Redigerer Pedagog

'''Pedagog''', av [[gresk]] ’pais’ gutt, og ’agogos’ fører, ble i [[oldtiden]] brukt om slave som fulgte rike borgeres sønner til og fra skolen og veiledet dem i hjemmearbeidet.

I tradisjonell og vid betydning brukes begrepet om personer som beskjeftiger seg med [[oppdragelse]] og/eller [[undervisning]] på alle nivåer, for eksempel [[Barnehagelærer|barnehagelærere]], lærere i [[Grunnskole|grunnskolen]] og [[videregående skole]] samt ansatte ved [[Universitet|universiteter]] og [[Høgskole|høgskoler]] som underviser [[Student|studenter]]. For vitenskapelig ansatte er pedagog som regel en av flere roller de har i sitt arbeid, ved siden av rollene som forsker og faglig formidler overfor offentligheten.

I snevrere forstand brukes betegnelsen om personer med pedagogisk utdannelse på universitetsnivå, og dermed betegne en person med mastergrad eller doktorgrad i det moderne faget [[pedagogikk]].<ref>{{Kilde www|url=http://utdanning.no/node/395932|tittel=Pedagog|besøksdato=2021-04-08|språk=no|verk=Utdanning.no}}</ref>

==«Skolemann»==
''Skolemann'' var en utbredt historisk betegnelse på norsk som ble brukt om menn som spilte en fremtredende rolle i skolevesenet. Begrepet kan forstås som et løst synonym for lærer eller annen person med (universitets)utdannelse som virker i skolens tjeneste,<ref name=naob-skolemann>«[https://naob.no/ordbok/skolemann skolemann]», ''NAOB''</ref> men med en klar konnotasjon av at personen spilte en særlig fremtredende rolle og var mer enn en vanlig lærer. Begrepet ble brukt om personer som var offentlig kjent – fortrinnsvis nasjonalt – som pedagoger, skolebestyrere, lærebokforfattere, skolepolitikere eller lignende. På 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet var de fleste ledere for høyere skoler, skolebyråkrater og mange lærebokforfattere universitetsutdannede [[teolog]]er, og teologer hadde langt høyere prestisje enn lærere med lærereksamen som jobbet i de lavere skolene. Dermed var det som oftest teologer som virket i skolevesenet som ble kalt skolemenn, men begrepet kunne også brukes om andre universitetsutdannede (alternativt offisersutdannede) skolefolk. Begrepet ble vanligvis brukt bare om menn, siden kvinner lenge ikke hadde (samme) mulighet til å ta universitetsutdanning, ha embeter og lignende. Det fantes likevel noen kjente kvinnelige skoleledere også på 1800-tallet – ikke minst [[Ragna Nielsen]] – og det er noen få eksempler på bruk av begrepet ''skolekvinne''.{{efn|''Skolemann'' eller ''skolemand'' er brukt drøyt 53&nbsp;000 ganger i norske aviser i perioden 1790–2021. ''Skolekvinne'' eller ''skolekvinde'' er brukt 58 ganger i perioden 1897–2020}} ''Skolekvinne'' er på samme måte som ''skolemann'' forbeholdt personer som spilte en fremtredende rolle. Bare ''skolemann'' er oppført i ''[[Det Norske Akademis ordbok]]''.<ref name=naob-skolemann/>

==Fotnoter==
{{fotnoter}}

==Referanser==
<references />
*
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Pedagoger| ]]
[[Kategori:Yrkesbeskrivelser]]