Redigerer
Pepperkake
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{infoboks mat}} [[Fil:Freshly baked gingerbread - Christmas 2004.jpg|alt=Figurformede pepperkaker. Formet som hjerter, stjerner og mennesker.|miniatyr|Nystekte pepperkaker slik de ofte bakes i Nord-Europa. Figurene blir skåret ut av deigen med egne pepperkakeformer før de stekes.{{Byline|Jonik}}]] '''Pepperkake'''{{efn|{{lang-en|gingerbread, ginger snap}}}} er en type [[kjeks]] som oftest blir laget i forbindelse med [[jul]]etider. Vanlige ingredienser er [[hvetemel]], [[sukker]], [[margarin]] (eller [[smør]]), [[sirup]] (eller [[honning]]), [[natron]] (eller [[hjortetakksalt]]), og krydderne [[kanel]], [[nellik]], [[ingefær]] og [[kardemomme]]. Det er ikke noe fast krav at deigen skal inneholde [[pepper]] selv om det er dette krydderet som har gitt kjeksen navn. Pepperkakene deles gjerne inn i i jernstekte, smultkokte og ovnsbakte kaker. Særlig i [[Nord-Europa]] er det vanlig å kjevle deigen i tynne leiver og trykke ut pepperkakene i ulike former. Pepperkakene blir for eksempel trykt ut med menneskeformer, dyreformer og hjerter. Denne type pepperkake blir omtalt som figurformede pepperkaker. Det er vanlig å skille mellom hjemmebakte kaker og kjøpekaker. Pepperkaker som ikke trykkes ut som figurer, blir i Norge ofte omtalt som [[peppernøtter]], selv om disse to ikke nødvendigvis bakes etter lik oppskrift. Arbeidsfellesskapet rundt pepperkakebaking og andre juleforberedelser kan ses på som en videreføring av det arbeidsfellesskapet mellom barn og voksne som særpreget det førindustrielle samfunnet, men som i dag oftest omtales negativt som barnearbeid.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=julestri|url=http://snl.no/julestri|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2021-11-07|besøksdato=2022-08-22|språk=nb|fornavn=Ingun Grimstad|etternavn=Klepp|sitat=Arbeidsfellesskapet rundt pepperkakebaking og andre juleforberedelser kan ses på som en videreføring av det arbeidsfellesskapet mellom barn og voksne som særpreget det førindustrielle samfunnet, men som i dag oftest omtales negativt som barnearbeid.}}</ref> Pepperkakekrydder er et krydder satt sammen av krydder som vanligvis brukes i pepperkaker, som [[kanel]], [[ingefær]] og [[Kryddernellik|nellik]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013043007063|tittel=Kokkehåndboka|forfatter=Faugstad, Svein|forlag=Vett & Viten|isbn=8241203535|utgivelsessted=no|side=300|utgivelsesår=2001}}</ref> Krydderet kan anvendes i kaker, frokostblandinger, desserter, pannekaker og drikker, for å få en smak som gir assosiasjoner til jul.<ref>{{Kilde www|url=https://www.komogspis.no/pepperkakekrydder/|tittel=Pepperkake-krydder|besøksdato=2022-08-23|forfattere=Janne|dato=2016-12-04|etternavn=|språk=nb-NO}}</ref> == Pepperkaker i Norge == Norsk juleindeks fra Matprat i 2016 viste at pepperkake er nordmenn sin julebakst-favoritt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.mynewsdesk.com/no/matprat/news/pepperkaker-fortsatt-nordmenns-julefavoritt-203292|tittel=Pepperkaker – fortsatt nordmenns julefavoritt|besøksdato=2021-12-07|dato=2016-12-01|språk=no|verk=Mynewsdesk}}</ref> 24 % av de spurte i undersøkelsen oppga at pepperkake var deres favoritt. Julekjeksen er mest populær blant unge. Rundt 40 % av de under 34 år oppga pepperkake som sin favoritt. I 2018 kåret ''[[TV 2 hjelper deg]]'' [[Sætre (bedrift)|Sætre]] sine figurbakte kjøpe-pepperkaker som best i test, etter at 30 tilfeldige forbipasserende hadde smakt seks ulike pepperkake-typer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/10237718/|tittel=Disse pepper-kakene er best|besøksdato=2021-12-07|forfattere=Bruknapp, Ingrid|dato=2018-11-29|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=TV 2}}</ref> Ved juletider har det lenge vært tradisjon å bake minst syv sorter julekaker før julaften.