Redigerer Penicillin

{{refforbedre|dato=2016-02}}
[[Fil:Penicillin-core.png|thumb|Hovedstrukturen i penicilliner er betalaktamringen.]]
'''Penicilliner''' er en gruppe [[laktam|betalaktamring]]-[[antibiotikum|antibiotika]] som brukes i behandling av [[bakterie]]lle [[infeksjon]]er forårsaket av [[resistensbestemmelse|følsomme]], som regel [[gramfarging|Gram-positive]] organismer. Penicillin utskilles av Penicillinum-sopper.

== Historie ==
[[Alexander Fleming]] oppdaget i 1928 tilfeldig at penicillin ble utskilt fra [[Sopper|soppen]] ''[[Penicillium chrysogenum]]'' (tidligere kalt ''Penicillium notatum).''

I 1938 begynte en gruppe biokjemikere ved [[Oxford University|universitetet i Oxford]] å studere penicillin.<ref>[https://www.ox.ac.uk/news/science-blog/penicillin-oxford-story ''Penicillin: the Oxford story]</ref> Da andre verdenskrig brøt ut, fikk dette arbeidet større viktighet og mer ressurser. I 1941 gjorde gruppen sine første forsøk på mennesker. Det var nå klart at penicillin var et svært lovende legemiddel, men det var vanskelig å produsere i tilstrekkelige mengder. En forskergruppe i USA fant i 1941–43 en stamme av ''penicillinum''-soppen som produserte mer av legemiddelet. En annen amerikansk gruppe utviklet i 1941–44 teknikker for produksjon i stor skala.

Under [[andre verdenskrig]] reduserte penicillin drastisk de allierte tapstall som følge av infiserte sår, siden det var langt mer virksomt enn sulfa-preparater; men det kom ikke i utstrakt bruk før sent i krigen. Å gi penicillin til sivile var strengt forbudt; medisinen var reservert for de stridende.<ref>[https://en.uit.no/labyrint/a/kampen?cid=513091 Karine Aarskog: «Mirakelmedisinen»,] [[UiT]]</ref> Moderne sulfa-preparater er likevel fremdeles et alternativ om man ikke tåler penicillin.<ref>[https://www.infektionsguiden.se/sv-se/vardpersonal/om-antibiotika/om-antibiotika «Om antibiotika»]</ref>

I forbindelse med [[landgangen i Normandie]] var første gang penicillin ble brukt i stor skala.<ref>{{Kilde www|url=https://news.wisc.edu/d-day-invasion-was-bolstered-by-uw-madison-penicillin-project/|tittel=D-Day invasion was bolstered by UW–Madison penicillin project|besøksdato=2021-03-14|språk=en-US|verk=news.wisc.edu}}</ref> I januar 1945 var USA produksjon oppe i 4 millioner doser/måned.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Rethinking Antibiotic Research and Development: World War II and the Penicillin Collaborative|publikasjon=American Journal of Public Health|doi=10.2105/AJPH.2012.300693|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3673487/|dato=mars 2013|fornavn=Roswell|etternavn=Quinn|serie=3|bind=103|sider=426–434|issn=0090-0036|pmc=3673487|pmid=22698031|besøksdato=2021-03-14|sitat=As a lead scientist for the project wrote, “Whatever course we were to take, we had to be sure of that D-Day supply.”14 At the project’s inception, laboratory scientists could ferment minimal amounts of crude, unstable penicillin, and by January 1945 US production, through commercial-scale fermentation, had soared to 4 million sterile packages of the drug per month.}}</ref> Penicillin kom i bruk i vanlig medisinsk praksis på [[1950-årene|1950-tallet]]. I 1945 fikk [[Alexander Fleming]], [[Howard Walter Florey]] og [[Ernst Boris Chain]] [[nobelprisen i medisin]] for sitt arbeid med å utvikle medikamentet.

I [[Norge]] ble penicillin første gang tatt i bruk i [[Bjørn West (Milorg)|Bjørn West-leiren]] i [[Matre (Masfjorden)|Matrefjellene]]. Prisen var kr 15.000 pr sprøyte til behandling av [[blodforgiftning]].<ref>Sven Mathiesen: «Bjørn West-området og et som hendte der», ''Den norske turistforenings årbok 1950'' (s. 90)</ref> Stabskokken der var den første i Norge som fikk penicillin.<ref>[http://www.vestafjells.no/bjornwest/historikk/1.html Bjørn West: Historikk]</ref> 

