Redigerer Peer Gynt (Grieg)

{{andre betydninger|Peer Gynt}}
[[Fil:(Edvard Grieg portrait) (3470668372).jpg|miniatyr|Edvard Grieg cirka 1876. {{Byline|[[Axel Lindahl]]. Eier: [[Bergen folkebibliotek]]}}]]
{{kursiv tittel}}
'''''Peer Gynt, opus 23''''' av [[Edvard Grieg]] er scenemusikk skrevet til [[Henrik Ibsen]]s skuespill ''[[Peer Gynt]]'' fra 1867. Musikken ble komponert 1874–1875 og ble første gang framført i en oppsetning av ''Peer Gynt'' på [[Christiania Theater]] 24. februar 1876. 

''Peer Gynt''-musikken ble for alvor kjent for det internasjonale publikumet gjennom de to [[suite|orkestersuitene]] Grieg senere laget basert på scenemusikken: ''Peer Gynt-suite nr. 1, opus 46'' (utgitt i 1888) og ''Peer Gynt-suite nr. 2, opus 55'' (utgitt i 1893). Hver av suitene inneholder fire av stykkene fra scenemusikken, deriblant velkjente stykker som «[[Morgenstemning]]», «[[Åses død]]», «[[Anitras dans]]» og «[[I Dovregubbens hall]]» (som utgjør ''Peer Gynt-suite nr. 1'') og «[[Solveigs sang]]» (som er 4. sats i ''Peer Gynt-suite nr. 2'').

==Bakgrunn==
[[Fil:Portrett av Henrik Ibsen 1876.jpg|miniatyr|Portrett av Henrik Ibsen fra 1876. {{Byline|J. Leeb (München). Eier: [[Nasjonalbiblioteket]]}}]]
[[Fil:Letter Henrik Ibsen 1874-01-23.jpg|miniatyr|Brev fra Henrik Ibsen til Grieg datert 23. januar 1874, der Ibsen ber Grieg om å skrive scenemusikken til ''Peer Gynt.'']]

I januar 1874 mottok Grieg et brev fra Henrik Ibsen i [[Dresden]] der Ibsen spør om Grieg kan påta seg oppgaven med å skrive scenemusikken til sitt «dramatiske dikt» ''Peer Gynt'' fra 1867. Ibsen ville at musikken skulle ha en framtredende rolle i den dramatiske sammenhengen og ga detaljerte instruksjoner om hvordan han tenkte seg at musikken skulle være. Ibsen lokket dessuten med et generøst honorar, 400 [[speciedaler]] for oppsetningen på [[Christiania Theater]], fordelt likt mellom dikter og komponist. Han antydet også muligheten for oppsetninger i både [[København]] og [[Stockholm]]. Grieg takket begeistret ja til tilbudet og mente at musikken burde bli klar i løpet av sommeren 1874.<ref name="Benestad181"/>

Komponeringen viste seg imidlertid å være mer krevende enn Grieg først hadde tenkt seg. I et brev til sjefen for Christiania Theater, [[Ludvig Josephson (1832–1899)|Ludvig Josephson]], skriver Grieg 28. august 1874: «Opgaven er langt større, end jeg havde tænkt mig, og på sine Steder støder jeg på Vanskeligheder, som jeg står rent stille ved. Dog håber jeg, inden Årets Slutning at være ferdig».<ref name="MonradJohansen192"/> Men det skulle vise seg at ferdigstillelsen av partituret skulle drøye helt til juli 1875. I mellomtiden uttrykker Grieg i sine brev stor frustrasjon over stoffet som han til dels misliker. Det er «det mest umusikalske av alle sujetter» skriver han til [[Bjørnstjerne Bjørnson]] i oktober 1874, og i et brev til Bjørnson i januar 1875 må han innrømme at det var «pengetrang, eller rettere, det var pengetilbudet der drev meg, og det burde det ikke ha gjort».<ref name="Benestad183"/>

