Redigerer Peer Gynt

{{Kursiv tittel}}
{{Andre betydninger}}
{{infoboks drama}}
[[Fil:Peer Gynt.djvu|thumb|''Peer Gynt. Et dramatisk Digt af [[Henrik Ibsen]]'' (1867)]]
'''''Peer Gynt''''' er et dramatisk [[dikt]] av [[Henrik Ibsen]], skrevet i [[1867|1866-1867]] og utgitt 14. november 1867. Stykket ble først uroppført som [[skuespill]] på [[Christiania Theater]] i [[Christiania]] [[24. februar]] [[1876]]<ref>{{Kilde www|url=http://ibsen.nb.no/id/350.0|tittel=Ibsen.nb.no|besøksdato=2018-12-30|dato=2017-12-01|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2017-12-01|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171201131803/http://ibsen.nb.no/id/350.0|url-status=unfit}}</ref> med musikk av [[Edvard Grieg]]. Det er det mest kjente norske [[teater]]stykket gjennom tidene, og blir fremdeles spilt over hele verden, både i klassisk [[nasjonalromantikk|nasjonalromantiske]] og i [[kunst]]nerisk eksperimentelle oppsetninger.

[[Epos|Dikteposet]] inneholder [[psykologi]] og [[symbol]]ikk, men har allikevel en tilgjengelig ytre handling. I det «filmatiske manuset smelter poesi sammen med samfunnssatire og realistiske scener sammen med surrealistiske».<ref>Klaus Van Den Berg, «Peer Gynt» (anmeldelse), ''Theatre Journal'', bd. 58, nr. 4 (2006), s. 684–687</ref> Både fortellingen, som delvis foregår i et norsk [[bonde]]miljø på [[1800-tallet]], og beskrivelsen av hovedpersonen, storløgneren Peer Gynt, har vært med på å forme bildet av tradisjonell norsk [[kultur]] og [[nordmann|nordmenn]]s oppfatning av seg selv og det typisk norske, enten det er sneversyn eller utferdstrang.

== Bakgrunn ==
[[File:Peer Gynt has placed his mother on the mill house roof.jpg|thumb|250px|Peer Gynt har plassert Mor Åse på kvernhustaket for å kunne stikke avsted til bryllupet på Hægstad. Xylografi etter tegning av [[William Sophus Bergstrøm]] (1832-1905).]]
Hovedpersonen er inspirert av og har navn etter [[sagn]]figuren [[Per Gynt]], og Henrik Ibsen kunne trekke veksler på mange inspirasjonskilder. Spesielt stor innflytelse hadde vennen [[Paul Botten-Hansen]]s fortellinger og Ibsens egne erfaringer fra stipendreisen gjennom Gudbrandsdalen i [[1862]] og sist, men ikke minst [[Peter Chr. Asbjørnsen]]s ''[[Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn]]''.

Ibsen bekreftet flere ganger at han brukte [[Henrik Ibsen#Familie og barndom|sin familie]] som bakgrunn for figurer i både dette og andre skuespill, særlig i karakterskildringen, og ''Peer Gynt'' anses som det mest kjente litterære portrettet av Ibsens familie. Hovedpersonens far, Jon Gynt, er allment ansett å være basert på hans egen far [[Knud Ibsen]] – «sønnens dom over farens ødselhet lyder her både streng og bitter» – mens den respekterte Rasmus Gynt tilsynelatende låner navn fra Ibsen-slektens egen stamfar, Rasmus Ibsen.<ref>[[Francis Bull]], ''Ibsens drama : innledninger til hundreårsutgaven av Henrik Ibsens samlede verker'', Oslo, Gyldendal , 1972</ref> I et brev til [[Georg Brandes]] bekreftet Ibsen at han hadde brukt sin egen familie og barndomserindringer «som en slags model ved skildringen af livet i den rige Jon Gynts hus», mens han i et brev til Peter Hansen avslørte at hans egen mor, [[Marichen Altenburg]], «med fornødne overdrivelser har afgivet modellen til Mor Åse».<ref>{{kilde www |url=http://www.blm.no/?p=364 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-07-01 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20130513023945/http://www.blm.no/?p=364 |arkivdato=2013-05-13 }}</ref> «Tar vi dette bokstavelig, gir dette uttrykk for Marichen og [[Paus]]-familiens kritikk av Knuds ødselhet og storslagne fester» skriver [[Jon Nygaard]].<ref name=Nygaard2012>{{cite journal |last1= Nygaard |first1=Jon|author-link=Jon Nygaard|date=2012 |title= Henrik Ibsen og Skien: «... af stort est du kommen, og till stort skalst du vorde engang!» |url= |journal=[[Bøygen (tidsskrift)|Bøygen]] |volume=24 |issue=1 |pages=81–95|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018030781098_001}}</ref> I portrettet av moren som Mor Åse bekrefter han søsteren Hedvigs «beskrivelse av en oppofrende og selvutslettende kvinne».<ref name="Ferguson">[[Robert Ferguson (forfatter)|Robert Ferguson]], ''Henrik Ibsen; mellom evne og higen'', Cappelen, 2006, ISBN 978-82-02-23875-9, s. 16-17</ref> En nærliggende tolkning av at familien Gynt er modellert etter Ibsens familie mer generelt og at Jon Gynt og Mor Åse er basert på hans foreldre, er at Peer Gynt er et ironisk portrett av Ibsen selv; figuren har da også enkelte likhetstrekk med Ibsen i hans selvvalgte og årelange eksil, og dikteriske skaperkraft. Det har vært svært vanlig blant Ibsenforskere å bruke Ibsens skuespill som kilder til Ibsens eget liv og oppvekst. Ibsenforsker [[Jørgen Haave]] har imidlertid advart mot en for ukritisk og bokstavelig lesning av Ibsens skuespill som kilder til hans biografi og familieforhold.<ref name="Haave">{{Kilde bok
  | forfatter=[[Jørgen Haave|Haave, Jørgen]]
  | utgivelsesår=2017
  | tittel=[[Familien Ibsen]]
  | utgivelsessted=
  | forlag=Museumsforlaget
  | side=
  | isbn= 9788283050455
  | url=
 }}</ref>