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010022503036|tittel=Norsk mat|forfatter=Strømstad, Aase|forlag=Boksenteret|isbn=8276832652|side=16|utgivelsesår=1999}}</ref> Pepperkake regnes som en av de syv vanlige sortene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.melk.no/Inspirasjon/Jul/Julekaker-7-slag-til-jul|tittel=Julekaker - 7 slag til jul|besøksdato=2022-08-23|dato=u.d.|etternavn=Netgen|språk=no-NO|verk=Melk}}</ref> Deigen, som oftest får en mørk kulør (spesielt ved bruk av mørk sirup), kjevles i tynne leiver som ikke bør ha en utkjevlet tykkelse på mer enn et par millimeter. Deigen deles så opp ved å presse små figurformer inn i den. Klassiske «norske» pepperkaker er formet som hjerter, griser, stjerner, juletrær eller mann og kvinne.<ref>{{Kilde www|url=http://www.bageri.se/aktuellt/nyheter/det-visste-du-inte-om-pepparkakor|tittel=Det visste du inte om pepparkakor - Sveriges bagare och konditorer|besøksdato=2021-12-08|dato=2016-11-10|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2016-11-10|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161110182808/http://www.bageri.se/aktuellt/nyheter/det-visste-du-inte-om-pepparkakor|url-status=yes}}</ref> Kjeksen stekes så på smurt plate i stekeovn til den er blitt sprø og en tanke brunere i fremtoningen. Pepperkakene dekoreres gjerne med glasur eller perlesukker. Kjeksen nytes for seg selv, eller som tilbehør til [[gløgg]] eller annen drikke. Småkakene passer også som tilbehør til desserter. Pepperkaker blir ofte bakt eller kjøpt i forbindelse med juletider.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016091648036|tittel=Julealfabetet|forfatter=Krogh, Lise Septimius|forlag=Tell forl|isbn=8275222826|utgivelsessted=no|side=6|utgivelsesår=2005}}</ref> Kjeksen nytes for seg selv, eller som tilbehør til [[gløgg]],<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=gløgg|url=http://snl.no/gl%C3%B8gg|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-12-08|besøksdato=2022-08-22|språk=nb|fornavn=Annechen Bahr|etternavn=Bugge}}</ref> [[kaffe]], [[brus]] eller [[melk]]. Småkakene passer også som tilbehør til desserter, for eksempel [[mousse]] eller iskrem.<ref>{{Kilde www|url=http://www.wise-geek.com/what-are-gingersnaps.htm|tittel=What are Gingersnaps? (with pictures)|besøksdato=2022-08-25|forfattere=McMahon, Mary|dato=2022-07-18|språk=en-US|verk=www.wise-geek.com}}</ref> De kan også nytes som [[Kanapé|kanapeer]], for eksempel med blåmuggost.<ref>{{Kilde www|url=https://meny.no/oppskrifter/ost/pepperkaker-med-blamuggost/|tittel=Pepperkaker med blåmuggost|besøksdato=2022-11-28|dato=u.d.|språk=no|verk=www.meny.no}}</ref> == Ulike typer == Prjannik er en russisk gjæret pepperkake, gjerne med honning, nøtter, sukat eller rosin. Den spises vanligvis ved nyttår og andre høytider.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=prjannik|url=http://snl.no/prjannik|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2021-12-28|besøksdato=2022-08-22|språk=nb|fornavn=Jørn|etternavn=Holm-Hansen}}</ref> [[Peppernøtter]] (dansk: ''pebernødder'') er en type pepperkake som er populær i Danmark. Peppernøtter antas å stamme fra 1500-tallet. Kakene har en lys brunfarge og er ofte krydret med kardemomme, kanel, muskat, ingefær, nellik og hvit pepper.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tasteatlas.com/peberndder|tittel=Pebernødder|besøksdato=2022-08-22|dato=u.d.|verk=www.tasteatlas.com}}</ref> Peppernøttene har lang tradisjon i Norge, og man finner dem for eksempel oppført i gamle tolltabeller over innførte varer til Bergen på midten av 1700-tallet.<ref>«Da gode julekaker var prestisje». ''Bergens Tidende'', 22. desember 2001.</ref> Brunkaker (dansk: ''brunkager'') er pepperkaker med julekrydder,<ref>{{Kilde www|url=https://www.detsoteliv.no/oppskrift/danske-brunkager|tittel=Danske brunkager|besøksdato=2022-08-22|dato=2016-11-20|språk=nb|verk=Det søte liv}}</ref> pistasj, mandler / nøtter og syltet appelsinskall.