det sagt, tillot Hades, som begjærte den vakre Persefone, å stjele henne da hennes mor Demeter ikke ville la henne komme ned til underverden. Persefone plukket blomster i en eng sammen med [[okeanidene]], Artemis og Athene, forteller ''Homeriske hymne''. Da kom Hades for å røve henne, brøt seg opp via en sprekk i jorden.<ref>''Homeriske hymne til Demeter'', [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=HH+2+4 4–20], [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=HH+2+414 414–434].</ref> Da Demeter oppdaget at hennes datter hadde forsvunnet, søkte hun fortvilet over hele jorden med fakler. I de fleste versjoner av denne myten forbød hun jorden å reprodusere, eller hun forsømmet jorden slik at avlingene ikke vokste. [[Helios]], solen, som ser alt, fortalte Demeter hva som hadde skjedd med datteren. I mellomtiden sultet menneskene som ikke hadde noe å spise og til sist hørte Zevs jamringen til menneskene. Han tvang Hades å overgi Persefone til moren.<ref name="Theoi Project - Persephone">[http://www.theoi.com/Khthonios/Persephone.html «Persephone»], ''Theoi Project''</ref>

[[Fil:Hates abduction.jpg|thumb|«Persefone bortføres av Hades», maleri av ukjent kunstner fra 1700-tallet. ''Missing Link Antiques''.]]
Hades hadde faktisk etterkommet påbudet, men han lurte Persefone ved å la henne spise frø fra [[granateple]]r. Hun ble løslatt av [[Hermes]], gudenes sendebud, men ettersom hun hadde smakt på maten i underverden var hun tvunget til å tilbringe en tredjedel av året (vintermånedene) der. Den gjenværende delen av hvert år med gudene oventil.<ref>Gantz (1996), s. 65.</ref> Senere forfattere som [[Ovid]] og [[Gaius Julius Hyginus|Hyginus]] hevdet at det var første halvåret det ene stedet og det andre halvåret det andre stedet.<ref>Gantz (1996), s. 67.</ref>

[[Fil:FredericLeighton-TheReturnofPerspephone(1891).jpg|thumb|left|«Persefones tilbakekomst» maleri av [[Frederic Leighton]] (1891)]]
Ulike lokale tradisjoner har plassert lokaliseringen av Persefones bortføring ved ulike steder. I de greske byene på Sicilia, hvor dyrkelsen av henne antagelig ble innført av kolonister fra [[Korint]] og [[Megara]], mente at Hades hadde funnet hennes i blomsterengene ved sicilianske [[Enna]], og at en brønn oppsto på det stedet hvor han steg ned med henne til underverden. På Kreta mente man at deres egen øy hvor stedet for kvinnerovet, og innbyggerne i Eleusis nevnte slettene i Boiotia. Senere redegjørelser har plassert kvinnerovet i Attika i nærheten av Athen eller i nærheten av Eleusis.<ref name="Theoi Project - Persephone" /> Homeriske hymne nevner «Nysion» (eller «Mysion»), antagelig et mytisk sted som ikke finnes på noe kart.

Da Persefone ble bortført av Hades ble hendelsen bevitnet av gjeteren Eumolpos og svinerøkteren [[Eubuleus]]. Piken ble fraktet ned i jorden i en svart stridsvogn styrt av en usynlig fører. Eubuleus ga for sine griser ved åpningen til underverden da Persefone ble bortført av Hades. Hans griser ble svelget opp av jorden sammen med henne, og myten er en [[etiologi]] (læren om sykdomsårsaker) for forholdet med griser til oldtidens riter i festivalen [[Thesmoforia]]<ref name="ReferenceA">Thesmoforia er referert til i [[Lukian]]s ''Kurtisanenes dialoger'' 2.1.</ref> og i [[Eleusis]]. I hymnen vendte Persefone tilbake og ble gjenforent med sin mor i nærheten av Eleusis. Demeter hadde gitt løfte om å etablere sine mysterier om folket i Eleusis bygget tempel for henne i nærheten av en kilde. Dette var unevnelige mysterier som kun de innvidde skulle få ta del i, og de øvrige ville derimot tilbringe en elendig eksistens etter døden i elendighet i Hades’ underverden.<ref>''Homeric Hymn to Demeter'' 470: «Awful mysteries which no one may in any way transgress or pry into or utter, for deep awe of the gods checks the voice. Happy is he among men upon earth who has seen these mysteries; but he who is uninitiate and who has no part in them, never has lot of like good things once he is dead, down in the darkness and gloom.»</ref>

I en del versjoner skal Askalaphos, vokter av Hades' frukthage, ha informert de andre gudene om Persefone hadde spist granateplefrø. Da Demeter og hennes datter ble gjenforent skal jorden ha blomstret med vegetasjon og farger, men for en del av månedene hver år, da Persefone vendte tilbake til underverden, ble jorden igjen gold og ufruktbar. Dette er opphavet til årets ulike sesonger.

