Redigerer Pauline Viardot

{{Infoboks musiker}}
[[Fil:Pauline Viardot-Garcia 1.jpg|mini|Pauline Viardot]]
'''Michelle Pauline Viardot-García''' (1821–1910) var en berømt [[mezzosopran]], [[pianist]] og [[komponist]].

== Biografi ==
Pauline Viardot var datter av den spanske tenoren {{Ikkerød|Manuel del Pópulo Vicente García}}. Søsteren var den legendariske mezzosopranen [[Maria Malibran|María Malibran]], og broren {{Ikkerød|Manuel Patricio Rodríguez García}} var [[baryton]]sanger og sangpedagog.

Hun utviklet seg til en utmerket sanger med et karismatisk foredrag og et stemmeomfang som gjorde at hun lett kunne veksle mellom [[Alt (stemme)|alt]] og [[sopran]]. Snart feiret hun store triumfer på alle store operascener i Europa, som [[Paris]], [[London]], [[Berlin]] og [[St. Petersburg]]. I 1843 ble hun kjent med den russiske dikteren [[Ivan Turgenev]], og utviklet et nært og livslangt vennskap med ham.

Ved siden av karrieren som sanger, utviklet hun seg til en fremragende pianist. Den unge [[Franz Liszt]] var en av hennes pianolærere.<ref>[http://www.musicalcriticism.com/recordings/viardot.htm Musical criticism.com]   {{Wayback|url=http://www.musicalcriticism.com/recordings/viardot.htm |date=20090429093008 }}</ref><ref name="harris">[http://etd.lsu.edu/docs/available/etd-04082005-095548/unrestricted/Harris_dis.pdf The Music Salon of Pauline Viardot, Rachel M. Harris] {{Wayback|url=http://etd.lsu.edu/docs/available/etd-04082005-095548/unrestricted/Harris_dis.pdf |date=20070307112626 }}</ref>

Viardot snakket fem språk: spansk på grunn av familiebakgrunnen, fransk på grunn av oppvekstlandet; italiensk på grunn av operakarrieren, tysk fordi hun i enkelte år bodde i Tyskland, og russisk fordi hun ofte opptrådte på russiske scener.

Under Chopins begravelse i [[Église de la Madeleine]] i Paris 30. oktober 1849 sang Viardot mezzosopranrollen i [[Wolfgang Amadeus Mozart|Mozarts]] ''[[Rekviem (Mozart)|Requiem]]'', Tuba mirum-satsen. Vanligvis fikk kvinner opptre i kirka, men Chopins siste ønske var at Mozarts Requiem ble oppført i begravelsen, og siden verket krever kvinnelige sangere, ble det gitt dispensasjon mot at sangerinnene sto plassert bak et svart forheng.<ref>Frederick Niecks, ''The Life of Chopin'', Novello, Ewers & Co., London and New York, 1888, vol. II, s. 325).</ref>

Pauline Viardot trakk seg tilbake fra scenen i 1863, og på grunn av ektemannens offentlige opposisjon mot keiser [[Napoleon III av Frankrike]], forlot de Frankrike for å slå seg ned i [[Baden-Baden]]. Ekteparet fikk stor betydning i utviklingen av Baden-Baden til en internasjonal kulturby, og hun møtte her en rekke musikere, diktere, malere og andre av tidens betydningsfulle personligheter, eksempelvis keiserparet [[Vilhelm I av Tyskland]] og [[Augusta av Sachsen-Weimar-Eisenach]] og kansler [[Otto von Bismarck]]. [[Clara Schumann]] var en av Pauline Viardots nære venner, og sammen presenterte de musikk av [[Robert Schumann]], [[Frédéric Chopin]] og [[Johannes Brahms]]. På Pauline Viardots berømte matineer spilte også blant annet den verdensberømte pianisten [[Anton Rubinstein]]. Til gjestene i Viardots hus hørte hennes tidligere klaverlærer Franz Liszt, i tillegg til [[Richard Wagner]] og dikteren [[Theodor Storm]]. [[Camille Saint-Saëns]] dediserte operaen ''Samson et Dalila'' til henne.

I 1870 klarte [[Johannes Brahms]] å overtale Viardot til å synge under den første offentlige framførelsen av hans ''Alt-Rhapsodie'' i [[Jena]].<ref>[http://books.google.com.au/books?id=CzHbjLeIpfgC&pg=PA49&lpg=PA49&dq=alto+rhapsody+pauline+viardot+march+1870&source=bl&ots=x2fMndPtFa&sig=THc80fcN_PSpkjB3ZOVGhv_J_io&hl=en&ei=jQudSdnkE5LFkAWwlPCgBQ&sa=X&oi=book_result&resnum=3&ct=result Michael Musgrave, The Cambridge Companion to Brahms]</ref>

Etterhvert som Pauline Viardots stemme mistet glansen, egnet hun seg mer til komposisjon og undervisning, og hun opparbeidet seg et legendarisk ry som sanglærer. Hun hadde også flere norske sangelever. Den norske sopranen [[Amalie Harloff]] var elev hos henne fra 1883, og Viardot skal ha vært så begeistret for hennes stemme at da Amalie Harloff etter et års studier ville reise hjem, fikk hun tilbud om gratisundervisning dersom hun ble værende i Paris.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/a1c20c713d87edc509cf227b2eb79098?page=0&searchText=%22Amalie%20Harloff%22%20d%C3%B8d|tittel=Sangerinden Amalie Harloff|besøksdato=2018-12-04|forfattere=|dato=1888-01-21|språk=no|verk=www.nb.no|forlag=Dagbladet|sitat=}}</ref> Andre norske sangere som studerte med Madame Viardot var [[Lalla Wiborg]], [[Wilhelmine Holmboe-Schenström]], [[Lona Gyldenkrone]], [[Camilla Wiese]] og [[Hildur Schirmer]].

