Redigerer Pedersgjerdet

{{referanseløs}}
'''Pedersgjerdet''' er et området i østre bydel i [[Stavanger]], som trolig har navnet ut fra [[Peterskirken i Stavanger|Peterskirken]] i [[middelalderen]].

== Geografisk avgrensing ==
Pedersgjerdet er tegnet inn i utkanten av et kart fra 1843 over [[Hetland prestegård]]. [[Sigurd Rygh]] beskriver Pedersgjerdet som et område øst for [[Skolebekken]] – mellom [[Hospitalgata]] og [[Hetlandsgata]]. Lous beskriver også Pedersgjerdet som området øst for [[Skolebekken]]. I 1845 gikk [[Asylgata]] over Pedersgjerdet, så det er naturlig å regne Skolebekken som den vestlige grensen for Pedersgjerdet. I henhold til Arthur Tønnesen gikk grensen mellom [[Pedersdalen (Stavanger)|Pedersdalen]] og Pedersgjerdet mellom Hetlandsgaten og Brødregaten.

I sør har Pedergjerdet grenset mot [[Konventgrunnen]], og i nord mot [[Hospitalet|Hospitalets]] eiendom. Østgrensen er mer usikker, men det kan være at den går til Pedersdalen og [[St. Hansvollen (Stavanger)|Sankt Hansvolden]].

== Eiere ==
Pedersgjerdet hadde på 1600-tallet geistlige eiere som delte grunnleieinntektene. I 1608 avtalte pastoren og skolemesteren at de hver skulle ha halvparten av en åker i Pedersgjerdet.  Videre skulle biskopen, soknepresten, medhjelperen og skolemesteren hver ha fjerdeparten av enga i Pedersgjerdet. Omkring 1620 delte soknepresten og skolemesteren grunnleie av en åker i Pedersgjerdet og av enga Pedersgjerdet. Videre fikk skolemesteren og kirketjeneren grunnleie av Pedersgjerdet og et stykke mark i Pedersgjerde som kaldes [[Kampen]]. 

== Bebyggelsen ==
Fra slutten av 1700-tallet begynte en å få enkelte hus i området.

Området ble innlemmet i byen Stavanger ved byutvidelsen [[18. januar 1849]]. Da startet en storstilt utbygging og det meste området var bebygd i løpet av 1850-årene.  

[[Tinghuset]] og [[Metropolis]] som de mest kjente bygningene på Pedersgjerdet.

== Peterskirke, Perskloster, Hospital og kongsgård ==
Kongen hadde fram til 1269-1270 en privat kirke i Stavanger – Peterskirken. Kirken ble da gitt til et nyopprettet Hospital. Det kan også ha vært et [[Perskloster]] her. Det har vært diskusjon om [[Kongsgård skole]] opprinnelig var kongsgård eller bispegård. Dersom den ble opprettet som bispegård er det mest naturlig å lete etter den opprinnelig kongsgården nær kongens egen kirke – Peterskirken. Det er likevel så langt vi vet ikke funn etter bygninger som kan ha vært en kongsgård på Pedersgjerdet.

== Litteratur ==

* Lous, Carl. En Stavangersk Cicerone. Stavanger, 1868
* Brandrud, Andreas. Stavanger domkapitels protokol: 1571-1630. Christiania: Det Norske Historiske Kildeskriftfond, 1901.
* Austrumdal, Sem. Gardssoga for Stavanger. Stavanger Museums årshefte (1937–38). Stavanger.
* "G.P.": Pedersgjerdet, avisa Stavangeren, 29. juli 1939.
* Gundersen Erik S: Stavanger bystyres forhandlinger 1844-1850, Stavanger, uten år, side 131-133 og 136.
* Simonsen, Sevald. Hetlandsmarkens historie. Ætt og Heim (1972 og 1973), Stavanger.
* Rygh, S. Gamle grunnarealer i Stavanger. Ætt og heim (1973). Stavanger.
* Tønnesen Arthur J.: Kongsteinssmauet, Stavanger Aftenblad, 1970

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bydeler og delområder i Stavanger]]
[[Kategori:Stavangers geografi]]