Redigerer Perlis

{{Infoboks geografi
| status = [[Malaysias delstater|Delstat]]
| land = Malaysia
| navn = Kongedømmet Perlis
| navn2 = Perlis Indera Kayangan
| hovedstad = [[Kangar]]
| areal = 810
| befolkning = 227025
| befolkningsår =2010
| kart = Perlis in Malaysia (special marker).svg
}}
[[Fil:Kangar (2019).jpg|mini|Parti av hovedstaden [[Kangar]]]]
'''Perlis''', eller fullt navn '''Perlis Indera Kayangan''', er den minste delstaten i [[Malaysia]]. Den ligger på vestkysten av [[Malayahalvøya]] og grenser i nord til [[Thailand]] og i sør til delstaten [[Kedah]]. Mot sørvest ligger [[Malakkastredet]]. Folketallet i 2012 var {{formatnum:239400}}. Arealet er 795 km². Delstatshovedstaden er [[Kangar]], og den kongelige hovedstaden er [[Arau]]. 

Historisk er Perlis nært knyttet til nabostaten [[Kedah]] og Siam ([[Thailand]]). Herskerne i Perlis søkte å frigjøre seg fra Kedah og var lenge underlagt siamesisk overhøyhet. Perlis er den eneste staten i Malaysia der herskeren har tittelen ''[[raja]]'', noe som skyldes forholdet til Siam. Underordningen under Siam ble brutt da Perlis i 1909 ble [[protektorat]] under [[Storbritannia]]. Etter [[andre verdenskrig]] kom Perlis med i unionene av malaystater fram mot selvstendigheten i 1957 og ble en delstat i [[Malaysia]].

==Geografi==
Perlis har [[tropisk monsunklima]], med en tørr årstid fra januar til april og nedbørsrik årstid fra mai til desember. Temperaturen ligger mellom 21 og 31 grader celsius.<ref>[http://www.perlis.gov.my/index.php?option=com_content&view=article&id=80&Itemid=195&lang=en «State Location»] {{Wayback|url=http://www.perlis.gov.my/index.php?option=com_content&view=article&id=80&Itemid=195&lang=en |date=20110805014841 }}, Portal Rasmi Kerajaan Negeri Perlis.</ref> Nedbørsmengden ligger på mellom {{formatnum:2000}} og {{formatnum:2500}} ml årlig.<ref>
[http://www.perlis.gov.my/index.php?option=com_content&view=article&id=78&Itemid=193&lang=en «Overview»] {{Wayback|url=http://www.perlis.gov.my/index.php?option=com_content&view=article&id=78&Itemid=193&lang=en |date=20110805014835 }}, Portal Rasmi Kerajaan Negeri Perlis.
</ref>

[[Taman Negeri Perlis]] (Perlis State Park) ligger nordvest i delstaten, langs grensen til Thailand. Den dekker et areal på om lag 50 km² langs den 36 kilometer lange [[kalkstein]]sryggen Nakawan. Det finnes grotter, de mest kjente er Gua Kelam og Gua Wang Burma. Vegetasjonen består delvis av [[lauvfellende]] skog, det eneste sted i Malaysia der dette finnes.<ref>[http://www.virtualmalaysia.com/destination/perlis%20state%20park.html «Perlis State Park»] {{Wayback|url=http://www.virtualmalaysia.com/destination/perlis%20state%20park.html |date=20130205231627 }}, Virtual Malaysia.</ref>

Den kunstige innsjøen [[Timah-Tasoh]] ble til som følge av oppdemming av [[Sungai Korok]], påbegynt i 1987, for å sikre drikkevannsforsyning og sørge for flomkontroll.<ref>[http://northern.malaysianaturalheritage.com/?p=234 «Timah Tasoh Lake»]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, malaysianaturalheritage.com.</ref><ref>[http://www.perlis.gov.my/index.php?option=com_content&view=article&id=187&Itemid=209&lang=en «7 Wonders Of Perlis»] {{Wayback|url=http://www.perlis.gov.my/index.php?option=com_content&view=article&id=187&Itemid=209&lang=en |date=20110805014758 }}, Portal Rasmi Kerajaan Negeri Perlis.</ref>

Den 26. desember 2004 ble delstaten rammet av [[tsunamien i Indiahavet 2004|tsunamier]] utløst av en rekke undersjøiske [[jordskjelv]] langs en linje fra vest for [[Sumatra]] til [[Andamanøyene]].