''Peer Gynt'' ble skrevet i [[Roma]], på [[Ischia]] og i [[Sorrento]] og ble utgitt [[14. november]] [[1867]] i [[København]]. Førsteutgaven ble trykt i et opplag på 1&nbsp;250, men etter fjorten dager ble ytterligere 2&nbsp;000 eksemplarer trykt. Dette store salget skyldtes først og fremst den suksessen skuespillet [[Brand]] hadde oppnådd. 

''Peer Gynt'' var det siste av Ibsens skuespill som var skrevet på rim. Ibsen ga det selv undertittelen ''et dramatisk dikt'', og de fem aktene kalles handlinger. Det er skrevet som et lesedrama, og var i første omgang ikke beregnet til oppføring på scenen. Stykket har fantastiske elementer – i motsetning til de senere [[Realisme (litteratur)|realistiske]] skuespillene til Ibsen. Det har blitt hevdet at først med fremveksten av moderne filmkunst vil det være mulig å yte dramaet rettferdighet på en måte som ikke kan oppnås på en teaterscene.

Stykket tok et oppgjør med en mentalitet Ibsen mente å kjenne igjen i den typiske [[nordmann]]. Slutten regnes som problematisk, men det har vært fremholdt at Solveig representerer verdier i den norske mentaliteten det kan være verdt å ta vare på, framfor de verdiene Peer viser når han er seg selv nok. Stykkets posisjon i Ibsens forfatterskap, og hvordan det representerer hans holdning til [[nasjonalromantikken]], debatteres fortløpende.

== Roller ==
{| border="0" width="100%"
|----- valign="top"
| width="50%" |
* (Mor) Aase &ndash; ''en bondes enke''
* Peer Gynt &ndash; ''hennes sønn''
* To kjerringer med kornsekker
* Aslak &ndash; ''smed''
* Bryllupsgjester
* En kjøgemester
* En spillemann
* Et par innflytterfolk
* Solveig og Helga &ndash; ''innflytternes døtre''
* Bonden på Hægstad
* Ingrid &ndash; ''bondens datter''
* En brudgom
* Brudgommens foreldre
* Tre seterjenter
* En grønnkledd kvinne
* [[Dovregubben]]
* Flere hofftroll, trolljomfruer og trollunger
* Et par hekser
* Tomtegubber, nisser, haugfolk, osv.
* En stygg unge
* [[Bøyg|En stemme i mørket]]
* Kari &ndash; ''husmannskone''
* Master Cotton
* Monsieur Ballon
* Herr von Eberkopf
* Herr Trumpeterstraale
|
* Reisende herrer
* En tyv
* En heler
* Anitra &ndash; ''en [[beduin]]høvdings datter''
* [[Arabere]]
* Slavinner
* Dansende piker
* [[Memnonstøttene|Memnonstøtten]]
* [[Sfinksen i Giza|Sfinksen ved Gizeh]]
* Professor dr. phil. Begriffenfeldt &ndash; ''forstander for [[dårekiste]]n (sinnssykeanstalten) i [[Kairo]]''
* Huhu &ndash; ''[[Den norske språkstriden|målstrever]] fra Malebarkysten''
* Hussejn &ndash; ''østerlandsk minister''
* En [[fellah]] (landbruksarbeider) med en kongemumie
* Flere «daarekistelemmer» (sinnssyke) og deres voktere
* En norsk [[skipper]]
* Hans mannskap
* En fremmed passasjer
* En [[prest]]
* Et likfølge
* En lensmann
* En knappestøper
* En mager person
|}