[[Fil:Portrett av Johan Hennum (7981921433) (cropped).jpg|miniatyr|Kapellmesteren og musikeren Johan Hennum (1836–1894) dirigerte uroppførelsen av ''Peer Gynt''-musikken på Christiania Theater i 1876.{{Byline|[[Claus Knudsen]]. Eier: [[Nasjonalbiblioteket]]}}]]
[[Fil:Parelius and Klausen in Peer Gynt.jpg|thumb|Henrik Klausen som Peer Gynt, og Sofie Parelius som mor Åse i 1876. Parelius var for øvrig Klausens moster. {{Byline|[[Severin Worm-Petersen]]. Eier: [[Teknisk Museum]] }}]]

Urframførelsen fant sted 24. februar 1876 i Christiania Theater og kapellmester var [[Johan Hennum]]. Verken Ibsen eller Grieg var til stede. Aviskritikerne var overordentlig begeistret. ''[[Aftenposten]]''s anmelder mente at «Griegs musikk var særdeles virkningsfull og sluttet seg på en genial måte til situasjonene».<ref name="Benestad184"/> Stykket ble også en stor publikumssuksess, og våren 1876 alene ble stykket framført 36 ganger. Først i november 1876, ni måneder etter urframførelsen, fikk Grieg anledning til å overvære en forestilling,<ref name="Andersen148"/> og «både etter 'Solveigs sang' og til slutt ga publikum ham en 'stormende hyldest'».<ref name="Benestad184"/> Ikke lenge etter, i januar 1877, ble kostymene og dekorasjonene ødelagt i en brann på teateret, og det skulle gå 15 år før ''Peer Gynt'' igjen ble vist i Christiania. I Griegs levetid ble det gjort totalt fire oppsetninger av ''Peer Gynt''. I tillegg til oppsetningen i 1876 ble den satt opp i 1886 på [[Dagmarteatret]] i København, i 1892, igjen på Christiania Theater, og i 1902 på [[Nationaltheatret]]. Kapellmester i 1902 var [[Johan Halvorsen]]. 

Det var imidlertid med de to orkestersuitene fra scenemusikken at Grieg for alvor gjorde internasjonal suksess. Den første av suitene, opus 46, ble utgitt av forlaget C. F. Peters i 1888. Suiten startet allerede samme høst sin triumfferd gjennom konsertsalene, og etter en oppføring i [[London]] i mars 1889 kunne Grieg meddele at «etter slutten brøt der ut en jubel som av dyr!» På slutten av 1891 hadde suiten blitt framført på alle verdens kontinenter.<ref name="Benestad187"/> I 1893 ble den andre orkestersuiten utgitt.

==Scenemusikken. ''Peer Gynt, op. 23''==
[[Fil:Christiania Theater OB.F02383.jpg|miniatyr|Christiania Theater cirka 1899 hvor ''Peer Gynt''-musikken ble spilt for første gang i 1876. {{Byline|Ukjent. Eier: [[Oslo Museum]]}}  ]]
[[Fil:En mellemakt i Christiania Theater.jpg|miniatyr|«En Mellemakt i Christiania Theater». Maleri fra 1899 av [[Gudmund Stenersen]].]]
«Urversjonen» av ''Peer Gynt'', det vil si den opprinnelige scenemusikken oppført på Christiania Teater i 1876, besto av 26 numre. Dette framgår av den omfattende korrespondansen mellom Grieg og kapellmester Hennum i 1875 og 1876.<ref name="Andersen1990"/> Grieg var imidlertid lite tilfreds med instrumentasjonen i «urversjonen», og han la derfor ned forbud mot å bruke denne utgaven.<ref name="Andersen146"/> I de følgende årene gjorde Grieg en rekke oppdateringer og revisjoner av musikken i forbindelse med nye sceneoppsetninger og utgivelser. Siste oppdatering gjorde han så sent som i 1902.  

