Redigerer Peder Anker

{{Infoboks politiker
| verv = [[Liste over Norges statsministre|Norges statsminister i Stockholm]]
| periode = 18. november 1814 til 1. juli 1822
| forgjenger = 
| etterfølger = [[Mathias Sommerhielm]]
}}
[[Fil:Peder Anker and family.jpg|thumb|Peder Anker med datteren Karen og hustruen Anna Elisabeth, år 1792{{Byline|[[Jens Juel (maler)|Jens Juel]]|type=Malt av}}]]
'''Peder Anker''' (født '''Peder Ancher''', 1749–1824) var godseier og Norges første statsminister (fra 18. november 1814 til 1. juli 1822).

== Familie ==
Han var sønn av kjøpmann [[Christian Ancher]] (1711–1765) og hustru Karen Elieson (1723–1806) og vokste opp i [[Paléet]] i Christiania sammen med sine brødre [[Bernt Anker|Bernt]], [[Jess Anker|Jess]] og Iver.

Peder Anker ble 26. oktober 1772 gift med Anna Elisabeth Cold (1749–1803), datter av justisråd Isaac Andreas Cold (1716–1761) og Elisabeth Cathrine Nissen (1717–1751). Hun var pleiedatter til de barnløse Mathia og [[Morten Leuch]] på Bogstad.

De tre første barn døde som spedbarn eller ved fødselen, og bare det fjerde, datteren [[Karen Wedel-Jarlsberg|Karen]] (1789–1849), vokste opp og overlevde foreldrene. Hun ble i 1807 gift med grev [[Herman Wedel-Jarlsberg]], og de arvet Bogstad etter hennes far.

== Kjøpmann med ambisjoner ==
Etter to års opphold ved [[Københavns Universitet]] ble han sendt ut på en fem år lang  utenlandsreise sammen med sine brødre og deres fettere [[Carsten Anker|Carsten]] og [[Peter Anker]]. Pleiemoren til hans kone Anna Elisabeth, Mathia Leuch, giftet seg året etter med hans bror [[Bernt Anker]], og Peder kjøpte [[Bogstad gård]] med tilhørende skogeiendommer og sagbruk av dem i 1773. Disse ble ytterligere forøket ved innkjøp av skoger nord og vest for [[Randsfjorden]].

I 1778 lyktes det Peder Anker og hans brødre og fetre å bli tatt opp i adelsstanden ved å påstå at familien stammet fra en utdødd svensk adelsslekt ved navn Anckar (som hadde blitt adlet i 1625 og som døde ut i 1645). Dette skjedde ikke gjennom [[adling]] av den norske slekten, men gjennom [[naturalisering]] på grunnlag av påstandene om at familien tilhørte den svenske adelsslekten Anckar. Familiens avstamning fra Anckar-slekten var imidlertid ansett som høyst tvilsom også i samtiden og ble avslørt som en forfalskning av [[Alf Collett]] i [[Personalhistorisk Tidsskrift]] i 1889, da han fant rettsreferater fra 1666 som viste at Peder Ankers oldefar «Erich Anchersen, en fattig fremmed Karl af Lübeck» ble funnet skyldig i [[tollsvik]].<ref>Collett, Alf: «Gaarde Mandtal udi Christiania». Personalhistorisk Tidsskrift, København 1889, s. 197-198</ref> Erich Anckersen var sønn av en anker[[smed]] og beskrives i samtidige kilder som Lübeck-kjøpmannen Peter Bahrums [[Tjener (person)|tjener]].<ref>[[Lars Roede]], ''[http://www.trykksakdesign.no/pdf/bokerOgHefter/To%20garder%20Bogstad.pdf To gårder – to brødre. Mye om Frogner og litt om Bogstad]{{død lenke|dato=juli 2017|bot=InternetArchiveBot}}'', Bogstad Stiftelse, 2010. ISBN 978-82-92865-03-3</ref> Da den norske familien oppnådde naturaliseringen forandret alle familiemedlemmer skrivemåten til Anker og tok et slektsvåpen som lignet på våpenet til den utdøde svenske adelsslekten Anckar.

== Imperiebygger og veibygger ==
I 1791 la han til [[Bærum jernverk|Bærums Verk]] med tilhørende skoger, og i sine siste leveår [[Moss Jernverk|Moss]] og [[Hakadals verk|Hakadal]] jernverker. Han var altså en av Norges betydeligste godseiere. Bogstad var hans hovedgård som han på mange måter utvidet og forbedret. Han omla og utvidet den gamle barokkhagen til en hage i engelsk stil. Hovedbygningen fra 1760, reist av den forrige eieren ''Morten Leuch'', fikk tilbygg til begge sider så den ble ca. 56 meter lang. Utvendig ble den pusset eller forblendet, slik at den fremsto som en murbygning.

I 1788 ble han titulær [[generalkrigskommissær]] og var medlem av feltkommissariatet under [[Tyttebærkrigen|felttoget]] i [[Sverige]]. 30. januar 1789 ble han utnevnt til generalveiintendant i [[Akershus]] stift. I denne stillingen ledet han mesteparten av veibyggingen i Norge. Hans hovedoppgave som generalveiintendant var å planlegge de nye veianleggene, og dermed særlig konferere med almuen om dens mening. Sammen med generalveimesterne [[Nicolai Frederik Krohg|N. F. Krohg]] og [[Georg Anton Krohg (offiser)|G. A. Krogh]] har Anker æren for å ha skapt det norske veinettet. Innen utgangen av 1700-tallet var den trondhjemske hovedvei over [[Gudbrandsdalen]] satt i ferdig stand etter skadene den hadde lidd ved [[Storofsen|flommen]] i 1789. Hovedveien fra Christiania til Vestlandet, den smålenske hovedvei til [[Svinesund]] og [[Den bergenske kongevei]] over [[Valdres]] var de store årene i veinettet som var kommet i full stand omkring 1800.