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/mat/brunkaker-1.7913119|tittel=Brunkaker|besøksdato=2022-08-22|dato=2011-12-13|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Brunkaker stammer tidligst fra midten av 1800-tallet – i takt med utbredelsen av jernovnen, som gjorde det lettere å regulere varmen og dermed sørge for at kaker ikke ble for mørke og harde. [[Sirupssnipp|Sirupssnipper]] ligner pepperkaker, men kjevles tynnere.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011022203039|tittel=Matskikker og årstidene|forlag=Yrkeslitteratur|isbn=9788258406010|side=76|utgivelsesår=2008}}</ref> Kakene består av en deig av [[sirup]], smør, egg, sukker, melk, mel, og [[bakepulver]] eller [[hornsalt]] med diverse krydder. Hver kake pyntes med en halv mandel. == Næringsinnhold == Ferdigbakte pepperkaker som kjøpes i dagligvarebutikker omtales ofte som mindre sunne enn de man baker selv,<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/mat/pepperkakene-far-pepper---bare-n-inneholder-smor/68932645|tittel=Pepperkakene får pepper - bare én inneholder smør|besøksdato=2022-08-25|dato=2017-11-30|fornavn=Cathrine Borchsenius, Lise von|etternavn=Krogh|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> på grunn av mange kalorier, fett og sukker. Pepperkaker inneholder lite fiber og protein, og metter derfor lite, samtidig som lite pepperkaker gir mange kalorier.<ref>{{Kilde www|url=https://bramat.no/forsiden/tester/3117-bramat-tester-pepperkaker-2019|tittel=Bramat tester pepperkaker|besøksdato=2022-08-25|dato=2018-12-07|etternavn=Bramat.no|språk=nb-NO|verk=bramat.no}}</ref> Før inneholdt mange av de ferdigbakte pepperkakene [[palmeolje]]. Palmeolje er rik på en mettet fettsyre som heter [[palmitinsyre]], som er svært [[Kolesterol|kolesteroløkende]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenbladet.no/forbruker/i/4d58y9/ernaeringstest-av-pepperkaker-mye-sukker-og-kalorier|tittel=Ernæringstest av pepperkaker: Mye sukker og kalorier|besøksdato=2022-08-25|forfattere=Borchsenius, Cathrine & Krogh, Lise von|dato=2017-12-02|språk=nb|verk=www.aftenbladet.no}}</ref> I 2012 var det i Norge kun én produsent av pepperkaker som ikke benyttet palmeolje i produksjonen.<ref>{{Kilde www|url=https://dinside.dagbladet.no/bolig/palmeolje-i-nesten-alle-ferdigpepperkaker/61309241|tittel=Palmeolje i nesten alle ferdigpepperkaker|besøksdato=2022-08-25|dato=2012-12-03|fornavn=Berit B.|etternavn=Njarga|språk=no|verk=dinside.no}}</ref> Flere forbrukere reagerte på bruken av palmeolje, og valgte heller å bake pepperkakene fra bunnen av.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regnskog.no/no/nyheter/forbrukersuksess-uten-sidestykke|tittel=Forbrukersuksess uten sidestykke|besøksdato=2022-08-25|dato=u.d.|språk=nb|verk=www.regnskog.no}}</ref> I 2013 begynte flere produsenter å kutte bruken av palmeolje.<ref>{{Kilde www|url=https://www.abcnyheter.no/livet/2013/11/10/186390/flere-produsenter-kutter-ut-palmeoljen-i-pepperkakene|tittel=Flere produsenter kutter ut palmeoljen i pepperkakene|besøksdato=2022-08-25|forfattere=Moflag, Tuva|dato=2013-11-10|språk=no|verk=www.abcnyheter.no}}</ref> Ifølge [[Regnskogfondet]] førte kuttet i bruken av palmeolje i pepperkaker, i tillegg til ulike taco-ingredienser og kjeks, en reduksjon på to tredjedeler av forbruket i matvarer i norske dagligvareforretninger i løpet av 2013.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regnskog.no/no/nyheter/vare-ti-viktigste-seiere-i-2013|tittel=Våre ti viktigste seiere i 2013|besøksdato=2022-08-25|dato=u.d.|språk=nb|verk=www.regnskog.no}}</ref> == Historie == Pepperkaken stammer fra mellom 1300- og 1400-tallet, og figural kjekslaging ble praktisert på 1500-tallet.<ref>''300 Years of Kitchen Collectibles'', Linda Campbell Franklin, 4th edition [Books Americana: New York] 1998 (s. 183)</ref> Boken ''Småkaker fra mormors kjøkken'' oppgir at pepperkaker ble servert i et konge-bryllup allerede i 1335.