Redigerer Peder Strand Rygh

{{Infoboks person med verv
| verv = [[Stortingsrepresentant]]
| periode = 1839–1847; 1851–1858; 1862–1867
| valgkrets = [[liste over stortingsrepresentanter for Nord-Trøndelag|Nordre Trondhjems amt]]
}}
'''Peder Strand Rygh''' (født [[7. august]] [[1800]] i [[Overhalla]], død [[15. april]] [[1868]] i [[Verdal]]) var en norsk lensmann, gårdbruker og politiker. Han var [[liste over stortingsrepresentanter for Nord-Trøndelag|stortingsmann for Nordre Trondhjems amt]] (Nord-Trøndelag) 1839–1847, 1851–1858 og 1862–1867.<ref name="Lindstøl">{{Kilde bok|forfatter=Lindstøl, Tallak|år=1914|tittel=Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bind 1, del 2: Biografier L–Ø samt tillæg|utgivelsessted=Kristiania|side=734|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120501104}}</ref>
__NOTOC__
== Oppvekst, utdannelse og yrke ==
Han var sønn av gårdbruker Ole Gautsen Rygh og hustru Dorthe Skjelbred på gården Lilleøen i Overhalla. Faren kom fra gården Rygg i samme bygd, derav slektsnavnet. Det sies at Peder allerede som liten gutt leste mye i bøker som han bragte med seg når han gjetet buskapen. Tidlig i 1811 ble han satt bort til presten L. Jenssen på Grande i Overhalla, som underviste ham frem til han i 1812 fikk et nytt prestekall i Kautokeino. Rygh bodde hjemme frem til konfirmasjonen i 1815, da han ble visergutt og kontorist hos fogd Jens Severin Bærøe Hegge i [[Namdalen fogderi|Namdalen]], med bolig på Veglo i Overhalla. Rygh fulgte med da Hegge ble [[Inderøen fogderi|fogd på Inderøy]].<ref name="Mørkved">{{Kilde bok|forfatter=Mørkved, Arne|år=1966|opprinnelsesår=1935|tittel=Namdals-slekter. Spillum-Strandslekten 1665–1935|utgivelsessted=Namsos|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017032248067|side=158–169}}</ref>

Rygh tok [[preliminæreksamen]] i 1824 og [[exam.jur.|«norsk» juridisk eksamen]] med beste karakter i 1826, etter veiledning av [[Carl Arntzen]]. Deretter ble han fullmektig hos sin sambygding og venn [[Peder Klykken]], som var [[Inderøy tingrett|sorenskriver på Inderøy]] og fra 1829 i [[Stjør- og Verdal tingrett|sorenskriver Stjør- og Verdal]]. Som fullmektig var Rygh konstituert som både sorenskriver og fogd flere ganger. I 1832 giftet han seg med Klykkens «kloke og vakre stuepike», Marie Bentsen, datter av Carl Fredrik Bentsen (opprinnelig Jørgen Ditlev Kierulf fra Danmark)<ref>{{Kilde bok|forfatter=Rygh, Per|år=1925|tittel=Carl Fredrik Bentsen. En biografisk skisse skrevet for slægten|utgivelsessted=Oslo|forlag=Grøndahl & Søn|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014081207135}}</ref>, lensmann i Verdal. Samme år overtok Rygh lensmannsombudet etter svigerfaren. Rygh bodde på Stiklestad nordre i fire år før han kjøpte en del av gården Haug, kalt Slottet. Han kjøpte senere mer jord og la til Slottet, hvor han bodde frem til sin død.<ref name="Mørkved" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Müller, Eliseus|år=1965|tittel=Minner omkring familien Rygh på Haug i Verdal|utgivelsessted=Verdal}}</ref>

== Politisk arbeid ==
Rygh var stortingsmann for Nordre Trondhjems amt i periodene 1839–1847, 1851–1858 og 1862–1867. Han ble også valgt i periodene mellom, men nektet å motta valget. Han tilsluttet seg bondeopposisjonen, det som skulle bli partiet [[Venstre]], anført av slike som [[Ole Gabriel Ueland]] og [[Ole Christensen Walstad]] og senere [[Johan Sverdrup]]. Rygh var virksom i blant annet [[Lagtinget]] og [[Stortingets justiskomité]]. Han var i mange henseender en sparepolitiker, men velvillig overfor bevilgninger til skolevesen og vitenskap. Han var også interessert i utviklingen av det kommunale selvstyret. Han gikk imot sine partifeller og bidrog til å felle forslaget om [[jury]]ordning i 1863.<ref name="Mørkved" />

Om tildeling av [[St. Olavs Orden]] i 1866 skriver [[August Christian Manthey]] i sine dagbøker at statsrådet var skeptisk til å tildele den til «stortingsbøndenes koryfeer», så Rygh fikk bare [[Georg Sibbern]] og [[Harald Nicolai Storm Wergeland|Nicolai Wergeland]]s stemmer. Rygh ble aldri tildelt ordenen.<ref name="Mørkved" />

== Etterslekt ==
Peder Strand Rygh og Marie Bentsen fikk seks barn, som alle ble holdt for å være store begavelser; sønnene [[Evald Rygh|Evald]], [[Karl Ditlev Rygh|Karl]] og [[Oluf Rygh|Oluf]], og døtrene Didrikke (Rikke), Petra og Gusta. Petra giftet seg med gårdbruker og ordfører [[Martin Daniel Müller]] i Verdal; Didrikke med lensmann John Johnsen Wold i [[Åsen (Levanger)|Åsen]]; og Gusta var ugift. Mens Rygh hørte politisk til venstreopposisjonen, var sønnene høyremenn. Dattersønnene [[Eliseus Müller]] og [[John Wold]] var stortingsmenn og ordførere for [[Bondepartiet]].<ref name="Mørkved" />

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Politiker}}


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Rygh, Peder Strand}}
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Nord-Trøndelag]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1839–1841]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1842–1844]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1845–1847]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1851–1853]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1854–1856]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1857–1858]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1862–1864]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1865–1867]]
[[Kategori:Lokalpolitikere i Verdal]]
[[Kategori:Lensmenn]]
[[Kategori:Norske bønder]]
[[Kategori:Alumni fra Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Personer fra Overhalla kommune]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*