Grieg hadde som mål å få utgitt hele scenemusikken til ''Peer Gynt'', men til hans store skuffelse ble ikke dette realisert i hans levetid. Først i 1908 utga C. F. Peters en versjon av scenemusikken redigert av Johan Halvorsen. Halvorsens versjon besto av 23 numre. Et par av numrene fra «urversjonen» var utelatt<ref group="lower-alpha" name="Utelatt">I Halvorsens versjon fra 1908 var nr. 20 «Peer Gynt og Memnonstøtten» og nr. 22 «Skipsforliset» utelatt</ref> mens noen nye numre var lagt til, blant dem Halvorsens eget arrangement av «Brudefølget drar forbi» i første akt (opprinnelig et pianostykke fra opus 19 nr. 2).<ref group="lower-alpha" name="Nye">Nye numre i 1908-versjonen var, foruten arrangementet av «Brudefølget drar forbi», det nye forspillet til 3. akt som Grieg skrev til oppsetningen på Dagmarteatret i 1886 («Dypt inne i barskogen») samt en instrumentalversjon av «Solveigs sang», også dette til tredje akt. Dessuten var nr. 2 og 3 i «urversjonen» slått sammen til ett nummer i 1908-utgaven og det samme med nr. 10 og 11</ref> De utelatte numrene var også lenge ansett som tapt før de dukket opp igjen i arkiver i 1980-årene.

En komplett utgave av ''Peer Gynt''-musikken ble først utgitt i 1988 i forlaget C. F. Peters' serie: ''Edvard Griegs samlede verker'' (Bind 18). Utgaven, som var redigert av [[Finn Benestad]], baserte seg på det omfattende kildematerialet og hadde som mål å ligge så nært Griegs egne intensjoner som mulig.<ref name="Andersen1990"/>

===Originalmusikken<ref group="lower-alpha" name="Nyutgave">Nummerering basert på versjonen fra 1988 utgitt av C.F. Peters</ref>===
* Første handling
** Nr. 1: Forspill: «I bryllupsgården». For orkester
** Nr. 2: «Halling». For solo [[fiolin]]<ref group="lower-alpha" name="Halling">Framføres ofte på [[hardingfele]]. I versjonen fra 1908 er «Halling» og «Springer» notert for solo [[bratsj]]. «Halling» ble senere arrangert for piano som et av Griegs ''Lyriske stykker'', opus 47 nr. 4</ref> 
** Nr. 3: «Springar». For solo fiolin<ref group="lower-alpha" name="Halling"></ref>
* Annen handling
** Nr. 4: Forspill: «Bruderovet. Ingrids klage». For orkester
** Nr. 5: «Peer Gynt og seterjentene». Sang og melodrama
** Nr. 6: «Peer Gynt og Den grønnkledte». For orkester
** Nr. 7: «Peer Gynt: ‘På ridestellet skal storfolk kjendes!’». For orkester
** Nr. 8: «[[I Dovregubbens hall]]». For orkester
** Nr. 9: «Dans av Dovregubbens datter». For orkester
** Nr. 10: «Peer Gynt jages av troll». Melodrama
** Nr. 11: «Peer Gynt og Bøygen». Melodrama med kor
* Tredje handling
** Nr. 12: Forspill: «[[Åses død]]». For orkester. (Spilles to ganger i løpet av 3. akt, første gang som forspill)
* Fjerde handling
** Nr. 13: Forspill: «[[Morgenstemning]]». For orkester
** Nr. 14: «Tyven og heleren». For to basstemmer med orkester
** Nr. 15: «Arabisk dans». For sopransolo og damekor med orkester
** Nr. 16: «[[Anitras dans]]». For orkester
** Nr. 17: «Peer Gynts serenade». For barytonsolo med orkester
** Nr. 18: «Peer Gynt og Anitra». For orkester
** Nr. 19: «[[Solveigs sang]]». For sopransolo med orkester
* Femte handling
** Nr. 20: Forspill: «Peer Gynt og Memnonstøtten». For orkester<ref group="lower-alpha" name="Memnon">Blir i noen versjoner plassert i 4. akt, hvorpå Nr. 21: «Peer Gynts hjemfart. Stormfull aften på havet» blir brukt som forspill til 5. akt i stedet</ref> 
** Nr. 21: «Peer Gynts hjemfart. Stormfull aften på havet». For orkester
** Nr. 22: «Skipsforliset». For orkester
** Nr. 23: «Solveig synger i hytten». For sopransolo med orkester<ref group="lower-alpha" name="Hytten">I 1908-utgaven og «urversjonen» er dette nummeret notert uten orkesterakkompagnement</ref>
** Nr. 24: «Nattscene». Melodrama
** Nr. 25: «Pinsesalme: ‘Velsignet morgen’». For firestemmig blandet kor uten akkompagnement<ref group="lower-alpha" name="Pinsesalme">I 1908-utgaven og «urversjonen» er dette nummeret notert for unisont kor.</ref>
** Nr. 26: «Solveigs vuggevise». For sopransolo med orkester