==Befolkning==
[[Fil:Perlis State Mosque.jpg|mini|Statsmoskeen i den kongelige hovedstaden [[Arau]]. Flertallet av perliserne er [[Islam|muslimer]]]]
Perlis hadde i 2012 en befolkning på {{formatnum:239400}}.<ref>[http://www.statistics.gov.my/portal/download_Labour/download.php?file=BD/Bank_Data_Negeri_Daerah2012.pdf ''State/District Data Bank, Malaysia, 2012'']{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, Department of Statistics, Malaysia, s. 1.</ref> 25,4 % av befolkningen var i aldersgruppen 0-14 år.

[[Malayer|Malayene]] er den dominerende folkegruppe. Det tales [[kedahmalayisk]] i delstaten.<ref>[http://archive.ethnologue.com/16/show_language.asp?code=meo «Malay, Kedah»], Ethnologue.</ref> I 2010 hadde 97,5 % av innbyggerne i Perlis malaysisk statsborgerskap. Av disse var {{formatnum:193606}} malayer (88 %), {{formatnum:17522}} [[kinesere]] (8 %), {{formatnum:2674}} [[India|indere]] (1,2 %) og {{formatnum:5329}} andre (2,4 %).<ref name="tab9-1">[http://www.statistics.gov.my/portal/download_Population/files/population/04Jadual_PBT_negeri/PBT_Perlis.pdf Table 9.1 : Total population by ethnic group, Local Authority area and state, Malaysia, 2010] {{Wayback|url=http://www.statistics.gov.my/portal/download_Population/files/population/04Jadual_PBT_negeri/PBT_Perlis.pdf |date=20121114160318 }}, Department of Statistics, Malaysia.</ref> 

[[Islam]] er den dominerende religion i Perlis. Folketellingen i 2010 viste at 87,9 av befolkningen er muslimer, 10 % [[Buddhisme|buddhister]], 0,8 % [[Hinduisme|hinduer]] og 0,6 % [[Kristendom|kristne]].<ref>[http://www.statistics.gov.my/portal/download_Population/files/census2010/Taburan_Penduduk_dan_Ciri-ciri_Asas_Demografi.pdf ''Population Distirbution and Basic Demographic Characteristics''] {{Wayback|url=http://www.statistics.gov.my/portal/download_Population/files/census2010/Taburan_Penduduk_dan_Ciri-ciri_Asas_Demografi.pdf |date=20150301154300 }}, Department of Statistics, Malaysia, s. 13.</ref>

I 2010 bodde 51,4 % av befolkningen i byer. Perlis er blant statene med lavest urbaniseringsgrad i Malaysia.<ref>''Population Distirbution and Basic Demographic Characteristics'', s. 4.</ref> De største byene i Perlis er:
*[[Kangar]], {{formatnum:54282}} innbyggere i 2000.<ref>[http://www.statistics.gov.my/portal/download_Buku_Tahunan/files/BKKP/Buku_Tahunan_Perangkaan_Malaysia_2010.pdf ''Yearbook of Statistics, Malaysia, 2010] {{Wayback|url=http://www.statistics.gov.my/portal/download_Buku_Tahunan/files/BKKP/Buku_Tahunan_Perangkaan_Malaysia_2010.pdf |date=20121114012738 }}, Department of Statistics, Malaysia, 2011, s. 30.</ref>
*[[Simpang Empat]] 
*[[Pauh]] 
*[[Arau]] 
*[[Padang Besar]]

==Historie==
[[Fil:Peregrinacao.jpg|mini|Perlis nevnes første gang i 1539 av portugiseren [[Fernão Mendes Pinto]] i hans reisebeskrivelse ''Peregrinação'']]
Perlis' historie er nært forbundet med nabostaten [[Kedah]]s og [[Thailand]]s. Herskerne i Perlis søkte å frigjøre seg fra Kedah og var lenge underlagt Thailands overhøyhet. Dette ble brutt gjennom at Perlis underla seg [[Storbritannia]]. Etter andre verdenskrig kom Perlis med i unionene av malaystater fram mot selvstendigheten i 1957 og ble en delstat i [[Malaysia]].

