Redigerer Pennsylvania

{{Nøyaktighet|Geografisk forvirring som angitt i språkvaskmalen, i tillegg til at for eksempel befolkningstall og utsagn blant annet rundt oljeindustri trenger referanser}}
{{Koord|40|58|N|77|41|W|type:adm1st_region:US-PA|vis=tittel}}
{{Infoboks_USA_delstater
| navn=Commonwealth of Pennsylvania
| delstat=Pennsylvania
| hovedstad=[[Harrisburg]] 
| størsteby=[[Philadelphia]] 
| nummer=2 
| unionår=1787 
| forkortelse=PA
| tidssone=-5/-4 
| kart=Map of USA highlighting Pennsylvania.png
}}
'''Pennsylvania''' ([[pennsylvaniatysk]]: ''Pennsilfaani''), offisielt kalt for ''Commonwealth of Pennsylvania'' (Samveldet Pennsylvania), er en [[USA|amerikansk]] [[USAs delstater|delstat]] som er lokalisert i de nordøstlige og midtatlantiske regionene av [[USA]] og innenfor regionen av [[De store sjøer]]. Delstaten grenser til [[Delaware]] i sørøst, [[Maryland]] i sør, [[Vest-Virginia]] i sørvest, [[Ohio]] i vest, [[Eriesjøen]] i nordvest, [[New York (delstat)|New York]] i nord og [[New Jersey]] i øst. Fjellkjeden [[Appalachene]] strekker seg gjennom midten av Pennsylvania.

Pennsylvania er den 33. [[Liste over USAs delstater etter areal|største i areal]], den sjette mest folkerike og den niende mest befolkningstette av USAs 50 delstater. Delstatens fem mest folkerike byer er [[Philadelphia]], [[Pittsburgh]], [[Allentown]], [[Erie (Pennsylvania)|Erie]] og [[Reading (Pennsylvania)|Reading]]. Delstatens hovedstad er [[Harrisburg]]. Pennsylvania har kystlinje langs Eriesjøen som er 82 km lang, og en kystlinje langs munningen av [[Delaware (elv)|Delawareelven]] som er 92 km lang.<ref name="Coastalmanagement.noaa.gov"> [http://coastalmanagement.noaa.gov/mystate/pa.html «NOAA Office of Ocean and Coastal Resources»]. ''Coastalmanagement.noaa.gov''.</ref> Delstaten er en av de 13 opprinnelige delstater i USA. Det var [[Vennenes samfunn|kvekeren]] [[William Penn]] som gav området navnet Pennsylvania. Delstaten har blitt kalt for den amerikanske nasjons vugge, og både [[USAs uavhengighetserklæring]] og [[grunnlov]] ble skrevet her.

== Geografi ==
[[Fil:Pennsylvania-counties-map.gif|thumb|left|[[Liste over fylker i Pennsylvania|Fylker i Pennsylvania]]]]
Pennsylvania er 274 km fra nord til sør og 455 øst til vest.<ref> [http://www.netstate.com/states/geography/pa_geography.htm «Pennsylvania geography»]. ''Netstate.com''.</ref> Av en helhet på 119 282 km² er 116 075 km² landområder mens 1 269 km² er innlandsvann, og 1 940 km² er vannene i Eriesjøen.<ref> [https://www.census.gov/compendia/statab/2006/geography_environment/land_and_land_use/ «Geography & Environment: Land and Land Use»], The 2006 Statistical Abstract, ''US Census Bureau''</ref> Det er den 33. største delstaten i areal i USA.<ref> [http://www.enchantedlearning.com/usa/states/pennsylvania/ Pennsylvania: Facts, Map and State Symbols], ''Enchanted Learning'' </ref> Pennsylvania har en 82 km lang kystlinje langs [[Eriesjøen]]<ref> [http://www.cr.nps.gov/history/online_books/shore/shore8.htm «National Park Service: Our Fourth Shore»]. ''Cr.nps.gov''. 22. desember 2003.</ref> og 92 km lang kystlinje langs munningen av elven [[Delaware (elv)|Delawareelven]].<ref name="Coastalmanagement.noaa.gov" />

Delstatens grenser er [[Mason-Dixon-linjen]] (39° 43' N) i sør, [[tolvmilsirkelen]] ved grensen Pennsylvania-Delaware, Delawareelven i øst, 80° 31' V i vest og 42° N i nord, med unntaket av et kort segment i den vestlige enden hvor en trekant strekker seg nordover til Eriesjøen.

Pennsylvania grenser til seks andre stater: [[New York (delstat)|New York]] i nord, [[New Jersey]] i øst, Delaware i sørøst, Maryland i sør, [[Vest-Virginia]] i sørvest og [[Ohio]] i vest. Pennsylvania deler også en vanngrense med den kanadiske provinsen [[Ontario]] i nordvest over Eriesjøen. Av de opprinnelige [[De tretten koloniene|tretten koloniene]] er Pennsylvania den eneste staten som ikke har grense mot Atlanterhavet.

Pennsylvania har byene Philadelphia, [[Reading (Pennsylvania)|Reading]], [[Lebanon (Pennsylvania)|Lebanon]] og [[Lancaster (Pennsylvania)|Lancaster]] i sørøst, [[Pittsburgh]] i sørvest, ''tri-cities'' (de tre byene) [[Allentown]], [[Bethlehem (Pennsylvania)|Bethlehem]] og [[Easton (Pennsylvania)|Easton]] i det sentrale øst (kjent som Lehighdalen), de tre byene [[Scranton]], [[Wilkes-Barre (Pennsylvania)|Wilkes-Barre]] og [[Hazleton (Pennsylvania)|Hazleton]] i nordøst og [[Erie (Pennsylvania)|Erie]] i nordvest. [[Williamsport (Pennsylvania)|Williamsport]] fungerer som Pennsylvanias nordlige og sentrale region, med [[York (Pennsylvania)|York]] og delstatshovedstaden Harrisburg ved [[Susquehanna (elv) |Susquehannaelven]] i den sentrale regionen av delstaten.

Pennsylvania er delt i to diagonalt av rekkene til fjellkjeden [[Appalachene]] fra sørvest til nordøst. Nordvest for fjellene ligger [[Allegheny-platået]] som fortsetter inn i den sørvestlige og sørlige sentrale delstaten New York. Dette platået er så oppdelt av daler at det også virker fjellrikt. Det består av sedimentære lag som har rikelige mengder av fossiler i tillegg til [[naturgass]] og [[petroleum]]. I [[1859]] boret [[Edwin L. Drake]] den første oljebrønnen i USA nær [[Titusville]] i disse lagene.<ref>[http://www.geo365.no/oljehistorie/oljefunnet-som-forandret-verden/ «Oljefunnet som forandret verden»], ''Geo365.no''</ref><ref> [http://aoghs.org/oil-amanac/american-oil-history/ «First American Oil Well»], ''American Oil & Gas Historical Society'' </ref> Lignende steinlag inneholder også [[kull]] sør og øst for [[olje|olje-]] og gassforekomstene. I [[Grunnfjell|det metamorfe foldede beltet]] blir [[Antrasitt|hardt kull]] gravd ut nær Wilkes-Barre og Hazleton. Disse fossile drivstoffene har vært en viktig ressurs for Pennsylvania. Tømmer og melkeprodukter er også viktige næringskilder i midtstaten og det vestlige Pennsylvania. Langs kysten av Eriesjøen i nordvest er det frukt- og grønnsaksproduksjon og vinproduksjon.

Pennsylvania var åstedet for noen av de mest forferdelige økologiske katastrofene i USA. I [[1889]] brast South Fork-demningen etter kraftig nedbør. Den påfølgende [[Johnstown-flommen]] ødela industribyen [[Johnstown (Pennsylvania)|Johnstown]] og drepte 2 209 innbyggere. Byen ble senere gjenoppbygd og er et stort samfunn i dag.<ref> [http://www.jaha.org/FloodMuseum/history.html «History of the Johnstown Flood»] {{Wayback|url=http://www.jaha.org/FloodMuseum/history.html |date=20151219011323 }}, ''Johnstown Flood Museum'' </ref> I [[1962]] tok en avdekket [[kull]]åre fyr ved [[Centralia (Pennsylvania)|Centralia]] og tvang til slutt nesten hele samfunnet å oppgi sin bosetning. Kullbrannen brenner fortsatt i dag og er anslått til å vare i 100 år ennå.<ref> [http://www.roadsideamerica.com/story/2196 «Centralia Mine Fire»], ''Roadside America'' </ref> I [[1979]] kostet atomulykken ved [[Three Mile Island kjernekraftverk]] nær hovedstaden Harrisburg, selv om den ikke var så ødeleggende for lokalsamfunnet, men opprenskningen begynte i august 1979 og ble offisielt avsluttet i desember 1993 til en total kostnad på rundt 1 milliard dollar.<ref> [http://www.nytimes.com/1993/08/15/us/14-year-cleanup-at-three-mile-island-concludes.html «14-Year Cleanup at Three Mile Island Concludes»]. ''New York Times''. 15. august 1993.</ref> Ulykken endret også offentlighetens syn på [[kjernekraft]] i en langt mer negativ retning.

== Klima ==
[[Fil:Pittsburgh skyline from Washington’s Landing, 2015-03-04, 01.jpg|thumb|Den tåkefylt himmelranden i Pittsburgh i mars 2015]]
Pennsylvanias mangfoldige [[topografi]] fører til et mangfold av klimaer, skjønt hele delstaten erfarer kalde vintre og fuktige somre. Sprikende mellom to betydelige klimasoner har det meste av delstaten, med unntak av det sørøstlige hjørnet, et [[fuktig kontinentalklima]] ([[Köppens klimaklassifisering]] ''Dfa''). Storbyområdet Philadelphia har en del karakteristika av [[fuktig subtropisk klima]] (Köppen ''Cfa'') som dekker det meste av Delaware og Maryland i sør.