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021111248530|tittel=Småkaker fra mormors kjøkken|forlag=Cappelen Damm|isbn=9788202602529|utgivelsessted=no|side=142|utgivelsesår=2019}}</ref> I et brev fra biskop Håkon i Bergen, datert 1338, sier bispen at han sender med en gave som heter gingibràd. [[Henry Notaker]] uttalte i 1997 at forskere mente dette måtte handle om det som på engelsk heter gingerbread – pepperkake, men det har i senere tid også blitt antatt at det handler om selve krydderet, som på gammelengelsk het «gyngebrede».<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013021438086|tittel=Farlig godt|forfatter=Eggen, Torgrim|forlag=Press|isbn=8275471419|utgivelsessted=no|side=147|utgivelsesår=2004}}</ref> Den første dokumenterte forekomsten av figurformede pepperkakekjeks var ved hoffet til [[Elizabeth I av England]]. Hun hadde pepperkakefigurene laget og presentert i likhet med noen av hennes viktige gjester som brakte den menneskelige formen til pepperkakene.<ref>{{Kilde www|url=http://www.fergusonplarre.com.au/History/Gingerbread-Men.html|tittel=Gingerbread Men|besøksdato=2021-12-07|dato=2013-08-07|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2012-03-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120328072644/http://www.fergusonplarre.com.au/History/Gingerbread-Men.html|url-status=yes}}</ref><ref>Donald F. Lach (2010). "Asia in the Making of Europe, Volume II: A Century of Wonder. Book 3: The Scholarly Disciplines, Volume 2". s. 442. University of Chicago Press</ref> På 1600-tallet ble det importert mengder med pepperkaker til norske byer, særlig Bergen, sammen med både peppernøtter og rent pepper.<ref name=":1">{{Kilde oppslagsverk|tittel=pepperkaker|url=http://snl.no/pepperkaker|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2021-08-17|besøksdato=2021-12-09|språk=nb|fornavn=Eva Narten|etternavn=Høberg}}</ref> Mellom 1650 og 1654 ble det importert 200 tønner pepperkaker til Bergen.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017022048622|tittel=Om kostholdet i Norge fra omkring 1500-tallet og op til vår tid|forfatter=Grøn, Fredrik|forlag=Dybwad|side=41|sitat=|utgivelsesår=1942}}</ref> I 1668 importerte blant annet Christiania (nå: ''Oslo'') «korn, erter, brød og kaker, især pepperkaker».<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017022048622|tittel=Om kostholdet i Norge fra omkring 1500-tallet og op til vår tid|forfatter=Grøn, Fredrik|forlag=Dybwad|side=39|sitat=Allikevel innførte byen foruten korn, erter, brød og kaker, især pepperkaker (...)|utgivelsesår=1942}}</ref> I varefortegnelser fra 1755 til 1757 ble pepperkaker oppført som både «Peber-Kager» og «Peber-Nødder».<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017022048622|tittel=Om kostholdet i Norge fra omkring 1500-tallet og op til vår tid|forfatter=Grøn, Fredrik|forlag=Dybwad|side=74|sitat=|utgivelsesår=1942}}</ref> Mellom 400 og 500 kg pepperkaker, peppernøtter og pepper ble importert til Bergen fra 1755 til 1757.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021120848022|tittel=Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere|forlag=Cappelen Damm akademisk|isbn=9788202549343|side=83|utgivelsesår=2019}}</ref> Da støpejernkomfyren ble vanligere på slutten av 1800-tallet ble pepperkaker mer utbredt i Norge.<ref name=":1" /> Den svenske astronauten [[Christer Fuglesang]] tok pepperkaker med til [[den internasjonale romstasjonen]] i 2006.<ref>{{Kilde www|url=https://www.fvn.no/norgeogverden/i/Mqg9K/fuglesang-og-elg-i-verdensrommet|tittel=Fuglesang og elg i verdensrommet|besøksdato=2021-12-09|dato=2006-11-09|språk=no|verk=fvn.