Anker fratrådte som generalveiintendant 1800, men kunne ikke løsrive seg fra veiarbeidet. Han fortsatte derfor med kongelig tillatelse å føre tilsyn med byggingen av nye hovedveier. Veiene som ble fullført under Ankers planer og ledelse ble for en stor del bygget av vervede soldater. De betegnet et stort fremskritt i utviklingen av norsk samferdsel. Anker interesserte seg også varmt for kanaliseringen av norske vassdrag. 
[[File:Bogstad C.jpg|thumb|Hovedbygningen på Bogstad gård.]]
På sine egne eiendommer lot han utføre store tekniske arbeider. Han anla [[Vækerøveien]] fra Bogstad til utskipningshavnen [[Vækerø]] ved [[Bestumkilen]] og begynte å anlegge kjøreveien videre nordover gjennom [[Sørkedalen]]. Fra Bogstad til [[Maridalen]] anla han også [[Ankerveien]]. I 1807 begynte han anlegget av [[Kjerraten i Åsa]] (tysk: ''Kehrrad'', 'vendehjul'), et mekanisk system med kjettinger og vannhjul for å frakte tømmer fra [[Steinsfjorden]] på [[Ringerike]] opp åssiden til [[Damtjern (Ringerike)|Damtjern]] og [[Storflåtan]] på [[Krokskogen (Oslo)|Krokskogen]] for videre [[tømmerfløting|fløting]] ned Sørkedalsvassdraget.

== Statsmann ==
For sine fortjenester ble Anker i 1809 ridder, senere kommandør og i 1812 kommandør med storkors av [[Dannebrogordenen|Dannebrog]]. I krigsårene fra 1807 sto han prins [[Christian August]] nær og fikk kontakt med svenske politikere gjennom sin svigersønn, grev [[Herman Wedel Jarlsberg]]. I 1814 lot han seg bevege av prins [[Christian Frederik]] til å delta i [[stormannsmøtet på Eidsvoll]] (ofte kalt Notabelmøtet) den [[16. februar]]. Ved valgene til [[Riksforsamlingen]] ble han representant for Akershus amt og var senere forsamlingens første president. Han tilhørte her [[unionspartiet]], men spilte for øvrig ingen fremtredende rolle. Resten av året holdt han seg også utenfor de politiske begivenhetene.<ref>{{PolSys|10137}}</ref>

Etter at unionen var bragt i stand, trådte han derimot inn i den nye regjeringen. Den 18. november ble han utnevnt av [[Carl III Johan|Carl Johan]] til [[statsminister]] og sjef for den norske statsrådsavdelingen i [[Stockholm]]. Han inntok aldri noen ledende stilling i regjeringen, men var alltid virksom som megler mellom kongen og finansministeren, grev Wedel, når disse var uenige. Da Wedel gikk ut av regjeringen, søkte også Anker avskjed, og dette ble innvilget fra 1. juli 1822. Han flyttet da tilbake til Bogstad hvor han tilbragte sine siste levedager.

Anker var en av de 41 ledende norske borgere som bidro til å gjøre [[Liste over givere ved opprettelsen av Det Kongelige Frederiks Universitet|opprettelsen]] av Det Kongelige Frederiks Universitet ([[Universitetet i Oslo]]) mulig gjennom donasjoner. I 1822 ble Peder Anker utnevnt til ridder av [[Karl XIIIs orden]].

Anker ble utnevnt til ridder av den svenske [[Serafimerordenen]] den 28. januar 1815 på Stockholm slott. Hans ridderplate med [[slektsvåpen]]et henger i [[Riddarholmskyrkan]] i Stockholm.<ref>Per Nordenvall: ''Kungliga Serafimerorden'' 1748-1998, Stockholm 1998, side 214-215</ref>

== Referanser == 
<references />

== Kilder ==

* {{PolSys|10137}}
* {{Folketelling|pf01058216006780|Peder Anker|1801|[[Aker]] prestegjeld}}

== Litteratur ==
* [[Bård Frydenlund]], ''Stormannen Peder Anker'', Aschehoug (2009) ISBN 9788203210846
* Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): ''Eidsvollsmennene – Hvem var de?'', [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2014, med [[ane]]r og andre slektsopplysninger, samt bilde med beskrivelse av seglet på Grunnloven 17. mai 1814
* [[Truls Aslaksby]]: ''Peder Anker og Bogstad gård i Aker'', i [[Jørn Holme]] (red.): ''De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus'', Cappelen Damm 2014, s. 156-161. ISBN 978-82-02-44564-5
* [http://www.eidsvoll1814.no/?aid=9061021&selected=9061045 Peder Anker] Eidsvoll 1814
* [https://runeberg.org/dbl/1/0295.html ''Dansk biografisk Lexikon'' om Peder Anker (dansk)]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}

{{Norge i 1814}}
{{Norges statsministre i Stockholm}}
{{Portal|Norge i 1814}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Anker, Peder}}
[[Kategori:Norske statsministre i Stockholm]]
[[Kategori:Norske statsråder 1814–1884]]
[[Kategori:Mottakere av Dannebrogordenen‎]]
[[Kategori:Karl XIIIs orden]]
[[Kategori:Serafimerordenen]]
[[Kategori:Stormannsmøtet på Eidsvoll]]
[[Kategori:Eidsvollsmenn]]
[[Kategori:Stortingspresidenter]]
[[Kategori:Norske godseiere]]
[[Kategori:Medlemmer av Kungliga Vetenskapsakademien]]
[[Kategori:Alumni fra Københavns Universitet]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Norges veihistorie]]