I en tidligere versjon var det Hekate som reddet Persefone. På en attisk [[Rødfigurvaser|rødfigurvase]] fra rundt 400 f.Kr. (nå i Metropolitan Museum of Art, USA) er Persefone framstilt som stigende opp fra en kløft i bakken mens Hermes står ved siden av; Hekate som holder to fakler ser tilbake mens hun leder Persefone til den tronesittende Demeter.<ref>Figurene er identifisert ettersom de har inskripsjonene «Persofata, Hermes, Hekate, Demeter»; Richter, Gisela M. A. (oktober 1931): «An Athenian Vase with the Return of Persephone» i: ''The Metropolitan Museum of Art Bulletin'' '''26'''.10, s. 245–248</ref>

''[[Suda]]'', en [[Østromerriket|bysantinsk]] [[encyklopedi]] fra 900-tallet e.Kr., introduserer en gudinne for et velsignet etterliv for de innvidde i [[Orfisme|de orfiske mysterier]]. Denne gudinnen, Makaria (gresk: Μακαρία), oppgis å være datteren til Hades, men hennes mor er ikke nevnt.<ref>''[[Suda|Suidas]]'', oppslagsord ''Makariai'', med engelsk oversettelse hos [http://www.stoa.org/sol Suda On Line] {{Wayback|url=http://www.stoa.org/sol |date=20150924120803 }}, [http://www.stoa.org/sol-bin/search.pl?db=REAL&field=adlerhw_gr&searchstr=mu,51 Adler number mu 51] {{Wayback|url=http://www.stoa.org/sol-bin/search.pl?db=REAL&field=adlerhw_gr&searchstr=mu,51 |date=20150924120803 }}</ref>

=== Mytens betydning ===
[[Fil:Locri Pinax Of Persephone And Hades.jpg|thumb|Persefone og Hades sittende på tronen, begge holder kornaks i hendene. Pinax (votivtavle av terrakotta) fra byen [[Locri]], 400-tallet f.Kr. [[Reggio di Calabria]], Nasjonalmuseet for Magna Graecia.<ref>[http://www.naplesldm.com/pinax.htm The Pinakes of Locri] {{Wayback|url=http://www.naplesldm.com/pinax.htm |date=20160807033135 }}</ref>]]
I myten er det [[Pluto (gud)|Pluto(n)]] som bortfører Persefone for å bli hans hustru og dronning av underverden.<ref name="Hansen">Hansen, William (2005): ''Classical Mythology: A Guide to the Mythical World of the Greeks and Romans'', Oxford University Press, s. 180–182.</ref> Pluto(n) (gresk: Πλούτων, ''Ploutōn'') var navnet på herskeren i underverden; det vil si Hades, som også var et navn på selve underverden. Navnet Pluto(n) ble over tid smeltet sammen med [[Plutos]] (gresk: Πλούτος, ''Ploutos'', «rikdom»), en gud for rikdom, antagelig for at mineralrikdom som edle metaller ble funnet under jorden og ettersom Pluto(n) var en ktoniske gud som hersket dypt nede i jorden som inneholdt de frøene som var nødvendig for en rik avling.<ref name="Hansen" /> Pluto(n) er hersker over de døde, men som Persefones ektemann hadde han også innvirkning på fruktbarhetens kraft.<ref name="Athanas56">Ap. Athanassakis (2004), ''Hesiod. Theogony, Works and Days, Shield'', Johns Hopkins University Press, s. 56.</ref>

I det teologiske diktverket ''[[Theogonien]]'', skrevet av [[Hesiod]] på 700-tallet f.Kr., ble [[Demeter]] forent med helten [[Iasion]] på [[Kreta]] og født deretter [[Plutos]], rikdommens gud.<ref name="HesTh914" /> Denne foreningen synes være et [[hellig bryllup]] (''Hieros Gamos''), rituelt samleie for å sikre jordens fruktbarhet.<ref name="Athanas56" /> Hellig bryllup som viktig mytologisk aspekt opptrer i mange tidlige jordbrukssamfunn, den minoiske på Kreta, i mange gamle kulturer i Midtøsten, og er også en bestanddel i den athenske festivalen [[Anthesteria]].<ref>[http://www.cs.utk.edu/~mclennan/BA/JO-Anth.html The Anthesteria]   {{Wayback|url=http://www.cs.utk.edu/~mclennan/BA/JO-Anth.html |date=20070820203409 }}, ''Bibliotheca Arcana'' (1997). «This is the time when Zeus mated with Semele, who is also Persephone, and Dionysos was conceived. It is also the time when Dionysos took Ariadne to be His wife, and so we celebrate the marriage of the Basilinna (religious Queen) and the God».</ref>

Den svenske filologen og mytografen [[Martin Persson Nilsson|Martin P. Nilsson]] mener at den opprinnelige kulten til Plutos i Eleusis var tilsvarende den minoiske kulten for «det hellige barn», som døde for å kunne bli gjenfødt. Barnet ble forlatt av sin mor og deretter oppfostret av naturens krefter. Tilsvarende myter opptrer i kultene til [[Hyakinthos]] i [[Amykles|Amyklai]], [[Erichthonios]] i [[Athen]], og senere i kultene til [[Dionysos]].<ref>Nilsson, Martin (1967). Vol I, s. 215–219</ref>