== Handlingen ==
[[File:Henrik-Klausen-Peer-Gynt-1876.jpg|thumb| upright |Henrik Klausen (1844-1907) som Peer Gynt i oppførelsen 1876]]
[[Fil:Maggie Gripenberg 1916.jpeg|thumb|Den finske danseren {{Link-interwiki|lang=fi|no=Maggie Gripenberg}} i «Anitras dans» i en oppsetning fra 1916]]
[[Fil:Gösta Ekman som Peer Gynt.jpg|thumb| upright |Svenske [[Gösta Ekman den eldre]] som Peer Gynt [[1934]].]]
[[File:DavidAsPgynt.JPG|thumb|upright|Den kanadiske ballettdanseren {{Link-interwiki|lang=en|lang_title=David Adams (dancer)|no=David Adams}} som Peer Gynt 1964]]
[[File:Taniecanitry.JPG|thumb|«Anitras dans» framført av ''Społeczna Szkoła Baletowa w Częstochowie'' i [[Polen]] 2005]]
[[File:Hallingkast.jpg|thumb|[[Hallingspark]] under en dansescene i en utendørsoppsetning under [[Peer Gynt-stemnet]] ved [[Gålåvatnet]]{{Byline|Marcus Ramberg, 2006}}]]
[[Fil:Peer Gynt-2010 Scenography& Direction Deepan Sivaraman. Produced by Oxygen Theatre Company Kerala.jpg|thumb|Fra en oppsetning av ''Peer Gynt'' i India 2010]]
=== Første handling ===
Peer, en tjue år gammel gardmannssønn, blir tuktet av moren sin, Åse, fordi han har kommet tilbake fra reinsdyrjakt etter seks uker «uten [[Gevær|børse]], uten vilt». Peer kvitterer med å gi en sprudlende skildring av «bukkerittet» han har utført på fjellet. Åse er bare måtelig begeistret. Hun vet Peer er flink til å dikte ihop, men lite tess til annet enn å «ligge i gruen, rote rundt i kull og emmer». Han er en typisk [[askeladd]]-figur med dikterisk begavelse. Faren, Jon Gynt, satte formuen over styr, og endte på landeveien som kramkar. Åses ønske er at Peer skal løfte arven etter faren, noe han ikke er særlig interessert i. Åse minner ham på at Ingrid på Hægstad gård gjerne ville hatt ham, om han hadde villet det, og Peer slår til, selv om bryllupet med Mads Moen skal stå dagen etter. Han reiser til Hægstad med Åse i hælene. Hun vil hindre ham i å skjemme seg helt ut.

På Hægstad viser det seg at Ingrid har stengt seg inne på stabburet, og Mads, brudgommen, klynker og klager over det. Til gårds er det også kommet en innflytterfamilie fra [[Hedalen]]. De er [[haugianere]], og har to døtre, Solveig og lille Helga. Peer blir oppmerksom på Solveig og byr henne opp, men da hun forstår hvem han er, trekker hun seg skremt. Ryktet har gått foran ham. Peer har aldri sett ei jente som Solveig, og vil gjerne snakke mer med henne. Hun trekker seg unna, og Peer tar til takke med brennevin istedenfor, og når Solveig kommer igjen er han full. Brudgommen kommer tilbake og spør Peer om hjelp med Ingrid, og Peer svarer med å røve bruden til fjells, mens bonden sverger hevn.

=== Annen handling ===

Peer vraker Ingrid etter en natt med henne, og nå er det hun som sverger hevn. Peer vil ikke ha henne, og sammenligner henne med Solveig – til slutt er det bare hun som holder mål: «Djevlen stå i alle kvinner, uten én!» Solveig, mor Åse og Solveigs foreldre leter etter ham, mens Peer ser at han er jaget av hele bygda. Mens han er der oppe får han selskap av tre seterjenter som lokker ham med seg til en vill natt i selet, og dagen etter er han i tung bakrus. Han hallusinerer, og slår seg i svime mot et fjellstykke.

Resten av akten er en drøm Peer har. Han møter en grønnkledd kvinne ([[huldra]]), som sier hun er datter av Dovregubben. Peer slår frampå med at han er kongssønn, og sammen rir de inn i Dovregubbens hall. Her krever [[Dovregubben]] at han skal bli som en av dem, et [[troll (eventyr)|troll]], og Peer går med på mange av kravene trollkongen stiller. Et av dem er at han skal være seg selv – nok! Dette er trollenes [[slagord]] og våpenmerke. Peer trekker seg imidlertid i siste liten da han skjønner han må gjøre et endelig valg (å la seg snitte i øyet slik at han ikke lenger kan skjelne rett fra galt). Da krever Dovregubben at han skal ta ansvar for det barnet datteren hans bærer på – skapt av begjær (Peer har ikke rørt henne). Peer nekter og avslører seg som den han er, og blir nærpå drept av småtrollene, inntil klokkene kimer etter ham. Trollene rømmer, og han våkner i stummende mørke, og i kamp med et vesen som kaller seg «meg selv» eller «den store [[bøyg]]en». Peer finner ikke form på det, og blir stadig tvunget til å «gå utenom», noe han gjentar for seg selv gjennom resten av stykket. Til slutt roper han på Solveig, og klokkene ringer etter ham. Bøygen forsvinner, og Peer våkner utenfor en seterbø. Lille Helga er kommet med mat til ham, og Solveig har sendt henne. Peer gir henne en sølvknapp til minne om seg.

