Redigerer Per Kleppe

{{Infoboks politiker
| utdannelse = [[sosialøkonomi|Sosialøkonom]]
| verv = Norges minister for samordnet langtidsplanlegging
| periode = 1. januar 1980–14. oktober 1981
| regjering = [[Odvar Nordlis regjering|Nordli]], [[Gro Harlem Brundtlands første regjering|Brundtland I]]
| verv2 = [[Liste over Norges finansministre|Norges finansminister]]
| regjering2 = [[Trygve Brattelis andre regjering|Bratteli II]], [[Odvar Nordlis regjering|Nordli]]
| periode2 = 16. oktober 1973–8. oktober 1979
| forgjenger2 = [[Jon Ola Norbom]]
| etterfølger2 = [[Ulf Sand]]
| verv3 = [[Liste over Norges handelsministre|Norges handels- og skipsfartsminister]]
| regjering3 = [[Trygve Brattelis første regjering|Bratteli I]]
| periode3 = 17. mars 1971–18. oktober 1972
| forgjenger3 = [[Otto Grieg Tidemand]]
| etterfølger3 = [[Hallvard Eika]]
}}
'''Per Andreas Hildhe Kleppe''' (1923–2021)<ref>[https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/pAr8K6/tidligere-finansminister-per-kleppe-er-doed Tidligere finansminister Per Kleppe er død] - Aftenposten 11. mars 2021. Besøkt 11. mars 2021</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/13882087/|tittel=Tidligere Ap-statsråd Per Kleppe er død|besøksdato=2021-03-11|dato=2021-03-11|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=TV 2}}</ref> var en norsk [[Samfunnsøkonomi|sosialøkonom]] og politiker ([[Arbeiderpartiet|Ap]]).<ref>[https://www.aftenposten.no/personalia/i/86Rd3w/norge-har-mye-aa-takke-ham-for Jonas Gahr Støre, leder i Arbeiderpartiet: ''Norge har mye å takke ham for''] - Minneord i Aftenposten 12. mars 2021</ref> Han var [[statsråd]] i de fire arbeiderparti&shy;regjeringene fra 1971 til 1981, og var den [[Norges finansminister|finansministeren]] på 1900-tallet som satt lengst sammenhengende med sine seks år i departementet fra 1973 til 1979.<ref name="NBL" />

Han var ellers [[Liste over Norges handelsministre|handels- og skipsfartsminister]] fra 1971 til 1972, og minister for samordnet langtidsplanlegging fra 1980 til 1981. Han stod «sentralt i utformingen av norsk økonomisk politikk i årene da grunnlaget for norsk oljeøkonomi ble lagt.»<ref name="NBL" />

== Bakgrunn og yrkeskarriere ==
Kleppe var sønn av advokat Knut Sigurd Kleppe (1897–1980) og husmor Nathalie Mathilde Andersen (1896–1973). Han var fra 1951 gift med den [[Sverige|svenskfødte]] redaktøren og [[ingeniør]]datteren Margaretha Ström (1917–1997). 

Han ble født i Kristiania, men flyttet med familien til [[Bergen]] som seksåring og tok [[examen artium]] her i 1941. Videre hadde han [[cand.oecon.|sosialøkonomisk embedseksamen]] fra [[Universitetet i Oslo]] fra 1956. Kleppe var sekretær i [[Finansdepartementet (Norge)|Finansdepartementet]] 1952–1953, sekretær i [[Statistisk sentralbyrå]] 1953–1954, sekretær i Forskningsrådenes fellesutvalg 1954–1957, heldagssekretær i Den finanspolitiske komité 1962–1963, avdelingssjef ved [[EFTA]]-sekretariatets økonomiske avdeling i [[Genève]] 1963–1967, utredningssjef ved Arbeiderbevegelsens utredningskontor 1967–1971 og 1972–1973 samt generalsekretær i EFTA 1981–1988. Etter sin tid i EFTA var han tilknyttet [[Fafo|Forskningsstiftelsen Fafo]], hvor han deltok i utredningsarbeid og aktuelle politiske debatter.<ref name="NBL" /><ref>[https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/7KBl13/sjenert-og-dristig-paa-samme-tid-per-kleppe-som-samfunnsbygger''Sjenert og dristig på samme tid - Per Kleppe som samfunnsbygger''] av professor i økonomisk historie ved UiO, Einar Lie - Aftenposten 21. mars 2021</ref>