Mot det fjellrike indre av Pennsylvania er vinterklimaet markant kaldere, antallet dager med skyer øker og snøfallet er større. De vestlige områdene, særskilt steder i nærheten av Eriesjøen, kan få 250 cm med snø årlig, og hele delstaten får mye nedbør i løpet av året. Det kan også være dårlig vær fra våren gjennom hele sommeren og fram til høsten. [[Tornado]]er eller virvelstormer skjer årlig, tidvis i stort antall, eksempelvis var det nedtegnet 30 tornadoer i 2011.<ref> [http://www.ncdc.noaa.gov/sotc/tornadoes/2011 «State of the Climate: Tornadoes: 2011»], NCDC</ref><ref> [http://www.tornadohistoryproject.com/tornado/Pennsylvania/2011 «Tornadoes in Pennsylvania in 2011»] (med kart), ''TornadoHistoryProject.com'' </ref>

== Historie ==
=== Opprettelse av kolonien ===
* ''Se også, [[Provinsen Pennsylvania]]''
[[Fil:Model of Fort Cristina.jpg|thumb|Rekonstruksjon av Fort Christina.]]
[[Fil:Penncolony.png|thumb|Kart over provinsen Pennsylvania]]
[[Fil:Frederick Lamb's painting of William Penn IMG 3800.JPG|thumb|William Penn, utsnitt fra maleri av Frederick S. Lamb, 1909, Brooklyn Museum.]]
Før Pennsylvania ble bosatt av europeiske kolonister var det hjemmet til [[Amerikanske urfolk og stammefolk|urbefolkningen]] i området. De indianske stammene som allerede eksisterte her, var [[lenape]]folket (også kalt for delawareindianere), [[susquehannockere]], [[irokesere]], [[eriefolket]], [[shawnee]]indianere og andre stammer.<ref> [http://www.accessgenealogy.com/native/pennsylvania-indian-tribes.htm «Pennsylvania Indian tribes»]. ''Accessgenealogy.com''</ref> Både [[Nederlandene|nederlendere]] og [[England|englendere]] krevde begge sider av [[Delaware (elv)|Delawareelven]] som en del av deres koloniområder i Amerika.<ref> Paullin, Charles O, John K. Wright, red. (1932): [http://dsl.richmond.edu/historicalatlas/ ''Atlas of the Historical Geography of the United States'']. New York, New York and Washington, D.C.: Carnegie Institution of Washington and American Geographical Society. s. Plate 42</ref><ref> Swindler, William F., red (1973–1979): ''Sources and Documents of United States Constitutions''. 10 bind. Dobbs Ferry, New York: Oceana Publications, bind 10, s. 17–23.</ref><ref>Van Zandt, Franklin K. (1976): ''Boundaries of the United States and the Several States; Geological Survey Professional Paper 909''. Washington, D.C.: Government Printing Office. s. 74; 92.</ref> Nederlenderne var de første som tok områdene i besittelse, noe som har hatt sin innvirkning på Pennsylvanias historie.<ref> Van Zandt, Franklin K. (1976): ''Boundaries of the United States and the Several States; Geological Survey Professional Paper 909''. Washington, D.C.: Government Printing Office. s. 74.</ref>

3. juni 1631 hadde nederlenderne satt i gang bosetning på [[Delmarvahalvøya]] ved å etablere [[Zwaanendaelkolonien]] på stedet som i dag er byen [[Lewes (Delaware)|Lewes]].<ref> Munroe, John A. (1978): ''Colonial Delaware: A History. Millwood'', New York: KTO Press. s. 9–12.</ref> I [[1638]] økte [[Sverige|svenskene]] spenningene mellom de ulike europeiske kolonistene ved å etablere sin egen koloni, [[Nye Sverige]], sentrert rundt festningen [[Fort Christina]], i nærheten av stedet som i dag er byen [[Wilmington (Delaware)|Wilmington]]. Svenskene gjorde krav på, og for en god del også kontrollerte, den nedre regionen av Delawareelven, men bosatte kolonister i beskjeden grad.<ref> Munroe, John A. (1978): ''Colonial Delaware: A History''. Millwood, New York: KTO Press. s. 16.</ref><ref> McCormick, Richard P. (1964): ''New Jersey from Colony to State, 1609—1789''. New Jersey Historical Series, bind 1. Princeton, New Jersey: D. Van Nostrand Company. s. 12.</ref>

Den 12. mars 1664 begunstiget kong [[Karl II av England]], [[Jakob II av England|Jakob, hertugen av Duke]] med alle landområder som var inkludert i den opprinnelige bevillingen til [[Plymouth-selskapet|Virginia-selskapet av Plymouth]], foruten også andre områder. Denne bevillingen kom igjen i konflikt med nederlendernes krav på [[Nye Nederland]], som også omfattet deler av dagens Pennsylvania.<ref> Swindler, William F., red (1973–1979): ''Sources and Documents of United States Constitutions''. 10 bind. Dobbs Ferry, New York: Oceana Publications. Bind 4, s. 278–280.</ref>

Den 24. juni 1664 solgte hertugen av York andelen av sin store bevilling som omfattet dagens [[New Jersey|New Jersey,]] til [[John Berkeley, 1. baron Berkeley av Stratton|John Berkeley]] og [[George Carteret]] for å opprette en koloni. Dette landet var ennå ikke under britisk besittelse, men salget tok uansett deler av Nye Nederland på vestsiden av Delawareelven. Den britiske erobringen av Nye Nederland startet den 29. august 1664 da bosetningen [[Ny Amsterdam]] (som i dag er byen [[New York City]]) ble tvunget til å overgi seg under truende kanoner på britiske skip i havnen.<ref> Van Zandt, Franklin K. (1976): ''Boundaries of the United States and the Several States; Geological Survey Professional Paper 909''. Washington, D.C.: Government Printing Office. s. 79.</ref><ref>Swindler, William F., Editor (1973–1979): ''Sources and Documents of United States Constitutions''. 10 bind. Dobbs Ferry, New York: Oceana Publications. Bind 6, s. 375–377.</ref> Erobringen fortsatte og ble fullført i oktober [[1664]] da britene erobret den nederlandske festningen [[Fort Casimir]] i det som i dag er [[New Castle (Delaware)|New Castle]]. [[Freden i Breda|Fredsavtalen i Breda]] mellom [[Storbritannia]], [[Frankrike]] og [[Nederlandene]] bekreftet den britiske erobringen den 21. juli 1667,<ref> Farnham, Mary Frances; sammenstiller (1901–1902): ''Farnham Papers (1603–1688)''. Bind 7 og 8 av ''Documentary History of the State of Maine''. Portland, Maine: Collections of the Maine Historical Society, 2nd Series. Bind 7, s. 311, 314.</ref><ref> Parry, Clive, red. (1969–1981): ''Consolidated Treaty Series''; 231 bind. Dobbs Ferry, New York: Oceana Publications. Bind 10, s. 231.</ref> skjønt det var midlertidige revisjoner.

Den 23. september 1672, som en del av [[tredje anglo-nederlandske krig]], gjenerobret nederlenderne Ny Amsterdam-kolonien og etablerte tre fylkesråd som ble de fylkene som eksisterer den dag i dag i dagens delstater Delaware og Pennsylvania. Den ene av disse, [[Upland (Pennsylvania)|Upland]], ble senere overført til Pennsylvania.<ref> Fernow, B., Editor (1853–1887): ''Documents Relative to the Colonial History of the State of New York''; Bind 12–15. Albany, New York. Bind 12, s. 507–508.</ref> Dette ble delvis omgjort den 9. februar 1674 med fredsavtalen i Westminster som avsluttet den tredje krigen og omgjorde alle politiske situasjoner til ''status quo ante bellum''. Britene beholdt de nederlandske koloniene med deres nederlandske navn.<ref> Parry, Clive. red. (1969–1981): ''Consolidated Treaty Series''; 231 bind. Dobbs Ferry, New York: Oceana Publications. Bind 13, s. 136.</ref> Upland ble oppdelt den 12. november 1674 og opprettet således det generelle omrisset av dagens grense mellom Delaware og Pennsylvania.<ref> Armstrong, Edward; red. (1860): ''Record of the Court at Upland, in Pennsylvania, 1676 to 1681''. Memoirs of the Historical Society of Pennsylvania, bind 7. s. 119, 198.</ref>