=== Tredje handling ===

Peer er fredløs på fjellet. Han bygger en hytte han kan bo i, og mens han arbeider med det, kommer Solveig til ham, og sier at hun har brutt med sin familie og valgt å være hos ham resten av livet. Peer blir jublende glad for dette, og ber henne gå inn i hytta. Med det samme hun er innenfor, kommer en «gammelaktig kvinne» til ham med en stygg guttunge i hånda. Hun presenterer seg som den grønnkledte, og sier Peer skal ta ansvar for ungen, som har vokst ganske raskt. Hun truer ham og sier hun kommer til å være der hver gang han er sammen med Solveig. Dette kan Peer ikke fri seg fra, og han minnes de andre jentene han har hatt. Han velger straks å «gå utenom», det vil si å rømme. Når Solveig spør, svarer han at han har noe tungt å hente. Men han ber henne vente på ham, og det sier hun seg villig til.

Peer rekker såvidt ned igjen til Åses dødsleie, og dikter en visjon av noe han tror er [[Paradis]]et, før han reiser ut av landet.

=== Fjerde handling ===

Peer er blitt en holden forretningsmann med et kobbel av internasjonale venner. Han har slått seg opp fra ingenting, og har drevet med slavehandel, misjonering, salg av gudebilder, etc. Han lever etter regelen om at «den som ei gjør ondt, gjør godt», og holder alltid med den som ser ut til å vinne. Han er opportunistisk og kynisk, og vennene svikter ham til slutt, og lar ham stå igjen på stranda uten skip. Han ser imidlertid skipet gå i lufta og forsvinne i havet.

Peer finner de stjålne klærne etter en beduinhøvding, og blir mottatt som den gjenkomne [[profet]] når han viser seg for de lokale stammene. Han prøver å forføre Anitra, høvdingens datter, men lykkes bare måtelig, før han blir ranet igjen, og står der som den han var. Da bestemmer han seg for å bli historiker i stedet, og reiser til [[Egypt]], mens han postulerer at «kvinnene, de er en skrøpelig slekt» (rett etter denne replikken kommer [[Solveigs sang]]).

I Egypt hører han [[Memnonstøttene|Memnon-støtten]] synge, og møter [[Sfinksen i Giza]]. Han spør sfinksen som han spurte Bøygen, «hvem er du», og straks møter han Begriffenfeldt, forstanderen for dårekisten i [[Kairo]]. Her, får han vite, skal han utropes til keiser på «selvets fundament» fordi han har løst [[sfinks]]ens [[gåte]]. Han bryter sammen til slutt, og roper etter «alle dårers formynder», dvs. [[Gud]].

=== Femte handling ===

Peer er på vei hjem til Norge etter mange års utlendighet. Han er blitt en gjerrig og gretten gammel knark, med lite annet enn menneskeforakt i seg. På båten møter han den fremmede Passasjer, som ønsker å låne liket hans når han er død. Det blåser opp til storm og skipet forliser. Peer redder seg i land på bekostning av livet til skipskokken: Den hvelvede livbåten bærer bare en.

Vel hjemme kommer Peer først til en begravelse hvor presten beretter om en mann som sviktet nasjonen ved å unndra seg krigen, men som på den andre siden gjorde en livsinnsats for å berge sin familie. Så kommer Peer til Hægstad hvor det er auksjon. Ingrid er død, og han møter igjen Mads Moen og smeden Aslak, som giftet seg med Ingrid etter at hun kom ned fra fjellet. Peer auksjonerer bort fantasielementer fra sitt eget liv. Han får høre ryktene om at Peer Gynt er hengt i utlandet. Ingen kjenner ham igjen.

Oppe på heia blir han plaget av røster som minner ham på det han ikke gjorde med livet sitt: Sanger han ikke sang, verker han ikke øvde, tårer han aldri felte, spørsmål han aldri stilte. Han møter også mor Åse igjen, som anklager ham fordi hans paradisvisjon var lite annet enn en gal vei til himmelen. Deretter møter han Knappestøperen, som forteller ham at han har forspilt livet sitt, og må smeltes om, fordi «Mester», altså Gud, ikke vil la åndelig materiale («metallverdi») gå til spille. Han har verken vært dydig eller syndig nok til å få et hinsidig liv i henholdsvis himmelen eller helvete. Peer ber om henstand, han vil dokumentere, gjennom vitners attester, at han har vært seg selv. Han møter Dovregubben på pengejakt, og ber ham om en slik attest, men Dovregubben mener bestemt at Peer har levd livet som et bergtroll, en [[egoisme|egoist]]. Han blir skrytt opp i været av trollenes aviser, som snakker om «det trollelig-nasjonale»: «Vårt ''nok'' gir trollets stempel til mannen, og så nevner han deg som eksempel».