== Politisk arbeid ==
Kleppe hadde en [[borgerlig]] bakgrunn, men orienterte seg mot [[arbeiderbevegelsen]] etter å ha hatt [[Trygve Bull]] som lærer på [[middelskole]]n og meldte seg inn i [[Arbeidernes ungdomsfylking|AUF]] som 14-åring.<ref name="NBL" /> 

I 1940 ble Kleppes far medlem av NS, og Kleppe brøt i praksis sin kontakt med faren. Hans yngre bror, Fartein Simling Kleppe, var mer påvirket av faren. Han vervet seg til Østfronten og falt sommeren 1944 i Nord-Russland, øst for grensen til finsk Lappland, 18½ år gammel. Per Kleppe sto sin bror nær selv om de hadde forskjellige politiske holdninger. Kleppe skrev senere i sine memoirer at hans brors skjebne ble et sår som ikke hadde latt seg lege.<ref>Per Kleppe: ''Kleppepakke - Meninger og minner fra et politisk liv'' - s. 40/41 - Aschehoug 2003</ref>. Da krigen var over, hadde han i praksis mistet både sin far og sin bror.  

Han tok kontakt med Arbeiderparti-miljøet i Oslo, dit han hadde flyttet for å studere. Han var formann i [[Sosialistisk Studentlag]] 1948–1949, det eneste medlemmet av AUFs sentralstyre med borgerlig bakgrunn 1949–1955 og formann i Det europeiske ungdomsråd 1953–1955.<ref name="NBL" /> Som student var han også varamedlem av [[Oslo bystyre]] 1952–1955 og tredje vararepresentant til [[Stortinget]] fra Oslo 1954–1957.

Etter fullendte studier var han [[Statssekretær (Norge)|statssekretær]] i Finansdepartementet 1957–1962, og som utredningssjef ved Arbeiderbevegelsens utredningskontor fikk han ansvaret for å trekke opp linjene for Arbeiderpartiets økonomiske politikk.<ref name="NBL" /> Deretter var han handels- og skipsfartsminister i [[Trygve Brattelis første regjering]] 1971–1972 og spilte en sentral rolle i forhandlingene om norsk medlemskap i [[Det europeiske fellesskap|EF]].<ref name="NBL" /> Kleppe var varamedlem av Arbeiderpartiets sentralstyre 1969–1981.

Kleppe var senere finansminister i [[Trygve Brattelis andre regjering]] og [[Odvar Nordlis regjering]] 1973–1979 og kom således inn i departementet med en sjelden faglig tyngde, men opplevde å bli utskjelt i media og upopulær i [[Landsorganisasjonen i Norge|LO]], som oppfattet ham som egenrådig.<ref name="NBL" /> Hans hovedoppgave var å holde økonomien igang og sikre full sysselsetting etter [[oljekrisen]], som mange fryktet ville forårsake økonomiske nedgangstider internasjonalt.<ref name="NBL" /> Kleppe førte en [[keynesianisme|keynesiansk]] motkonjunkturpolitikk for å redusere [[inflasjon]] og arbeidsløshet. Per Kleppes navn er også sterkt forbundet med «[[Kleppe-pakke]]r». I 1979 gikk han over til å bli statsråd i [[Planleggingssekretariatet]], eller minister for samordnet langtidsplanlegging, og trakk seg ut av rikspolitikken etter [[stortingsvalget 1981]].

Senere var han involvert i en rekke offentlige utvalg og ledet dessuten Arbeiderpartiets eldrepolitiske utvalg 1999–2007.

== Blåkortsaken ==
I 1977 ble det avslørt at statsråder og tidligere inspektører i Luftfarttilsynet som hadde vært ansatt i SAS, hadde hatt «blåkort» siden reorganiseringen av SAS i 1951. Innehavere av kortet fløy gratis privat over hele verden. Kleppe, som da var statsråd, uttalte i den forbindelse at «flyene går jo uansett». Denne uttalelsen ble gjenstand for mye debatt og ble siden hyppig sitert.<ref>Per Kleppe: ''Kleppepakke - Meninger og minner fra et politisk liv'', s. 274 - Aschehoug 2003</ref>  

== Utmerkelser ==
Kleppe ble i 1989 utnevnt til kommandør med stjerne av [[St. Olavs orden]]. Han ble også tildelt en rekke andre lands [[Orden (utmerkelse)|ordener]] og var innehaver av storkors av den [[Portugal|portugisiske]] [[Kristusordenen]] fra 1978, [[Det jugoslaviske flaggs orden]] med gullstjerne i halsbånd (3. klasse) fra 1987, storkors av [[Finlands løves orden]] fra 1988, storkors av [[Den islandske falkeorden]] fra 1988 og storkors av den svenske [[Nordstjerneordenen]] fra 1988.

