Redigerer Per Krohg

{{Infoboks kunstner}}
<onlyinclude>{{Thumb|UN security council 2005.jpg|Sikkerhetsrådets sal i FN-bygningen}}'''Per Lasson Krohg''' (født [[18. juni]] [[1889]] i [[Åsgårdstrand]], død [[3. mars]] [[1965]] i [[Oslo]]) var en norsk [[maler]] og [[tegner]]. 

== Liv ==
Per Krohg var sønn av malerne [[Oda Krohg|Oda]] og [[Christian Krohg]].</onlyinclude> Familien bodde i [[Paris]] da Per Krohg vokste opp. Han viste tidlig store kunstneriske talenter, og var elev først hos faren fra 1903 til 1907, ved [[Académie Colarossi]] 1906–09, og så hos [[Henri Matisse]] fra 1909 til 1910.<ref name="NKL">[https://nkl.snl.no/Per%5FLasson%5FKrohg  Per Lasson Krohg]; Norsk kunstnerleksikon </ref> 

Han ble påvirket av kunststrømningene i Paris, og særlig [[kubisme]]n ble viktig i utviklingen av uttrykksformen hans. I unge år arbeidet han som [[avistegner]] og lærte [[tango]] i [[Paris]]. I [[1913]] innførte Krohg og hans første kone, [[Lucy Vidil]], tangoen i Norge. Oppvisningen foregikk på revyscenen [[Chat Noir]]. Under oppholdet i Paris laget den franske billedhuggeren [[Chana Orloff]] i 1924 en skulptur av Per Krohg, sittende med et [[trekkspill]]. Den står nå utenfor lokalene til [[Kunstnerforbundet]] i [[Kjeld Stubs gate (Oslo)|Kjeld Stubs gate]] 3 i Oslo.

Han bodde i Paris til begynnelsen av 1930-årene, med unntak av Norgesopphold i 1905–06 og 1916–18 og ferier i Norge.<ref name="NBL">{{NBL|Per_Krohg}}</ref> Gjennom 1920-årene ble han stadig tettere knyttet til kunstnermiljøet i Norge, og hadde flere utsmykningsoppdrag.<ref name="NBL"/> Han var lærer ved [[Académie scandinave Maison Watteau|Académie Scandinave]] i Paris 1926–27, og etter at han flyttet til Norge var han overlærer ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]] 1934–46 og professor ved [[Statens kunstakademi]] 1946–58.<ref name="NKL"/> Han var formann i [[Bildende Kunstneres Styre]] (BKS) 1937–39 og medlem av BKS' faste jury 1918 og 1934–37.<ref name="NBL"/>

Krohg ble arrestert av de tyske okkupasjonsmyndighetene i 1942. Han satt fengslet som gissel på [[Grini fangeleir|Grini]] fra april 1942 til mai 1943,<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1946 | tittel = Norsk fangeleksikon | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014031024001 | side = 98}}</ref> og han ble deretter sendt på veiarbeid i Kvænangen i Troms.

Han var far til Even Krohg og billedkunstnerne [[Guy Krohg]], [[Morten Krohg]] og Veronica Krohg. Han er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i familiens grav, sammen med blant annet sin oldefar, politikeren [[Christian Krohg (politiker)|Christian Krohg]]. Hans foreldre hviler i æreslunden på samme gravlund.

== Kunst==
Krohgs innsats som kunstner var svært variert: han var avistegner, bokillustratør, [[scenograf]], [[skulptør]], portrettmaler og utførte flere store monumentalmalerier.<ref name="NBL"/> Blant bokillustrasjonene kan nevnes [[Nordahl Rolfsen]]s ''[[Lesebok for Folkeskolen]]'', Ibsens ''[[Peer Gynt]]'', [[Francis Bull]]s ''Tretten taler på Grini'' og deler av ''[[Norske Folkeeventyr]]'' (1936).<ref name="NKL"/> 

<onlyinclude>Per Krohg har utsmykket flere offentlige bygg med store [[freskomaleri]]er, blant annet [[Sjømannsskolen]] (1921–24), [[Kunstnernes Hus]] i Oslo (1932), [[Oslo Lysverker]]s gård (1930–32), [[Nasjonalbiblioteket]] (1933), Fysikkbygningens vestibyle ved [[Universitetet i Oslo]] (1936–38), [[Oslo rådhus]] (1939–49), [[FNs sikkerhetsråd|Sikkerhetsrådet]]s sal i [[FN-bygningen]] i [[New York]]  (1951–52)</onlyinclude> og flere skip. Arbeidene i Oslo rådhus beskrives som et hovedverk.<ref name="NBL"/><ref name="NKL"/> Han er representert med 83 verk i [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design]] og 6 verk i [[Statens Museum for Kunst]] i [[København]].