Peer går tilbake på det med å være seg selv, og når Knappestøperen møter han igjen «på en korsvei», ber han om lov til å finne en prest, slik at han kan bekjenne sine synder. Han møter en presteskikkelse som imidlertid viser seg å være [[djevelen]]. Djevelen forteller ham at han er «halvt utvisket», og ikke skikket til å komme til [[Helvete (religion)|Helvete]]. Peer lurer ham, og kommer gradvis nærmere Solveigs hytte, som han selv har bygd. Han finner en løk, og skreller den for å finne kjernen, men den er ikke å finne – han skjønner han selv er uten kjerne, og begynner å erkjenne at livet hans er bortkastet. Han har ikke gjort noe alvorlig, alt var halvveis. Til slutt forstår han at det bare er Solveig som kan gi ham «synderegistret». Han går endelig tvers igjennom, til henne, og krever at hun skal tilgi ham det gale han har gjort. Men Solveig har tatt vare på bildet av den han skulle ha vært, og det er det hun forholder seg til. «Intet har du syndet, min kjæreste gutt». Peer forstår ikke og tror han er fortapt. Til slutt stiller han endelig gåten: «Hvor var jeg som den hele, den sanne? Hvor var jeg, med Guds stempel på min panne?» Solveig svarer: «I min tro, i mitt håp, i min kjærlighet». Peer synker til slutt sammen i armene hennes, mens hun synger over ham. 

Bak veggen står fremdeles knappestøperen og venter på ham ved den siste korsveien. «Og så får vi se om – jeg sier ikke mer».

== ''Peer Gynt'' på scenen ==
''Peer Gynt'' hadde urpremiere på [[Christiania Theater]] [[24. februar]] [[1876]], med [[Henrik Klausen]] som Peer. Senere er stykket oversatt til en lang rekke språk og er blitt oppført på scener over hele verden. Det er fortsatt et av verdens mest spilte teaterstykker.

Den mest kjente versjonen av ''Peer Gynt'' er de årlige oppførelsene under [[Peer Gynt-stemnet]] ved [[Gålåvatnet]] i [[Gudbrandsdalen]]. Forestillingene ved Gålåvatnet var i regi av [[Svein Sturla Hungnes]] fra 1988 til 2013, og ble spilt for siste gang på sitt 25-årsjubileum i august 2013. I 2014 var det en ny forestilling ved Gålåvatnet, med [[Erik Ulfsby]] som regissør og [[Mads Ousdal]] som Peer Gynt.

Ibsens ''Peer Gynt'' har også flere ganger vært oppført av [[Agder teater]] i et steinbrudd i [[Fjæreheia]] ved Grimstad, i regi av [[Bentein Baardson]].

Repertoardatabasen på ibsen.nb.no har pr. 17. mars 2014 registrert {{formatnum:9670}} oppsetninger av ''Peer Gynt'' fra urpremieren i 1876 og frem til i dag.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/forskning/ibsen/|tittel=Henrik Ibsen|besøksdato=2021-11-14|språk=nb-NO|verk=Nasjonalbiblioteket}}</ref>

=== Musikk ===
[[Fil:Letter Henrik Ibsen 1874-01-23.jpg|thumb|upright|Brev fra Ibsen datert 23. januar 1874 der han ber Grieg komponere musikk til det nyskrevne diktverket ''Peer Gynt'']]
[[Fil:In the Hall of the Mountain King.ogg|thumb|Edvard Griegs komposisjon ''I Dovregubbens hall'']]

Da Peer Gynt ble uroppført på teater i [[1876]], var det til [[Edvard Grieg]]s musikk. Grieg var likevel ikke den første til å sette musikk til Ibsens drama. I slutten av 1860-årene skrev svenske [[August Söderman]] (1832–1876) en rekke stykker for sang og klaver til verket.

[[Harald Sæverud]] (1897–1992) komponerte i 1947 scenemusikk (opus 28) til [[Hans Jacob Nilsen]]s nyinnstudering av ''Peer Gynt''. Den ble uroppført på [[Det norske teatret]] 2. mars 1948. Tolv av stykkene fra scenemusikken ble tilrettelagt for fullt symfoniorkester og i 1950 utgitt som en konsertversjon av scenemusikken. Noen år senere delte Sæverud disse stykkene inn i to orkestersuiter og la i tillegg inn satsen «Peer-ludium» som han hadde komponert i 1954. De to suitene (opus 28 I og opus 28 II) ble utgitt i 1957.

Andre norske komponister som har skrevet scenemusikk til Peer Gynt er [[Arne Nordheim]] (1931–2010) i 1969 og [[Håkon Berge]] (født 1954) i 1978.

I 1938 skrev den tyske komponisten [[Werner Egk]] (1901–1983) en opera med tittelen ''Peer Gynt''. Etter oppføringen av Egks versjon, som ble uroppført i november 1938, skrev propagandaminister [[Joseph Goebbels]] i sin dagbok 1. februar 1939 «Jeg er svært begeistret og det samme er [[Adolf Hitler|Føreren]]. En nyoppdagelse for oss begge.»<ref>„Ich bin ganz begeistert und der Führer auch. Eine Neuentdeckung für uns beide“.{{tr}}</ref>

I 1979 tonesatte dessuten den sovjetrussiske komponisten [[Alfred Schnittke]] (1934–1998) Ibsens stykke som ballett.<ref>[https://www.youtube.com/watch?v=9k4Uu7S5t30 Alfred Schnittkes ''Peer Gynt'' på YouTube]</ref>

Den nye teaterproduksjonen av ''Peer Gynt'' ved [[Gålåvatnet]] i 2014 hadde også fått et nytt musikalsk uttrykk. [[Kjetil Bjerkestrand]] skrev musikken. Mens tidligere forestillinger har hatt et orkester, komponerte Bjerkestrand for et ensemble på syv musikere som er en mer integrert del av forestillingen. Blant musikerne på scenen i 2014 var blant annet [[Arve Tellefsen]].

