Redigerer Pergamon

{{infoboks geografi}}
[[Fil:Temple of Trajan, Pergamon 02.jpg|thumb|Ruinene av det rekonstruerte tempelet til Trajan i Pergamon]]
[[Fil:Theatre of Pergamon.jpg|thumb|Restene av teateret i Pergamon]]
'''Pergamon''' ([[gresk]]: Πέργαμον eller Πέργαμος), eller ''Pergamum'', var en [[Oldtidens Hellas|gresk]] oldtidsby i landskapet [[Mysia]] ved kysten i [[Anatolia]] ([[Lilleasia]]) i dagens [[Tyrkia]], i dag lokalisert rundt 26 km fra [[Egeerhavet]] på en høyde på nordsiden av elven Kaïkos (dagens [[Bakırçay]]). Byen ble hovedstaden for kongedømmet Pergamon i den [[Hellenisme|hellenistiske]] perioden under [[Attaliddynastiet]], 281–133 f.Kr. Pergamon ble sitert i ''[[Johannes' åpenbaring]]'' i [[Det nye testamente]] som en av de syv kirker i [[Asia]]. I dag er hovedsetet for oldtidens Pergamon nord og vest for dagens moderne by [[Bergama]]. Pergamon er innlemmet på [[UNESCOs verdensarvliste]]. 

Under [[hellenismen]] og [[attaliddynastiet]] vokste Pergamon til et betydningsfullt [[oldtidsriker|kongerike]]. Kongen [[Attalos III av Pergamon|Attalos III]] ga i [[133 f.Kr.]] kongeriket til [[Den romerske republikken]]. Dette førte til en kortvarig borgerkrig som resulterte i at kongeriket ble delt mellom Roma, [[Pontos (oldtidsrike)|Pontus]] og [[Kappadokia]].

Permamon hadde det nest største biblioteket i den antikke verden, etter [[Alexandria]] i [[Oldtidens Egypt|Egypt]]. Da [[Ptolemeerdynastiet|ptolemeerne]] innstilte eksporten av [[papyrus]], oppfant pergamonerne et nytt materiale, [[pergament]], laget av kalveskinn. Senere ble dette utviklet til pergamentpapir. [[Tyskland|Tyske]] [[arkeolog]]er foretok utgravninger i Pergamon fra [[1800-tallet]], og en rekke kunstverker er utstilt i [[Pergamonmuseum]] i [[Berlin]].

== Historie ==
[[Attaliddynastiet]]s kongerike oppsto i kjølvannet av kongedømmet [[Trakia]] falt sammen. Attalidene, etterkommerne av Attalos, far av [[Philetairos]] som kom til makten i 281 f.Kr. etter at Trakia kollapset, var blant de meste lojale tilhengerne av [[den romerske republikk]]en i [[Hellenistisk sivilisasjon|den hellenistiske verden]] Under [[Attalos I av Pergamon|Attalos I]] ( 241-197 f.Kr.), allierte de seg med Roma mot [[Filip V av Makedonia]] under [[Første makedonske krig|første]] og [[Andre makedonerkrig|andre makedonske krig]], og på nytt under [[Eumenes II av Pergamon|Eumenes II]] (197-158 f.Kr.) mot [[Perseus av Makedonia]] under [[Tredje makedonerkrig|tredje makedonske krig]]. For sin støtte mot [[selevkidedynastiet]] i Syria ble attalidene belønnet med de tidligere besittelsene til [[Selevkideriket]] i Anatolia.

Attalidene styrte med klokskap og sjenerøsitet. Mange dokumenter som har blitt bevart viser hvor de støttet framveksten av byer i sine besittelser ved å sende dyktige håndverkere og ettergi skatter. De lot de greske byene i sine besittelser opprettholde nominell uavhengighet. De sendte gaver til greske kulturelle steder som [[Delfi]], [[Delos]], og [[Athen]]. De beseiret invaderende [[Keltiske språk|keltisk]]talende folkeslag. De ombygde Pergamons akropolis etter modell av [[Akropolis]] i Athen. Da [[Attalos III av Pergamon|Attalos III]] (138-133 f.Kr.) døde uten arving i 133 f.Kr. lot han hele Pergamon testamenteres til Roma for å unngå borgerkrig.

I henhold til den kristne tradisjonen ble den første biskopen av Pergamon, [[Antipas av Pergamum|Antipas]], martyr her en gang rundt 92 e.Kr.<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=rMD6BD6zDuy6fCc5Cfbhmtvxif0Ip5bfE6Ukc6UaM4iDA+AeQsBhYsGJWxN9THGx Johannes’ åpenbaring 2:13]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

[[Det osmanske rike|Osmanenes]] sultan [[Murad III]] røvet to store urner i [[alabast]] fra [[Ruiner|ruinene]] i Pergamon og plasserte dem på begge sider av [[midtskip]]et i [[Hagia Sophia]] i [[Istanbul]].<ref>E.J. Brill's first encyclopaedia of Islam, 1913-1936,‎ s. 526</ref>

Pergamon ble i 2014 oppført på [[UNESCOs verdensarvliste]].<ref>[http://www.unesco.org/new/en/media-services/single-view/news/world_heritage_list_reaches_1000_sites_with_inscription_of_okavango_delta_in_botswana/#.U6cZmPl_tHU «World Heritage List reaches 1000 sites with inscription of Okavango Delta in Botswana»], UNESCOpress, 22. juni 2014.</ref>

== Liste over herskere ==
* [[Filetairos av Pergamon|Filetairos]] ([[282 f.Kr.]]–[[263 f.Kr.]])
* [[Eumenes I av Pergamon|Eumenes I]] ([[263 f.Kr.]]–[[241 f.Kr.]])
* [[Attalos I av Pergamon|Attalos I Soter]] ([[241 f.Kr.]]–[[197 f.Kr.]])
* [[Eumenes II av Pergamon|Eumenes II]] ([[197 f.Kr.]]–[[160 f.Kr.]])
* [[Attalos II av Pergamon|Attalos II Filadelfos]] ([[160 f.Kr.]]–[[138 f.Kr.]])
* [[Attalos III av Pergamon|Attalos III]] ([[138 f.Kr.]]–[[133 f.Kr.]])
* [[Eumenes III av Pergamon|Eumenes III Aristonicos]] (tronrøver, [[133 f.Kr.]]–[[128 f.Kr.]])

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Portal|arkeologi}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Oldtidsbyer]]
[[Kategori:Oldtidsriker]]
[[Kategori:Byer i antikkens Hellas]]
[[Kategori:Tidligere bosetninger i Tyrkia]]
[[Kategori:Izmir (provins)]]
[[Kategori:Arkeologiske steder i Tyrkia]]
[[Kategori:Verdensarven i Tyrkia]]