I 1927 var han en av kunstnerne og arkitektene som etter invitasjon fra [[Arno Berg]], daværende byantikvar i Oslo, utarbeidet forslag til hvordan hovedstadens bygningsmasse kunne bli mer fargerik og innbydende. Initiativet til dette byutviklingsprosjektet kom fra kunstneren [[Henrik Sørensen]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/osloby/i/2GKnE4/slik-ville-oslos-kunstnere-fargelegge-oslo-i-1927|tittel=Slik ville kunsteliten fargelegge Oslo i 1927|besøksdato=2020-10-05|forfattere=|dato=2019-09-22|språk=nb|verk=www.aftenposten.no|forlag=|sitat=«Her er en vill plan, la oss omkolorere Oslo», skrev maleren Henrik Sørensen i 1927. 39 kunstnere og arkitekter tok utfordringen. (---) Det startet med en kronikk i tidsskriftet St. Hallvard i 1927, skrevet av den kjente maleren Henrik Sørensen. I det som nærmest var en frustrasjon over at Oslo by den gang fremsto som «hvitsmurt og «nedlerete», kom han med sitt ønske om «en vill plan». (---) Dette satte daværende byantikvar og leder av Oslo Byes Vel, Arno Berg, på ideen om å innby til en konkurranse blant de mest kjente kunstnere og arkitekter om å fargesette Oslo.}}</ref>

Som maler var hans første år preget av [[kubisme]]n, men etter 1920 forlot han denne og gikk over til en mer tradisjonell gjengivelse av rom og dybde.<ref name="NBL"/> I senere arbeider framheves blant annet stoffligheten.<ref name="NBL"/> Et av Per Kroghs viktigste bilder er «Les Remailleuses», utstilt i elitedivisjonen på Salon de Tuileries i Paris 1924. Blant andre malerier kan nevnes «Lucy Vidil, kunstnerens første hustru» (1911), «Cabaret» (1914–15), «Fra slagmarken i Vogesene» (1916), «Kamelenes inntog i Nefta» (1924), «Hundeslagsmål» (1927), «To verdener» (1933), «Regjeringsadvokat [[Kristen Johanssen]]» (1943).<ref name="NBL"/><ref name="NKL"/>

Krohgs kunst er gjengitt på to [[Liste over kunstverk på norske frimerker|norske frimerker]]: en tegning av [[Peer Gynt]] på bukken til Henrik Ibsens 150-årsjubileum i 1978, og en reklameplakat for [[Dagbladet]] fra 1917,<ref>{{snl|Dagbladet|Dagbladet}}</ref> i forbindelse med en serie frimerker om norsk plakatkunst i 2003.

== Forfatterskap ==
* «Nervøsitet eller En stille Nat ved Fronten. Skuespil i 1 Akt». I: ''Klingen'' nr. 8, København 1916
* ''Krigens ansigt. Det sidste aar''.  Atelier E-O., 1918. 22 sider.
* «Freskene i Sjømannsskolen og Herslebs skole». I: {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1927 | tittel = Kunst og kultur | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015071481061_001 | side = 201–10}}
* «Grand Café og Per Krohgs dekorasjoner» I: {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1933 | tittel = Byggekunst | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norske arkitekters landsforbund | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015040881023_001 | side = 34-35}}
* {{ Kilde bok | forfatter = Krohg, Per | utgivelsesår = 1945 | tittel = Foredrag om malerkunst i brakke 12 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042104006 | side = }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Krohg, Per | utgivelsesår = 1966 | tittel = Memoarer | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007043004021 | side = }}

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* {{ Kilde bok | forfatter = Nergaard, Trygve | utgivelsesår = 2000 | tittel = Bilder av Per Krohg | isbn = 8203224474 | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009021100070 | side = }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Økland, Einar | utgivelsesår = 1989 | tittel = Per Krohg som illustratør | isbn = 8252131077 | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012121106010 | side = }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Krohg, Guy | utgivelsesår = 1995 | tittel = Per Krohg : Guy Krohg's minner gjennom sin fars kunst | isbn = 8291255032 | forlag = B.A. Mathisen forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008030304024 | side = }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Krohg, Per | utgivelsesår = 1989 | tittel = Per Krohg : bilder 1910-1930 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kunstnernes hus | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016022548061 | side = }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Werenskiold, Marit | utgivelsesår = 1972 | tittel = De norske Matisse-elevene | isbn = 8205051216  | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012050208155 | side = }}
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1956 | tittel = Utsmykkingen av Oslo rådhus | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017020948566 | side = }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Askeland, Jan | utgivelsesår = 1965 | tittel = Freskoepoken  : studier i profant norsk monumentalmaleri 1918-1950 | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007042401100 | side = }}
* 
== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{språkikon|no}} [https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/produsent/55641/per-krohg Verk av Per Krohg på nasjonalmuseet.no]
* {{språkikon|no}} [http://digitaltmuseum.no/search?query=per+krohg&rows=24&sort_by=&page=1&type_filter=Fineart Bilder i Digitalt Museum]
* {{språkikon|en}} [https://web.archive.org/web/20110724182125/http://www.o-vaering.no/filer/ImageArchive/ImageList.asp?q=%22Per+Krohg%22&artist=1 Bildeeksempler fra O. Værings kunstarkiv]

{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Krohg, Per}}
[[Kategori:Norske malere]]
[[Kategori:Norske tegnere]]
[[Kategori:Norske illustratører]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Norske kunstprofessorer]]
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull]]
[[Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund]]
[[Kategori:Personer fra Horten kommune]]
[[Kategori:Fanger på Grini fangeleir]]