Den greske versjonen av myten om kvinnerovet er knyttet til korn – viktig og sjelden i det greske miljø – og tilbakevendingen (oppstigningen) til Persefone som ble feiret ved høstsåingen. Plutos representerte rikdommen i kornet som ble lagret i underjordiske siloer eller keramiske krukker (''pithoi'') i løpet av sommermånedene. Tilsvarende underjordiske ''pithoi'' ble benyttet i oldtiden for gravlegging ved kremasjon. Likheten i funksjoner og navn førte til at Pluto(n) (som Hades) ble forent og sammenblandet med Plutos. I løpet av sommermånedene ble den greske kornjomfruen (''Kore'') lagt i kornet i de underjordiske siloene. Denne Kore ble forent og sammenblandet med Persefone, dronningen av underverden. Ved høstens begynnelse ble frøene fra den gamle avlingen sådd på markene, og Persefone vendte tilbake ved å stige opp fra under jorden som det spirende kornet for å bli forent sin mor Demeter. Således møttes den avling den nye. For de innvidde var denne foreningen et symbol på menneskelivets evighet ved at livet videresendes fra den ene generasjoner og til andre.<ref name="Nilssonpopular51">Nilsson, Martin (1940): [http://www.sacred-texts.com/cla/gpr/ ''The Greek popular religion, The religion of Eleusis''], s. 51-54. Sacred-texts.com</ref><ref>Nilsson, Martin (1967) Vol I, s. 473–474</ref>

=== Arkadiske myter ===
[[Fil:Lycosoura-group.jpg|thumb|300px|Fra venstre: Artemis, Demeter, sløret til Despoina, Anytos, tritonesse fra tronen til [[Despoina]] ved [[Lykosura]]. Det nasjonale arkeologiske museum i Athen.]]
De eldste mytene i isolerte [[Arkadia]] synes å være knyttet til de første gresktalende som ankom i løpet av bronsealderen. [[Despoina]] ("herskerinnen"), gudinne for de arkadiske mysterier, er datter av Demeter og [[Poseidon|Poseidon ''Hippios'']] (hest), som representerer elveånden fra underverden og framsto i form av en [[hest]], tilsvarende som mange myter i nordeuropeiske [[folkeminne]]. Som hest begjærte Poseidon gudinnen Demeter i hennes form og vesen som hoppe, besteg henne og fra denne foreningen fødte hun et føll, hesten [[Arion (mytologi)|Arion]], foruten også en datter som i begynnelsen hadde form som en hoppe.

De to gudinnene var ikke klart adskilt og de var nært forbundet med vannkilder og villdyr. De var beslektet med guden for elver og kilder; Poseidon og særlig med [[Artemis]], villdyrenes herskerinne (''[[Potnia Theron]]'') som var den første [[Nymfe (mytologi)|nymfe]].<ref name="Nilsson462" /> I henhold til den greske tradisjon hadde jaktgudinnen forrang framfor innhøstingsgudinnen (guddom for grøden).<ref>[[Pausanias (geograf)|Pausanias]], 2.30.2</ref> I Arkadia ble Demeter og Persefone ofte kalt for ''Despoinai'' (gresk: Δέσποιναι, «herskerinnene») i historisk tid. De var de to store gudinnene i de arkadiske kultene, og åpenbart hadde de sitt opphav i eldre religiøse forestillinger.<ref name="Nilsson463" /> Den greske havguden [[Poseidon]] ble antagelig erstattet som følge (''Paredros'', Πάρεδρος) for den minoiske [[Modergudinne|store gudinne]]<ref>Nilsson, Vol I, s. 444</ref> i de arkadiske mysterier.

=== Dronning av underverden ===
[[Fil:Throning goddess (Persephone) 480-460 BC (Sk 1761) 1.JPG|thumb|upright|Sittende gudinne, antagelig Persefone på hennes trone i underverden, [[tidlig klassisk stil]] ''ca'' 480–60 f.Kr., funnet ved [[Taranto|Tarentum]], [[Magna Graecia]] ([[Pergamonmuseet]], Berlin)]]
Persefone hadde en rolle fra oldtiden som den fryktede dronningen av underverden, og innenfor denne tradisjonen kunne hennes navn ikke uttales. Denne tradisjonen kom fra hennes sammensmeltning med en meget gammel, ktonisk guddom, [[Despoina]], «herskerinnen», hvis navn ikke kunne avsløres for andre enn de innvidde i hennes mysterier.<ref name="Pausanias 8.37.9" /> Som dødens gudinne ble hun også kalt for Zevs' datter og for [[Styx]],<ref>[[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Pseudo-Apollodorus]]: ''[[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Bibliotheca]]'' [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.01.0022:text=Library:book=1:chapter=3&highlight=persephone 1.3].</ref> elven som utgjorde grensen mellom jorden og underverden, mellom de levende og de døde. [[Homer]] beskrev henne som den overveldende, ærverdig og majestetiske dronning av skyggene som satte menneskenes forbannelser i virkning på sjelene til de døde sammen med sin ektefelle Hades.<ref>[[Homer]]: ''[[Odysseen]]'', 10.494</ref> I omarbeidingen av den greske mytologien som ble uttrykt i de [[Orfeus|''Orfiske hymner'']] ble [[Dionysos]] og [[Melinoë]] hver for seg kalt for barna til Zevs og Persefone.<ref>''Orphica'', 26, 71</ref> Grønne lunder som var hellige for henne var lokalisert ved jordens vestlige ytterpunkter ved grensen til verden under, og disse ble i seg selv kalt for «Persefones hus».<ref>''[[Odysseen]]'' 10.491, 10.509</ref>

Hennes sentrale myte fungerte som sammenheng for de hemmelige ritualene i gjenskapelsen av [[de eleusinske mysterier]],<ref>Kerényi, Károly (1967): ''Eleusis: Archetypal Image of Mother and Daughter'', ''passim''</ref> som ga løfte om udødelighet for de innvidde.