Kleppe ble i 1978 tildelt pressefotografenes [[Snill Gutt]]-statuett.

== Bibliografi ==
* ''Main aspects of economic policy in Norway since the war'', Oslo 1968
* ''EFTA-NORDEK-EEC. Analys av de nordiska ländernas integrationsproblem'', Stockholm 1970
* Med Førde, Einar et al.: ''Næringslivet på anklagebenken'', Oslo 1972
* ''Bank- og kredittvesenet'' 2. utg, Tiden Oslo
* Med Didriksen, Jan: «Hvem tjener på industrien?», i Industriforum, Oslo 1977
* ''Norsk økonomi og dens internasjonale sammenheng'', Oslo 1979
* «Utviklingen av de offentlige utgifter og styringen av disse i de nordiske land i 70-årene», i Nordisk Administrativt tidsskrift, København 1981
* «Synspunkter på norsk sentraladministrasjon», i Nordisk Administrativt tidsskrift, København 1982
* «International trends in developments of production and industrial structure»", EFTA occasional papers no. 1, Genève 1983
* «Status for Keynesianitan», EFTA occasional papers no. 3, Genève 1983
* «Motkonjunkturpolitikken i midten av 1970-årene» i: Full sysselsetting og økonomisk vekst. ''Festskrift til Eivind Erichsen'', Oslo 1987
* «Kan Stortingets budsjettsaldering forenkles?», i Med Finanskomiteen i arbeid, Oslo 1988
* ''Norges vei til Europa'', Ascehoug Oslo 1989
* ''Visjonen og hverdagen'', Tiden Oslo 1990
* «Kampen om 70-åra», i ''Festskrift til Gudmund Hernes'', FAFO 1991
* «Internasjonaliseringen og sysselsettingen», i Tanker om ledelse – i kjølvannet av LOS 1994
* «Økonomisk vekst og konkurranseevne – hva er de sentrale faktorene?», i Per Heum og Dag Stokland (red.): Internasjonalisering og nasjonal næringspolitikk. FAFO-rapport 173/SNF-rapport nr. 60 1994
* ''Solidaritetsalternativet: fortid og framtid''. Fafo-rapport 279, Oslo 1999
* ''Arbeidslinjer og de svake gruppene på arbeidsmarkedet''. Fafo-rapport 280, Oslo 1999
* ''Bedre tjenesteyting i kommunene''. Fafo 297, Oslo 1999
* ''Kleppepakke, Meninger og minner fra et politisk liv'', Aschehoug Oslo 2003

== Referanser ==
<references>
<ref name="NBL">{{Kilde www|url=http://nbl.snl.no/Per_Kleppe|tittel=Per Kleppe|verk=Norsk biografisk leksikon|forfatter=Norderval, Ingunn}}</ref>

</references>

== Eksterne lenker ==
* {{språkikon|no}} [https://snl.no/Per_Kleppe Per Kleppe] - Store norske leksikon
* {{NBL|Per_Kleppe}}
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Politiker}}

{{Norges finansministre}}
{{Norges handels- og skipsfartsministre}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Kleppe, Per}}
[[Kategori:Norske finansministre]]
[[Kategori:Norske handelsministre]]
[[Kategori:Ap-statsråder]]
[[Kategori:Statsråder i Regjeringen Bratteli I]]
[[Kategori:Statsråder i Regjeringen Bratteli II]]
[[Kategori:Statsråder i Regjeringen Nordli]]
[[Kategori:Statsråder i Regjeringen Brundtland I]]
[[Kategori:Statssekretærer fra Ap]]
[[Kategori:Tillitsvalgte i AUF]]
[[Kategori:Norske samfunnsøkonomer]]
[[Kategori:EFTA]]
[[Kategori:Kommandører av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
[[Kategori:Den islandske falkeorden]]
[[Kategori:Finlands løves orden]]
[[Kategori:Kristusordenen]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Personer fra Bergen kommune]]