===Musikk som ikke var med i originalversjonen===
[[Fil:Georg Carl Bohlmann.jpg|miniatyr|Komponisten og kapellmesteren Georg Carl Bohlmann rundt 1900. Bohlemann dirigerte oppsetningen av ''Peer Gynt'' på Dagmarteatret i København i 1886.{{Byline|Ukjent. Eier: [[Det Kongelige Bibliotek]], København}}]]
Følgende fem satser ble føyet til ''Peer Gynt''-musikken i forbindelse med oppsetningen på Dagmarteatret i København i 1886: 
* «Dypt inne i barskogen». For orkester<ref name="Benestad1980_187"/><ref group="lower-alpha" name="Barskog">Dette nummeret var et nytt forspill til 3. akt som Grieg skrev til 1886-oppsetningen. Det erstattet «Åses død» som ble benyttet som forspill i 1876-oppsetningen</ref>
* «Bryllupsmarsj» (i noen utgaver kalt «Brudefølget drar forbi»). For orkester (arr. Georg Carl Bohlemann)<ref group="lower-alpha" name="Bryllupsmarsj">«Bryllupsmarsj» er en orkestrering pianostykket «Brudefølget drar forbi» opus 19 nr. 2. Til oppsetningen i 1886 var orkestreringen gjort av Georg Carl Bohlemann mens det var Johan Halvorsens orkestrering som ble benyttet i den trykte 1908-utgaven. Det finnes ytterligere en orkestrering gjort av Griegs yngre venn, [[Frederick Delius]], fra 1889. Versjonen til Delius ble imidlertid først utgitt (av Boosey & Hawkes) og urframført (av [[Per Dreier]] og [[Royal Philharmonic Orchestra]]) i 1993 </ref>
* Nr. 1: «Allegretto marcato» fra ''Norske danser'', op. 35. For orkester (arr. Robert Henriques)<ref group="lower-alpha" name="NorskeDanser">De tre dansene fra ''Norske danser'', op. 35 ble lagt til «et større ballettdivertissement i Dovregubbens hall». Stykkene var opprinnelig skrevet for firhendig piano</ref>
* Nr. 2: «Allegretto tranquillo e grazioso» fra ''Norske danser'', op. 35. For orkester (arr. Robert Henriques)<ref group="lower-alpha" name="NorskeDanser"></ref>
* Nr. 3: «Allegro moderato alla marcia» fra ''Norske danser'', op. 35. For orkester (arr. Robert Henriques)<ref group="lower-alpha" name="NorskeDanser"></ref>

===Vokalroller===
{| class="wikitable"
!Rolle
![[Stemmetype]]
!Sats
|-
|Peer Gynt
|[[baryton]]
|nr. 17
|-
|Solveig
|[[sopran]]
|nr. 19, 23, 26
|-
|Anitra
|[[mezzosopran]]
|nr. 15
|-
|1. seterjente
|sopran
|nr. 5
|-
|2. seterjente
|sopran
|nr. 5
|-
|3. seterjente
|sopran
|nr. 5
|-
|Tyv
|[[bass]]
|nr. 14
|-
|Heler
|bass
|nr. 14
|-
| colspan="3"|''Kor af trolde (nr. 8), Kor af troldunger (nr. 10), blandet kor (nr. 11, 24-26), damekor (nr. 15)''
|}