Den 28. februar 1681 ga kong Karl II et [[charter]] på land til [[William Penn]]<ref> [http://avalon.law.yale.edu/17th_century/pa01.asp ''Charter for the Province of Pennsylvania-1681'']. This charter, granted by Charles II (England) to William Penn, constituted him and his heirs proprietors of the province, which, in honor of his father, Admiral William Penn, (whose cash advances and services were thus requited,) was called Pennsylvania. To perfect his title, William Penn purchased, on 1682-08-24, a quit-claim from the Duke of York to the lands west of the Delaware River embraced in his patent of 1664</ref> for å betale en gjeld på 16 000 pund (tilsvarende rundt 2 100 000 pund i 2008, justert for inflasjon)<ref> Pennsylvania Society of Colonial Governors, red. (1916): "Samuel Carpenter" i: [http://books.google.com/?id=4rQBAAAAMAAJ ''Pennsylvania Society of Colonial Governors''], bind 1, s. 180–181.</ref> som kronen skyldte Penns far, admiral [[William Penn (admiral)|William Penn]]. Det var en av de største bevillinger på landområder gitt til et enkeltindivid i historien.<ref name="quapoly">[https://web.archive.org/web/20080524050103/http://www.pym.org/exhibit/p078.html «Quakers and the political process»]. Pym.org. 28. mars 2006. Arkivert fra [http://www.pym.org/exhibit/p078.html originalen] den 24. mai 2008</ref> Kongen navnga området Pennsylvania i ære av admiral William Penn. Sønnen med samme navn hadde opprinnelig kalt det for New Wales, deretter Sylvania, og ble forlegen av navnendringen og fryktet at folk ville tro at det var oppkalt etter ham selv, men kongen mente navnet var passende og ville ikke ombestemme seg.<ref>[http://www.britannia.com/celtic/wales/facts/facts1.html «Facts About Wales & the Welsh»] {{Wayback|url=http://www.britannia.com/celtic/wales/facts/facts1.html |date=20150222003958 }}. ''Britannia.com''.</ref> Penn etablerte en regjering med to nyvinninger som ble siden kopiert i Amerika: fylkesråd (en gruppe av valgte administratorer) og [[religionsfrihet]].<ref name="quapoly" />

Hva som hadde vært Upland på hva som ble Pennsylvanias side av grensen Pennsylvania-Delaware, ble omdøpt til [[Chester County (Pennsylvania)|Chester County]] da Pennsylvania opprettet deres koloniregjeringer den 4. mars 1684.<ref> Armstrong, Edward; red. (1860): ''Record of the Court at Upland, in Pennsylvania, 1676 to 1681''. Memoirs of the Historical Society of Pennsylvania, bind 7, s. 196.</ref><ref>Swindler, William F., red. (1973–1979): ''Sources and Documents of United States Constitutions''. 10 bind. Dobbs Ferry, New York: Oceana Publications. Bind 8, s. 243.</ref> Da kvekeren William Penn hadde signert en fredsavtale med Tammany, høvding for delawarestammen, begynte en lang periode med vennlig forhold mellom kvekerne og indianerne.<ref> David Yount (2007): [http://books.google.com/books?id=pk7ycUq3cxsC&pg=PA82&dq&hl=en#v=onepage&q=&f=false ''How the Quakers invented America'']. Rowman & Littlefield. ISBN 0-7425-5833-9, s. 82</ref> Ytterligere avtaler mellom kvekerne og stammer ble også inngått. Avtalen som William Penn inngikk ble aldri overtrådt.<ref> Sydney G. Fisher (2009): [http://books.google.com/books?id=zKzFgAlx1CkC&pg=PA13&dq&hl=en#v=onepage&q=&f=false ''The Quaker Colonies'']. Echo Library. ISBN 1-4068-5110-8, s. 13</ref>

=== 1700-tallet ===
[[Fil:John Dickinson portrait.jpg|thumb|John Dickinson.]]
Koloniene hadde stadig mangel på [[valuta]] for å drive handel. Mellom 1730 og da Pennsylvania-kolonien ble nedlagt av det britiske parlamentet med [[Valutaloven av 1764]]<ref name="valutaloven"> [http://www.ushistory.org/declaration/related/currencyact.htm «The Currency Act»], ''USHistory.org''</ref> framstilte kolonien sine egne papirpenger grunnet mangelen på faktisk gull og sølv. Papirpengene ble kalt for ''Colonial Scrip'', "kolonisedler". Kolonien utstedte ''bills of credit'', «kredittsedler», som var like gode som gull- eller sølvmynter grunnet deres status som lovlig betalingsmiddel, Ettersom de var utstedt av kolonimyndighetene og ikke en bank, var det de uten rente og i stor grad en utgift og således underlagt skattelegging. De fremmet også generell sysselsetting og samfunnsvekst ettersom myndighetene benyttet dem med varsomhet og ikke utstedte så mange at det førte til inflasjon. [[Benjamin Franklin]] var delaktig i denne valutaen, og han uttalte at dens nytte aldri ble bestridt, og det ble også møtte med «forsiktig godkjennelse» av [[Adam Smith]].<ref> Hamilton, Alexander & Syrett, Harold C. (1963): ''The Papers of Alexander Hamilton'', s. 240.</ref> Ettersom det ikke var noen felles regulering eller standardisert verdisetting førte bruken til forvirring. Britiske handelsmenn var lite tilfreds med systemet. Med valutaloven tok britiske myndigheter kontroll over valutasystemet i koloniene og forbød utstedelse av nye sedler. Koloniene protesterte da det hemmet og skapte underskudd i deres handel.<ref name="valutaloven" />

[[James Smith]] fra Pennsylvania, nybygger og soldat, ledet i 1765 ''Black Boys'', «de svarte gutta», en gruppe menn fra Pennsylvania som svertet ansiktene når de deltok i ulovlige aksjoner, og tok på seg å drive kamp mot de lokale indianerne i vestlige Pennsylvania og Ohio.<ref> [http://www.ohiohistorycentral.org/entry.php?rec=347 «James Smith»]. ''Ohiohistorycentral.org''</ref> Han deltok også i et ni måneders opprør mot britisk styre, ti år før utbruddet av [[den amerikanske revolusjon]]en. I 1763 skrev han at «indianerne har igjen begynt fiendtligheter og var opptatte med drap og skalpering av nybyggerne i ulike deler av Pennsylvania.» Og «denne staten var da en kvekerregjering, og i begynnelsen av denne krigen var fikk nybyggerne liten støtte fra staten.»<ref>Smith, James (1799): [https://archive.org/details/accountofremarka00smit ''An Account of the Remarkable Occurrences in the Life and Travels of Col. James Smith during his Captivity wtih the Indians in the Years 1755, '56, '57, '58 & '59''], Internet Archive</ref> De påfølgende fiendtlighetene med de innfødte ble kjent som [[pontiacopprøret]].

[[Fil:PhiladelphiaPresidentsHouse.jpg|thumb|Presidenthuset i Philadelphia. Herskapsboligen Masters-Penn huset Pennsylvanias guvernør tidlig på 1770-tallet. Det fungerte senere som midlertidig presidentbolig for [[George Washington]] og [[John Adams]], 1790–1800, da Philadelphia midlertidig var USAs hovedstad.]]
[[Fil:HillsCapitol.jpg|thumb| «Hills Capitol», benyttet fra 1821 og fram til det brant ned i 1897.]]
Mellom 7. og 25. oktober 1765 kom det til en politisk sammenkomst i New York mellom representanter fra de 13 koloniene. Det var den første samlingen av valgte representanter i de amerikanske koloniene, men bare ni av koloniene stilte med delegater.<ref> [http://memory.loc.gov/ammem/collections/continental/timeline.html «Library of Congress timeline 1764–1765»]. ''Memory.loc.gov''.</ref> Hensikten med møtet var å komme opp med en forent protest mot myndighetene i Storbritannia. Det ble kalt for «Stamp Act Congress» ettersom det ble krevd bruk av særskilt stemplede dokumenter for bortimot all forretningsdrift i koloniene.<ref> [http://memory.loc.gov/ammem/collections/continental/timeline1b.html «America During the Age of Revolution, 1766–1767»]. ''Library of Congress''.</ref> Etter denne sammenkomsten i 1765 skrev delegaten [[John Dickinson (politiker)|John Dickinson]] fra Philadelphia dokumentet ''Declaration of Rights and Grievances'', «Erklæring om rettigheter og klagemål», som erklærte at de skattene som ble pålagt de amerikanske koloniene som var uten deres formelle samtykke, var grunnlovsstridige. Uten at kolonistene hadde stemmerett kunne det britiske parlamentet ikke representere kolonistene. Det kunne ikke være skattleggingen uten representasjon. Kun kolonirådene hadde rett til å skattlegge koloniene.<ref> [https://en.wikisource.org/wiki/Declaration_of_Rights_and_Grievances «Declaration of Rights and Grievances»], ''WikiSource''</ref> Dickinson skrev deretter en rekke [[essay]]er, titulert ''Letters from a Farmer in Pennsylvania, To the Inhabitants of the British Colonies'', signert «en bonde» (skjønt han var en [[advokat]]) som ble publisert i avisen ''Pennsylvania Chronicle'' mellom 2. desember 1767 og 15. februar 1768.<ref> [http://18thcenturyreadingroom.blogspot.com/2005_10_01_18thcenturyreadingroom_archive.html «Dickinson Letters»]. ''18thcenturyreadingroom.blogspot.com''.</ref> Essayene ble omfattende lest i koloniene og var viktige for å forene kolonistene. Her forutså han en framtidig konflikt mellom de amerikanske koloniene og Storbritannia. Essayene har blitt sammenlignet med blant annet den [[Romerriket|romerske]] statsmannen, advokaten og [[Retorikk|retorikeren]] [[Cicero]].<ref>McCarthy, Daniel (2010): [http://www.amconmag.com/mccarthy/2010/01/08/right-rhetoric/ «Right Rhetoric»] {{Wayback|url=http://www.amconmag.com/mccarthy/2010/01/08/right-rhetoric/ |date=20100325120117 }}, ''The American Conservative''</ref>

