Redigerer Peder Skram

{{Infoboks biografi}}
'''Peder Skram''', (født ca. 1502, død [[11. juli]] [[1581]]) var en dansk [[admiral]] og sjøhelt, født på sin fars gods i Urup, nær [[Horsens]] i [[Jylland]]; Danmarks første riksadmiral og med årene tildelt [[tilnavn]]et «Danmarks våghals».<ref>[https://tidsskrift.dk/historiejyskesamling/article/view/37088/38808 Jørgen Barfod anmelder E. Briand de Creveceur: ''Peder Skram, Danmarks Vovehals]</ref>

== Unge år ==
Skram mistet tidlig sin mor, og vokste opp hos sin mormor før han kom i tjeneste hos [[Henrik Gøye]], og ble med ham på felttoget til Sverige 1518 og [[slaget ved Brännkyrka|nederlaget ved Brännkyrka]]. Skram deltok også på [[Christian II|Christian 2.s]] hærtokt til Sverige i 1520, ble lettere såret, men klarte å utmerke seg ved [[Uppsala]] da han berget han livet til den hardt sårede standardbæreren [[Mogens Gyldenstjerne]]. Han kom deretter i biskop [[Ove Bille]]s tjeneste og deltok i [[Frederik I|Frederik 1.s]] [[beleiring]] av [[København]] fra juni 1523 til januar 1524 etter avsettelsen av Christian 2. Her ble Skram såret to ganger, og under krigstjeneste i Tyskland ble han såret alvorlig. Ved sin hjemkomst ble han utnevnt til [[hoffsinde]] og tildelt en gård i nærheten av farens gård Urup i 1529. Denne var allerede hans, da både foreldrene og den eldre broren var døde. På Urup kom han i konflikt med en nabo og hogg ham i 1531 ned under en krangel. Først i 1534 kom det til [[forlik]] med offerets familie, etter at Skram betalte dem et nokså moderat beløp, og han mistet heller ikke sin posisjon som hoffsinde.<ref>Friis, Astrid: «Peder Skram» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 13. august 2024 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/Peder_Skram]</ref> 

== Nedbrenningen av Hovedøya ==
I januar 1532 ble [[Hovedøya kloster]] plyndret av Mogens Gyldenstjerne som da var innsatt som [[lensherre]] på [[Akershus]]. [[Abbed]] Hans Andersen satt fengslet fordi han støttet den avsatte kong Christian 2. som ennå ikke hadde oppgitt Norge. I mars 1532 ble Skram og Tile Giseler, admiralen som våren 1523 hadde seilt Christian 2. og familien hans til Nederlandene,<ref>Bagge, Povl: «Tile Giseler» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 13. august 2024 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/Tile_Giseler]</ref> utnevnt til å lede en unnsetningsekspedisjon til Norge, der Gyldenstjerne satt på Akershus under [[beleiring]] av kong Christians menn.<ref>Ødemark, Erik: «Hovedøya» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 13. august 2024 fra [https://snl.no/Hoved%C3%B8ya]</ref> Ved [[Tønsberg]] klarte de å erobre noen av kong Christians skip, og i april 1532 brente de ned det tomme klosteret på Hovedøya og [[brannskatting|brannskattet]] folk langs [[Oslofjorden]], før de satte kursen tilbake til Danmark.<ref>Friis, Astrid: «Peder Skram» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 13. august 2024 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/Peder_Skram]</ref> 

== Grevefeiden ==
I [[grevefeiden]] fra 1534 til 1536 var hans ry som sjømann allerede etablert. Han ble sendt av den danske regjeringen for å assistere Gustav Vasa, som på den tid var alliert med Christian III, i kamp mot [[Lübeck]] og den danske tronpretendent grev Christoffer. Peder Skram hjalp med å organisere den svenske flåten i løpet av krigen. Innsatsen reduserte hansaveldets innflytelse i Østersjøområdet, og ved kroningen i 1536 ble Peder Skram adlet som takk for innsatsen. Han fikk også plass i kongens råd og bidro der i kampen mot tysk dominans.

== Ny kommando ==
Peder Skram sa fra seg vervet som admiral i 1555. Sju år senere tok han igjen kommando, nå i forbindelse med sjuårskrigen, da kong Frederik I tilbød ham den. Han ble siden etterfulgt av Herluf Trolle og trakk seg tilbake. To ganger prøvde svenskene å beleire ham på slottet Laholm, hvor han bodde, men han klarte seg. Hans gods i Halland ble også raidet flere ganger.

Peder Skram er gravlagt ved [[Østbirk kirke]], og på kirkegården er det satt opp et minnesmerke over han og familien utført av billedhuggeren [[Otto Evens]].

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Axel Larsen, Dansk-Norske Heltehistorier (København, 1893).

{{Portal|Danmark}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Skram, Peder}}
[[Kategori:Danske admiraler|Skram, Peder]]
[[Kategori:Personer fra Horsens]]
[[Kategori:Danske riksråder]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]
[[Kategori:Riddere]]