===Orkesterbesetning===
Verket er skrevet for et orkester bestående av tre [[fløyte]]r (én fløyte doblet med [[piccolofløyte]]), to [[obo]]er, to [[klarinett]]er, to [[fagott]]er, fire [[valthorn]], to [[trompet]]er, tre [[trombone]]r, én [[tuba]], [[pauker]], [[slagverk]] ([[cymbal]]er, [[stortromme]], [[triangel]], [[xylofon]], [[skarptromme]], [[tamburin]], [[tam-tam]] og en dyp klokke i D), [[harpe]], [[orgel]], [[piano]] ([[ad lib]]) og [[strykeinstrument|strykere]].

== Orkestersuitene==

===''Peer Gynt-suite nr. 1, op. 46''===
# «[[Morgenstemning]]» ([[E-dur]]) (op. 23 nr. 13)
# «[[Åses død]]» ([[h-moll]]) (op. 23 nr. 12)
# «[[Anitras dans]]» ([[a-moll]]) (op. 23 nr. 16)
# «[[I Dovregubbens hall]]» ([[h-moll]]) (op. 23 nr. 8)

Orkesterbesetning: tre [[fløyte]]r (hvorav én [[piccolofløyte]]), to [[obo]]er, to [[klarinett]]er, to [[fagott]]er, fire [[valthorn]], to [[trompet]]er, tre [[trombone]]r, én [[tuba]], [[pauker]], [[slagverk]] ([[triangel]], [[stortromme]], [[cymbal]]er) og [[strykeinstrument|strykere]].

===''Peer Gynt-suite nr. 2, op. 55''===
# «Bruderovet. Ingrids klage». ([[g-moll]]) (op. 23 nr. 4)
# «Arabisk dans». (in [[C-dur]]) (op. 23 nr. 15)
# «Peer Gynts hjemfart. Stormfull aften på havet» ([[fiss-moll]]) (op. 23 nr. 21)
# «[[Solveigs sang]]» ([[a-moll]]) (op. 23 nr. 19)

Orkesterbesetning: tre [[fløyte]]r (hvorav én [[piccolofløyte]] og én fløyte doblet med piccolo ), to [[obo]]er, to [[klarinett]]er, to [[fagott]]er, fire [[valthorn]], to [[trompet]]er, tre [[trombone]]r, én [[tuba]], [[pauker]], [[slagverk]] ([[triangel]], [[stortromme]], [[cymbal]]er, [[tamburin]], [[skarptromme]]), [[harpe]] og [[strykeinstrument|strykere]].

Suite nr. 2 inneholdt opprinnelig «Dans av Dovregubbens datter» som en av satsene, men Grieg valgte etter en oppførelse av suiten i Leipzig i februar 1893 å ikke inkludere den i den trykte utgaven, da han mente den «''bare'' hører til på teatret og ikke i konsertsalen».<ref name="Benestad187"/>

==Kritikk==
På tross av ''Peer Gynt''-musikkens musikalske kvaliteter har det av enkelte vært hevdet at Griegs musikk passer bedre i konsertsalen enn i teateret, og at Griegs «søtladne» og «romantiske» musikk ikke helt klarer å fange beskheten og satiren som ligger i Ibsens drama. En av Griegs samtidige, forfatteren og kritikeren [[George Bernard Shaw]], mente at Grieg gjennom musikken til Ibsens drama «bare klarte å fange noen få overfladiske poenger ved dramaet uten å være i stand til å nå inn til kjernen».<ref>{{Kilde www |url = https://www.allmusic.com/composition/peer-gynt-incidental-music-op-23-mc0002369982 |tittel = Peer Gynt, incidental music |besøksdato = 2018-04-09 |utgiver = allmusic.com |dato = }}</ref> Teatermannen [[Hans Jacob Nilsen]] mente at Griegs musikk nærmest hadde gjort om ''Peer Gynt''-skikkelsen til en «romantisk helt» istedenfor den mer usympatiske gestalten han var ment å være fra Ibsens side: «Musikken bidrager til at fortegne Værket og gjøre det ‘smukt’».<ref name="Nilsen15"/> For å frigjøre seg fra denne tradisjonen satte Nilsen i 1948 opp sin egen «anti-romantiske» ''Peer Gynt'' på [[Det Norske Teatret]] til nykomponert musikk av [[Harald Sæverud]].