Da [[Founding Fathers of the United States|grunnlovsfedrene]] hadde møte i Philadelphia i 1774 sendte tolv av koloniene representanter til den første kontinentale kongress.<ref> [http://memory.loc.gov/ammem/collections/continental/timeline1e.html «Library of Congress timeline 1773–1774»]. ''Memory.loc.gov''.</ref> I mai 1775 kom den andre kontinentale kongress, også i Philadelphia, og trakk opp og signerte en [[USAs uavhengighetserklæring|erklæring av uavhengighet]] fra Storbritannia,<ref> [http://www.loc.gov/rr/program/bib/ourdocs/DeclarInd.html «Library of Congress: Primary documents – The Declaration of Independence»]. ''Loc.gov''. 20. juli 2010.</ref> men da byen ble besatt av britiske soldater klarte kongressen å unnslippe vestover. De holdt møte i tinghuset i [[Lancaster (Pennsylvania)|Lancaster]] den 27. september 1777 og deretter i [[York (Pennsylvania)|York]], fortsatt i Pennsylvania. Der skrev de og hovedforfatteren John Dickinson [[Konføderasjonsartiklene]], USAs første grunnlov, som opprettet de 13 koloniene som en ny nasjon. Den ble undertegnet i [[1777]] og var virkningsfulle fra [[1781]] til den ble erstattet av [[USAs grunnlov|den nye grunnloven]] i [[1789]]. Atter en gang var Philadelphia valgt til bli krybben for den nye amerikanske nasjonen.<ref> [http://www.senate.gov/reference/reference_item/Nine_Capitals_of_the_United_States.htm «Nine Capitals of the United States»]. ''Senate.gov''. 26. mars 2009.</ref>

I 1780 vedtok Pennsylvania en lov som betinget en gradvis avskaffelse av [[slaveri]], noe som gjorde Pennsylvania til den første staten som vedtok en lov mot slaveri (skjønt [[Vermont]] hadde også tidligere forbudt slaveri).<ref>[https://www.sec.state.vt.us/archives-records/state-archives/government-history/vermont-constitutions/1777-constitution.aspx#ChapterI «Constitution of Vermont (1777)»] {{Wayback|url=https://www.sec.state.vt.us/archives-records/state-archives/government-history/vermont-constitutions/1777-constitution.aspx#ChapterI |date=20191228110403 }}. Chapter I, Article I: State of Vermont. 1777.</ref> Den siste slaven nedtegnet i staten var i [[1847]].

Pennsylvania ble den andre delstaten som ratifiserte den amerikanske grunnloven den 12. desember 1787,<ref> [http://memory.loc.gov/ammem/today/dec12.html «Pennsylvania ratifies the Constitution of 1787»]. ''Memory.loc.gov''.</ref> fem dager etter at [[Delaware]] ble den første.

[[Dickinson College]] i [[Carlisle (Pennsylvania)|Carlisle]] var den første høyskole (college) som ble grunnlagt i USA. Den ble etablert i [[1773]] av [[Benjamin Rush]], en av grunnlovsfedrene, og navngitt til ære for John Dickinson. Skolen ble ratifisert fem dager etter [[Parisavtalen (1783)|Parisavtalen]] den [[9. september]] [[1783]].

For nærmere et halvt århundre møtte Pennsylvanias lovgivende forsamling ved ulike steder i området rundt Philadelphia før de begynte møttes jevnlig i [[Independence Hall|Pennsylvanias statshus]] (senere omdøpt til Independence Hall, Uavhengighetens hall) for 63 år.<ref> [http://www.pacapitol.com/ Pennsylvania's Capitol]</ref> <ref name="historie"> [http://www.history.com/topics/us-states/pennsylvania «Pennsylvania»], ''History.com''</ref> Det ble behov for en mer sentral lokalisering grunnet eksempelvis [[Paxton-gutta]]. Det var en [[selvtekt]]gruppe bestående av nybyggere av skotsk-irsk opphav som i kjølvannet av [[indianerkrigene]] massakrerte et tjuetalls indianere i [[1763]]. Det opprørte mange, og da de ikke fikk støtte marsjerte rundt 250 av dem i januar 1764 til Philadelphia for å demonstrere og ble møtt av blant annet [[Benjamin Franklin]] som klarte å få mobben til å oppløse seg.<ref> Brubaker, John H. (2010): [http://books.google.com/books?id=DRU3_ybxw-AC&pg=PA4&dq#v=onepage&q&f=false ''Massacre of the Conestogas: On the Trail of the Paxton Boys in Lancaster County'']. History Press. s. 23–24.</ref> I [[1799]] flyttet derfor Pennsylvanias lovgivende forsamling til tinghuset i Lancaster og endelig til [[Harrisburg]] i [[1812]], som siden har vært delstatens hovedstad.<ref> [http://www.legis.state.pa.us/WU01/VC/visitor_info/brown/capitol.pdf «The Capitol»]   {{Wayback|url=http://www.legis.state.pa.us/WU01/VC/visitor_info/brown/capitol.pdf |date=20090115152912 }} (PDF). ''Pennsylvania House of Representatives''. 2007.</ref>

=== Mot moderne tid ===
[[Fil:Harpers 8 11 1877 Destruction of the Union Depot.jpg|thumb|Ødeleggelsen av Union Depot i Pittsburgh under den store jernbanestreiken i 1877.]]
Den lovgivende forsamlingen møtes i det gamle rettslokalet i [[Dauphin County]] fram til desember 1821 da «Hills Capitol», navngitt etter dens byggherre, Lancasterarkitekten Stephen Hills, ble bygget på en høyde i [[føderal arkitektur]]<ref>Føderal arkitektur er betegnelsen på [[Klassisistisk arkitektur|den klassisistiske arkitekturen]] i Nord-Amerika mellom rundt 1780 og 1830, navngitt etter den føderale tidsepoken (1789-1801)</ref> på en eiendom avsatt som et sete for delstatens regjering av den forutseende entreprenøren [[John Harris, Sr.]] som etablerte byen Harrisburg som bærer hans navn.<ref> Browne, Carlyle C. (1971): [http://www.angelfire.com/on/Canadiangenealogy/harris.html «History Of John Harris Founder Of Harrisburg PA, USA»]. </ref> Hills Capitol brant ned i februar 1897 under en veldig snøstorm, og forsamlingen møttes da i en metodistkirke i State Street (fortsatt stående) fram til en ny bygningen ble reist. Arkitekturkonkurransen ble beskyldt å ha vært avgjort på forhånd. Chicago-arkitekten [[Henry Ives Cobb]] ble anklaget for å ha tegnet og bygget en erstatningsbygning, men det var lite penger avsatt for prosjektet som ble grovt fullført. Resultatet var en industrilignende bygning, Cobb Capitol, som forsamlingen nektet å ta i bruk. Politisk og folkelig indignasjon i 1901 førte til en ny konkurranse som ble begrenset til kun arkitekter i Pennsylvania. Joseph Miller Huston fra Philadelphia ble valgt til å tegne dagens bygning som omformet Cobbs bygning til et storslått offentlig byggverk som ble fullført i 1907.<ref name="Pacapitol"> [http://www.pacapitol.com/Resources/PDF/History/Art-Architecture/05-Chapter-3.pdf «The Huston Capitol Inspiration, design, & Construction»] (PDF), , ''Pacapitol.com'' </ref>

Det var stor begeistring for den nye kapitolbygningen. Dens kuppel var inspirert av kuppelen på [[Peterskirken]] i Roma, og [[United States Capitol]] i [[Washington, D.C.]] president [[Theodore Roosevelt]] kalte den for «den aller vakreste statskapitol i nasjonen», og at dekorasjonen var «den er den vakreste jeg noen gang har sett». I 1989 roste avisen ''New York Times'' den som «storslått, selv fryktinngytende til tider, men den er også en funksjonell bygning, tilgjengelig for borgerne... en bygning som er forbundet med dagliglivets realiteter.»<ref name="Pacapitol" />

[[James Buchanan]] fra [[Franklin County (Pennsylvania)|Franklin County]], den eneste president som har vært ungkar,<ref>[http://www.whitehouse.gov/history/presidents/jb15.html «James Buchanan White House biography»] {{Wayback|url=http://www.whitehouse.gov/history/presidents/jb15.html |date=20080306180145 }}. Whitehouse.gov.</ref> var også den eneste som er født i Pennsylvania. [[Slaget ved Gettysburg]] — det fremste vendepunktet under [[den amerikanske borgerkrigen]] — skjedde i nærheten av [[Gettysburg (Pennsylvania)|Gettysburg]] i [[Adams County (Pennsylvania)|Adams County]]. Rundt 350 000 fra Pennsylvania tjenestegjorde i nordstatenes hær, inkludert rundt 8 600 [[Afroamerikanere|afroamerikanske]] frivillige. Guvernør [[Andrew Curtin]] var en sterk tilhenger av krigen og oppfordret andre guvernører om å gjøre det samme, mens tidligere Pennsylvania-senator [[Simon Cameron]] fungerte som amerikansk krigsminister før han ble fjernet.

[[Fil:Coal-wpa.jpg|thumb|150px|En [[Works Progress Administration|WPA]]-poster fra 1935. WPA sysselsatte millioner av amerikanere under [[den store depresjonen]].]]
Den første kommersielle [[oljeboring]]en skjedde i Pennsylvania. I [[1859]] i nærheten av [[Titusville (Pennsylvania)|Titusville]] boret Edwin Drake en vellykket oljebrønn, noe som førte til det første betydelige oppsvinget i oljeboring i amerikansk historie.

Pennsylvania består av 9 prosent av skogområdene i USA. I 1923 etablerte president [[Calvin Coolidge]] Allegheny National Forest under autoriteten av Weeks-loven av 1911<ref>[http://www.foresthistory.org/ASPNET/Policy/WeeksAct/index.aspx The Weeks Act] {{Wayback|url=http://www.foresthistory.org/ASPNET/Policy/WeeksAct/index.aspx |date=20150322051429 }}, lovens historie hos Forest History Society</ref> i den nordvestlige delen av delstaten i den hensikt å drive tømmerproduksjon og bevare vannressursene langs dalstrøkene av elven [[Allegheny (elv)|Allegheny]]. Dette er delstatens eneste nasjonalskog.

