Redigerer Perm (geologi)

{{Fanerozoikum|}}
[[Fil:280 Ma plate tectonic reconstruction.png|thumb|250px|Rekonstruksjon av jordklodens kontinenter for 280 millioner år siden.]]
[[Fil:Phanerozoic Sea Level.png|thumb|250px|Oversikt over havnivået de siste 500 millioner år. Perm (P) i midten, nåtiden til venstre.]]
[[Fil:Phanerozoic Climate Change.png|thumb|250px|Oversikt over klima (temperaturer) de siste 500 millioner år. Nåtiden helt til høyre.]]
[[Fil:Pangaea Glossopteris.jpg|thumb|250px|Kart som viser utbredelsen på superkontinentet [[Pangaea]] av skog med frøbregnegruppen [[Glossopteris]] i dagens Sør-Amerika (1), Afrika (2), Madagaskar (3), India (4), Antarktis (5) og Australia (6).]]
[[Fil:ROM-Jurassic-Diorama1.png|thumb|250px|Utstilling av en tekt perm-flora og -fauna, ved ''Royal Ontario Museum'' i [[Toronto]].]]
[[Fil:Dimetr eryopsDB.jpg|thumb|250px|[[Dimetrodon]] og [[Eryops]] fra tidlig Perm, [[Nord-Amerika]].]]
[[Fil:Extinction Intensity.svg|thumb|250px|Fremstilling av store [[masseutryddelse]]r, hvorav permtidens utdøing («End P») var den mest dramatiske.]]
'''Perm''' er den yngste [[periode (geologi)|periode]]n i [[paleozoikum|jordens oldtid]] (Paleozoikum), fra 299.0 ± 0.8 til 251.0 ± 0.4 millioner år siden.<ref>F.M. Gradstein, F.M, J.G. Ogg, A.G. Smith, & al. (2004): A Geologic Time Scale 2004. Cambridge University Press [http://www.geo365.no/sfiles/4/92/7/file/A3linScale_ChevronSealevel_Nov06.pdf PDF]  {{Wayback|url=http://www.geo365.no/sfiles/4/92/7/file/A3linScale_ChevronSealevel_Nov06.pdf |date=20131101163005 }}</ref> I løpet av denne perioden fullførte [[Gondwana|superkontinentet Gondwana]] sin drift nordover mot de allerede stort sett sammenhengende platene [[Laurentia]], [[Baltika]] og [[Sibirica]], og [[Pangea|superkontinentet Pangaea]] ble skapt. Perioden endte med den voldsomste [[masseutryddelse]]n av marint dyreliv noen gang i jordhistorien, noe som etterlot svært mye [[fossil]]er. 

I [[Norge]] var det stor [[vulkan]]sk aktivitet i [[Oslofjorden]], som sank ned og ga årsak til [[Oslofeltet]]s vulkan- og kalkpregede geologi. 

Perm-perioden ble definert av [[Roderick Murchison]] og oppkalt i 1841 etter området [[Perm kraj|Perm]] i Russland. Perioden ble for 251 millioner år siden etterfulgt av [[trias]] og dermed av [[mesozoikum|jordens mellomalder]] (Mesozoikum).

== Epoker ==
[[Epoke (geologi)|Epoke]]ne som Perm deles inn i, er ''cisural'', ''guadeloupe (zechstein)'' og ''loping''. Hver av disse epokene kan igjen inndeles i henholdsvis fire, tre og to stadier. De respektive skillene mellom epokene går ved henholdsvis (299), 271 og 260 millioner år før nåtiden. Den siste perioden, ''Loping'', avsluttes med en enorm masseutryddelse av særlig marine arter, og overgangen til jordas mellomalder.

== Tektonikk ==
I løpet av perm ble [[Pangaea]] ferdigdannet, en stor landmasse som omfattet nesten alle jordens landområder som ett sammenhengende kontinent. Dannelsen hadde startet i [[karbon (geologi)|karbon]]-perioden før og medførte at [[Gondwanaland]] (Afrika og Sør-Amerika) fløt nordover og støtte gradvis sammen med [[Laurentia]] (Nord-Amerika), [[Baltika]] (Europa) og [[Sibirica]] (Sibir), med en kjede av kinesiske og sørøstasiatiske plater og øyer liggende øst for dette. 

Perioden innebar en reduksjon av havnivået, enten ved at Pangaea hevet seg eller at havnivået sank. I perm lukket det nye innlandshavet [[Paleo-Tethys-havet]] seg mellom Pangaea og Asia, etter hvert førte kontinentaldrift til at det ble avløst av det sørlige innhavet [[Tethys-havet]]. Europa hadde et svært salt innlandshav, kalt [[Zecksteinsjøen]]. Hele Pangaea-kontinentet var omgitt av kjempehavet [[Panthalassa]]. Det er sannsynlig at sammenstøtet av kontinentene kombinert med havnivåsenkingen reduserte utbredelsen av grunne innlandshav så mye at mange marine arter mistet sine biotoper og døde ut. Til gjengjeld ble landdyrene lettere spredd.

Den [[hercynsk fjellkjede|hercynske fjellkjede]]foldingen med dannelsen av blant annet [[Appalachene]], [[Ardennene]], [[Schwarzwald]] og [[Uralfjellene]] ble fullført i perm gjennom kollisjonen av de sørlige og nordlige plater.

== Bergarter ==
Bergarter fra perm kalles ofte for ''permsystemet'', og er fremfor alt rødfargede [[sandstein]]er, [[leirskifer|leirskifre]] og [[steinsalt]]. Rødfargen i mange permlag i nord skyldes at det ble dannet [[Jernoksider|jernoksid]] da ørkener spredte seg i nord med kombinasjon av intens varme og vegetasjonsløse underlag. I sør ble det pga. glaciale prosesser også dannet [[morenekonglomerat]].

Det er tre områder i verden hvor det finnes spesielt store avsetninger av permsystemets fjellmasser. I [[Uralfjellene]] ser vi fortsatt store rester av hevningen som skjedde da Baltica i vest og Sibirica i øst støtte sammen. Videre er store perm-avsetninger synlige i [[Kina]]. Og endelig finner vi de tykkeste perm-massivene i det sørvestre [[Texas]] og nordøstre [[Mexico]], nærmere bestemt i det såkalte [[Permbassenget]] som har røde sandsteinsavsetninger fra denne perioden. Ellers er [[De sibirske trappene]] et trappeformet, [[vulkan]]sk megaområde som dekker mye av nordlige Sibir, og oppstod da [[flombasalt]] ble dannet i trappeformasjoner gjennom stadige avsetninger av lavaflom gjennom flere tusen år, ved overgangen til trias. Hendelsen kan også ha økt mengden [[Karbondioksid|CO<sub>2</sub>]] dramatisk og dermed økt den globale temperaturen med flere grader.

I sørlige del av [[Nordsjøen]] finner vi forekomster av [[råolje|olje]] og [[naturgass|gass]] fra permlag. Andre forekomster med stor [[økonomi]]sk betydning fra denne perioden er [[kobbermalm]] og [[steinkull]].

== Klima ==
Klimaet forandret seg gjennom perioden – fra et varmt og nokså fuktig, til forholdsvis varmt og tørt. Da superkontinentet Pangaea oppstod, ble det liggende nord-sør slik at det strakte seg fra pol til pol. Det oppstod for første gang et betydelig innlandsklima, med stor temperatur- og klimavariasjon og dessuten sesongbetonte [[monsun]]er. Perm er preget av mye [[ørken]]dannelse i nord, særlig i de indre, tørrere delene av nordlige Pangaea hvor mye vegetasjon forsvant.

Den sørlige delen av Pangaea rundt [[Sydpolen]], var fortsatt nediset da perm startet. Perm ble innledet med en fortsettelse av karbon-periodens istid i sør, men denne avtok gradvis. Utenfor iskalotten strakte det seg et belte av temperert klima, dominert av [[frøbregner|frøbregneskog]] som trolig nøt godt av større oksygenmengder enn lengre nord. I løpet av perm ble [[oksygen]]nivået redusert i nord, og en del [[landplanter]] og [[insekter]] fra karbon forsvant. 

== Planteliv ==
I perm førte spredningen av tørt innlandsklima og mer utbredte ørkenforhold til at [[frøplanter]], og da særlig [[nakenfrøede planter]] (gymnospermer), fikk en klar fordel framfor [[karsporeplanter]] som spredte [[Spore (formering)|sporer]]. I de tidlige og fuktigere stadiene av perioden var fortsatt sporedannende [[snelletrær]] og [[skjelltrær]] (en type [[kråkefotplanter]]) vanlige, men etter hvert som klimaet ble kaldere og tørrere, ble disse gruppene trengt sammen i fuktige, tropiske strøk. I nord spredte frøplantene seg. I sør dannet [[Frøbregner|Frøbregnene]] store skoger i det som før hadde vært snelle- og skjelltresumper, særlig var ''[[Glossopteris]]''-floraen utbredt på den sørlige delen av Pangaea. 

Mot slutten av perm var skjell- og snelletrærne på grunn av kaldt og oksygenfattig klima etter hvert fortrengt til bare noen øyer ute i [[Proto-Tethys-havet]], områder vi idag gjenfinner i det sørlige [[Kina]]. Snelletrærne døde til slutt helt ut, mens skjelltrærne ble redusert til en lite, tueaktig vannplante som vi i dag kjenner som [[Brasmegrasfamilien|brasmegras]].

[[Frøplanter]] begynte å bli viktige i Perm, og tok over mange av rollene som [[karsporeplanter]] hadde fylt før, blant annet oppstod de første moderne [[trær]]ne slik vi kjenner dem idag. [[Nakenfrøede planter]] som [[frøbregner]], [[bartrær]], [[tempeltre|tempeltrær]] («gingko») og [[konglepalmer]] spredte seg. I kalde strøk på den nordlige halvkule oppsto et [[Barskogbelte|barskogsbeltene]] rundt [[nordkalotten]], et vegetasjonstrekke som har holdt seg helt til våre dager.

== Dyreliv ==
Slutten av karbon og innledningen til perm ble dominert av noen ''Blattoptera'', noen fjerne slektninger av våre dagers [[kakerlakker]] som trolig utgjorde om lag 90% av insektene på den tiden.<ref>E.C. Zimmerman, ''Insects of Hawaii'', Vol. II. Univ. Hawaii Press, 1948.</ref> Etter hvert utviklet [[holometabole insekter]] seg, dvs. [[biller]] ''(Coleoptera)'', [[fluer]] ''(Diptera)'', og sommerfugler. Mest dominant ble trolig ''Odonata'', en gruppe av [[øyenstikkere]] som var amfibiske rovinsekter knyttet til vann. De var trolig utviklet allerede i [[Karbon (geologi)|karbonperioden]] og kan ha hatt opprinnelse så langt tilbake som i [[Devon (geologi)|devon]]. Vingespennet kan ha vært inntil 70 cm.<ref>E. F. Riek og J. Kukalova-Peck, «A new interpretation of dragonfly wing venation based on early Upper Carboniferous fossils from Argentina» (''Insecta: Odonatoida and basic character states in Pterygote wings'') Can. J. Zool. 62; 1984, side 1150-1160 .</ref>

I perm fikk man for første gang utvikling av store, reelle [[kjøttetere]] og [[planteetere]]. Dessuten fikk vi noen små [[reptiler]] som kaltes [[diapsider]] og fikk stor utbredelse. Perioden var ellers dominert av [[pattedyrliknende krypdyr]] ''(Synapsida)'' inklusive kjempen ''[[Dimetrodon]]'', og [[diapsider]] – blant annet forløpere for bl.a. [[dinosaur]]er – begynte å bli vanlige. De gamle [[panserpadder|panserpaddene]] og [[urreptiler|urreptilene]] ''(Anapsida)'' hadde sin siste storhetstid i Perm. Kronologisk kan de dominerende landdyr-epokene i perm fremstilles slik:

* '''Tidlig perm''' ''(cisural)'' – domineres av tidlige [[pattedyrliknende krypdyr]] ''([[pelycosaurer]])'', og [[amfibier]].
* '''Mellomperm''' ''(guadeloupe)'' – domineres av primitive [[therapsider]], bl.a ''[[Dinocephalia]]''.
* '''Senperm''' ''(loping)'' – domineres av mer avanserte therapsider, bl.a ''[[Gorgonopsia]]'' og ''[[Dicynodontia]]''. I løpet av perioden utviklet også [[Cynodontia|cynodontene]] seg, gruppen som i neste periode utviklet seg til [[pattedyr]], De første [[arkosaurer|arkosaurene]], forløperne for både [[dinosaur]]er, krokodiller og [[flyveøgler]], dukket opp. [[Skjellkrypdyr]] begynte å bli vanlige.