===Underlagt Kedah===
Perlis nevnes første gang i 1539 av portugiseren [[Fernão Mendes Pinto]].<ref name="rulers16">''The Rulers of Malaysia'', bd. 16 i ''The Encyclopedia of Malaysia'', Archipelago Press, 2011, s. 16.</ref> Området var da en del av Kedah. I det 17. århundre etablerte sultanen av Kedah ved flere anledninger hovedstad i Perlis, som også ble benyttet som retrettområde ved uro i Kedah.

I 1770 fikk Perlis for første gang definerte grenser.<ref name="rulers16"/> Kedah ble dette året delt i to administrasjonsområder, der Perlis sammen med [[Kubang Pasu]] og [[Satun (provins)|Setul]] utgjorde det ene. Sultanen innsatte en av sine sønner, [[Dhiauddin]], som guvernør over denne delen. Da broren, som ble sultan av Kedah, døde i 1798, grep Dhiauddin makten fra sin nevø, [[Pangeran]]. Dhiauddin innsatte sin svigersønn, den [[Arabere|arabiskættede]] [[Harun Jamalullail]], som sin representant i Perlis. Han fikk tittelen ''penghulu'' av Arau. I 1804 vant Pangeran tilbake makten i Kedah. Dhiauddin oppga kravet på Kedah og trakk seg tilbake til Perlis.<ref name="rulers16"/>

===Vasallstat under Siam=== 
Da Dhiauddin døde en gang mellom 1813 og 1815, forsøkte Kedah å vinne tilbake Perlis. Dhiauddins sønn og arving søkte støtte fra [[Siam]]. Perlis var fra 1821 til 1839 besatt av siamesiske tropper. Området ble styrt av guvernøren av [[Nakhon Si Thammarat|Ligor]].<ref name="rulers17">''The Rulers of Malaysia'', bd. 16 i ''The Encyclopedia of Malaysia'', Archipelago Press, 2011, s. 17.</ref> Da guvernøren døde i 1839, omorganiserte Siams konge administrasjonen av sine malayiske besittelser. Det ble utnevnt malayiske guvernører. [[Hussein av Perlis|Hussein]], som i 1825 arvet tittelen ''penghulu'' av Arau da faren Harun Jamalullail døde, ble da utnevnt til viseguvernør. Han ble sittende med makten, ettersom guvernøren døde etter bare noen måneder i embetet.<ref name="rulers17"/>

I 1841 ble Hussein innsatt som ''phya'' av kongen av Siam. Dette ble starten på [[Jamalullail-dynastiet]]. Seremonien fant sted i [[Bangkok]]. Innsettelsen ble gjentatt i Perlis, i nærvær av landets ledende menn. Tittelen Hussein fikk tilsvarer ''[[raja]]''. Den har siden vært ført av herskerne i Perlis, som er de eneste i Malaysia som fører nettopp den.<ref name="rulers17"/> De fleste andre herskerne er [[sultan]]er.

Raja Hussein hersket til 1873. Perlis var fortsatt underlagt Siams overhøyhet og etterfølgende rajaer reiste til Bangkok for å bli innsatt og avlegge ed. På denne måten søkte Perlis en motvekt mot Kedah, som fortsatt gjorde krav på området. Da rajaen døde i 1897, gjorde Kedah sine krav gjeldende.<ref name="rulers18"/> [[Rama V|Kong Chulalongkorn]] av Siam reorganiserte på denne tiden provinsadministrasjonen i landet. Dette fikk konsekvenser også for de malayiske områdene. Provinsene ble organisert i kretser (''monthon'') og lagt direkte under innenriksministeren i Bangkok. Kedah, Perlis og [[Satun (provins)|Setul]] utgjorde én slik krets. En overordnet kommissær, utnevnt av innenriksdepartementet, ble satt til å lede kretsen.<ref>Andaya, Barbara Watson og Leonard Y. Andaya: ''History of Malaysia'', Basingstoke: Palgrave, 2001, s. 195.</ref> Sultanen av Kedah ble utnevnt til overordnet kommissær for Kedah, Perlis og Setul. Perlis søkte på sin side å begrense Kedahs innflytelse. Den mindreårige rajaen ble sendt til hoffet i Bangkok og ble gift med en siamesisk adelsdame.<ref name="rulers18">''The Rulers of Malaysia'', bd. 16 i ''The Encyclopedia of Malaysia'', Archipelago Press, 2011, s. 18.</ref>