== Persefones kult ==
Persefone ble dyrket sammen med sin mor Demeter og i de samme mysterier. Hennes kult omfattet jordbruksmagi, dans og ritualer. Prestene benyttet særskilte beholdere og hellige symboler, og folket deltok med rimdiktning. I Eleusis er det påvist hellige lover og andre inskripsjoner.<ref name="Burkert285">Burkert (1985), pp. 285–289</ref>

Kulten til Demeter og Kore (Persefone) er funnet i Attika i hovedfestivalen [[Thesmoforia]] og i de eleusinske mysterier, foruten også i en mengde lokale kulter. Disse festivalene ble bortimot alltid feiret i forbindelse med såingen om høsten og ved fullmåne i henhold til den greske tradisjon. I en del lokale kulter ble høytiden dedikert Demeter.

=== Thesmoforia ===
* ''Se hovedartikkel, [[Thesmoforia]]''

[[Thesmoforia]] var en festival som ble feiret i Athen, men festivalen spredte seg over hele Hellas. Det var en festival bestående av ritualer kun for kvinner knyttet til ekteskapskikker og ble feiret hvert tredje år i [[Den attiske kalender|Pyanepsion]], da Kore ble bortført og Demeter avholdt seg fra sin rolle som gudinne for avling og vekst. Seremonien involverte å legge ned offergaver i jorden om natten og gjenvinne de råtne levningene av griser som hadde blitt lagt i ''megara'' til Demeter (sprekker, groper og naturlige kløfter i bakken og berg) året forut. Disse ble lagt på altre, blandet med frø, deretter plantet.<ref name="Burkert240">Burkert (1985), s. 240–243</ref> Groper i organisk grunn ved Eleusis har blitt tatt som bevis på at Thesmoforia ble feiret der også som i andre [[Deme|''demoi'']] (kommuner) i Attika.<ref>Clinton, Kevin (1993): ''Greek Sanctuaries: New Approaches'', Routledge, s. 113.</ref> Denne agrarisk magi ble også benyttet i kulten for jordgudinnene [[potnia]] («herskerinnene») blant [[Kabirere|kabirerne]], en gruppe gåtefulle ktoniske guddommer, og i byen [[Knidos]] i Anatolia.<ref name="Nilsson151">Potniai: ''Pelarge'' daughter of ''Potnieus'' is connected with the cult of Demeter in the Cabeirian : Pausanias 9.25,8, Nilsson (1967) Vol I, s. 151, 463</ref>

Festivalen ble feiret i løpet av tre dager. Den første var «veien opp» til det hellige sted; den andre dagen ble det spist granateplefrø; og den tredje dagen var det kjøtt fest i feiring av Kalligeneia, en symbolsk gudinne var vakker fødsel.<ref>[http://www.theoi.com/Nymphe/NympheKalligeneia.html «Kalligeneia»], ''Theoi Project''</ref> Zevs gjennomtrengte mysteriene som [[Eubuleus|Zevs Eubuleus]],<ref name="Burkert240" /> hvilket var et [[Eufemisme|eufemistisk]] navn for Hades ([[Ktoniske guder|Kthonios]] [[Zevs]]).<ref name="Rhode206">Rhode, s. 206-210</ref> I den opprinnelige myten, som var en etiologi for oldtidsriter, var Eubuleus svinerøkter som foret sine svin ved åpningen av underverden da Persefone ble bortført. Hans svin ble svelget av jorden sammen med henne.<ref name="ReferenceA" />

=== De eleusinske mysterier ===
* ''Se hovedartikkel, [[De eleusinske mysterier]]''
[[Fil:Eleusis2.jpg|thumb|upright|Den [[De eleusinske mysterier|eleusinske trio]]: Persefone, [[Triptolemos]] og [[Demeter]] på et marmorrelieff fra [[Eleusis]], 440-430 f.Kr. Det nasjonale arkeologiske museum i Athen.]]
[[De eleusinske mysterier]] ble feiret ved høstsåingen i byen [[Eleusis]]. Inskripsjoner viser til «gudinnene» fulgt av jordbruksguden [[Triptolemos]] (antagelig en sønn [[Gaia]] og [[Okeanos]]),<ref>[[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Pseudo-Apollodorus]]: [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|''Biblioteca'']] IV.2</ref> og «Guden og Gudinnen» (Persefone og Pluton) i følge med [[Eubuleus]] som antagelig ledet veien tilbake til underverden.<ref>Clinton, Kevin (1993): ''Greek Sanctuaries: New Approaches'', Routledge, s. 11</ref> Myten var representert i en syklus av tre faser: ''nedstigning'' (tapet), ''søken'' og ''oppstigning'', følelser som sorg og glede sto i kontrast til hverandre, noe som førte mystiske og hemmelighetsfulle til triumf og jubel. Hovedtemaet er Persefones oppstigning og gjenforeningen med sin mor.<ref name="Nilssonpopular51" /> Blant festivalens aktiviteter var dans, antagelig på de rarionske markene i Eleusis<ref>Pausanias: ''Beskrivelse av Hellas'', 1. 38. 6</ref><ref>''Homeriske hymne 2 til Demeter'', 450</ref> hvor det i henhold til myten de første kornene hadde vokst. Demeter ble gitt oppnavnet ''Rarias'' etter markene.

