Redigerer Paus-samlingen

[[File:Trajan, ca. 103-17, National Gallery, Oslo (36069109740) (cropped).jpg|thumb|Byste av [[Trajan]] i Paus-samlingen. Utstilt i rom 1 i samlingspresentasjonen i [[Nasjonalmuseet]]]]
'''Paus-samlingen''' er en samling av gresk og romersk skulpturkunst som ble bygget opp av pavelig [[kammerherre]] og greve [[Christopher Tostrup Paus|Christopher Paus]], som bodde i [[Roma]] fra 1880-årene. Den består av rundt 60 skulpturer, herunder mange skulpturer av romerske kvinner og flere keiserbyster. Den var den største antikke skulptursamlingen i privateie i Nord-Europa før den i hovedsak ble donert til [[Nasjonalgalleriet]] mellom 1918 og 1929, og den er nå del av [[Nasjonalmuseet]] og delvis utstilt i samlingspresentasjonen. Samlingen var ment å danne grunnlag for «et eventuelt antikvarium i Christiania»<ref name=Eitrem1927>{{ Kilde bok | forfatter = [[Samson Eitrem]] | utgivelsesår = 1927 | tittel = Antikksamlingen | forlag = Nasjonalgalleriet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014112008153 | side = }}</ref> – et museum for antikk skulptur etter forbilde av bl.a. [[Ny Carlsberg Glyptotek|Glyptoteket i København]] – og Paus ble omtalt av riksantikvar [[Harry Fett]] som «skaperen av Nasjonalgalleriets antikksamling».<ref name=Fett>{{ Kilde bok | forfatter = [[Harry Fett|Fett, Harry]] | utgivelsesår = 1934 | tittel = Romere i marmor | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015072108167 | side = }}</ref> 

==Historie==

[[File:Christopher Paus.jpg|thumb|Grev [[Christopher Tostrup Paus|Christopher Paus]] skapte samlingen da han bodde i Roma]]
[[File:"Streifzug" durch die Stadt Oslo. 01.jpg|thumb|Deler av samlingen var utstilt i første etasje i [[Nasjonalgalleriet]] fra 1918 til 2019]]

Samlingen ble skapt av grev [[Christopher Tostrup Paus|Christopher Paus]] (1862–1943) på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Paus var arving til [[Tostrup & Mathiesen]], et av Norges største trelastfirmaer på 1800-tallet, og bodde delvis i Roma, delvis i København og delvis på sine gods og eiendommer i Sverige og Danmark. Han var fillenevø av [[Henrik Ibsen]] og var den eneste av Ibsens slektninger som besøkte Ibsen under årene i utlendighet, i Roma i 1884 da Paus var 21 år gammel og mens Ibsen skrev på ''[[Vildanden]]''. Ibsen forlot Roma for godt året etter, men Paus ble boende der i over 50 år.

Kunstverkene ble hovedsakelig innkjøpt i Roma, og Paus benyttet ulike skandinaviske kunsthistorikere som konsulenter. På slutten av 1800-tallet og rundt århundreskiftet var Roma preget av stor ekspansjon og omfattende byggearbeider som avdekket mange arkeologiske funn, samtidig som mange allerede kjente oldstidsminner havnet på markedet bl.a. fordi mange italienske adelsfamilier som hadde samlet på dem ikke maktet overgangen fra føydalisme til et moderne samfunn. Det var også langt lettere å eksportere antikviteter fra Italia i denne perioden.<ref name=Sande>{{cite journal |last1=Sande |first1=Siri|author-link=Siri Sande |title=En fet silen |journal=Klassisk forum |date=2008 |issue=1 |pages=6–27 |url=https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/37541/2008.1.pdf?sequence=1|quote=Siden han var pavelig kammerherre i Roma, pleier man å regne med at skulpturene i hans samling ble kjøpt der. Paus-samlingen ble gitt til det daværende Nasjonalgalleriet mellom 1918 og 1929. På det tidlige 1900-tallet kunne man fritt kjøpe og utføre antikke gjenstander fra Italia så sant de ikke var av stor nasjonal verdi, og det var derfor godt med romerske skulpturer på kunstmarkedet. Det er derfor rimelig å tro at Chr. Paus frekventerte antikvitetshandlere i Roma for å bygge opp sin samling. Den bestod hovedsakelig av portretter.}}</ref> Dette gjorde det mulig for utenlandske kunstsamlere som Paus og [[Carl Jacobsen]] å bygge opp store samlinger og føre dem hjem til Skandinavia. Paus-samlingen var delvis utstilt på Paus' gods i Sverige, [[Trystorp]]s slott og på [[Herresta]].

Samlingen ble gitt til [[Nasjonalmuseet|Nasjonalgalleriet]] i flere omganger mellom 1918 og 1929. I brev til Kirke- og undervisningsdepartementet i forbindelse med gaven i 1918 fremgikk det at samlingen skulle danne grunnlag for «et eventuelt antikvarium i Christiania» – det vil si et museum for antikk skulptur – og skulle «opstilles som egen avdeling i Kunstmuseet eller hvor Departementet måtte finne det formålstjenlig».<ref name=Eitrem1927/> Paus ble omtalt av riksantikvar [[Harry Fett]] som «skaperen av Nasjonalgalleriets antikksamling».<ref name=Fett/> Samlet mottok Nasjonalgalleriet minst 60 gjenstander; samlingen utgjør det største bidraget til antikksamlingen.<ref>«Hva Nasjonalgalleriet skylder kammerherre Paus» Aftenposten, mandag aften, 13. september 1943, s. 3 [Med pavelig kammerherre Christopher Paus' bortgang har vi mistet en av de nordmenn som trenger en hel verden for å utfolde sig, og som med sin kosmopolittiske innstilling vinner frem til høye stillinger og æresverv i fremmed land. Kammerherre Paus blev av Hans Hellighet Benedikt XV utnevnt til cameriere segreto di spada e cappa — en titel som kan oversettes med kabinettskammerherre. Siden utnevnelsen gjorde han stadig tjeneste ved Vatikanet, også hos Pius XI, og mange nordmenn vil ha ham i takknemlig erindring for den elskverdige imøtekommenhet hvorved han formidlet dem audiens hos paven. Kammerherre Paus ble utnevnt til greve i 1923, og hans dekorasjoner er legio. Til tross for at hans faste bosted vekslet mellom Sverige, Danmark og Italia, glemte han aldri et øyeblikk at han var norsk, og han foretok årvisse sommerreiser hit til landet. Men også i storslåtte gaver manifesterte han en kjærlighet til hjemlandet, og det som alltid vil bevare hans navn er hans betydelige gaver til Nasjonalgalleriet. Det dreier seg da først og fremst om rekken av marmorbyster fra keisertiden.]</ref><ref name="ArbeidetsRett" /><ref>Dag Solhjell (1995). ''Kunst-Norge : en sosiologisk studie av den norske kunstinstitusjonen''. Oslo: Universitetsforlaget</ref><ref>Haakon Shetelig (1944). ''Norske museers historie''. Oslo: Cappelen</ref> [[Ny Carlsberg Glyptotek|Glyptoteket i København]] ønsket å sikre seg samlingen, men Paus valgte å gi den til Nasjonalgalleriet i Christiania.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1924-03-21 | kapittel=Vort Nationalgalleri staar færdigreist idag | tittel = Aftenposten | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19240321_65_156_2?page=3 | side = 4 }}</ref> Om samlingen het det at
:«en rekke av de verker han sikret seg er av meget høg kvalitet og karakteristiske for den epoke de representerer. Det ble i 1927 utgitt en katalog over Nasjonalgalleriets antikksamling ved professor S. Eitrem, hvor hvert enkelt av samlingens verker er gjennomgått og omtalt i detaljer. I første rekke framheves det 'fortrinlige portretthode av kong [[Ptolemaios av Mauretania]], som ble identifisert av den danske kunsthistoriker dr. Fr. Poulsen. Ptolemaios var konge i Mauretania (det nuværende Marokko) i årene 23–40 av vår tidsregning. Sistnevnte år ble han invitert til Roma av keiser [[Caligula]] som lot kongen snikmyrde fordi han hadde tiltrukket seg alle tilskuernes oppmerksomhet da han iført en prektig purpurkappe trådte inn i Cirkus sammen med keiseren, forteller den romerske journalist (og historiker) Suetonius. Andre av Paus-samlingens skatter er hodet av keiser [[Galba]] som i en alder av 73 år ble Neros etterfølger gjennom 7 begivenhetsrike måneder. Av [[Trajan]] finnes et majestetisk hode som skiller seg litt fra de vanlige Trajan-portretter som gir ansiktet et mer kraftfylt preg. Utmerket bevart er hodet av [[Marcus Aurelius|Marc Aurels]] medkeiser [[Lucius Verus]] som er et godt eksempel på Antoninertidens raffinerte portrettkunst. Keiseren er skjegget og har en mektig hårfylde som er frisert på den mest kunstferdige måte. Han var så omhyggelig med sitt blonde hår, forteller historieskriveren Capitolinus – at han endog strødde gullstøv i det for å fremheve den gylne glansen. Han liknet ikke sin betydelige medkeiser Marc Aurel, som var en veldig levemann – 'en Nero nummer to, men uten Neros grusomhet og latterlige sider'. Blant Paus-skulpturene finnes forøvrig en rekke betydningsfulle portretthoder, særlig av romerske kvinner, videre enkelte hermer, statuetter, terrakottarelieffer, bronsefigurer brukt som votivgaver, urner og en askekiste av marmor. Nesten alle kunstverker stammer fra de to første århundrer av vår tidsregning. En del av dem hører til den nøkterne romerske skole i republikkens tid, andre bevarer tradisjonen fra den aleksandrinske periode som var siste utløper av den klassiske greske billedhoggerkunst».<ref name="ArbeidetsRett">{{ Kilde bok | dato = 1943-10-08 | tittel = Arbeidets Rett | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeidetsrett_null_null_19431008_37_93_1 | side = }}</ref>

[[Samson Eitrem]] skrev en begeistret artikkel om gaven i ''Aftenposten'' i 1919<ref>{{ Kilde bok |forfatter=[[Samson Eitrem|S. Eitrem]] | dato = 1919-08-02 |kapittel=Chr. Paus' gave til Kunstmuseet | tittel = Aftenposten | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19190802_60_373_2?page=3 | side = 4 }}</ref> og en katalog over samlingen i 1927.<ref name=Eitrem1927/>

Bysten av [[Trajan]] ble gitt til Nasjonalgalleriet i 1923 og var det første originale romerske keiserportrettet i norsk eie. Samson Eitrem skrev at «den supplerer paa en utmerket maate de portrætter, som Paus-samlingen før eier, byster som for den altoverveiende del hører til ældste keisertid».<ref>{{ Kilde avis |forfatter=[[Samson Eitrem]]| dato = 1923-12-22 | tittel = Keiser Trajan i marmor|avis=Aftenposten | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19231222_64_751_2 | side = 5|sitat=Den supplerer paa en utmerket maate de portrætter, som Paus-samlingen før eier, byster som for den altoverveiende del hører til ældste keisertid.}}</ref>

Deler av samlingen var utstilt i første etasje i Nasjonalgalleriet fra 1918 til 2019. Fra åpningen av det nye [[Nasjonalmuseet]] er fem av verkene utstilt i rom 1 i samlingspresentasjonen i første etasje.<ref>{{Kilde www |url =https://www.nasjonalmuseet.no/utstillinger-og-arrangementer/nasjonalmuseet/utstillinger/2021/samlingsutstillingen/krediteringsliste/ |tittel =Givere og utlånere til samlingspresentasjonen |besøksdato = 2024-03-13 |utgiver =[[Nasjonalmuseet]] |dato =|arkivurl=https://web.archive.org/web/20240314014538/https://www.nasjonalmuseet.no/web/20240314014538/https://www.nasjonalmuseet.no/utstillinger-og-arrangementer/nasjonalmuseet/utstillinger/2021/samlingsutstillingen/krediteringsliste/|arkivdato=2024-03-14}}</ref>

Noen objekter fra samlingen ble også overtatt av andre museer, herunder [[Ny Carlsberg Glyptotek]].<ref name=Glyptotek>{{cite book |last1=Poulsen |first1=Frederik |title=Catalogue of Ancient Sculpture in the Ny Carlsberg Glyptotek |date=1951|quote= 450 b. (I. N. 2740). Hellenistic poet. Head. M. [...] Acquired in 1924 from the Paus collection}}</ref>

==Referanser==
<references/>

{{Paus}}

[[Kategori:Nasjonalmuseet]]
[[Kategori:Skulpturer]]