===Britisk protektorat===
[[Fil:British Malaya circa 1922.PNG|mini|Kart over Malayahalvøya i 1922. Perlis er markert i blått, sammen med de andre [[Ikke-fødererte malaystater|ikke-fødererte malaystatene]]]]
Maktforholdene nord på Malayahalvøya var imidlertid i endring, da britene gjorde seg gjeldende i stadig større grad. I 1909 inngikk Siam og Storbritannia en traktat som gjorde Perlis, sammen med Kedah, [[Kelantan]] og [[Terengganu]], til britiske [[protektorat]]er. Perlis hadde stor gjeld og måtte akseptere en britisk rådgiver.<ref name="rulers18"/> Perlis ble, sammen med protektoratene [[Johor]], Kedah, Kelantan og Terengganu, holdt utenfor [[De fødererte malaystater]], føderasjonen britene hadde etablert i 1895. Disse statene omtales derfor som [[ikke-fødererte malaystater]], «uforente malaystater».<ref>Hooker, Virginia Matheson: ''A Short History of Malaysia. Linking East and West'', Crows Nest: Allen & Unwin, 2003, s. 101.</ref>

I 1905 ble det innført et statsråd, ledet av rajaen. Statsrådet var ansvarlig for den daglige administrasjon av Perlis. Opprinnelig var finansrådgiveren rådets ledende posisjon, men fra 1909 overtok den britiske rådgiveren denne stillingen.<ref name="rulers19"/>

Press for sammenslåing med Kedah ble motstått. Perlis søkte støtte fra britene for å få det til. I 1930 var statsgjelden nedbetalt og en avtale med britene om avvikling ble inngått. I avtalen sikret Perlis seg mot Kedahs innblanding i indre anliggender og britene forpliktet seg til ikke å slå Perlis sammen med Kedah. Det ble avtalt at bare perlisere kunne sitte i statsrådet eller inneha viktige embeter.<ref name="rulers18"/>

Folkemengden i Perlis var for 1940 beregnet til {{formatnum:57776}}, hvorav {{formatnum:46133}} var [[malayer]], {{formatnum:8432}} [[kinesere]], {{formatnum:1178}} [[India|indere]] og {{formatnum:2033}} andre. Ved siden av [[ris]], ble det også dyrket [[kokosnøtt]]er og det ble produsert [[gummi]]. Det fantes forekomster av [[Tinn (grunnstoff)|tinn]] og [[guano]].<ref name="Year-Book">''The Statesman's Year-Book 1947'', London: Macmillan, 1947, s. 205.</ref>

===Japansk okkupasjon og avståelse til Thailand===
Da [[Japan]] [[Slaget om Malaya|invaderte Malayahalvøya]] i desember 1941 flyktet rajaen fra Perlis. Japanerne installerte sin egen favoritt, [[Hamzah av Perlis|Hamzah]], som raja. I oktober 1943 ble Perlis avstått til Thailand.<ref name="rulers19">''The Rulers of Malaysia'', bd. 16 i ''The Encyclopedia of Malaysia'', Archipelago Press, 2011, s. 19.</ref> 

Perlis unngikk de verste av krigens ødeleggelser, men [[thai]] ble innført som offisielt språk og Thailand søkte å endre lokale skikker, f.eks. ved å forby [[polygami]].<ref>Andaya og Andaya, s. 257.</ref> Etter at japanerne ble drevet ut, ble Perlis tilbakeført til britisk kontroll. Den japanskinnsatte rajaen abdiserte og [[Putra av Perlis|Putra]] kom på tronen.