Ved begynnelsen av festen fylte prestene to spesielle beholdere og tømte dem deretter ut, den ene mot vest og den mot øst. Folket så både på himmelen og på jorden med de ropte ut et magisk rim «regn og unnfangelse». I et ritual ble et barn opptatt fra ildstedet (den guddommelige ild). Det var ritualet for «det guddommelige barn» som opprinnelig var Plutos. Guden ble i kunsten som regel framstilt som et barn. I ''Homeriske hymne'' er ritualet forbundet med myten om landbruksguden Triptolemos.<ref name="Wunderlich 1972 p. 134" /> Høydepunktet for feiringen var «et aks av korn kappet i stillhet», hvilket representerte kraften til det nye livet. Ideen om udødelighet eksisterte ikke i mysteriene i begynnelsen, men de innvidde trodde at de ville ha en bedre skjebne i underverden. Døden forble en virkelighet, men på samme tid en ny begynnelse lik planter som vokser opp fra det nedgravde frø.<ref name="Burkert285" /> I de tidligste visuelle framstillinger er Persefone en guddom uten armer og bein som vokser opp av jorden.<ref name="Burkert42" />

=== Lokale kulter ===
Kultene for Demeter og Persefone eksisterte over hele den gresktalende verden; på det greske fastlandet, kysten av Anatolia, på Sicilia, [[Magna Graecia]] (sørlige Italia), og i [[Libya]].
* '''Attika''':<ref name="Nilsson463">Nilsson (1967) Vol I, pp. 463–465</ref>
** [[Athen]], i [[Mysteriereligion|mysteriene]] i ''Agrae''. Det var en lokal kult i nærheten av elven [[Ilisos]]. De ble feiret i løpet av våren i måneden [[Attisk kalender|Anthesterion]]. Senere ble de en forpliktelse for deltakere i de «større» eleusinske mysterier. Det var et tempel for Demeter og Kore, og et bilde av [[Triptolemos]].<ref>Pausanias 1.14,1: Nilsson (1967), Vol I, s. 668–670</ref>
** [[Pireus]]: Festivalen ''Skirophoria'', som var knyttet til [[Thesmoforia]].
** [[Megara]]: Kult for Demeter ''thesmoforos'' og Kore. Byen var navngitt etter dens ''megara''.<ref>Pausanias I 42,6 , Nilsson (1967), ''Vol I'', s. 463</ref>
** [[Egina|Aigina]]: Kult for Demeter ''thesmoforos'' og Kore.
** Phlya, i nærheten av [[Koropi,]] i mysteriene i Phlya: Disse hadde svært gamle røtter og var antagelig opprinnelig vært dedikert Demeter-[[Pandora|Anesidora]], Kore, og [[Zevs]]- Ktesios, som var guden for det lagrete underjordiske kornet. Geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] nevner et tempel for Demeter-Anesidora, Kore Protogone, og Zevs Ktesios. Tilnavnet Protogonos indikerer en senere orfisk innflytelse. Det synes som om mysteriene var knyttet til mysteriene i [[Andania]] i [[Messene]].<ref name="Nilsson668">Nilsson (1967), ''Vol I'', s. 668–670</ref>
* '''Boiotia''':
** [[Theben (Hellas)|Theben]], hvor det er sagt at Zevs ga til henne som anerkjennelse av en tjeneste hun hadde gitt ham.<ref>[[Skolia]] ad. Euripides Phoen. 487</ref> [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] nedtegnet en lund for Kabiriske Demeter og Kore, rundt fem km utenfor Thebens porter, hvor et ritual ble utført og på det sted som Demeter ga til [[kabirere]] (gresk: Καβειροι, Kabeiroi) som etablerte kulten i Theben. Innbyggerne i byen fortalte Pausanias at en del av innbyggerne i byen [[Nafpaktos]] hadde gjennomført de samme ritualene der og hadde blitt møtt med guddommelig hevn.<ref>Pausanias 9.25.5</ref> De kabiriske mysterier ble innført fra Anatolia mot slutten av [[Arkaisk tidsperiode|den arkaiske perioden]]. Ingenting er kjent om den eldre kulten, men det synes som kabirerne var opprinnelig [[vin]]-[[daimon]]er. Kabirerne var tvillingdaimoner som voktet de orgastiske dansene i mysteriene.<ref>[http://www.theoi.com/Georgikos/Kabeiroi.html Kabeiroi], ''Theoi Project''</ref> Inskripsjoner fra templene i Theben nevner den gamle ''Kabir'', og den nye som sønn (''pais''), hvilket er forskjellig.<ref name="Nilsson668" /> I henhold til Pausanias, var Pelarge, datter av Potnieus,<ref>Campbell, Joseph (1978): ''[http://books.google.no/books?id=qMP1-m1cTMMC&pg=PA49&lpg=PA49&dq=Pelarge,+the+daughter+of+Potnieus&source=bl&ots=S7mBtjZfQW&sig=0bwI5D9bb4Hp7SfBwl1zp2ZynF8&hl=no&sa=X&ei=TdtGVKCpCoS7ygO7voKoBA&ved=0CCAQ6AEwAw#v=onepage&q=Pelarge%2C%20the%20daughter%20of%20Potnieus&f=false The Mysteries]'', Princeton University Press, s. 49</ref> var forbundet med kulten til Demeter innenfor Kabeiroi ([[potnia]]i).<ref name="Nilsson151" />
** En festival i Boiotia i måneden Demetrios ([[Attisk kalender|Pyanepsion]]), antagelig tilsvarende som Thesmoforia.
** Theben: Kulten for Demeter og Kore i en fest kalt Thesmoforia, men antagelig forskjellig. Den ble feiret i sommermåneden ''Bukatios''.<ref name="Nilsson463" /><ref name="Diodor">[[Diodorus Siculus]] (v.4.7). Sitat: «Ved Theben eller (øya) [[Dilos]] skjedde festivalen to måneder tidligere, slik at enhver forbindelse med såing av frø var ikke vesentlig.»</ref>