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/elg-og-knekkebrod-i-rommet/1030589|tittel=Elg og knekkebrød i rommet|besøksdato=2021-12-09|dato=2006-11-10|språk=nb-no|verk=forskning.no}}</ref> Pepperkakene smuldret stort sett opp under rakettoppskytningen av «Discovery 7». == Pepperkakehus == [[Fil:Gingerbread house.jpg|miniatyr|Et [[pepperkakehus]] er bygd opp av plater av stekt pepperkakedeig. Delene er limt sammen med smeltet [[sukker]] og dekorert med [[melis]], [[godteri]] og annet.]]{{Utdypende artikkel|Pepperkakehus}} En måte å bruke pepperkaker på er å bygge modellhus av pepperkakebiter som er spesielt tilpasset dette. Deigen må kjevles litt tykkere enn til tynne pepperkaker, gjerne 4-8 mm før steking. Med pynt og bindemiddel av andre spiselige søtsaker kan slike pepperkakehus være til pynt helt til de eventuelt blir knust og spist.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061904030|tittel=Jul i Norge|forfatter=Mellbye, Anne-Lise|forlag=Utenriksdepartementet|isbn=8271774263|utgivelsessted=xx#|side=12|utgivelsesår=1996}}</ref> I [[Bergen]] bygges verdens største «pepperkakeby» hvert år i desember.<ref>{{Kilde www|url=https://www.visitnorway.no/reisemal/vestlandet/bergen/verdens-storste-pepperkakeby/|tittel=Verdens største pepperkakeby|besøksdato=2021-12-07|dato=u.d.|språk=no|verk=www.visitnorway.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://direkte.vg.no/nyhetsdognet/news/pepperkakebyen-bestaar.Bo3rVInXC|tittel=Pepperkakebyen består|besøksdato=2021-12-12|forfattere=Johansen, Øystein David|dato=2020-09-14|språk=no|verk=VG Nå}}</ref> Byen har rundt 100 000 årlig besøkende.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.ba.no/5-8-1738072|tittel=(+) På lørdag åpner Pepperkakebyen for 30. gang|besøksdato=2021-12-12|dato=2021-11-09|fornavn=Oda|etternavn=Wiik|språk=no|verk=Bergensavisen}}</ref> Den er laget av familier, skoler og bedrifter som leverer miniatyrer av pepperkakehus og bygninger til «byen».<ref>{{Kilde www|url=https://www.visitbergen.com/hva-skjer/pepperkakebyen-2021-p895763|tittel=Pepperkakebyen 2022|besøksdato=2021-12-12|dato=u.d.|språk=nb-NO|verk=visitBergen.com}}</ref> Pepperkakebyen har hatt lokale på forskjellige steder i Bergen, tidligere midt på [[Torgallmenningen]] og i femte etasje på [[Galleriet (kjøpesenter)|Galleriet]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.pepperkakebyen.org/|tittel=Velkommen til verdens største og flotteste Pepperkakeby!|besøksdato=2021-12-07|verk=Pepperkakebyen}}</ref> I 2021 hadde pepperkakebyen 30-årsjubileum, og stod på [[Xhibition]].<ref name=":0"/> Verdens største pepperkakehus ble laget i [[Minnesota]], [[USA]], og kunne måle 3,9 meter langt, 10,8 meter bredt og 18,3 meter høyt. Rekorden ble satt [[22. november]] [[2006]], og over 1700 personer hjalp til på prosjektet.<ref name="storstePeperkakehus"/> Den 16. desember 2016 kunne Holmestrand fremvise verdens lengste pepperkaketog i forbindelse med den offisielle åpningen av den nye [[Holmestrand stasjon|togstasjonen]] inne i fjellet, pepperkaketoget var 370,75 meter, med {{Formatnum:1283}} vogner.<ref name="PepperkaketogHolmestrand"/> [[Fil:Gingy Cookie.jpg|miniatyr|En pepperkakemann lik Gingy i [[Shrek]].{{Byline|Jorge Barrios}}]] == Fiksjon == * I [[E.T.A. Hoffmann]]s kunsteventyr ''[[Nøtteknekkeren|Nøtteknekkeren og musekongen]]'', og i [[Pjotr Tsjajkovskij]]s ballett ''[[Nøtteknekkeren]]'' (1892) som er basert på eventyret, leder helten en hær av pepperkakemenn mot musekongen og hans bande.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = McCaughrean, Geraldine | utgivelsesår = 1995 | tittel = Eventyr fra balletten | isbn = 8202148898 | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010050303019 | side = }}</ref> * «Pepperkakemannen» eller «Pepperkakegutten» er et folkeeventyr av ukjent opprinnelse som fortelles i flere varianter. En pepperkakemann kommer til live i stekeovnen. Han løper fra et eldre par og flere dyr, men blir lurt av en rev til slutt.