===Inn i Malayaføderasjonen og Malaysia===
[[Fil:Flag of Malaysia.jpg|mini|Perlis er representert ved en stripe og en stråle i [[Malaysias flagg]]]]
Etter at japanerne led nederlag i andre verdenskrig, kom Perlis først under britisk militæradministrasjon. I 1946 organiserte britene [[Den malayiske union]], bestående av ni av statene på Malayhalvøya, deriblant Perlis. Unionen var en britiskdominert koloni, som satte til side delstatenes egenråderett, herskerne og malayenes særstilling i forhold til andre folkegrupper. Unionen tråde i kraft 1. april 1946, men var upopulær og ledet til anti-britisk mobilisering. Unionen ble 1. februar 1948 erstattet av [[Malayaføderasjonen]], der Perlis også var med.<ref>''Government and Politics [1940-2006]'', bd. 11 i ''The Encyclopedia of Malaysia'', Archipelago Press, 2006, s. 30-31 og 34-35.</ref>

Perlis var rammet av [[Malayakrisa|Malayakrisen]] (1948 til 1960), der [[Det malayiske kommunistparti|kommunistiske]] opprørere fra [[De malayiske folks frigjøringshær]] kjempet mot britene. Frigjøringshæren var organisert i regimenter og delte landet inn i soner. Det 8. regiment dekket Kedah og Perlis og tilhørte den nordre sonen. Perlis var blant områdene i nord som myndighetene sist vant kontroll over.
<ref>Scurr, John: [http://books.google.no/books?id=odKwk5K07tEC&pg=PA31&dq=malayan+emergency+perlis&hl=no&sa=X&ei=zUBIUbaxOIXVsgaGiIG4Cw&redir_esc=y#v=onepage&q=malayan%20emergency%20perlis&f=false ''The Malayan Campaign 1948-60''] {{Wayback|url=http://books.google.no/books?id=odKwk5K07tEC&pg=PA31&dq=malayan+emergency+perlis&hl=no&sa=X&ei=zUBIUbaxOIXVsgaGiIG4Cw&redir_esc=y |date=20160307143008 }}, Botley: Osprey, 1982, s. 4 og 31.</ref>

I 1948 fikk Perlis en grunnlov, supplert i 1950, som gjorde rajaen til en [[Konstitusjonelt monarki|konstitusjonell monark]]. En regjering med en førsteminister, ''Menteri Besar'', ble innført og statsrådets betydning avtok.<ref name="rulers19"/> 

Malayaføderasjonen ble selvstendig fra [[Storbritannia]] i 1957. Føderasjonen ble i 1963 omdannet til [[Malaysia]], der Perlis er en av 13 [[Malaysias delstater og føderale territorier|delstater]]. I Malaysia ble Perlis en av de fattigste delstatene. [[Ris]]produksjon dominerte økonomien, som i stor grad var avhengig av Kedah.<ref>Andaya og Andaya, s. 251.</ref> Delstaten hadde mange fattige småbønder, men lenge fikk Perlis lite ut av føderale utviklingsprogrammer.<ref>Hooker, s. 228.</ref>

Raja [[Putra av Perlis]] var ''[[Yang di-Pertuan Agong]]'' (konge) i Malaysia fra 1960 til 1965, i perioden da Malayføderasjonen ble til [[Malaysia]]. Etterfølgeren raja [[Sirajuddin av Perlis|Sirajuddin]] var ''Yang di-Pertuan Agong'' fra 2001 til 2006. Perlis ble i denne perioden styrt av sønnen som [[regent]].

==Politikk og administrasjon==

Perlis er en [[delstat]] i forbundsstaten [[Malaysia]] og samtidig internt et [[konstitusjonelt monarki]]. Hovedstaden er byen [[Kangar]], mens rajaen holder til i [[Arau]]. Staten er ikke videre inndelt i administrative enheter; den utgjør én kommune.

