Redigerer Peder Sæther

{{Infoboks biografi}}
'''Peder Sæther''', også skrevet '''Peder Sather''' (1810–1886),<ref name=":2">Stavanger Aftenblad, 10. februar 2011, s.8</ref> var en norskfødt [[Usa|amerikansk]] bankmann.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.pahoyden.no/berkeley-peder-sather-center-samla/mysteriet-peder-sather/127630|tittel=Spesialglimt: Mysteriet Peder Sather|besøksdato=2024-12-19|dato=2023-04-14|fornavn=Peder|etternavn=Gammeltoft|språk=nb-NO|verk=www.pahoyden.no}}</ref>

== Bakgrunn ==
Peder Sæther ble født født 25. september 1810 i Nordstun Nedre Sæter i [[Disenå]] i [[Odalen]], Hedmark.<ref name=":0"/><ref name=":2"/> Sæthers foreldre var bonden Peder Larsen og Mari Kristoffsdatter, begge døde før gutten var elleve år.<ref>[http://sathercenter.berkeley.edu/about-peder-saether/ «About Peder Sæther»] {{Wayback|url=http://sathercenter.berkeley.edu/about-peder-saether/ |date=20140525234344 }}, Peder Sather Center, lest 24. mai 2014.</ref> Sæther livnærte seg dels som fisker og gikk også i banklære i [[Oslo|Christiania]]<ref>''Glåmdalen'', 7. februar 2011, s. 16 </ref> (eller Trondheim)<ref name=":0"/> før han utvandret til [[New York]] i oktober 1832 trolig på grunn av en farskapssak.<ref name=":0"/> Sæther var en tidlig utvandrer fra Norge og uvanlig ved at han hadde innledet karriere i bank i Norge.<ref name=":4">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/anmeldelser/mannen-i-montgomery-street-...-1.7498115|tittel=Mannen i Montgomery Street ...|besøksdato=2024-12-19|forfattere=Berge, Kjell Lars|dato=2011-02-08|etternavn=|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

[[Fil:UCB Campanile.jpg|miniatyr|venstre|upright|Sather Tower («The Campanile»), Berkeley, laget etter mønster av tårnet på [[Markusplassen]], Venezia. Tårnet er 93 meter og godt synlig på lang avstand.<ref name=":3">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062105107|tittel=Frokost med fremmede|forfatter=Sveen, Karin|forlag=Oktober|isbn=8249502035|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=2005}}</ref>]]

Sæther bodde en periode på Manhattan nær [[Wall Street|Wall street]] og flyttet omkring 1843 med familien til [[Brooklyn]]. Han holdt kontakten med søsteren Anne i Norge og pleide omgang med norske innvandrere i New York.{{Sfn|Sveen|2012|s=61–63}} Sæther ble amerikansk statsborger i 1847.{{Sfn|Sveen|2012|s=73}}

Sæther døde 28. desember 1886 i [[California]]. Av hans fem barn overlevde bare en sønn faren, og denne sønnen omkom på sjøen under [[første verdenskrig]].<ref name=":1"/>

== Virke i USA ==
Omkring 1837 ble Sæther ansatt hos [[Francis Martin Drexel]] (1792–1863) i banken Drexel & Co.. Drexels sønn, [[Anthony Joseph Drexel]] (1826–1893), ble venn av Sæther. Sammen med [[J. P. Morgan]] etablerte Anthony banken Drexel, Morgan & Co som ble en av de dominerende på [[Wall Street]] (restene av banken inngår i [[JPMorgan Chase]]). Anthony Drexel grunnla forløperen til [[Drexel University]] i [[Philadelphia]]. Francis Drexels virksomhet var i Philadelphia og Sæther ble hans fullmektig ved avdelingen på [[Manhattan]] der han bodde.{{Sfn|Sveen|2012|s=47–52}}<ref>Jones, E. L. (1974). Francis Martin Drexel’s Years in America. ''Records of the American Catholic Historical Society of Philadelphia'', ''85''(3/4), 129–140. http://www.jstor.org/stable/44210857</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Man Who Made Wall Street: Anthony J. Drexel and the Rise of Modern Finance. ByDan Rottenberg. Philadelphia: University of Pennsylvania Press, 2001. xiv + 248 pp. Appendices, notes, bibliography, index. Cloth, $29.95. ISBN 0–812–23626–2.|publikasjon=Business History Review|doi=10.2307/4127848|url=https://www.cambridge.org/core/journals/business-history-review/article/abs/man-who-made-wall-street-anthony-j-drexel-and-the-rise-of-modern-finance-bydan-rottenberg-philadelphia-university-of-pennsylvania-press-2001-xiv-248-pp-appendices-notes-bibliography-index-cloth-2995-isbn-0812236262/DF21CBC9A59AA7824E8841FF39108D41|dato=2002|fornavn=Martin|etternavn=Horn|serie=2|språk=en|bind=76|sider=359–361|issn=2044-768X|besøksdato=2024-12-19}}</ref> I 1837 var det økonomisk krise i USA og mange banker gikk konkurs.{{Sfn|Sveen|2012|s=53}} En periode var han medeier og ansatt i et firma for lærvarer i Brooklyn drevet av brødrene Rees fra Norge.{{Sfn|Sveen|2012|s=62}} I banken på Manhattan hadde han stort sett bare et par medarbeidere.{{Sfn|Sveen|2012|s=97}}