Veksten i industri førte til sist at arbeiderklassen fikk bedre lønning, tilsvarende middelklassen etter hvert etter at fagforeningene skaffet dem levelige vilkår. Fagforeningenes vekst førte også til reaksjonen slo tilbake med dannelsen av flere private politistyrker.<ref> [http://explorepahistory.com/story.php?storyId=1-9-20&chapter=2 «Chapter 2: Pennsylvania Under the Reign of Big Business»]. ''Explore PAHistory.com''. WITF.</ref> Den første dokumenterte organiserte [[streik]]en i USA skjedde i Pennsylvania: [[den store jernbanestreiken i 1877]] og [[kullstreiken i 1902]]. Til sist ble åtte timers arbeidsdag akseptert og «kull og jern-politiet» ble forbudt.<ref> [http://explorepahistory.com/story.php?storyId=1-9-22 «Overview: Labor's Struggle to Organize»]. ''Explore PAHistory.com''. WITF.</ref><ref> [http://www.portal.state.pa.us/portal/server.pt/community/overview_of_pennsylvania_history/4281/1861-1945__era_of_industrial_ascendancy/478730 «The Era of Industrial Ascendancy: 1861–1945»]. ''Pennsylvania Historical and Museum Commission''.</ref> Med nedgangen og omstruktureringen av stålindustrien mot slutten av 1900-tallet ble delstaten sterkt skadelidende. Med tap av arbeidsplasser gikk befolkningen ned, særlig i [[Philadelphia]] og [[Pittsburgh]].

== Politikk ==
[[Fil:PAState Capitol Back a Bit.JPG|thumb|Delstatsadministrasjonen ligger i Harrisburg.]]
Pennsylvania har hatt fem konstitusjoner (grunnlover) i løpet av sin tid som delstat: [[1776]], [[1790]], [[1838]], [[1874]] og [[1968]].<ref name="jenkinslaw"> [http://www.jenkinslaw.org/collection/researchguides/publications/ann-constitutions.php «23 Pennsylvania Law Weekly 324»]   {{Wayback|url=http://www.jenkinslaw.org/collection/researchguides/publications/ann-constitutions.php |date=20100113203057 }}, 27. mars 2000. ''Jenkins Law Library''</ref> Før denne tiden ble [[Provinsen Pennsylvania|Pennsylvania-provinsen]] styrt i et århundre av det som ble kalt for ''Frame of Government'', et rammeverk for styring, og av dette var det fire versjoner: [[1682]], [[1683]], [[1696]], og [[1701]].<ref name="jenkinslaw" /> Hovedstaden er [[Harrisburg]] hvor den lovgivende forsamling møtes.

Siden 1992 har Pennsylvania gått til [[Det demokratiske partiet]] i presidentvalgene, bortsett fra storbyområdet Pittsburgh som tenderte i retning av [[Det republikanske parti (USA)|Det republikansk partiet ]] ved valget i 2008. Delstaten stemte for [[Bill Clinton]] to ganger med store marginer og noe nærmere i 2000 for [[Al Gore]]. I valget i 2004 beseiret senator [[John F. Kerry]] president [[George W. Bush]] i Pennsylvania med 50,92 prosent mot 48,42 prosent. I valget i 2008 beseiret demokraten Barack Obama republikaneren [[John McCain]] i Pennsylvania med 54 prosent mot 44 prosent. Delstaten har 20 medlemmer i [[valgmannskollegiet (USA)|valgmannskollegiet]].

=== Representasjon i kongressen ===
[[Fil:Pennsylvania Congressional Districts, 113th Congress.tif|miniatyr|Kart over Pennsylvanias 18 kongressdistrikter.]]
Pennsylvanias har to senatorer representert i [[Kongressen (USA)|den amerikanske kongressen]]. For den 116. (3. januar 2019 til 3. januar 2021) er det [[Bob Casey, Jr.]] (D) og [[Pat Toomey]] (R).

Pennsylvania har 18 representanter i [[Representantenes hus (USA)|Representantenes hus]]. Siden valget i 2018 har republikanerne og demokratene hatt 9 hver.

Som alle USAs delstater, er styresmakten i Pennsylvania delt inn i en [[utøvende makt|utøvende]], en [[lovgivende makt|lovgivende]] og en [[dømmende makt]]. Makten og pliktene til hver av disse er etablert av Pennsylvanias konstitusjon.

=== Guvernør ===
Lederen for den utøvende makten er guvernøren, som etter valget i 2014 er [[Tom Wolf (politiker)|Tom Wolf]]. Han slo ut en sittende guvernør for første gang i Pennsylvanias historie. De andre valgte embetsmennene som utgjør den utøvende makten, er viseguvernøren, riksadvokaten, sjefsrevisoren og finansministeren. 

=== Lovgivende forsamling ===
Pennsylvania har et [[tokammersystem]] satt opp i delstatens lovgivning fra 1790. I tiden med William Penn var det kun ett kammer.<ref> [http://www.phmc.state.pa.us/BAH/dam/rg/rg7.htm «Pennsylvania State Archives»]. ''Phmc.state.pa.us''.</ref> Forsamlingen har 50 senatorer<ref> [http://www.legis.state.pa.us/cfdocs/legis/home/member_information/senators_alpha.cfm «Pennsylvania Senators»]. ''Legis.state.pa.us''.</ref> og 203 representanter.<ref> [http://www.legis.state.pa.us/cfdocs/legis/home/member_information/representatives_alpha.cfm «Pennsylvania House of Representatives»]. ''Legis.state.pa.us''.</ref> Republikanerne har hatt flertallet i begge kamre i mange år, og styrkeforholdet etter valget i 2018 er 29-21 i Senatet og 110-93 i Representantenes hus.

=== Domstolene ===
Pennsylvania er inndelt i 60 juridiske distrikter,<ref name="courts"> [http://www.aopc.org/T/CommonPleas/listofcounties.htm «Judicial districts»]   {{Wayback|url=http://www.aopc.org/T/CommonPleas/listofcounties.htm |date=20100720213457 }}. ''Aopc.org''.</ref> de fleste, [[Philadelphia]] unntatt, har distriktsdommere som presiderer over hovedsakelig innledende saksbehandling av forbrytelser og mindre lovovertredelse og sivile klagemål.<ref name="courts" /> Høyesterett i Pennsylvania er den siste ankedomstol. Alle dommere i Pennsylvania er valgt, og justitiarius er bestemt ved seniorat.<ref name="courts" />

=== Skatt ===
Pennsylvania har den 10. høyeste [[skatt]]ebyrde i USA.<ref>[http://taxfoundation.org/state-tax-climate/pennsylvania «The facts on Pennsylvania's Tax Climate»]. ''Tax Foundation''</ref> Innbyggerne betaler total 83,7 milliarder dollar i statlige og lokale skatter med et gjennomsnitt per innbygger på 6 640 dollar årlig. Innbyggerne deler 76 prosent av en total skattebyrde. Mange lokale politikere har forsøkt å øke delstatens inntekter ved å utnytte Pennsylvanias ressurser i større grad. Foreslåtte inntektskilder er å skattlegge boring av [[naturgass]] da Pennsylvania er den eneste delstaten uten en slik skattelegging.<ref> [http://articles.philly.com/2011-07-03/news/29733315_1_shale-tax-extraction-tax-drilling-tax «Shale tax comes up dry for 3d year»]. ''Articles.philly.com''. 3. juli 2011</ref> Andre foreslag til inntekter er å kreve [[Bompengefinansiering|bompenger]] på mellomstatlige motorveier, særskilt transkontinentale I-80 som blir tungt benyttet av reisende fra andre delstater og har store behov på vedlikehold.<ref> [http://www.tollroadsnews.com/node/4527 «Gov Rendell says all of Pennsylvania's transit agencies will get I-80 toll $s»]   {{Wayback|url=http://www.tollroadsnews.com/node/4527 |date=20120405231239 }}. ''TollRoadsNews''. 6. januar 2010.</ref>

[[Omsetningsavgift]] skaffer 39 prosent av delstatens inntekter; skatt på [[Personinntekt|personlig inntekt]] gir 34 prosent; skatt på motorkjøretøyer omtrent 12 prosent og skatt på sigaretter og alkohol omtrent 5 prosent.<ref> [http://www.revenue.pa.gov/Pages/default.aspx Revenue Department]</ref><ref> [http://taxfoundation.org/article/state-sales-gasoline-cigarette-and-alcohol-tax-rates «State Sales, Gasoline, Cigarette, and Alcohol Tax Rates by State, 2000-2014»], ''Tax Fundation''</ref> Skatt på personlig inntekt er flat på 3,07 prosent. Den enkeltes skattbare inntekt er basert på følgende åtte typer inntekter: lønn og godtgjørelser; renter; utbytte; nettofortjeneste fra forretningsdrift; nettofortjeneste fra renter, honorar (royalties), patenter og opphavsrett; inntekter fra eiendommer eller trust og gevinster fra spill og lotterier (unntatt gevinster fra Pennsylvanias delstatslotteri).