I 2014 fikk Ibsens dramatiske historie ny tekst i en [[samtidsmusikk|samtidsopera]] med musikk og [[libretto]] skrevet av den estiske komponisten [[Jüri Reinvere]] (født 1971).<ref>{{Kilde www|url=http://operaen.no/Forestillinger/Peer-Gynt/|tittel=Opera {{!}} Peer Gynt {{!}} Jüri Reinvere {{!}} Nasjonaloperaen \ Den Norske Opera & Ballett|besøksdato=2021-11-14|dato=2014-12-04|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2014-12-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141204130532/http://operaen.no/Forestillinger/Peer-Gynt/|url-status=unfit}}</ref> Hans versjon hadde urpremiere på [[Den Norske Opera & Ballett]] 29. november dette året. Den tyske originalteksten ble gjendiktet til norsk av [[Tor Tveite]]. Oppsetningen av Reinvere-operaen fikk blandet kritikk.<ref>[http://www.nrk.no/kultur/anmeldelse_-skuffende-_peer-gynt_-1.12073470 nrk.no 30.22.2014: ''Skuffende «Peer Gynt»]</ref><ref>{{Kilde www |url=http://www.kulturspeilet.no/flott-peer-gynt/ |tittel=kulturspeilet.no 30.11.2014: ''Flott Peer Gynt'' |besøksdato=2014-11-30 |arkiv-dato=2014-12-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141203160413/http://www.kulturspeilet.no/flott-peer-gynt/ |url-status=yes }}</ref><ref>[http://www.aftenposten.no/kultur/Peer_-lyv-litt-mer-7806809.html#xtor=RSS-3 aftenposten.no 30.11.2014: ''Peer, lyv litt mer!'']</ref><ref>[http://www.vg.no/rampelys/operaanmeldelse-aa-nei-peer/a/23346387/ vg.no 30.11.2014: ''Å nei, Peer'']</ref>
<gallery>
File:August Söderman.1970.JPG|[[August Söderman]] skrev musikk til ''Peer Gynt'' sist på 1860-tallet
File:Edvard Grieg (1888) by Elliot and Fry - 02.jpg|[[Edvard Grieg]] skrev musikk til ''Peer Gynt'' i 1876
File:Bundesarchiv Bild 183-52173-0001, Werner Egk dirigiert in der Deutschen Staatsoper.jpg|[[Werner Egk]] komponerte operaen ''Peer Gynt'' i 1938{{Byline|1958}}
Fil:Harald Sæverud (1897 - 1992) (7649099682).jpg|[[Harald Sæverud]] skrev ny musikk til ''Peer Gynt'' i 1947 {{Foto|Eirik Sundvor, 1967}}
Fil:Arne Nordheim (1968).jpg|[[Arne Nordheim]] skrev musikk til ''Peer Gynt'' i 1969 {{Byline|Eirik Sundvor, 1968}}
Fil:Alfred Schnittke April 6 1989 Moscow.jpg|[[Alfred Schnittke]] skrev balletten ''Peer Gynt'' i 1979 {{Byline|1989}}
Fil:Jyri Reinvere.jpg|[[Jüri Reinvere]] skrev musikk og tekst til samtidsoperaen ''Peer Gynt'' i 2014{{Byline|Ticino, Sveits 2011}}
</gallery>

=== Filmatisering ===
[[Fil:Heston peer gynt.jpg|thumb|[[Charlton Heston]] som Peer Gynt i en amerikansk filmatisering fra [[1941]]]]
''Peer Gynt'' er filmatisert flere ganger:
#[[USA]], [[1915]] &ndash; [[stumfilm]]
#[[Tyskland]], [[1918]] &ndash; stumfilm
#Tyskland, [[1934]] &ndash; med [[Hans Albers]] som Peer
#USA, [[1941]] &ndash; med [[Charlton Heston]] som Peer
#[[Norge]], [[1993]] &ndash; [[Fjernsynsteatret]], med [[Paul Ottar Haga]] som Peer<ref>{{Kilde artikkel|tittel=NRK TV - Se Fjernsynsteatret|url=https://tv.nrk.no/serie/fjernsynsteatret/fdrp16000193/28-12-1993|språk=no|besøksdato=2018-03-22}}</ref>