===Delstatsoverhode===
[[Fil:Sirajuddin2.jpg|mini|[[Syed Sirajuddin av Perlis|Sirajuddin]] er [[raja]] av Perlis siden 2000]]
Delstatsoverhodet har tittelen [[raja]] og tilhører [[Jamalullail-dynastiet|dynastiet Jamalullail]]. Disse har vært rajaer av Perlis (regjeringstid i parentes):

*[[Hussein av Perlis|Hussein]] (1841–1873)
*[[Ahmad av Perlis|Ahmad]] (1873–1897)
*[[Safi av Perlis|Safi]] (1897–1904)
*[[Alwi av Perlis|Alwi]] (1904–1943)
*[[Hamzah av Perlis|Hamzah]] (1943–1945)
*[[Putra av Perlis|Putra]] (1945–2000)
*[[Sirajuddin av Perlis|Sirajuddin]] (2000–)

===Delstatsforsamling og regjering===

Delstatens lovgivende forsamling (''Dewan Undangan Negeri Perlis'') har ett kammer med 15 medlemmer.<ref>[http://www.perlis.gov.my/index.php?option=com_content&view=article&id=122&Itemid=233&lang=en «Members of State Legislative Assembly (DUN)»] {{Wayback|url=http://www.perlis.gov.my/index.php?option=com_content&view=article&id=122&Itemid=233&lang=en |date=20110805013908 }}, Portal Rasmi Kerajaan Negeri Perlis.</ref>

Regjeringen utgår fra delstatsforsamlingen. Den ledes av en førsteminister, kalt ''Menteri Besar''. Formelt er det rajaen som avgjør hvem blant de folkevalgte som har flertall til å danne regjering.<ref>[http://thestar.com.my/news/story.asp?file=/2008/3/15/nation/20655716&sec=nation «Raja of Perlis has the right to pick MB»], ''The Star'', 15. mars 2008.</ref>

Ved delstatsvalget i 2008 vant alliansen [[Barisan Nasional]] (Nasjonalfronten), som er det dominerende parti også på riksplan i Malaysia, 13 av 15 mandater i delstatsforsamlingen. Opposisjonspartiet [[Parti Islam Se-Malaysia]] (PAS), fikk to seter.<ref>[http://www.nst.com.my/ge13/states/perlis «Perlis Electoral District with 12th GE Result»], ''New Straits Times''.</ref>

===Perlis og føderalstaten===
Rajaen er medlem av herskerkonferansen, ''[[Majalis Raja-Raja]]'', det føderale organet som velger den føderale overkongen, ''[[Yang di-Pertuan Agong]]''. 

På føderasjonsnivå har Perlis tre folkevalgte representanter i ''[[Dewan Rakyat]]'' (Representantenes hus).<ref>[http://www.parlimen.gov.my/ahli-dewan.html?parti=All&p=Perlis&Filter=Show&uweb=dr «List of members»], Parliament of Malaysia.</ref> Delstaten har to medlemmer i ''[[Dewan Negara]]'' (Senatet), oppnevnt av delstatsforsamlingen.<ref>[http://www.parlimen.gov.my/statistik.html?uweb=dn «Statistics»], Parliament of Malaysia.</ref> 

Malaysia er en [[Føderasjon|forbundsstat]] med en sterk føderalregjering, der det meste av politikken bestemmes sentralt. Delstatene har beskjedent inntektsgrunnlag og er avhengig av overføringer fra sentrale myndigheter. Som delstat rår Perlis selv over islamske og malayiske forhold, inkludert familierett, jord- og skogbruk og innlandsfiske, lokale forhold, infrastruktur og vannforsyning, samt biblioteksvesen, museer og kulturminner. Dette er saker Perlis' lovgivende forsamling kan bestemme om. Delstaten har delt myndighet med sentralregjeringen i saker som gjelder sosiale spørsmål, velferd og offentlig helse, bolig, arealplanlegging, naturvern og kultur.<ref>''Government and Politics [1940-2006]'', bd. 11 i ''The Encyclopedia of Malaysia'', s. 62-63.</ref>

===Symboler===
[[Perlis' flagg]] er vannrett delt i gult over blått.<ref>[http://www.perlis.gov.my/index.php?option=com_content&view=article&id=81&Itemid=196&lang=en «Flag of Perlis»] {{Wayback|url=http://www.perlis.gov.my/index.php?option=com_content&view=article&id=81&Itemid=196&lang=en |date=20110805013621 }}, Portal Rasmi Kerajaan Negeri Perlis.</ref> 