=== Byer, kommuner og distrikter ===
Pennsylvania er inndelt i 67 fylker (''counties'').<ref name="PA Manual 6-3">''The Pennsylvania Manual'', s. 6-3.</ref> Fylkene er igjen inndelt i kommuner som er enten inkorporert i byer, bykommuner eller bydistrikter.<ref name="PA Manual 6-5">''Pennsylvania Manual'', s. 6-5.</ref> Et fylke, [[Philadelphia County (Pennsylvania)|Philadelphia County]], er sammenfallende med byen [[Philadelphia]] etter at det ble konsolidert (gjort til enhet) i [[1854]]. Det største fylket er Philadelphia mens det minste er [[Cameron County (Pennsylvania)|Cameron]] (5 085).

Det er 56 byer i Pennsylvania, og de er klassifisert ved befolkning som enten første, andre eller tredjeklasses byer.<ref name="PA Manual 6-3" /><ref>''The Pennsylvania Manual'', s. 6-46.</ref> Philadelphia, Pennsylvanias største by har en befolkning på 1 526 006 og er delstatens eneste førsteklasses by.<ref name="PA Manual 6-5" /> [[Pittsburgh]] (305 704) og [[Scranton (Pennsylvania)|Scranton]] (76 089) er henholdsvis andreklasses og andreklasses 'A'-type byer.<ref name="PA Manual 6-5" />

De øvrige byene, som den tredje og fjerde største — [[Allentown (Pennsylvania)|Allentown]] (118 032) og [[Erie (Pennsylvania)|Erie]] (101 786) — til de minste — [[Parker (Pennsylvania)|Parker]] med en befolkning på kun 840 — er tredjeklasses byer.<ref> [https://www.census.gov/popest/data/cities/totals/2009/tables/SUB-EST2009-04-42.xls&rct=j&q=&esrc=s&sa=U&ei=lBtNVajWHcStsAGX3YG4Cg&ved=0CB8QFjAD&sig2=s5-opACMA51mrtKcxQVYwg&usg=AFQjCNGiMQCps8QsPiaQmi4EHT-07WV5gw «Annual Estimates of the Resident Population for Incorporated Places in Pennsylvania»] (XLS). Population Estimates. United States Census Bureau. 2010.</ref> 

Bykommuner (''boroughs'') er generelt mindre enn byer, men de fleste byer i Pennsylvania har vært inkorporert i en bykommune før de har blitt inkorporert som en by.<ref name="PA Manual 6-3" /> Det er 958 bykommuner i Pennsylvania, og den største er [[State College (Pennsylvania)|State College]] (42 034), og den minste er [[Centralia (Pennsylvania)|Centralia]].

Bydistrikt (''townships'') eller tettsted er den tredje formen for kommune i Pennsylvania og er klassifisert som enten første eller andreklasses. Det er 1 454 andreklasses og 93 førsteklasses bydistrikter.<ref name="PA Manual 6-6">''The Pennsylvania Manual'', s. 6-6.</ref> Andreklasses bydistrikt kan bli førsteklasses om den har en befolkningstetthet på mer enn 300 innbyggere per km² og en folkeavstemning som støtter endringen.<ref name="PA Manual 6-6" /> Pennsylvanias største bydistrikt er Upper Darby Township (82 795), og den minste er East Keating Township (11).

<gallery class="center" caption="Bilder fra Pennsylvania" widths="200px">
Philly skyline.jpg|[[Philadelphia]]
Pittsburgh WEO Night 1.jpg|[[Pittsburgh]] 
Penn campus 2.jpg|[[Universitetet i Pennsylvania]]
</gallery>

== Demografi ==
{{Befolkningsutvikling2 
| fra = 1790
| navn = Pennsylvania
| til = 2019
| ref = 
| max = 14000000
| y1n = 1790
| y1p = 434373  
| y2n = 1800
| y2p = 602365 
| y3n = 1810
| y3p = 810091   
| y4n = 1820
| y4p = 1049458  
| y5n = 1830
| y5p = 1348233  
| y6n = 1840
| y6p = 1724033  
| y7n = 1850
| y7p = 2311786  
| y8n = 1860
| y8p = 2906215  
| y9n = 1870
| y9p = 3521951  
| y10n = 1880
| y10p = 4282891 
| y11n = 1890
| y11p = 5258113 
| y12n = 1900
| y12p = 6302115  
| y13n = 1910
| y13p = 7665111 
| y14n = 1920
| y14p = 8720017 
| y15n = 1930
| y15p = 9631350  
| y16n = 1940
| y16p = 9900180  
| y17n = 1950
| y17p = 10498012 
| y18n = 1960
| y18p = 11319366 
| y19n = 1970
| y19p = 11793909  
| y20n = 1980
| y20p = 11863895
| y21n = 1990
| y21p = 11881643 
| y22n = 2000
| y22p = 12281054 
| y23n = 2010
| y23p = 12702379 
| y24n = 2019
| y24p = 12801989
|fotnote=Kilde:<br />1910–2010<ref>{{cite web |author=Resident Population Data |url=http://2010.census.gov/2010census/data/apportionment-pop-text.php |title=Resident Population Data—2010 Census |publisher=2010.census.gov |accessdate=22. desember 2012 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20121220045933/http://2010.census.gov/2010census/data/apportionment-pop-text.php |archivedate=20. desember 2012 }} {{Kilde www |url=http://2010.census.gov/2010census/data/apportionment-pop-text.php |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-11-26 |arkiv-dato=2010-12-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101225031104/http://2010.census.gov/2010census/data/apportionment-pop-text.php |url-status=yes }}</ref><br />2019 estimat<ref name=PopEstUS>{{cite web|url=https://www.census.gov/quickfacts/fact/table/PA,US/PST045219|title=QuickFacts Pennsylvania; UNITED STATES|format=|website=2019 Population Estimates|publisher=[[United States Census Bureau]], Population Division|date=13. februar 2020|accessdate=13. februar 2020|archive-url=https://web.archive.org/web/20190202182236/https://www.census.gov/quickfacts/fact/table/PA,US/PST045219|archive-date=2. februar 2019|url-status=live}}</ref>
}}
[[Fil:Pennsylvania population map 1.png|thumb|left|Befolkningsspredning i Pennsylvania.]]
[[Bureau of the Census]], det amerikanske folketellingsbyrået, har beregnet at befolkningen i Pennsylvania besto av 12 787 209 mennesker den 1. juli 2014. Det er en økning på knappe 0,67 prosent siden folketellingen i 2010. I en tidligere beregning utgjorde fordeling av hvite til 78,8 prosent, [[afroamerikanere]] til 11,4 prosent, [[Amerikanske urfolk og stammefolk|den amerikanske urbefolkningen]] (indianere) til 0,3 prosent, [[asia]]ter til 3,0 prosent, fra [[Hawaii]] eller andre øyer i [[Stillehavet]] til 0,1 prosent, [[Latin-Amerika|latinamerikansk]] opphav var 6,1 prosent, mens de som tilhører to eller flere folkeslag var 1,7 prosent.<ref name="PopEstUS18"> [http://www.census.gov/popest/data/state/totals/2014/tables/NST-EST2014-01.csv «Annual Estimates of the Resident Population for the United States, Regions, States, and Puerto Rico: April 1, 2010 to July 1, 2014 (NST-EST2014-01)»] ([[CSV]]). ''2014 Population Estimates''. United States Census Bureau, Population Division. December 2014.</ref> 

Av de som bodde i Pennsylvania var 74,4 prosent født i Pennsylvania, 18,4 prosent var født i en annen amerikansk delstat, 1,5 prosent var født i [[Puerto Rico]], andre amerikanske områder, eller født av amerikanske foreldre utenlands, og 5,6 prosent var født som utlendinger.<ref> [http://factfinder2.census.gov/bkmk/table/1.0/en/ACS/10_SF4/DP02/0400000US42 «American FactFinder - Results»]</ref>

Pennsylvanias latinamerikanske befolkning vokste med 82,6 prosent mellom 2000 og 2010, noe som gjorde den til en av de største økningene i delstatens latinamerikanske befolkning. Det betydelige veksten hadde hovedsakelig årsak til innvandring hovedsakelig fra [[Puerto Rico]], som er et amerikansk område, men også i mindre grad fra land som [[Den dominikanske republikk]], [[Mexico]], og fra ulike land i [[Sentral-Amerika]] og [[Sør-Amerika]], foruten også en bølge av latinamerikanere som har forlatt [[New York]] og [[New Jersey]] med ønske om tryggere og overkommelig liv. Den asiatiske befolkningen har økt med rundt 60 prosent, grunnet innvandring fra [[India]], [[Vietnam]] og [[Kina]], foruten også at mange asiater fra New York. Den raske veksten innenfor disse folkegruppene har gitt Pennsylvania en av de største asiatiske befolkningsgrupper i USA i numeriske verdier. Den afroamerikanske befolkningen har vokst med 13 prosent, noe som er den største økningen i denne befolkningen sammenlignet med nabodelstater som [[New York]], [[New Jersey]], [[Ohio]], [[Illinois]], og [[Michigan]]. Den hvite befolkningen har sunket med knappe 0,7 prosent, en trend som synes å endre seg. Tolv andre delstater hadde også en minskning i den hvite befolkningsgruppen, som uansett er den største.<ref> 2010 Census Data. [http://2010.census.gov/2010census/data/ "2010 Census Data – 2010 Census"]   {{Wayback|url=http://2010.census.gov/2010census/data/ |date=20110706203009 }}. 2010.census.gov.</ref>

Folk født i utlandet er hovedsakelig fra [[Asia]] (36,0 prosent), [[Europa]] (35,9 prosent), [[Latin-Amerika]] (30,6 prosent), [[Afrika]] (5 prosent), [[Nord-Amerika]] (3,1 prosent), og [[Oseania]] (0,4 prosent).

