Redigerer Per Liland

{{Infoboks biografi}}
'''Per Kristian Liland''' (født [[19. april]] [[1931]] i [[Fredrikstad]], død [[19. desember]] [[1996]] i Fredrikstad) var en norsk mann som ble uskyldig dømt for to drap [[julaften]] 1969. Han ble frikjent i 1994, etter at fengselsdommen var sonet ferdig.

== Biografi ==
Per Lilands far drev et såpekokeri under krigen. Begge Lilands foreldre var medlemmer i [[Nasjonal samling]] alt før krigen. Faren beordret også sønnen inn i [[hirden]], men tolv år gamle Liland ville ikke og fikk juling for det. Blant de tyske [[soldat]]ene fant han venner, «men du blir ikke [[nazist]] av det». På skolen ble han utskjelt som «nazist-ungen», hjemme fikk han juling for det motsatte. En gang ble han dradd ned til hirdhuset og banket opp, etter sin egen fars ordre. Han ble også tvangssendt til en hirdleir i [[Vestfold]] der han ble kledd i [[uniform]] og kastet i vannet, slik hans far hadde gitt beskjed om. Hjemme i Fredrikstad stjal han tre tyske [[gevær]]er, men ble tatt av [[Gestapo]]. Da var det faren som gjennom sine forbindelser fikk sønnen løslatt. 

Som voksen drev Liland både som [[hvalfanger]], [[murer]], vakt på [[bensinstasjon]] i [[Australia]] og som direktør for et lite tivoli hans mor hadde arvet. I 1958 ønsket han å gifte seg med Else Løkken, men hun var bare femten år, og moren hennes satte seg sterkt imot forholdet. Else fikk likevel sønnen Rune med Liland. Senere giftet hun seg med en italiensk forretningsmann, mens Liland under fengselsoppholdet ble gift med den svenske grevinnen Margoda Rive. Ekteskapet ble kortvarig, og Liland og Else Løkken fant sammen igjen og fikk datteren Gina.<ref>Berit Ringsby: «Jeg har svelget her eneste tåre», intervju med Per Liland i ''[[Allers]]'' nr 19 i 1995</ref>  

== «Lilandsaken» ==
{{Hoved|Lilandsaken}}
[[Julaften]] 1969 ble to personer, John Olav Larsen og Håkon Edvard Johansen, funnet drept på Larsens hybel i Glemmengaten 73, et kjent tilholdssted for et belastet miljø i Fredrikstad og omtalt som «Lille helvete».<ref>{{Kilde avis |url=https://www.dagsavisen.no/demokraten/50-ar-siden-oksedrapene-julen-ble-aldri-den-samme-1.1636316 |tittel=50 år siden øksedrapene: – Julen ble aldri den samme |avis=Dagsavisen Demokraten |forfatter=Gry Catinka Wold |dato=2019-12-25 |besøksdato=2020-08-17}}</ref> Begge hadde store hodeskader forårsaket av en [[øks]]. Tre personer ble påtruffet på vei til åstedet i løpet av den første timen og innbrakt til politikammeret. Den ene var Per Liland<ref>[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-1996-15/id140624/?ch=4 Etterforskningen av Lilandsaken, Regjeringen.no]</ref> som på den tid var en del av rusmiljøet som frekventerte stedet.<ref>{{Kilde www |url=https://www.regjeringen.no/contentassets/f0e6cfe33ff045ab887dcd9e8b4cfe41/no/pdfa/nou199619960015000dddpdfa.pdf |tittel=Lilandsaken |utgiver=Utvalg oppnevnt ved kgl. res. av 13. juli 1995 for gransking av Liland-saken |forfattere=Hans Flock; Janne Kristiansen; Ingrid Lycke |dato=1996-07-01 |besøksdato=2020-08-17 |format=PDF}}</ref>

Liland ble i [[Eidsivating lagmannsrett]] i 1970 dømt til livsvarig [[fengsel]] og [[Sikring (jus)|sikring]] i inntil ti år. Liland sonet 24 år frem til han etter flere forsøk på gjenopptagelse ble frikjent i 1994.<ref>{{Kilde avis |url=https://www.dagsavisen.no/demokraten/50-ar-siden-oksedrapene-julen-ble-aldri-den-samme-1.1636316 |tittel=50 år siden øksedrapene: – Julen ble aldri den samme |avis=Dagsavisen Demokraten |forfatter=Gry Catinka Wold |dato=2019-12-25 |besøksdato=2020-08-17}}</ref>

Hans forsvarer [[Alf Nordhus]] hadde anket både saksbehandlingen og straffeutmålingen til Høyesterett, men anken ble forkastet 28. november 1970.<ref>[https://www.3fm-norge.no/dokumentar/24/10/2020/vi-ser-pa-justismord-liland-saken/ Anken til Høyesterett]</ref>

Liland fremsatte den 20. desember 1994 krav om erstatning etter [[straffeprosessloven]]s § 444 og § 446. Eidsivating lagmannsrett tilkjente ham erstatning for økonomisk tap på kr. {{formatnum:2900000}},- for fremtidig økonomisk tap på kr. {{formatnum:840000}},- og [[oppreisning]] på kr. {{formatnum:10000000}},-, til sammen kr. {{formatnum:13750000}},-.  

Utmålingen av oppreisningsbeløpet ble påklaget av påtalemyndigheten til Høyesterett. Avgjørelsen ble deretter påklaget av Liland. Ved Høyesteretts kjennelse av 3. juli 1995 ble begge kjæremålene forkastet.

== Etter soningen ==
Liland døde av en leversykdom i 1996.<ref>[https://peoplepill.com/people/per-liland Per Liland]</ref> I senere år hadde han bodd på Eketoppen i Fredrikstad. Da en ny vei ble anlagt i nabolaget, ble det av respekt for Liland og hans skjebne protestert mot at den nye gaten var tiltenkt navnet Øksveien. Saken ble da tatt opp til ny behandling,<ref>[https://www.f-b.no/nyheter/nyheter/jeg-vil-ikke-bo-i-sirkelsagveien/s/2-2.952-1.5874059]John Johansen: «Jeg vil ikke bo i Sirkelsagveien», ''[[Fredrikstad Blad]]'' oktober 2010</ref> og gatenavnet ble aldri vedtatt.

== Se også ==
* [[Moen-saken]]
* [[Justismord]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://www.f-b.no/debatt/drap/lille-helvete/oksedrapene-i-lille-helvete-takk-for-en-fin-gjennomgang/o/5-59-1675396 Øksedrapene i «Lille Helvete»: Takk for en fin gjennomgang!] – Artikkel av Odd Løkkevik, en bekjent av Liland – ''Fredrikstad Blad''

{{stubb}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Liland, Per}}
[[Kategori:Personer utsatt for justismord]]
[[Kategori:Personer fra Fredrikstad kommune]]
[[Kategori:Nordmenn dømt for drap]]
[[Kategori:Lilandsaken]]