[[Perlis' riksvåpen|Riksvåpenet]] består av et grønt skjold omgitt av en grønn krans. Skjoldet har krans av risaks i gult som omgir en gul innskrift med delstatens navn i [[jawialfabetet]].<ref>[http://www.perlis.gov.my/index.php?option=com_content&view=article&id=82&Itemid=225&lang=en «Coat of arms of Perlis»] {{Wayback|url=http://www.perlis.gov.my/index.php?option=com_content&view=article&id=82&Itemid=225&lang=en |date=20110805014845 }}, Portal Rasmi Kerajaan Negeri Perlis.</ref> Flagg og riksvåpen ble innført i 1939.

<div align="center">
<gallery>
Fil:Flag of Perlis.svg|Perlis' flagg
Fil:Coat of arms of Perlis.png|Perlis' riksvåpen
</gallery>
</div>

==Næringsliv==
Perlis var lenge dominert av [[landbruk]], som fortsatt er viktig i delstaten. Imidlertid utgjorde [[Tertiærnæringer|tjenesteyting]] 58,3 % av økonomien i 2010. Landbruk utgjorde 26,8%, den største andelen av alle delstatene i Malaysia.<ref>[http://www.statistics.gov.my/portal/index.php?option=com_content&id=1300:gross-domestic-product-gdp Gross Domestic Product (GDP) by State, 2010 (Updated: 17/10/2011)] {{Wayback|url=http://www.statistics.gov.my/portal/index.php?option=com_content&id=1300%3Agross-domestic-product-gdp |date=20130704110032 }}, Department of Statistics, Malaysia.</ref> [[Bruttonasjonalprodukt|Bruttodelstatsprodukt]] per innbygger var i 2011 på {{formatnum:15296}} [[Malaysisk ringgit|malaysiske ringgit]].<ref name="statistics"/> Arbeidsledigheten var 4% i 2012.<ref name="statistics"/>

Delstaten hadde i 2011 {{formatnum:52075}} [[hektar]] [[ris]]mark, 562 hektar med [[kokosnøtt]]palmer, 295 hektar [[oljepalme]]r og 12 hektar benyttet til dyrking av [[kakao]].<ref>''State/District Data Bank, Malaysia, 2012''], Department of Statistics, Malaysia, s. 18.</ref>

==Samferdsel==
[[Fil:Padang Besar Msia Railway Station.jpg|mini|Jernbanestasjonen i [[Padang Besar]] ved grensen til [[Thailand]]. Byen på den andre siden av grensen heter også [[Padang Besar (Thailand)|Padang Besar]]]]

[[Changlun–Kuala Perlis Highway]] forbinder havnebyen [[Kuala Perlis]] med [[North–South Expressway (Malaysia)|North–South Expressway]]. Den løper østover fra Kuala Perlis mot [[Arau]] og videre mot grensebyen [[Changlun]] i Kedah, der den knytter an til North–South Expressway. [[Malaysia Federal Route 7|Federal Route 7]] går i retning nord-sør og løper via Kangar til [[Padang Besar]] ved grensen til Thailand.

Vestkystbanen fra [[Singapore]] til [[Thailand]] går gjennom Perlis og har stasjoner i Arau og i grensebyen Padang Besar.<ref name="Transport">[http://www.perlis.gov.my/index.php?option=com_content&view=article&id=89&Itemid=203&lang=en «Transport»] {{Wayback|url=http://www.perlis.gov.my/index.php?option=com_content&view=article&id=89&Itemid=203&lang=en |date=20110805014856 }}, Portal Rasmi Kerajaan Negeri Perlis.</ref> 

Fra Kuala Perlis er det båtforbindelse med [[Langkawi]].<ref name="Transport"/> Det er ingen [[lufthavn]]er i Perlis. Den nærmeste ligger i Kepala Batas ved [[Alor Setar]] i nabostaten Kedah.<ref name="Transport"/>