Per 2011 tilhørte 32,1 prosent av Pennsylvanias befolkning yngre enn 1 år minoritetsbefolkningen.<ref> [http://www.cleveland.com/datacentral/index.ssf/2012/06/americas_under_age_1_populatio.html «Americans under age 1 now mostly minorities, but not in Ohio: Statistical Snapshot»]. ''The Plain Dealer''. 3. juni 2012.</ref>

[[Befolkningstyngdpunkt]]et i Pennsylvania er lokalisert i [[Perry County (Pennsylvania)|Perry County]] i bykommunen [[Duncannon (Pennsylvania)|Duncannon]].<ref> [http://www.census.gov/population/www/cen2000/maps/respop.html «Population and Population Centers by State – 2000»]. ''United States Census Bureau''</ref>

Per 2013 har Pennsylvania et beregnet befolkningsantall på 12 773 801, noe som er en økning på 10 265 fra tidligere år, og en økning på 71 422 siden år 2010. Netto utflyttingen til andre stater resulterte i en minskning på 27 718, og innvandringen fra andre land resulterte i en økning på 127 007. Netto innvandringen til Pennsylvania var 98 289. Utflytningen av folk født i Pennsylvania resulterte i en minskning på rundt 100 000. Fra 2008 til 2012 var 5,8 prosent av befolkningen født i utlandet.<ref>{{Kilde www |url=http://quickfacts.census.gov/qfd/states/42000.html |tittel=«Pennsylvania QuickFacts from the US Census Bureau» |besøksdato=2005-09-11 |arkiv-dato=2014-10-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141006065329/http://quickfacts.census.gov/qfd/states/42000.html |url-status=død }}</ref> Fra 2005 har Pennsylvania en beregnet fattigdomsrate på 12 prosent.<ref name="PAFacts">{{cite web|url=https://pasdc.hbg.psu.edu/sdc/pasdc_files/pastats/PAFacts_2017.pdf|title=Pennsylvania Facts 2017|last=|first=|year=2017|website=|publisher=Pennsylvania State Data Center Penn State Harrisburg|accessdate=11. februar 2018|archive-url=https://web.archive.org/web/20180212004947/https://pasdc.hbg.psu.edu/sdc/pasdc_files/pastats/PAFacts_2017.pdf|archive-date=12. februar 2018|url-status=live}}</ref>
 Delstatens har også den 3. største andelen av eldre (65 år eller eldre) borgere i 2005.<ref name="PAFacts" />

Pennsylvanias befolkning fordelt på alder var 5,9 prosent under 5 år, 23,8 prosent var under 18 år, og 15,6 prosent var 65 år eller eldre. Kvinner utgjorde 52 prosent av befolkning og menn 48 prosent.<ref> [http://www.census.gov/prod/2002pubs/c2kprof00-pa.pdf Pennsylvania: Census 2000 Profile] (PDF), Census.gov</ref> De fem største gruppene av befolkningen har sin nasjonale slekt eller opprinnelse er listet nedenfor, uttrykt som en prosent av det totale antallet som oppgitt i folketellingen av 2006–2008: [[Tyskland|Tyskere]] (28,5 prosent), [[Irland|irlendere]] (18,2 prosent), [[Italia|italienere]] (12,8 prosent), [[afrika]]nere (9,6 prosent) og [[England|englendere]] (8,5 prosent).<ref>American FactFinder, United States Census Bureau. [http://factfinder2.census.gov/bkmk/table/1.0/en/ACS/08_3YR/DP3YR2/0400000US42 «American Community Survey 3-Year Estimates»]. ''Factfinder.census.gov''</ref>

=== Språk ===
{| class="wikitable sortable" style="margin-left:1em; float:center"
|+ '''De ti fremste ikke-engelske språkene i Pennsylvania'''
|-
! Språk !! Prosent av befolkning<br /><small>(per 2010)</small><ref name="MLA Data" />
|-
| [[Spansk]] || 4,09 %
|-
| [[Tysk]] (inkludert [[pennsylvaniatysk]]) || 0,87 %
|-
| [[Kinesisk]] (inkludert [[Mandarin (språk)|mandarin]]) || 0,47 %
|-
| [[Italiensk]] || 0,43%
|-
| [[Fransk]] || 0,34%
|-
| [[Russisk]] og [[vietnamesisk]] (like mye) || 0,29 %
|-
| [[Koreansk]] || 0,25 %
|-
| [[Polsk]] || 0,21 %
|-
| [[Arabisk]] || 0,20 %
|-
| [[Hindi]] || 0,17 %
|}

Per 2010 snakket 90,15 prosent (10 710 239) av Pennsylvanias befolkning i alderen 5 år eller eldre [[engelsk]] som morsmål (førstespråk) mens 4,09 prosent (486 058) snakket spansk, 0,87 prosent (103 ,502) snakket tysk (inkludert [[pennsylvaniatysk]]) og ved 0,47 prosent (56 052) kinesisk (inkludert [[Mandarin (språk)|mandarin]]). Totalt sett var det 9,85 prosent (1 170 628) av Pennsylvanias befolkning i alderen 5 år eller eldre som snakket et annet morsmål enn engelsk.<ref name="MLA Data">[http://www.mla.org/cgi-shl/docstudio/docs.pl?map_data_results "Pennsylvania"]   {{Wayback|url=http://www.mla.org/cgi-shl/docstudio/docs.pl?map_data_results |date=20130815140430 }}. ''Modern Language Association''.</ref>

=== Pennsylvaniatysk ===
[[Fil:Traditional Amish buggy.jpg|thumb|alt=Hesterukket vogn på asfaltert vei med motorkjøretøyer|Tradisjonell amish-kjerre i møte med moderne biler.]]
[[Pennsylvaniatysk]] er ofte, selv om det er villedende, kalt for «Pennsylvania Dutch» på engelsk. Begrepet «Dutch» når det viser til språket som pennsylvaniatyskere snakker, betyr [[tysk]], ikke [[nederlandsk]]. Pennsylvaniatyskernes egen betegnelse er ''Deitsch'' (= [[Tysk|Deutsch]]), noe som ble feiloppfattet som «Dutch» av engelskspråklige.<ref> [http://dictionary.reference.com/search?q=dutch&x=57&y=13 «Definition of ''dutch''»]. ''Dictionary.reference.com''.</ref> Pennsylvaniatysk er en etterkommer av tysk innenfor den vestsentral tyske dialektfamilie. Dialektmessig er det nærmest ''pfaelzisch''. Pennsylvaniatysk praktiseres fortsatt i stor grad som førstespråk blant tradisjonelle [[amish]]er eller tradisjonelle [[mennonitter]] (hovedsakelig i fylket [[Lancaster County (Pennsylvania)|Lancaster]]), mens det er bortimot utdødd som daglig førstespråk utenfor de tradisjonfaste samfunnene, skjønt en del særskilte ord har gått inn i den lokale engelsk.

=== Religion ===
Av alle koloniene var det kun [[Rhode Island]] som hadde [[religionsfrihet]] så sikret som i Pennsylvania, og et resultat var en mangfoldig religiøsitet som har fortsatt til denne dag.<ref>[http://www.portal.state.pa.us/portal/server.pt/community/william_penn's_legacy__religious_and_spiritual_diversity/20017 «William Penn's Legacy. Religious and Spiritual Diversity»] {{Wayback|url=http://www.portal.state.pa.us/portal/server.pt/community/william_penn%27s_legacy__religious_and_spiritual_diversity/20017 |date=20150615043759 }}, ''Pennsylvania Historical & Museum Commission''</ref>

Pennsylvanias befolkning i [[2010]] var på 12 702 379 innbyggere. Av disse var 6 838 440 (53,8 %) beregnet til å tilhøre en form for organisert religion. I henhold til Foreningen for religionsdataarkivene (ARDA) ved [[Pennsylvania State University]], var de største [[religion]]ene i Pennsylvania [[den katolske kirke]] med 3 503 028 tilhengere, [[United Methodist Church|den forente metodistkirke]] med 591 734 tilhengere, og [[den evangelisk-lutheranske kirke i Amerika]] med 501 974 tilhengere. Den tredje største religionsgruppen er [[den presbyterianske kirke]] med rundt 250 000 tilhengere og 1 011 menigheter. Den nest største [[Protestantisme|protestantiske]] gruppen, [[United Church of Christ]], har rundt 180 000 medlemmer og 627 menigheter. Pennsylvania var også sentrum for [[German Reformed Church]].<ref>[http://www.thearda.com/rcms2010/r/s/42/rcms2010_42_state_adh_2010.asp «The Association of Religion Data Archives | State Membership Report»] {{Wayback|url=http://www.thearda.com/rcms2010/r/s/42/rcms2010_42_state_adh_2010.asp |date=20150721175940 }}. ''TheArda.com''.</ref> [[Bethlehem (Pennsylvania)|Bethlehem]] i Pennsylvania er et av hovedkvarterene til [[Brødremenigheten]] i Amerika. Pennsylvania har også en meget stor [[amish]]befolkning, kun [[Ohio]] har flere.<ref> Webb Design Inc.: [http://www.visitamishcountry.com/ «Amish Country | Ohio | Visitor Information»]. ''Visitamishcountry.com''.</ref> Mens Pennsylvania skylder mye av sin eksistens til [[Vennenes samfunn|kvekerne]] (offisielt kalt for [[Vennenes samfunn]]), og mye av den historiske karakter i delstaten er ideologisk befestet til kvekerne, men antallet praktiserende kvekere er i dag en liten minoritet.