[[Fil:Syracusae Fifth Democracy 8 litrai.jpg|thumb|8 ''Litrai'' (sølvmynt): Hode av Kore-Persefone til venstre, krans av kornblader, hengende øreringer og perlekjede, og en liten ugle stående bak. ΣΥΡΑΚΟΣΙΩΝ Nike, holder piggstav i høyre hånd og remmer i høyre, kjører en stridsvogn med fire hester. Nedfor små bokstaver, ΛΥ. fra [[Siracusa]], [[Sicilia]], Femte demokrati, 214-212 f.Kr.]]
* '''[[Peloponnes]]''': (unntatt Arkadia)<ref name="Nilsson463" />
** Hermione: En gammel kult for Demeter ''[[Ktoniske guder|Kthonia]]'', Kore, og ''Klymenos'' ([[Hades]]). Kyr ble dyttet inn i tempelet og deretter ble de slaktet av fire kvinner. Det er mulig at Hermione var et mytisk navn, stedet for sjelene.<ref name="Rhode206" />
** [[Asine]]: Kult for Demeter ''Kthonia''. Kulten synes å ha vært beslektet til opprinnelige kulten til Demeter i Hermione.<ref name="Rhode206" />
** [[Lakonia]]: Tempel for Demeter ''Eleusinia'' i nærheten av [[Taygetos]]. Festivalen ble kalt for ''Eleuhinia'', og navnet ble gitt før tilknytningen Demeter med kulten i [[Eleusis]].
** [[Lakonia]] ved Aigila: Dedikert til Demeter. Menn var ekskludert.
** I nærheten av [[Sparta]]: Kult for Demeter og Kore, demeterne (Δαμάτερες, «Damatere»). I henhold til Hesychius varte festivalen i tre dager (Thesmoforia).
** [[Korint]]: Kult for Demeter, Kore og Pluto(n).<ref name="Rhode206" />
** [[Trifylia]] i [[Elis]]: Kult for Demeter, Kore og Hades.<ref name="Rhode206" />
** [[Pellene]]: Dedikert til [[Mysia|''Mysianske'']] Demeter. Menn var ekskludert. Den neste dagen opptrådte menn og kvinner nakne.
** [[Andania]] i [[Messenia]] (nær grensene til Arkadia): Kult for De store gudinner, Demeter og ''Hagne''. Hagne, en gudinne for våren, var den opprinnelige gudinnen før Demeter. Tempelet ble reist i nærheten av en kilde.