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2000 | tittel = Det var en gang : barnets første eventyrbok | isbn = 8247806452 | forlag = Gyldendal Tiden | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008102204124 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Mulholland, Beate | utgivelsesår = 1982 | tittel = Hannas julebok | isbn = 8203108946 | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012072505015 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Scarry, Richard | utgivelsesår = 1991 | tittel = Richard Scarry's Den lille pepperkakemannen | isbn = 8242909148 | forlag = Hjemmet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091300002 | side = }}</ref> ** «Gingy» er en snakkende pepperkakemann fra ''[[Shrek]]''-filmene. ** Pepperkakemannen opptrådtet i en episode av ''[[The Muppet Show]]''. I «Don Knotts»-episoden synger pepperkakemannen sangen «Sweet Gingerbread Man» som åpningsnummer. Pepperkakemannen er en håndstangmuppet spilt av [[Frank Oz]]. * Pepperkakefolkene er hovedpersonene i spillet Candy Land (1945). * I filmen ''[[Brødrene Grimm (film)|The Brothers Grimm]]'', dukker det opp en marerittaktig vri på pepperkakemannen. Et lite barn blir sprutet på med gjørme. Gjørmen stjeler barnets øyne, nese og munn. Gjørmen danner deretter en liten gjørmekropp med barnets stjålne ansiktstrekk. Skapningen tar tak i barnet og absorberer i seg selv. Den løper av gårde og roper: «Du kan ikke fange meg, for jeg er en pepperkakemann!» * Det første spillet i Cookie Run-serien, Ovenbreak, er et løpespill som setter spillere i rollen som GingerBrave, en pepperkakemann som løper for å rømme fra heksas ovn. == Se også == * [[Julebakst]] == Fotnoter == {{Fotnoter}} == Referanser == <references> <ref name="storstePeperkakehus">{{Kilde www |ref = |url = http://www.guinnessworldrecords.com/records-1/largest-gingerbread-house-/ |tittel = Largest gingerbread house |besøksdato = 2012-12-19 |utgiver = guinnessworldrecords.com |dato = }}</ref> <ref name="PepperkaketogHolmestrand">{{Kilde www |url=http://www.jarlsbergavis.no/tog/holmestrand/rekordforsok/holmestrand-knuste-den-gamle-rekorden-et-pepperkaketog-for-rekordbokene/s/5-26-70760|tittel=Holmestrand knuste den gamle rekorden: Et pepperkaketog for rekordbøkene|forfatter=Nordby, Pål; Franer-Erlingsen, Magnus |utgiver=[[Jarlsberg Avis]]|dato=2016-12-16|besøksdato=2016-12-17}}</ref> </references> == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} * {{SNL|pepperkaker}} *{{Ordbok-søk|Pepperkake}} {{Wikibøker|Kokebok:Pepperkaker}} {{Juleboks}} {{Autoritetsdata}} {{Portal|Mat og drikke}} [[Kategori:Julekaker]] [[Kategori:Jul i Norge]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Pepperkake
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Byline
(
rediger
)
Mal:Commonscat fra Wikidata
(
rediger
)
Mal:Efn
(
rediger
)
Mal:Fotnoter
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks mat
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Juleboks
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde oppslagsverk
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Lang-en
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Nummerering
(
rediger
)
Mal:Nummerering/style.css
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Ordbok-søk
(
rediger
)
Mal:Portal
(
rediger
)
Mal:SNL
(
rediger
)
Mal:Språk
(
rediger
)
Mal:Språk med navn
(
rediger
)
Mal:Språkikon
(
rediger
)
Mal:Store norske leksikon
(
rediger
)
Mal:Utdypende artikkel
(
rediger
)
Mal:Wikibøker
(
rediger
)
Mal:Wikidata-norsk
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:GetParameters
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:Reference score
(
rediger
)
Modul:Reference score/conf
(
rediger
)
Modul:Reference score/i18n
(
rediger
)
Modul:String2
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataCommonscat
(
rediger
)
Modul:WikidataDato
(
rediger
)
Modul:WikidataListe
(
rediger
)
Modul:WikidataListe/conf
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon