Redigerer Pausen

[[File:Middelalderparken fra Ekeberg.JPG|thumb|Pausen lå trolig omtrent midt i bildet innerst i [[Bjørvika]]. {{byline|Helge Høifødt}}]]

'''Pausen''' (''Pausinn'') var en av [[Middelalderbyen Oslo]]s bygårder, altså et gårdsbruk som lå innenfor byens grenser. Den er nevnt i skriftlige kilder fra 1324 til 1482 og må ha ligget ved Pausekroken, en vik som kan påvises lengst nord i den daværende byen som lå omtrent der [[Klemetsallmenningen]] møtte [[Bjørvika|Bjørvikshavna]].<ref name="Bull" /> [[P.A. Munch]], [[Edvard Bull d.e.|Edvard Bull]] og [[Alexander Bugge]] mente alle at gården hadde navnet etter [[lagmann]] i Oslo [[Nikolas Sigurdsson Paus]] eller eventuelt et annet medlem av hans familie, på samme måte som gården Kyrningen var navngitt etter en person med navnet Kyrning.<ref>[[P.A. Munch]], ''[[Det norske Folks Historie]]'', VI, s. 143</ref><ref name="Bull">[[Edvard Bull d.e.|Edvard Bull]], ''[https://www.nb.no/nbsok/nb/62ab2344c4eecfc5378c8317dd2aa78a  Kristianias historie]'', bd. I (''Oslos historie''), s. 135, 180 og 245, Cappelen, 1922</ref> P.A. Munch, Edvard Bull og Alexander Bugge mente også, basert på navnet, at Nikolas Paus og hans slekt var av [[nedertysk]] opprinnelse, og omtalte denne slekten som en innflytelsesrik innvandrerslekt i senmiddelalderens Oslo.<ref name="Munch2">[[P.A. Munch]], ''[https://www.nb.no/items/1d733536f52df537a8ebf438f204f224?page=271 Det norske Folks Historie]'', Anden Hovedafdeling, Del 1, s. 256, 1862</ref><ref name="Bull" /><ref name="Bugge">[[Alexander Bugge]]: «[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2014112581002_001 Oslo i de første to–tre hundre aarene]», ''[[St. Hallvard (tidsskrift)|St. Hallvard]]'', vol. I, s. 7–23 (her s. 15)</ref> P.A. Munch skrev i ''[[Det norske Folks Historie]]'':
:der findes saaledes tydske Ætter, der temmelig tidligt kom i Anseelse i Norge og beklædte vigtige Embeder, som Familien Paus, der blomstrede i Oslo, hvor den havde sin egen Gaard, og hvis Medlem Nikolas Paus endog var Lagmand i Oslo ved 1347 [...] at Familien Paus er af Tydsk Herkomst, siges ikke udtrykkeligt nogensteds, men det ligger allerede noksom i Navnet; dette er nemlig den nedertydske Form «paus, pawes», istedetfor Pabst, Pfaff, ɔ: Pave, Prælat; formodentlig var Stamfaderen en Geistlig eller havde faaet dette Øgenavn. Nikolas Paus, der siden blev Lagmand i Oslo, nævnes allerede 1329, see Dipl. N. I. 203; som Lagmand forekommer han i et Brev af 12te Jan. 1347, smsteds. No. 303. Ættens Gaard i Oslo, kaldet Pausen, nævnes hyppigt i flere Breve, f. Ex. af 1359, Dipl. N. II. 352, og af 1482, Dipl. N. I. 934.<ref name="Munch2"/>

Oslo hadde et betydelig nedertysk element allerede i høymiddelalderen, på 11- og 1200-tallet, gjennom innvandrede (neder)tyske og nederlandske kjøpmenn og håndverkere.

I 1370-årene var bygården Pausen eid av Anbjørg Ketilsdatter, som er titulert som [[hustru]] (en tittel som da var reservert for ektefeller av [[væpner]]e, [[rådmann|rådmenn]] i byene og av lagmenn).<ref name="Bull" />

Det foreligger ikke sikre holdepunkter for en eventuell forbindelse mellom bygården Pausen og personer med navnet Paus i Oslo på 13–1400-tallet og den nålevende slekten [[Paus]] som er kjent i Oslo fra 1500-tallet; [[Cornelius S. Schilbred]] skrev at «forbindelsen mellom den eldre og den yngre slekt av navnet er ikke klarlagt, men manglende forbindelse er heller ikke sannsynliggjort».<ref>[[Cornelius S. Schilbred]]: «To nye slektsbøker: Slekten fra Grinder og Slekten Paus», ''Aftenposten'', aften, 22. september 1943 s. 2</ref> Alexander Bugge la til grunn at den senere slekten var identisk med slekten som gav navn til Pausen,<ref name="Bugge" /> mens [[S.H. Finne-Grønn]] i sin bok ''Slekten Paus'' antok noe mer forsiktig at den moderne slektens navn «har nok sin forbindelse med» lagmannen og hans slekt, og med bygården Pausen.<ref>[[S. H. Finne-Grønn]] (1943). ''Slekten Paus : dens oprindelse og 4 første generasjoner''. Oslo: Cammermeyer.</ref> De eldste sikkert kjente stamfedrene for denne slekten som i sin levetid ble kalt ved navnet Paus ble født rundt hundre år etter at bygården siste gang ble nevnt i kildene. Det som taler for en form for forbindelse – enten det er avstamning, en annen familiær relasjon eller oppkalling etter personer eller gården – er navnelikheten (med et utypisk navn) og at de tilhørte samme fåtallige elite i en nokså liten by med trolig under tusen innbyggere etter svartedauden og rundt 5000 på 1500-tallet, og at avstanden i tid ikke er alt for stor. Statistisk er derfor en forbindelse ganske plausibelt.

==Referanser==
<references />
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Middelalderbyen Oslo]]
[[Kategori:Gamlebyen (Oslo)]]