==Innspillinger i utvalg ==
Av kjente innspillinger hører Sir Thomas Beechams klassiske innspilling fra 1958. I 1979 ble det utgitt en innspilling med [[Per Dreier]] og [[London Symphony Orchestra]] av det man da trodde var den komplette ''Peer Gynt''-musikken. Innspillingen inkluderte, foruten all musikk i Halvorsen utgave fra 1908, også all musikk som ble føyet til ''Peer Gynt''-oppsetningen på Dagmarteatret i 1886. Men Dreiers innspilling manglet nr. 20 og 22 i Peters-utgaven fra 1988. En komplett innspilling av den «originale» ''Peer Gynt''-musikken ble gjort av [[Neeme Järvi]] og [[Göteborgs symfoniker]] i 1987.

===Scenemusikken, ''Peer Gynt, op. 23''===
* [[Royal Philharmonic Orchestra]]/Sir [[Thomas Beecham]] (dirigent). Utgitt 1958. LP, His Master’s Voice (inneholder nr. 4, 8, 12, 13, 15, 16, 19, 21, 26 og «Bryllupsmarsj» (arr. Halvorsen))
* [[The Hallé Orchestra]]/Sir [[John Barbirolli]] (dirigent). Utgitt 1969. LP, Studio 2 Stereo (inneholder nr. 1, 4, 8, 9, 12, 13, 15, 16, 19, 21, 26 og «Bryllupsmarsj» (arr. Halvorsen))
* [[London Symphony Orchestra]]/[[Per Dreier]] (dirigent). Utgitt 1979. 2 LP, Norsk Kulturråds Klassikerserie (inneholder nr. 1–19, 21, 23–26, «Bryllupsmarsj» («Brudefølget drar forbi») (arr. Halvorsen), Norsk Dans nr. 1–3 (arr. Henriques), «Dypt inne i barskogen» og instrumentalversjon av «Solveigs sang»)
* The Academy of St. Martin-in-the-Fields/[[Neville Marriner]] (dirigent), [[Lucia Popp]] (Solveig). Utgitt 1983. LP, His Master’s Voice (inneholder nr. 1, 4, 8, 9, 12, 13, 15, 16, 19, 21, 26 og «Bryllupsmarsj» (arr. Halvorsen))
* Göteborgs Symfoniker/Neeme Järvi (dirigent), [[Barbara Bonney]] (Solveig). Utgitt 1987. CD, [[Deutsche Grammophon]] (inneholder nr. 1-26)
* [[San Francisco Symphony]]/[[Herbert Blomstedt]] (dirigent), [[Mari-Anne Haeggander]] (Solveig). Utgitt 1990. CD, [[Decca]] (inneholder nr. 1, 4, 5, 8–17, 19, 21–26 )
* [[Bergen Filharmoniske Orkester]]/[[Ole Kristian Ruud]] (dirigent). Utgitt 2005. 2SACD, [[BIS Records]] (inneholder nr. 1–26 og «Bryllupsmarsj» (arr. Halvorsen))
* [[Estonian National Symphony Orchestra]]/[[Paavo Järvi]] (dirigent). Utgitt 2005. CD, [[Virgin Classics]] (inneholder nr. 1–4, 6–9, 12, 13, 15–17, 19–23, 25, 26) 