==Samfunnsforhold==

Delstaten hadde i 2012 74 barneskoler og 27 ungdomsskoler.<ref>[http://www.statistics.gov.my/portal/download_Labour/files/BPS/Buletin_Perangkaan_Sosial2012.pdf ''Social Statistics Bulletin, Malaysia, 2012''] {{Wayback|url=http://www.statistics.gov.my/portal/download_Labour/files/BPS/Buletin_Perangkaan_Sosial2012.pdf |date=20130613012508 }}, Department of Statistics, Malaysia, tabell 3.1., s. 41.</ref>

Det er fire offentlige høyere utdanningsinstitusjon i Perlis.<ref>[http://www.nst.com.my/nation/general/perlis-eyes-islamic-varsity-college-1.227122 «Perlis eyes Islamic varsity college»], ''Straits Times'', 2. mars 2013.</ref> Ingeniørhøgskolen Kolej Universiti Kejuruteraan Utara Malaysia (KUKUM) ble i 2007 omdannet til [[Universiti Malaysia Perlis]] (UniMAP). Det har omkring 6000 studenter og 1700 ansatte.<ref>[http://www.unimap.edu.my/index.php/about-unimap/background «Background»] {{Wayback|url=http://www.unimap.edu.my/index.php/about-unimap/background |date=20141031195741 }}, Universiti Malaysia Perlis.</ref> [[Universiti Teknologi MARA]] (UiTM) har siden 1974 en campus i Perlis, siden 1980 plassert i Arau.<ref>[http://perlis.uitm.edu.my/v1/index.php?option=com_content&view=article&id=12&Itemid=15# «Historical Developement»] {{Wayback|url=http://perlis.uitm.edu.my/v1/index.php?option=com_content&view=article&id=12&Itemid=15 |date=20120414182203 }}, UiTM Perlis.</ref> Videre finnes lærerskolen [[Institut Pendidikan Guru]] og [[Politeknik Tuanku Syed Sirajuddin]].

[[Forventet levealder]] var i 2012 75,9 år for kvinner og 69,8 år for menn.<ref name="statistics">[http://www.statistics.gov.my/portal/index.php?option=com_content&view=article&id=532&Itemid=111&lang=en&negeri=Perlis «Perlis @ a Glance»] {{Wayback|url=http://www.statistics.gov.my/portal/index.php?option=com_content&view=article&id=532&Itemid=111&lang=en&negeri=Perlis |date=20121113192732 }}, Department of Statistics, Malaysia.</ref>

I 2001 hadde Perlis én [[lege]] per 747 innbyggere. Det fantes 170 [[sykehus]]senger per {{formatnum:100000}} innbyggere i delstaten.<ref>''State/District Data Bank, Malaysia, 2012'', Department of Statistics, Malaysia, s. 18.</ref> Perlis har ett offentlig sykehus med 404 senger.<ref>''Social Statistics Bulletin, Malaysia, 2012'', Department of Statistics, Malaysia, tab. 4.1. og 4.2., s. 97 og 98.</ref>

Utbyggingen av hurtig [[internett]]forbindelse i delstaten skjøt fart fra 2009, og i 2011 hadde 84,9 % av husholdningene i Perlis tilgang til [[bredbånd]]. Med unntak av den føderale hovedstaden [[Kuala Lumpur]], var bredbåndsdekningen den høyeste i landet.<ref>''State/District Data Bank, Malaysia, 2012'', Department of Statistics, Malaysia, s. 274.</ref>

Perlis har 42 faste og tre mobile [[bibliotek]]er.<ref>''Social Statistics Bulletin, Malaysia, 2012'', Department of Statistics, Malaysia, tab. 8.6., s. 161.</ref>

Fotballklubben [[Perlis FA]] spiller i toppdivisjonen [[Liga Perdana Malaysia]]. Hjemmebanen, [[Utama Negeri Stadium]] i Kangar, tar {{formatnum:20000}} tilskuere.

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* {{Offisielt nettsted}}
* [https://web.archive.org/web/20070312203036/http://www.dromoz.com/directory/maps/?epid=18457 Kart over Perlis] (engelsk)
* Tang, Julie: [https://web.archive.org/web/20120618030312/http://www.encyclopedia.com.my/volume16/014.html «Perlis Royal House»], The Encyclopedia of Malaysia.


{{Malaysias delstater}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Perlis| ]]
[[Kategori:Jordskjelvet i Indiahavet 2004]]