[[Fil:Heidel Rehfues Bonn.jpg|thumb|''Psyche und Persephone'', statuegruppe av Hermann Rudolf Heidel (1847)]]
* '''Arkadia''':<ref name="Nilsson478">Nilsson, s. 477–480 :«The Arcadian Great goddesses»</ref> 
**[[Feneos]]: Mysteriene til Demeter ''Thesmia'' og Demeter ''Eleusinia''. Den eleusinske kult ble innført senere. Presten tok den hellige bok fra en naturlig kløft, hadde på seg masken for Demeter ''Kidaria'' og slo stokken sin mot bakken (agrarisk magi). En arkadisk dans ble kalt for ''kidaris''.
** Pallantion i nærheten av [[Tripoli (Hellas)|Tripoli]]: Kult for Demeter og Kore.
** [[Karyes|Karyai]]: Kult for Kore and Pluto(n).<ref name="Rhode206" />
** [[Tegea]]: Kult for Demeter og Kore, ''Karpophoroi'', «Fruktgiverne».
** [[Megalopolis]]: Kult for De store gudinnene, Demeter og ''Kore Sotira'', «frelseren».
** [[Mantineia]]: Kult for Demeter og Kore i festivalen ''Koragia''.<ref>For Mantinea, se ''Brill's New Pauly'' «Persephone», II D.</ref>
** [[Trapezus (Arkadia|Trapezounta]]: Mysteriene for De store gudinnene, Demeter og Kore. Tempelet ble bygget i nærheten av en kilde og en ild brant ut av jorden.
** I nærheten av [[Telfousa]] ved fjellet [[Helikon]]: Tempel for Demeter ''Erinys'' (hevngjerrig) og Demeter ''Lusia'' (bading). I myten ble Demeter forent med [[Poseidon|Poseidon Hippios]] (hest) og fødte hesten [[Arion (mytologi)|Arion]] og et navnløst føll. Navnet [[Despoina]] ble gitt i vestlige Arkadia.
** [[Figaleia]]: Kult for Demeter med hestehode (svart), og [[Despoina]]. Demeter ble avbildet i hennes arkaiske form, en [[Medusa]]-type med hestehode og hår av slanger. Hun holdt en [[due]] og en [[Gulflankedelfin|delfin]].<ref>Jeffery, L. H. (1976): ''Archaic Greece: The Greek city states c. 800-500 B.C'', Ernest Benn Limited, s. 23 ISBN 0-510-03271-0</ref> Tempelet ble bygget i nærheten av en kilde.
** [[Lykosura]], kult for Demeter og Despoina. I portiko (søylegangen) til tempelet for Despoina var det en tavle med inskripsjoner av mysteriene. Foran tempelet var det et alter for Demeter og et annet til Despoine, og deretter et for [[Modergudinne|Den store moder]]. Ved sidene sto [[Artemis]] og [[Anytos]], [[titaner]] som oppfostret Despoine. Foruten tempelet var det også en hall hvor arkadierne feiret mysteriene<ref>Pausanias [http://www.theoi.com/Georgikos/Despoine.html 8.37.1,8.38.2]. Theoi Project</ref><ref>[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/image?img=1993.01.0583&redirect=true «Reconstruction of interior of Sanctuary of Despoina»]. Perseus.tufts.edu.</ref> En ild brant alltid foran tempelet til [[Pan (mytologi)|Pan]] (geiteguden), guden for villdyrene, gjeterne og buskapen. I et relieff var det representasjoner av dansende kvinner med dyrehoder (eller dyremasker) i prosesjon. I nærheten av tempelet har det også blitt funnet terrakottafigurer, menneskefigurer med dyrehoder.<ref name="Nilsson478" />
* '''Øyene''':
** [[Paros]]: Kult for Demeter, Kore og Zeus-Eubuleus.<ref name="Rhode206" />
** [[Amorgos]]: Kult for Demeter, Kore og Zeus-Eubuleus.<ref name="Rhode206" />
** [[Dilos]]: Kult for Demeter, Kore, og Zeus-Eubuleus. Antagelig en annerledes fest med navnet [[Thesmoforia]], feiret i en sommermåned (den samme måneden som Theben). To store brødbakster ble ofret til de to gudinnene. En annen festival hadde navnet ''Megalartia''.<ref name="Nilsson463" /><ref name="Diodor" />
** [[Mykonos]]: Kult for Demeter, Kore og [[Zeus]]-Buleus.
** [[Kreta]] : Kult for Demeter og Kore, i måneden Thesmoforios.
** [[Rhodos]]: Kult for Demeter og Kore, i måneden Thesmoforios. De to gudinnene er ''damatere'' i en inskripsjon fra [[Lindos]]
[[Fil:Ugrabitev Prozerpine.jpg|thumb|Voldtekten av Persefone, maleri av ukjent maler, siste halvdel av 1600-tallet]]
* '''Kysten av Anatolia''':
** [[Knidos]]: Kult for Demeter, Kore og Pluto(n).<ref name="Rhode206" /> Agrarisk magi tilsvarende til det som ble benyttet i [[Thesmoforia]] og i kulten til [[potnia]]i (Kabeiroi).<ref name="Nilsson463" />
** [[Efesos]] : Kult for Demeter og Kore, feiret om natten.<ref>Herodotus VI, 16: Nilsson (1967) ,''Vol I'', p. 464</ref>
** [[Priene]]: Kult of Demeter og Kore, tilsvarende som Thesmoforia.<ref name="Nilsson463" />
* '''Sicilia''':
** [[Siracusa]]: Det var en innhøstingsfest for Demeter og Persefone ved Siracusa da kornet var modent (omtrent i mai måned).<ref>Brill's New Pauly, "Persephone", siterer [[Diodorus Siculus]] 5.4</ref>
** En fest ''Koris katagogi'', markering av Persefones nedstigning til underverden.<ref name="Nilsson463" />
* '''[[Magna Graecia]]''' (sørlige Italia):
** [[Locri|Lokroi epizephyrioi]]: Et tempel assosiert med barnefødsler; dets rikdommer ble plyndret av [[Pyrrhos]].<ref>Livy: 29.8, 29.18</ref>
** Arkeologiske funn antyder at dyrkelsen av Demeter og Persefone var utstrakt på Sicilia og den greskspråklige delen av Italia.
* '''[[Oldtidens Libya|Libya]]''':
** [[Kyrene]]: Tempel for Demeter og Kore<ref name="Nilsson463" />

== Moderne tolkninger ==
I 1934 baserte [[Igor Stravinskij]] sitt melodrama ''Perséphone'' på mytologien om Persefone. I 1961 tilpasset Frederick Ashton fra Royal Ballet musikken fra Stravinskijs stykke og skrev koreografien til en ballett med Svetlana Beriosova i rollen som Persefone.