===Orkestersuitene, op. 46 og op. 55===
* [[Philadelphia Orchestra]]/[[Eugene Ormandy]] (dirigent). Utgitt 1955. LP, Columbia Masterworks 
* [[Boston Pops]]/[[Arthur Fiedler]] (dirigent). Utgitt 1957. LP, RCA Victor Red Seal 
* [[Berliner Philharmoniker]]/[[Herbert von Karajan]] (dirigent). Utgitt 1972. LP, Deutsche Grammophon 
* Berliner Philharmoniker/Herbert von Karajan (dirigent). Utgitt 1983. CD, Deutsche Grammophon 
* San Francisco Symphony/Herbert Blomstedt (dirigent). Utgitt 1991. CD, Decca
* [[City of Birmingham Symphony Orchestra]]/[[Sakari Oramo]] (dirigent). Utgitt 2000. CD, Erato

==Se også==
* [[Peer Gynt (Sæverud)]], Harald Sæveruds scenemusikk fra 1947
Artikler om enkeltsatser fra verket:
*«[[Anitras dans]]»
*«[[I Dovregubbens hall]]»
*«[[Morgenstemning]]»
*«[[Solveigs sang]]»
*«[[Åses død]]»

== Noter ==
{{nummerering|lower-alpha}}
<references group="lower-alpha" />

== Referanser ==
<references>
<ref name="Benestad181">[[#Benestad1990|Benestad og Schjelderup-Ebbe (1990)]], s. 181</ref>
<ref name="MonradJohansen192">[[#MonradJohansen|Monrad Johansen (1943)]], s. 192</ref>
<ref name="Benestad183">[[#Benestad1990|Benestad og Schjelderup-Ebbe (1990)]], s. 183</ref>
<ref name="Andersen148">[[#Andersen|Andersen (1993)]], s. 148</ref>
<ref name="Andersen1990">[[#Andersen1990|Andersen (1990)]]</ref>
<ref name="Andersen146">[[#Andersen|Andersen (1993)]], s. 146</ref>
<ref name="Benestad184">[[#Benestad1990|Benestad og Schjelderup-Ebbe (1990)]], s. 184</ref>
<ref name="Benestad1980_187">[[#Benestad1980|Benestad og Schjelderup-Ebbe (1980)]], s. 187</ref>
<ref name="Benestad187">[[#Benestad1990|Benestad og Schjelderup-Ebbe (1990)]], s. 187</ref>
<ref name="Nilsen15">[[#Nilsen|Nilsen (1948)]], s. 15</ref>
</references>