== Annet ==
[[Fil:Per gynt i dovregubbens hall.jpg|thumb|Eventyrtegneren [[Theodor Kittelsen]]s «Peer Gynt i [[Dovregubben]]s hall», en akvarell fra 1913.]]
=== Inspirasjonskilde i Gudbrandsdalen ===
Henrik Ibsen skriver i et brev til forleggeren sin i København, 8. august 1867:<ref>[http://ibsen.nb.no/id/11120395.0 Nasjonalbiblioteket – Alt om Ibsen: Per Gynt as (publisert 8. november 2005)] Besøkt 23. oktober 2017</ref>
{{sitat|''Hvis det kan interessere Dem at vide, saa er Peer Gynt en virkelig Person der har levet i Gudbrandsdalen, rimeligvis i Slutningen af forrige eller i Begyndelsen af dette Aarhundre. Hans Navn er endnu godt kjendt blandt [[Almue]]n deroppe''.|Henrik Ibsen}}
Bakgrunnen er at Henrik Ibsen vandret gjennom dalen i 1862, og fikk høre sagn og historier om skikkelsen Per Gynt, som angivelig hadde et svært godt lag med [[de underjordiske]]. I tillegg var han en dugelig [[skytter]] og fisker.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Mørkhagen, Sverre | utgivelsesår = 1997 | tittel = Peer Gynt | isbn = 8202164176 | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010050503021 | side = 19 }}</ref>

Peder Olsen Hågå (1732-85) fra [[Vinstra]] ble utpekt som modell for Ibsens Peer Gynt, og 16. mai 1932, på hans 200-årsdag, ble det avduket en minnestein over Hågå utenfor Sødorp kapell; men i ettertid er Per Laurissen Hågå fra 1600-tallet utpekt som en vel så sannsynlig kandidat.<ref>[https://fronhistorielag.com/2015/03/04/minnesmerke-i-fron-per-gynts-grav/ Minnesmerke over Per Olsen Hågå, Sødorp]</ref> Flere sagn ble fortalt av Per Åsmundstad til bygdehistorikeren Pål Kluften rundt 1920:
* En gang var Per Gynt i gjestebud på Skoe. Han fikk øye på en pen jente og hvisket til henne: «Vipp inn silkevippen din.» Det var da [[tagl]]et på [[huldre]]halen som stakk frem under [[stakk]]en hennes, og piken skal ha takket ham for tipset.
* En annen gang skal en huldren ha prøvd å ta livet av ham. Hun la seg over [[ljore]]n så han nesten ble kvalt. Men per visste at huldren ikke tåler brødrøyk, så han kastet brødet sitt på ilden, og huldren forsvant. Uten brød fikk han koke seg litt suppe. Da hørte han det gikk i døren. «Ser du nasen er føre,» sa huldren som steg inn. «Ser du suppen er røre,» svarte Per og kastet en [[øse]] med kokvarm suppe i ansiktet på henne. Da skrattlo det i haugene rundt: «Guro suppetryne!» ropte det.
* En dag fikk Per en [[bjørn]] i siktet. «Guro, Guro, nå skyt'n Per [[galte]]n din,» ropte det fra haugene. Huldren svarte pytt, Per hadde jo ikke vasket seg. Da tisset Per kort på hånden sin, dro det over ansiktet og skjøt bjørnen. «Tvi, jeg visste ikke at du hadde vannbaljen din mellom beina,» ropte huldren fra haugen.
* [[Bøygen]] traff han da han fisket i Atnossjøen. Foran fiskebuen gikk han inn i noe stort og sleipt og kaldt, og spurte hvem det var. «Det er Bøygen,» var svaret. Bøygen nektet å flytte seg, og til sist skjøt Per tre kuler inn i den. «Skyt en gang til, du,» sa Bøygen. Da skjønte Per at et fjerde skudd ville felle ham selv, så han og hundene slepte Bøygen unna trammen. Da skrattet det fra haugene: «Per dro mye, men hundene dro mye mer!»
* Per Gynt bodde på Hågå i Sødorp. På nabogården bodde en [[løytnant]] som hadde begått et [[drap]]. Han ville redde seg ved å rømme til [[Røros]] som angivelig var [[fristad]]. Per Gynt kjente alle stiene i fjellet og fulgte ham dit som veiviser.<ref>https://fronhistorielag.com/2018/08/02/per-gynt-segnene/ Sagnene om Per Gynt,] [[Fron]] historielag</ref>

Det første [[Peer Gynt-stemnet]] fant sted i 1928,<ref>[https://fronhistorielag.com/per-gynt/ Per Åsmundstads foto fra de første stevnene]</ref> og siden 1967 har stemnet vært arrangert årlig, som en feiring av den lokale Per Gynt i møte med Ibsens Peer Gynt. Under stemnet vises blant annet en friluftsoppsetning av skuespillet, og [[Årets Peer Gynt]] blir delt ut.

Peer Gynt-gården, Hågå, består av 15 gamle hus. Fra Vinstra starter dessuten «[[Peer Gyntveien]]» over [[Gålå]] til [[Gausdal]] og «Peer Gynts setervei»<ref>{{Kilde www |url=http://www.peergyntseterveg.com/ |tittel=Peer Gynts setervei |besøksdato=2022-07-25 |arkiv-dato=2022-07-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220725092750/http://www.peergyntseterveg.com/ |url-status=yes }}</ref> via Rondablikk til [[Kvam (tettsted)|Kvam]].

