Redigerer Peloponnes

[[Fil:Peloponnese modis.jpg|thumb|Peloponnes.]]
'''Peloponnes''' ([[gresk]]: Πελοπόννησος ''Peloponnesos'', «[[Pelops]]' øy») er en stor halvøy og en geografisk region i sørlige Hellas. Den er adskilt fra den nordlige delen av landet ved [[Korintbukta]]. I løpet av [[senmiddelalderen]] og [[Det osmanske rike|osmansk tid]] var halvøya kjent som Morea (gresk: Μωρέας), et navn som tidvis benyttes i dagligtale.<ref>I dens folkelig form (Μωριάς).</ref>

Halvøya er inndelt i tre [[Hellas' periferier|administrative regioner]]: de fleste tilhører [[Peloponnes (periferi)|regionen Peloponnes]] (den østlige delen), og de mindre delene tilhører [[Vest-Hellas]] og [[Attika (region)|Attika]].

Det var på Peloponnes hvor [[den greske selvstendighetskrigen]] begynte og folket på Peloponnes har siden dominert politikken og regjeringen i Hellas.<ref> Meynaud, Jean; Merlopoulos, Panagiotes; Notaras, Gerasimos (2002): ''Oi politikes dunameis sten Ellada''</ref>

== Geografi ==
[[Fil:Arkadia idyll Peloponnese.jpg|thumb|Landskapet i [[Arkadia]]]]
Peloponnes er en halvøy som dekker et areal på bortimot 21 549 km² og utgjør den sørligste delen av det greske fastlandet. Mens den teknisk sett kan bli betraktet som en øy siden konstruksjon av [[Korintkanalen]] i [[1893]], er den som andre halvøyer blitt adskilt fra fastlandet ved menneskeskapt vannkanaler, men det er sjelden, om noen gang, at den er referert til som en «øy». Den har to landkonstruksjoner med resten av Hellas, en naturlig ved Korintkanalen, og en kunstig ved den store [[Rio-Antirio-broen]] (offisielt navn er Charilaos Trikoupis-broen) over Korintbukta i nærheten av [[Patras]], og forbinder byen [[Rio (Hellas)|Rio]] på Peloponnes med [[Antirrio]] på det greske fastland. Broen ble fullført i 2004.

Halvøya har fjell i innlandet og dyp, innskåret kystlinjer. Fjellet [[Taygetos]] er det høyeste punktet med 2 407 meter. Peloponnes har fire halvøyer som strekker seg sørover: [[Messenia]], [[Manihalvøya]] og [[Kapp Maléa]] (i antikken kalt for Epidavros Limira).<ref> [http://www.monemvasia.gr/en/cultural-activities/historic-sites/ancient-epidaurus-limera.html Ancient Epidaurus Limera] {{Wayback|url=http://www.monemvasia.gr/en/cultural-activities/historic-sites/ancient-epidaurus-limera.html |date=20141112021223 }}</ref> og [[Argolida]], liggende ytterst nordøst på Peloponnes.

To øygrupper ligger utenfor kysten av Peloponnes: [[De saroniske øyer]] i øst og [[De joniske øyer]] i vest. Øya [[Kythira]] sør for halvøya Kapp Maléa er betraktet som en del av De joniske øyer.

== Historie ==
[[Fil:Pelops and Hippodamia racing.jpg|thumb|Pelops og Hippodamia kappkjører med hestevogn.]]
Halvøya har vært bebodd siden [[forhistorisk tid]]. Dets moderne navn er avledet fra oldtidens [[Gresk mytologi|greske mytologi]], særlig knyttet til heroen [[Pelops]] som skal ha erobret hele halvøya. Navnet Peloponnesos betyr «Pelops' øy».

Det greske fastlandet og [[Europa]]s første betydelige [[sivilisasjon]], [[egeisk kultur]] (eller [[Mykene|mykenske]]) dominerte Peloponnes i gresk [[bronsealder]] fra høyborgen i [[Mykene]] i den nordøstlige delen av halvøya. Den mykenske sivilisasjonen falt brått sammen mot slutten av 2000-tallet f.Kr. og mange av dens byer og palasser viser tegn på ødeleggelser. Den påfølgende perioden, kjent som [[de mørke århundrer i Hellas]], er markert med et fravær av skriftsystem. I [[776 f.Kr.]] ble [[Antikkens olympiske leker|de første olympiske leker]] holdt i [[Olympia (Hellas)|Olympia]], og denne datoen er tidvis benyttet for å markere begynnelsen på [[Antikken|den antikke perioden]] i [[Oldtidens Hellas|gresk oldtid]]. I løpet av denne tiden var Peloponnes sentrum for den viktigste politikken i oldtidens Hellas, og besto av de mektigste bystatene og var stedet for de blodigste slagene. Det var her byene [[Sparta]], [[Korint]], [[Argos]] og [[Megalopolis]] lå og var åstedet for [[Det peloponnesiske forbund]], et forbund av bystater, under ledelse av Sparta. Halvøya var involvert i [[perserkrigene]] og var scene for [[Peloponneskrigen]] i tiden 431 f.Kr.-404 f.Kr. Halvøya ble erobret av den ekspanderende [[Den romerske republikk|romerske republikken]] i 146 f.Kr. og ble da omgjort til den [[Romersk provins|romerske provinsen]] [[Achaea]]. I løpet av den romerske perioden forble halvøya velstående, men ble en provinsiell bakevje, relativt fjernet fra hendelsene i den store romerske verden.

== Byer ==
[[Fil:Patras from the fortress.jpg|thumb|Utsyn fra [[Patras]] fra byens festning.]]
De største moderne byene på Peloponnes (folketelling fra 2011):

* [[Patras]] – 214 580 innbyggere
* [[Kalamata]] – 70 130 innbyggere
* [[Korint]] – 58 280 innbyggere
* [[Tripoli (Hellas)|Tripoli]] – 46 910 innbyggere
* [[Argos]] – 42 090 innbyggere
* [[Pyrgos (Hellas)|Pyrgos]] – 48 370 innbyggere
* [[Aigion]] – 49 740 innbyggere
* [[Sparta]] – 35 600 innbyggere
* [[Nafplio]] – 33 260 innbyggere

== Se også ==
*[[Det peloponnesiske forbund]]
*[[Peloponneskrigen]]

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Halvøyer i Hellas]]