Persefone har også mange ganger blitt benyttet mer eller mindre av populærlitteraturen. Hun har opptrådt i en rekke ungdomsromaner som eksempelvis ''Persephone (Daughters of Zeus #1)'' av Kaitlin Bevis, foruten ''The Goddess Test'' av Aimee Carter, ''The Goddess Letters'' av Carol Orlock, og ''Abandon'' av Meg Cabot. Fortelling om Persefone har også blitt behandlet av [[Suzanne Banay Santo]] ''Persephone Under the Earth'' i lys av kvinners åndelighet. Her behandlet Santo de mytiske elementene i henhold til moderlig oppofring til den begynnende seksualitet til en tenåringsdatter. I Santos tolkning er Persefone ikke et offer, men en kvinne i søken etter seksuell dybde og kraft, som overskrider rollen som datter for til sist å komme tilbake som oppvåknende dronning.<ref>Santo, Suzanne Banay (2012): ''Persephone Under the Earth''. Red Butterfly Publications. ISBN 0-988-09140-2.</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Pseudo-Apollodorus]] (1921): ''Apollodorus, The Library, with an English Translation by Sir James George Frazer, F.B.A., F.R.S. in 2 Volumes'', Cambridge, MA, Harvard University Press; London, William Heinemann Ltd.
* Bowra, Maurice (1957): ''The Greek experience''. The World Publishing Company, Cleveland and New York.
* [[Walter Burkert|Burkert, Walter]] (1985): ''Greek Religion''. Harvard University Press. ISBN 0-674-36281-0
* Farnell, Lewis Richard (1906): ''The Cults of the Greek States'', bind 3 (kapitler om: Demeter and Kore-Persephone; Cult-Monuments of Demeter-Kore; Ideal Types of Demeter-Kore).
* Gantz, Timothy (1996): ''Early Greek Myth: A Guide to Literary and Artistic Sources'', Johns Hopkins University Press, to bind: ISBN 978-0801853609 (bind 1), ISBN 978-0801853623 (bind 2).
* [[Homer]]: ''Iliaden''.
* Homer: ''Odysseen''.
* Janda, Michael (2010), ''Die Musik nach dem Chaos''. Innsbruck
* [[Karl Kerenyi|Kerenyi Karl]] (1967), ''Eleusis: Archetypal image of mother and daughter''. Princeton University Press.
* [[Károly Kerényi|Kerenyi, Karl]] (1976): ''Dionysos: Archetypal Image of Indestructible Life'', Princeton: Bollingen, [http://books.google.co.uk/books?id=cXL-QIIhn5gC&printsec=frontcover&dq=Dionysos:+Archetypal+Image+of+Indestructible+Life&source=bl&ots=Yfys2bq-l8&sig=kttZbkmKrfdmjIQ8bHPJzd6ZhaY&hl=en&ei=jggGTbirMoeA4Qax1JG7Cg&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1&ved=0CB0Q6AEwAA#v=onepage&q&f=false Google Books]
* [[Martin P. Nilsson|Nilsson Martin]] (1967), ''Die Geschichte der Griechischen Religion, Vol I'', C.F Beck Verlag, Muenchen. Revised ed.
* [[Martin Persson Nilsson|Nilsson Martin]] (1950): ''Minoan-Mycenaean Religion, and its Survival in Greek Religion'', Lund:Gleerup. 2. utg.
* [[Pausanias (geograf)|Pausanias]]: ''Pausanias Description of Greece with an English Translation by W.H.S. Jones, Litt.D., and H.A. Ormerod, M.A., in 4 Volumes'', Cambridge, MA, Harvard University Press; London, William Heinemann Ltd. 1918.
* Rohde, Erwin (1961): ''Psyche. Seelenkult und Unsterblichkeitsglaube der Griechen. Wissenschaftliche Buchgesellshaft''. Darmstad. (førsteutgave 1893): tysk tekst tilgjengelig og nedlastbar som [http://books.google.com/books?id=uiZF4fYQTQcC&printsec=frontcover&dq=intitle:Psyche+inauthor:Erwin+inauthor:Rohde&lr=&as_brr=3#PPR3,M1 PDF].
* Rohde, Erwin (2000): ''Psyche: The Cult of Souls and the Belief in Immortality among the Greeks '', engelsk oversettelse fra 8. utgave, red. W. B. Hillis (London: Routledge & Kegan Paul, 1925; opptrykk av Routledge, 2000), [http://books.google.com/books?id=EsVTr_6c7E0C&printsec=frontcover&dq=intitle:Psyche+inauthor:Erwin+inauthor:Rohde&lr=&as_brr=3 online]
* Schachermeyr Fritz (1964): ''Die Minoische Kultur des alten Kreta'', W.Kohlhammer Verlag Stuttgart.
* Smith, William (1873): ''Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology'', London. [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0104:entry=persephone-bio-1 «Perse'phone»]
* Zuntz, Günther (1971): ''Persephone: Three Essays on Religion and Thought in Magna Graecia''], Oxford University Press

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.sacred-texts.com/cla/gpr ''The Greek popular religion''], Martin Nilsson
* [http://www.csun.edu/~hcfll004/mycen.html ''Mycenean divinities''], Adams John Paul
* [http://www.theoi.com/Khthonios/PersephoneGoddess.html «Persephone Goddess»], ''Theoi Project''
* [http://www.theoi.com/Khthonios/HaidesPersephone1.html «The Rape of Persephone»], ''Theoi Project''
* [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/searchresults?q=despoina «Despoina»], The Princeton Encyclopedia of classical sites
* [http://www.theoi.com/Georgikos/Despoine.html «Despoine»], ''Theoi Project''
* [http://www.flickr.com/photos/schumata/tags/kore/ Fotografier av Kore], ''Flickr''

{{Gresk mytologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Greske gudinner]]
[[Kategori:Jordbruksgudinner]]
[[Kategori:Fruktbarhetsgudinner]]
[[Kategori:Liv-død-gjenfødelsesgudinner]]
[[Kategori:Dødsgudinner]]