==Litteratur==
* {{Kilde konferanse
| ref = Andersen1990
| forfatter = [[Rune J. Andersen|Andersen, Rune J.]] 
| tittel = An 'authentic' Peer Gynt-music? A source-critical study of Edvard Grieg's opus 23 - some aspects
| boktittel = Conference of The International Edvard Grieg Society, August 11 to 13, 2011, Schæffergården, Copenhagen, 
| side = 
| utgiver = The International Edvard Grieg Society
| år = 2011
| språk = engelsk
| url = http://griegsociety.com/wp-content/uploads/2015/08/Paper-Rune-Andersen-2011.pdf
}}
* {{ Kilde bok 
 | ref = Andersen 
 | forfatter = Andersen, Rune J. 
 | utgivelsesår = 1993 
 | tittel = Edvard Grieg: Et kjempende menneske 
| utgivelsessted = Oslo 
 | forlag = Cappelen
 | ISBN = 82-02-13830-2  
 | url = https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2013092706017
 | side = 
}}
* {{ Kilde bok 
 | ref = Benestad1980 
 | forfatter = [[Finn Benestad|Benestad, Finn]] 
 | forfatter2 = [[Dag Schjelderup-Ebbe| Schjelderup-Ebbe, Dag]] 
 | utgivelsesår = 1980 
 | tittel = Edvard Grieg: Mennesket og kunstneren 
| utgave = 1 
| utgivelsessted = Oslo 
 | forlag = Aschehoug 
 | ISBN = 82-03-10239-5  
 | url = https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2013092706017
 | side = 
}}
* {{ Kilde bok 
 | ref = Benestad1990 
 | forfatter = Benestad, Finn 
 | forfatter2 = Schjelderup-Ebbe, Dag 
 | utgivelsesår = 1990 
 | tittel = Edvard Grieg: Mennesket og kunstneren 
| utgave = 2 
| utgivelsessted = Oslo 
 | forlag = Aschehoug 
 | ISBN = 82-03-16373-4  
 | url = https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091801046
 | side = 
}}
* {{ Kilde bok 
 | ref = Fog2008
 | forfatter = [[Dan Fog|Fog, Dan]]
 | forfatter2 = [[Kirsti Grinde|Grinde, Kirsti]] 
 | forfatter3 = [[Øyvind Norheim|Norheim, Øyvind]]
 | utgivelsesår = 2008 
 | tittel = Edvard Grieg: thematisch-bibliographisches Werkverzeichnis 
 | utgivelsessted = Frankfurt am Main 
 | forlag = Litolff’s/Peters
| språk = tysk
| ISBN = 9783876269900
 | url = 
 | side = 
}}
* {{ Kilde bok 
 | ref = Grieg1988
 | forfatter = Grieg, Edvard
| redaktør = Benestad, Finn
 | utgivelsesår = 1988 
 | tittel = Samlede verker: 18: Dramatisk musikk: Peer Gynt 
 | utgivelsessted = Frankfurt am Main 
 | forlag = Peters
| språk = tysk
| ISBN = 
 | url = 
 | side = 
}}
* {{ Kilde bok 
 | ref = MonradJohansen
 | forfatter = [[David Monrad Johansen|Monrad Johansen, David]] 
 | utgivelsesår = 1943 
 | tittel = Edvard Grieg 
 | utgivelsessted = Oslo 
 | forlag = Gyldendal 
 | språk = 
 | url = 
 | side =  
}}
* {{ Kilde bok 
 | ref = Nilsen
 | forfatter = [[Hans Jacob Nilsen|Nilsen, Hans Jacob]]
 | utgivelsesår = 1948 
 | tittel = Peer Gynt: Eit anti-romantisk verk 
 | utgivelsessted = Oslo 
 | forlag = Aschehoug 
 | språk = 
 | url = 
 | side =  
}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* [http://imslp.org/wiki/Peer_Gynt,_Op.23_(Grieg,_Edvard) De trykte C. F. Peters-utgavene av ''Peer Gynt'', opus 23 fra 1908 og 1988] på [[IMSLP]]
* [http://imslp.org/wiki/Peer_Gynt_Suite_No.1,_Op.46_(Grieg,_Edvard) Den trykte C. F. Peters-utgaven av ''Peer Gynt''-suite nr. 1, opus 46] på [[IMSLP]]
* [http://imslp.org/wiki/Peer_Gynt_Suite_No.2%2C_Op.55_(Grieg%2C_Edvard) Den trykte C. F. Peters-utgaven av ''Peer Gynt''-suite nr. 2, opus 55] på [[IMSLP]]
* [https://tv.nrk.no/serie/festspillene-i-bergen-tv/FMUS00003380/21-05-1980 Konsertant oppførelse av ''Peer Gynt'', opus 23 fra Festspillene i Bergen i 1980]. [[Bergen Filharmoniske Orkester]] dirigert av [[Karsten Andersen]]; NRK.no
* [https://www.youtube.com/watch?v=Pwlw_Yi2uRc Konsertant oppførelse av ''Peer Gynt'', opus 23 fra BBC Proms i 2001 i Royal Albert Hall]. Göteborgs Symfoniker dirigert av [[Manfred Honeck]]; Youtube

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Komposisjoner av Edvard Grieg]]
[[Kategori:Orkesterverk]]
[[Kategori:Komposisjoner fra 1875]]
[[Kategori:Uroppføringer av musikk i 1876]]
{{anbefalt}}