Det var i oktober 1944. Neste ut var Hjørdis Evensen, innlagt på [[Krohgstøtten sykehus]] i [[Oslo]] i april 1945, også med blodforgiftning og høy [[feber]]. Hun fikk penicillin i 11 dager og overlevde. Det er ukjent hvordan denne penicillinen kom til Oslo.<ref>[https://blogg.uit.no/helsefak/penicillin-og-fritt-land-kom-forst-til-nord-norge/] [[Ørjan Olsvik]]: «Penicillin og fritt land kom først til Nord-Norge», 8. mai 2015</ref> 1. mai 1945 ble 22 norske politisoldater i [[Karasjok]] drept og mange skadet under en øvelse da to tyske miner gikk av.<ref>[https://www.nrk.no/sapmi/8.-mai-1945_-_-bade-bunnlos-sorg-og-stor-glede-pa-samme-dag-1.12351947#:~:text=Bare%20en%20h%C3%A5ndfull%20mennesker%20var,til%2070%2D%C3%A5rsmarkeringen%20i%20Karasjok.&text=De%20unge%20norske%20politisoldatene%20var,18%20d%C3%B8de%20momentant. Dan Robert Larsen: «8. mai 1945: Både bunnløs sorg og stor glede på samme dag», NRK 8. mai 2015]</ref> Legen [[Carl Semb]] og sykepleier Ella Krogh hoppet ut i [[fallskjerm]] over Karasjok og lyktes i å redde flere soldater som pådro seg infeksjoner under operasjonene utført ved alteret i [[Karasjok kirke]]. Krogh og Semb hadde med penicillin fra [[Stockholm]]. Johannes Kvittingen var den første norske legen med erfaring i bruk av penicillin. I 1943 ble han kjent med medisinen da han besøkte USA, og fikk forhandlet til seg nok til å behandle 122 nordmenn med sulfa-resistent [[gonoré]] i [[Skottland]]. I juni 1945 kom dr. Kvittingen til [[Tromsø]], utstyrt med en - for den tid - kolossal mengde penicillin. Sommeren 1945 var indremedisinsk avdeling på Tromsø sykehus den avdeling i landet der man hadde størst erfaring med penicillin.<ref>[https://blogg.uit.no/helsefak/penicillin-og-fritt-land-kom-forst-til-nord-norge/ Ørjan Olsvik: «Penicillin og fritt land kom først til Nord-Norge», 8. mai 2015]</ref>

== Varianter og bruk ==
Penicillin kan opptre i forskjellige preparater, deriblant ''Apocillin''. Apocillin er i hovedsak ''fenoksymetylpenicillinkalium'' og opptrer som hvite, kapselformede tabletter.

De deles inn etter kjemisk form og etter hvilke [[bakterie]]r de virker på. Noen [[antibiotika]] kalles bredsprektrede og virker på mange forskjellige typer [[bakterie]]r. Såkalte smalspektrede [[antibiotika]] virker på bare noen få [[bakterie]]arter.{{tr}}

Penicillin er effektivt overfor [[streptokokk]]er og de fleste [[stafylokokk]]er som er bakterier som forårsaker svært mange vanlige infeksjoner. Dersom penicillin brukes som enkeltdose, eller over kort tid, er det fare for at kun de mest følsomme bakteriene forsvinner, mens mer resistente (motstandsdyktige) bakterier overlever og får bedre vekstmuligheter. En penicillinkur varer derfor ofte 7 til 10 dager.

Penicillin er videreutviklet ved små kjemiske endringer for å skape antibiotika med andre og bedre egenskaper. Eksempler på disse er [[ampicillin]] (''Pentrexyl''), [[amoxicillin]] (''Imacillin''), [[kloksacillin]] (''Ekvacillin''), [[dikloksacillin]] (''Diclocil''), [[pivmecillinam]] (''Selexid'').

Ved alvorligere infeksjoner kan penicillin gis som [[intramuskulær injeksjon]] eller som [[intravenøs]] [[infusjon]].

Det sies å ikke være farlig å drikke [[alkohol]] under en penicillinkur, men samtidig oppfordres man gjerne til å unngå inntak. Penicillinkuren vil bli svekket ved alkoholinntak fordi penicillin skilles ut med urinen. Ved alkoholinntak hemmes det [[antidiuretiske hormon]] og det skilles ut mye urin, så det blir mindre penicillin igjen i blodet.{{tr}}

== Virkemåte ==
Når [[bakterier]] deler seg løser autolysiner opp det opprinnelige [[peptidoglycan]]-laget ved [[FtsZ-ring]]en og proteinet ''[[baktoprenol]]'' transporter ut peptidoglycanmonomerer ut igjennom [[cellemembran]]en. I [[periplasma]] blir peptidoglycanmonomerene koordinert spleiset sammen for å unngå brudd i [[cellevegg]]en. [[Enzym]]et ''transglykosidase'' [[katalysator|katalyserer]] bindingen mellom de to sukkermolekylene. Transpeptidase, i samarbeid med [[FtsI]], katalyserer formasjonen av [[peptidbru]] mellom [[aminosyrer|aminosyrene]] i de ulike peptidoglycanmonomerene. Penicillin virker ved at det binder seg til [[protein]]et FtsI, slik at dannelsen av peptidbruer stopper opp, og autolysiner fortsetter å løse opp peptidoglycan-laget, og celleveggen blir svekket og bakterien oppløses.

== Penicillinallergi ==
Penicillinallergi er en sjelden reaksjon som kan oppstå 7-10 dager etter at pasienten har begynt med en penicillinkur, eller kort tid etter at en kur er startet. Det kjennetegnes ved et rødt utflytende til småprikkete, kløende utslett over hele kroppen.
Det behandles med allergimedisiner/ [[antihistamin]]er, [[adrenalin]] og eventuelt [[kortison]]. Pasienten må avslutte penicillinkuren og informeres om at det kan være livsfarlig å få penicillin igjen. Pasienten bes om å fortelle om sin penicillinallergi hver gang en lege gir pasienten medisin eller resept resten av livet.

Senere bruk av penicillin kan i svært sjeldne tilfeller resultere i enda kraftigere allergiske reaksjoner som [[anafylaktisk sjokk]] med [[besvimelse]] og livstruende [[blodtrykksfall]].

Et av nedbrytningsproduktene av penicillin er effektivt til å skape penicillinallergi. Derfor vil det vanligvis brukes fersk, nyinnkjøpt penicillin, og ikke penicillin som har vært lagret lenge, unntatt ved større epidemier eller andre situasjoner med plutselige store behov for penicillin.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Helsenotis}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Antibiotika]]
[[Kategori:Laktamer]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:ATC J01C]]