Den religiøse tilknytningen til folk i Pennsylvania:<ref name="Pew Religion and Politics"> [http://religions.pewforum.org/maps «Religion and Politics 2011: Pennsylvania»]. ''U.S. Religious Landscape Study. The Pew Forum on Religion & Public Life''. 2011. </ref>

* [[Kristendom]] – 80 %
** [[Protestantisme]] – 51 %
*** Mainline eller fundamentalistisk protestantisme – 25 %
*** [[Evangelikalisme]] – 18 %
*** [[Afroamerikanere|Afroamerikansk protestantisme]] – 7 %
*** [[Jehovas vitner]] – 1 %
** [[Den katolske kirke]] – 29 %
** [[Den ortodokse kirke]] – 1 %
* [[Religionsløshet]]/ikke tilknyttet religiøst samfunn – 13 %
* [[Jødedom]] – 2 %
* Andre religioner – 1 %
* Vet ikke/vil ikke oppgi tilhørighet – 1 %

I henhold til gallupundersøkelse fra 2012, er 40 % av folk i Pennsylvania meget religiøse, 28 % er moderat religiøse, og 32 % er ikke religiøse.<ref> Gallup. [http://www.gallup.com/poll/153479/Mississippi-Religious-State.aspx#2 «Mississippi Is Most Religious U.S. State»]. Gallup, Inc.</ref>

== Økonomi ==
[[Fil:Farming near Klingerstown, Pennsylvania.jpg|thumb|right|Landbruk nær [[Klingerstown (Pennsylvania)|Klingerstown]] i Pennsylvania.]]

Pennsylvanias bruttonasjonalprodukt i [[1999]] var på $383 milliarder, noe som plasserte den som nr. 6 i landet og gjennomsnittsinntekten i [[2000]] var $29&nbsp;539, den 18. største i landet. Landbruksprodukter er melkeprodukter, fjørfe, storfe, oppdrett, sopp, gris og høy. Industriproduktene er matforedling, kjemiske produkter, maskineri, elektrisk utstyr og turisme.

Pennsylvania har en stor variert gruppe av foredlingsselskaper og innen denne gruppen er det noen produkter som har blitt husholdningsord, symboler på vanlig amerikansk liv. Blant disse produktene er Hershey-sjokolade fra [[Hershey Chocolate Company]] i Hershey, Heinz-ketsjup og Heinz-57 saus fra [[H. J. Heinz Company]] i Pittsburgh, [[Crayola]]-produkter fra Binney & Smith Inc. i Easton og [[Zippo]]-lightere fra Zippo Manufacturing i Bradford.

Små selskap som [[Pennsylvania Dutch Candies]] eksisterer også i Pennsylvania.

[[Lancaster County (Pennsylvania)|Lancaster County]] er velkjent for sin kvalitet innen treprodukter som møbler, hytter og leketøy. Slike enheter blir sendt over hele landet (og verden) fra Lancaster County. De fleste av disse produktene er produsert av [[amish]] og [[mennonitter|mennonitt]]-arbeidere.

Noe kommersielt fiske eksisterer på Lake Erie, den viktigste fangsten er [[abbor]].

{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall
! verdi
! % av BNP
! År. kilde
|-
| BNP 
| 510,3 mrd US$
|
| 2006, ''Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US''
|-
| Arbeidsløshet
|  4,7%
|
|  2006, ''Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US''
|-
| Andel fattige
|  11,3%
|
|  2005-06, ''Commerce Dept, Bureau of the Census, US''
|-
| Inntekt per innb
|  36.680 US$
|
|  2006, ''Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US''
|}
<small> Kilde: ''The World Almanac 2008'', side 45 og 555-587. </small>

== Viktige byer og områder ==

[[Fil:Independence hall 1 bs.jpg|thumb|right|''Independence hall'' i Philadelphia]]

Betydelige byer og steder:
{{kolonner}}
* [[Allentown (Pennsylvania)|Allentown]]
* [[Bethlehem (Pennsylvania)|Bethlehem]]
* [[Easton (Pennsylvania)|Easton]]
* [[Erie (Pennsylvania)|Erie]]
* [[Lancaster (Pennsylvania)|Lancaster]]
* [[Philadelphia]]
* [[Pittsburgh]]
* [[Reading (Pennsylvania)|Reading]]
* [[Scranton (Pennsylvania)|Scranton]]
* [[State College (Pennsylvania)|State College]]
* [[Washington (Pennsylvania)|Washington]]
* [[Wilkes-Barre (Pennsylvania)|Wilkes-Barre]]
* [[Williamsport (Pennsylvania)|Williamsport]]
* [[York (Pennsylvania)|York]]

''De 10 øverste og nederste i gjennomsnittlig inntekt per innbygger:''

{|
|-----
| valign="top" |
1 [[Green Hills (Pennsylvania)|Green Hills]]		$124 279	<br />	
2 [[Fox Chapel (Pennsylvania)|Fox Chapel]]		$80 610	<br />
3 [[Sewickley Heights (Pennsylvania)|Sewickley Heights]]		$79 541	<br />	
4 [[Edgeworth (Pennsylvania)|Edgeworth]]		$69 350	<br />
5 [[Thornburg (Pennsylvania)|Thornburg]]		$57 674	<br />	
6 [[Rosslyn Farms (Pennsylvania)|Rosslyn Farms]]		$56 612	<br />
7 [[Upper Makefield Township (Pennsylvania)|Upper Makefield Township]]		$56 288	<br />	
8 [[Lower Merion Township (Pennsylvania)|Lower Merion Township]]		$55 526	<br />
9 [[Rose Valley (Pennsylvania)|Rose Valley]]		$54 202	<br />	
10 [[Haysville (Pennsylvania)|Haysville]]		$53 151	<br />


''De tre øverste og nederste fylkene:''

1 [[Chester County (Pennsylvania)|Chester County]] $31 627<br />
2 [[Montgomery County (Pennsylvania)|Montgomery County]] $30 898<br />
3 [[Bucks County (Pennsylvania)|Bucks County]] $27 430<br />
65 [[Clarion County (Pennsylvania)|Clarion County]] $15 243<br />
66 [[Somerset County (Pennsylvania)|Somerset County]] $15 178<br />
67 [[Greene County (Pennsylvania)|Greene County]] $14 959
| valign="top" |
2912 [[Commodore (Pennsylvania)]]		$9 502	<br />	
2913 [[New Washington (Pennsylvania)]]		$9 121	<br />
2914 [[Cold Spring Township (Pennsylvania)]]		$8 792	<br />	
2915 [[Shippensburg Township (Pennsylvania)]]		$8 712	<br />
2916 [[Smithfield Township, Huntingdon County (Pennsylvania)]]		$8 109	<br />	
2917 [[Conneaut Township, Erie County (Pennsylvania)]]		$7 971	<br />
2918 [[Loretto (Pennsylvania)]]		$7 125	<br />	
2919 [[West Mahoning Township (Pennsylvania)]]		$6 907	<br />
2920 [[Atlantic (Pennsylvania)]]		$6 534	<br />	
2921 [[Howe Township, Forest County (Pennsylvania)]]		$5 223	
|}

== Kjente personer fra Pennsylvania ==
* [[Larry Holmes]], bokser, tidligere [[Verdensmestere i tungvektsboksing|verdensmester i tungvekt (WBC)]] og [[Verdensmestere i tungvektsboksing|verdensmester i tungvekt (IBF)]]
* [[Maxwell Anderson]], dramatiker og lyriker
* [[James Buchanan]], [[USA]]s 15. president
* [[Bill Cosby]], skuespiller og komiker
* [[Benjamin Franklin]], journalist, forfatter, filantrop, vitenskapsmann, oppfinner og diplomat
* [[Robert Fulton]], ingeniør og oppfinner
* [[Gene Kelly]], skuespiller, danser og sanger
* [[Grace Kelly]], skuespiller og fyrstinne av [[Monaco]]
* [[Margaret Mead]], antropolog
* [[Andy Warhol]], kunstner
* [[Taylor Swift]], sanger, gitarist og låtskriver
* [[P!nk]], sanger og låtskriver
* Kobe Bryant, basketballspiller

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.dot.state.pa.us Penna. Dept. of Transportation] {{Wayback|url=http://www.dot.state.pa.us/ |date=20150909165851 }}
* [https://web.archive.org/web/20050831194235/http://obit.obitlinkspage.com/pa.htm Pennsylvania Obituary Links Page]
* [http://www.genealogybuff.com/pa/ GenealogyBuff.com – Pennsylvania Library Files]
* [https://web.archive.org/web/20050728081832/http://atlasworld.info/atlasfinder/Pennsylvania Veiatlaser over Pennsylvania] – på engelsk
* [http://www.mapsofpa.com/home.htm Historiske kart over Pennsylvania] - på engelsk
* [http://quickfacts.census.gov/qfd/states/42000.html U.S. Census Bureau] {{Wayback|url=http://quickfacts.census.gov/qfd/states/42000.html |date=20141006065329 }}

{{Geografisk plassering
 | Nordvest = [[Eriesjøen]] (NV)
 | Nord = {{Flagg|New York|lenke}} (N)
 | Nordøst =
 | Vest = {{Flagg|Ohio|lenke}} (V)
 | Senter = ''Pennsylvania''
 | Øst = {{Flagg|New Jersey|lenke}} (Ø)
 | Sørvest = {{Flagg|Vest-Virginia|lenke}} (SV)
 | Sør = {{Flagg|Maryland|lenke}} (S)
 | Sørøst = {{Flagg|Delaware|lenke}} (SØ)
}}

{{Fylker i Pennsylvania}}
{{USAs delstater}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Pennsylvania| ]]
[[Kategori:Pennsylvanias historie]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1787]]