=== Peer Gynt-parken ===
[[Peer Gynt-parken]] er en skulpturpark på [[Løren]] i [[Oslo]], anlagt for å hedre [[Henrik Ibsen]]. Peer Gynt-parken er en monumental presentasjon av skuespillet, akt for akt. Peer Gynt-parken ble etablert i Ibsenåret 2006 av [[Selvaag]], selskapet som står{{når}} bak boligbyggingen i Løren-området. Enkelte av skulpturene i parken er bestillingsverk, mens de fleste er et resultat av en internasjonal skulpturkonkurranse.

=== Peer Gynt-skolen i Oslo ===
[[Oslo rådhus|Byrådet i Oslo]] vedtok [[14. desember]] [[2006]] at en ny kombinert ungdoms- og videregående skole på [[Bjørndal]] i [[Oslo]] skulle hete «Peer Gynt-skolen». Navnevalget var kontroversielt, da elever, det lokale bydelsutvalget, navnerådet, ungdomsrådet og eldrerådet ønsket et navn med lokal tilhørighet. Etter lang tids diskusjon gikk Bystyret den 28. mars 2007 imot dette navnevalget, og ba byrådet gjøre om avgjørelsen. Siden 2016 er skolen delt i [[Bjørnholt skole]] og [[Bjørnholt videregående skole]].

<gallery>
File:Peer Gynt in Fyksesund.JPG|Skyssbåten «Peer Gynt» på [[Fyksesund]]et i Hordaland
File:Edelrose Peer Gynt.jpg|[[Roseslekta|Rosen]] «Peer Gynt» {{Byline|Wien, 2013}}
File:Bruderovet.JPG|Skulpturen «Bruderovet» i Peer Gynt-parken på [[Løren]] i Oslo.{{Byline| Bård Jørgensen, 2010}}
File:N, Oppland, Sel, Peer Gynt Hytta 6, Saxifraga-Jan van der Straaten.jpg|Fra turistveien «[[Peer Gyntveien|Peer Gynt-vegen]]» i Oppland {{Byline|2010}}
File:FV409 Oppland Vinstra stasjon.jpg|[[Nina Sundby]]s Peer Gynt-skulptur ved [[Vinstra stasjon]] {{Byline|Jan-Tore Egge, 2011}}
File:Sødorp kapell - Minnesmerke over Per Olson Hågå.JPG|Minnesmerke ved [[Sødorp kapell]] over Per Olsson Hågå, en kanditat til tittelen Den historiske Per Gynt
</gallery>

== Se også ==
* [[Per Gynt]], hovedperson i sagn nedskrevet av Peter Christen Asbjørnsen
* ''[[Peer Gynt (Grieg)|Peer Gynt, opus 23]]'', scenemusikk av Edvard Grieg
* ''[[Peer Gynt (Sæverud)|Peer Gynt, opus 28]]'', scenemusikk av Harald Sæverud
* [[Peer Gynt-stemnet]] ved Gålåvatnet
* [[Årets Peer Gynt]], Peer Gynt-prisen
* [[Dovregubben]]
* [[Bøyg]]en

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Otto Hageberg (red) 1967: ''Omkring Peer Gynt'' (viktige artikler om ''Peer Gynt'')
* Daniel Haakonsen 1967: ''Henrik Ibsens Peer Gynt''

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
=== Teksten ===
* ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013050224104 Peer Gynt]'' (førsteutgave, 1867, [[Gyldendal (Danmark)|Gyldendalske Boghandel]]; hos Nasjonalbiblioteket)
* [https://runeberg.org/peergynt/ ''Peer Gynt'' i elektronisk utgave], fra [[Prosjekt Runeberg]]
* [https://web.archive.org/web/20130223111558/http://people.opera.com/howcome/2006/ibsen/pg.html HTML-] og [https://web.archive.org/web/20130223115214/http://people.opera.com/howcome/2006/ibsen/pg.pdf PDF]-versjon av ''Peer Gynt'' basert på 1898-utgaven
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007090304036 Utgaven fra 1991] hos [[Nasjonalbiblioteket]]

=== Annet ===

* [http://home.hib.no/mediesenter/per2peer/ Om Ibsens reise i 1862] {{Wayback|url=http://home.hib.no/mediesenter/per2peer/ |date=20050415172105 }}
* [http://www.peergynt.no/ Om Peer Gynt-stemnet]
* [https://tv.nrk.no/serie/peer-gynt-kveld/sesong/1/episode/1/avspiller NRK TV: Peer Gynt-kveld] (serie fra 2017) <sup>Tilgjengelig for norske [[IP-adresse]]r</sup>
* [https://historisketurtips.no/peer-gynt-parken/ Skulpturvandring i Peer Gynt-parken]

{{Ibsen}}


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Henrik Ibsens skuespill]]
[[Kategori:Edvard Grieg]]
[[Kategori:Skuespill fra 1867]]
[[Kategori:1867 i Norge]]