California ble tatt opp som delstat i 1850 etter å overtatt området i 1848<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=California|url=https://snl.no/California|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-11-26|besøksdato=2024-12-20|språk=no|fornavn=Haavard|etternavn=Nordlie}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020092907563|tittel=USAs historie|forfatter=Bjøl, Erling|forlag=Dreyers forl.|isbn=9788282650618|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=2012}}</ref> og [[gullfeberen i California]] begynte i 1848. Sæther holdt kontakt med flere bekjente som hadde reist til San Francisco blant andre [[Henry Wells (1805–1878)|Henry Wells]] og [[William Fargo]] som drev bank i sentrum av San Francisco (Wells og Fargo sto også bak spedisjonsselskapet [[American Express]]). Byen vokste voldsomt i forbindelse med gullrushet fra en landsby til flere titusen innbyggere.{{Sfn|Sveen|2012|s=87–88}} Sather ønsket å etablere egen bankfilial i San Francisco og Edward Church som hadde reist dit oppmuntret Sather til å reise vestover.{{Sfn|Sveen|2012|s=90}}

Han var i tjeneste hos Drexel & Co i [[Philadelphia]] før han i 1850<ref name=":0"/> sammen med Edward W. Church flyttet til [[San Francisco]] og etablerte banken «Sather and Church» (eller Drexel, Sather & Church).<ref name=":0"/> Sather and Church ble senere integrert i [[Bank of California]]. Sæther ble en velstående mann (i 1870 hadde han en formue på {{formatnum:400000}} dollar) og var blant grunnleggerne av [[College of California]] i 1860 (han satt i styret de første tre årene),<ref name=":0"/><ref name=":3"/> forløperen for [[University of California, Berkeley]].<ref>''Aftenposten'', 25. oktober 2012, s. 10.</ref> Han donerte landeiendom der universitetets campus ble etablert.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021031948515|tittel=reise i vår utdanningshistorie|etternavn=Flatin|fornavn=Kjetil|forlag=NORAM|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=2019}}</ref>

Sæther hadde ifølge Karin Sveens bok forfatteren [[Mark Twain]] og [[William Tecumseh Sherman|general Sherman]] blant sine bekjente. Sæther var avholdsmann og motstander av slaveriet.<ref name=":4"/> Forfatteren [[Walt Whitman]] var noen måneder redaktør for ''The New York Aurora'' som hadde kontorer vegg i vegg med Sæthers bankfilial og bodde i nærheten av Sæther på Brooklyn. Forlagsmannen George William Childs (1829–1894) var venn av Whitman og Sæther.{{Sfn|Sveen|2012|s=70}}

== Ettermæle ==
[[Fil:Berkeley University Sather Gate.jpg|miniatyr|Sather gate, «In memory of Peder Sather (1810–1886)».]]

Enken Jane K. Sather donerte penger til oppføring av klokketårn og port ved Berkeley, samt til professorat i klassisk litteratur. Tre professorater på University of California, Berkeley bærer hans navn. «Sather Gate» på University of California, Berkeley har innskriften «in memory of Peder Sather 1810–1886» på den ene stolpen.<ref name=":1">Studentavisen ''Inside'', 13. mars 2013.</ref>

I 2012 ble det opprettet et «Peder Sather Center for Advanced Study» som et samarbeid mellom University of California, Berkeley og norsk universiteter.<ref>[http://sathercenter.berkeley.edu/about/ «About the Center»], Peder Sather Center.</ref> Senteret ledes av [[Trond Petersen]].

[[Karin Sveen]] har gitt ut boken ''Mannen i Montgomery Street'' om Sæther.<ref name=":4"/> Sveen ga i 2014 en oppdatert utgave på engelsk ''The Immigrant and the University: Peder Sather and Gold Rush California''.

== Referanser ==
<references />

== Kilder og litteratur ==
* {{ Kilde bok | forfatter = Sveen, Karin | utgivelsesår = 2012 | tittel = Mannen i Montgomery street | isbn = 9788249509362 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Oktober | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021011207658 | ref ={{SfnRef|Sveen|2012}} }}
* Sveen, Karin (2014): ''The Immigrant and the University: Peder Sather and Gold Rush California''. University of California Press.
* [http://www.nrk.no/kultur/litteratur/mannen-i-montgomery-street-...-1.7498115 NRKs anmeldelse av ''Mannen i Montgomery Street'']

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Sæther, Peder}}
[[Kategori:Personer fra USA født i Norge]]
[[Kategori:Forretningsfolk fra USA]]
[[Kategori:Personer tilknyttet UC Berkeley]]
[[Kategori:Filantroper]]
[[Kategori:Personer fra Sør-Odal kommune]]