Kjøttetende ''[[Therocephalia]]'' utviklet seg også, eksempelvis ''Trochosaurus''. Det var ingen flygende virveldyr. Blant [[amfibier]] dominerte store, noen ganger krokodilleliknende [[Temnospondyli]], de mindre [[Lepospondyli]] og [[Batrachosauria]].

I avslutningen i perioden førte reduksjonen av havnivåene til at varme grunnhav forsvant, og en mengde marine dyreatrer døde ut. Til gjengjeld medførte sammensmeltingen av superkontinentet Pangaea til at mange landdyr og planter lettere kunne spre seg mellom tidligere kontinenter. Utdøingen ga stor avsetninger av marine [[fossil]]er, ikke minst av [[bløtdyr]] ''(Mollusca)'', [[pigghuder]] ''(Echinodermata)'', og [[armfotinger]] ''(Brachiopoda)''. Perioden identifiseres ofte av fossiler etter ørsmå ''fusilinider'' og ''[[ammonitter]]''. 

=== Perm-trias-utdøingen ===
[[Perm-trias-utdøingen]] er den mest dramatiske [[masseutryddelse]] i jordhistorien, og avslutter både perm og jordens oldtid. Man antar at mer enn 90 % av alle marine [[art]]er døde ut, og 70 % av landartene og en rekke insektarter. Blant annet døde [[trilobitter|trilobittene]] fullstendig ut, og [[urreptiler|urreptilene]] ''(Anapsida)'' ble sterkt redusert, blant annet forsvant de enorme, planteetende ''[[pareiasaurer]]''. Også [[mosdyr]] ble hardt rammet.

Årsaken var havnivåreduksjon og klimaendringer, men kanskje også mange tusen års utstrømming av [[flombasalt]] i [[Sibir]], gjennom en enorm vulkansk aktivitet en gang omkring 251 til 250 millioner år siden. Dette kan også ha bidratt til å produsere enorme mengder [[Karbondioksid|CO₂]] og økt den globale temperaturen med mange grader.

== Permtiden i Norge ==
Oppsprekking av Pangaea medførte innsynkning av [[Oslofeltet]] (med dannelsen av blant annet [[Ekebergskrenten]] og [[Nesodden]]) og utstrakt [[vulkansk aktivitet]]. Da Oslofeltet sank ned, ble det dekket av en grunn havarm som oversvømte områdene [[Vestfold]], [[Oslo]], [[Akershus]] og sørlige [[Oppland]] til [[Mjøsa]]. Elvene som førte fra høyere områder og ned i denne havarmen avsatte [[sedimentære bergarter]] og mye [[kalkstein]], som stadig dominerer mange områder her. 

Videre ble det på grunn av vulkansk aktivitet lagt et lag av [[rombeporfyr]] som ses i deler av området i dag, blant annet på [[Kolsås]]. Lengre nord og sør ble det dannet [[dypbergarter]] ved at smeltede bergarter fløt fram delvis under overflaten, og dannet forekomster av blant annet [[larvikitt]], [[syenitt]] og [[nordmarkitt]].

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* Peter J. Smith (red), Rolf Svendsby (norsk red), ''Encyclopedia of the Earth'' (Equinox Oxford 1985), ''Jordens utvikling'' (Illustrert Vitenskaps Bibliotek 1988). ISBN 82-90388-99-3.
* Steinar Skjeseth, ''Norge blir til – Norges geologiske historie'', Schibsted, 2.opplag 2002. ISBN 82-516-1584-4.
* Evans, D. et al: ''The Millennium Atlas of the North Sea'', 2003, Millennium Atlas Co., ISBN 1-86239-119-X
* Jörg W. Schneider, Frank Körnera, Marco Roschera og Uwe Kronera: «Permian climate development in the northern peri-Tethys area - The Lodève basin, French Massif Central, compared in a European and global context». ''Palaeogeography, Palaeoclimatology, Palaeoecology'', 240(1-2): 161-183, Amsterdam 2006 {{ISSN|0031-0182}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20070428232539/http://www.palaeos.com/Paleozoic/Permian/Permian.htm Palaeos.com] – «The Permian Period».

{{Jordas geologiske historie}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Perm (geologi)| ]]