Da Pauline Viardot døde i Paris 18. mai 1910 etterlot hun seg en rekke komposisjoner som først er blitt oppdaget den senere tid. Hun er gravlagt på [[Cimetière de Montmartre]].

== Komposisjoner ==
Viardot begynte å komponere som ganske ung, men det var aldri meningen å bli en komponist, hun skrev hovedsakelig for å hjelpe studentene til å utvikle stemmen. Likevel holder komposisjonene hennes høy standard, og [[Franz Liszt]] mente at med Pauline Viardot hadde verden endelig fått en genial kvinnelig komponist.<ref>[http://www.amazon.co.uk/Enchantress-Nations-Pauline-Viardot-Soprano/dp/1840468432 Amazon.co.uk]</ref>

Til Viardots komposisjoner hører operettene ''Trop de femmes'' (1867), ''L'ogre'' (1868) og ''Le Dernier Sorcier'' (1869, «Den siste trollmannen»), som Johannes Brahms dirigerte i Viardots hus i 1869, alle med librettoer av Ivan Turgenev. Librettoene til sine to andre operetter, ''Le conte de fées'' (1879) og ''Cendrillon'' (1904; da var hun 83 år), skrev hun selv.  Operettene (eller salongoperaene) har et lite format, men ble skrevet for gode sangere, og en del av musikken er vanskelig å framføre. Hun skrev også instrumentalverk, ikke minst for fiolin og piano.

Viardot tonesatte over femti sanger, mange til tekster av de tyske dikterne [[Eduard Mörike]] og [[Heinrich Heine]]. Hun skrev også sanger til franske, italienske, spanske og russiske tekster ([[Aleksandr Pusjkin|Pusjkin]], Turgenev), og bearbeidet blant annet instrumentalverk av [[Frédéric Chopin|Chopin]], [[Joseph Haydn|Haydn]], [[Franz Schubert|Schubert]] og [[Johannes Brahms|Brahms]] for sangstemme og klaver.

== Verkliste ==
[[Fil:Pauline Viardot Denkmal Baden Baden (fcm).jpg|mini|Byste av Viardot i Baden-Baden<br /><small>Birgit Stauch 2004</small>]]
'''Opera'''
* ''Trop de femmes'' (Turgenev, 1867)
* ''L'ogre'' (Turgenev, 1868)
* ''Le dernier sorcier'' (Turgenev, 1869)
* ''Le conte de fées'' (1879)
* ''Cendrillon'' (1904)

'''Korverk'''
* ''Choeur bohémien''
* ''Choeur des elfes''
* ''Choeur de fileuses''
* ''La Jeune République''

'''Sanger'''
* ''Album de Mme Viardot-Garcia''  (1843)
* ''L'Oiseau d'or'' (1843)
* ''12 Masurkaer for sang og piano'' – basert på [[Frédéric Chopin]]s verk (1848)
* ''Duo'', 2 solostemmer og piano (1874)
* ''100 sanger'' blant annet ''5 Gedichte'' (1874)
* ''4 Lieder'' (1880)
* ''5 Poésies toscanes-paroles'' av L. Pomey (1881)
* ''6 Mélodies'' (1884)
* ''Airs italiens du XVIII siècle'' (oversatt av L. Pomey) (1886)
* ''6 chansons du XVe siècle''
* ''Album russe''
* ''Canti popolari toscani''
* Vokalarrangementer av [[Johannes Brahms]], [[Joseph Haydn]] and [[Franz Schubert]]s instrumentalverk.

'''Instrumental'''
* ''2 airs de ballet'' for piano (1885)
* ''Défilé bohémien'' for firhendig piano (1885)
* ''Introduction et polonaise'' for firhendig piano (1874)
* ''Marche militaire'' for 2 fløyter og , 2 oboer, 2 messingkor (1868)
* ''Mazourke'' for piano (1868)
* ''6 morceaux'' for fiolin og piano (1868)
* ''Second album russe'' for piano (1874)
* Sonatine for violin og piano (1874)
* ''Suite arménienne'' for firhendig piano

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Ute Lange-Brachmann/Joachim Draheim (red.): Pauline Viardot in Baden-Baden und Karlsruhe. Baden-Baden: Nomos-Verl.-Ges. 1999. ISBN 3-7890-6372-X
* Fitzlyon, A.:The Price of Genius. A biography of Pauline Viardot London 1964
* Kesting, Jürgen:Die grossen Sänger Düsseldorf : Claassen, 1986
* Dulong, Gustave:Pauline Viardot, tragédienne lyrique 2e éd. revue et corr. Association des amis d'Ivan Tourgueniev, Pauline Viardot et Maria Malibran, 1987 ISBN 2-903597-01-4
* Friang, Michèle:Pauline Viardot au miroir de sa correspondance Paris : Hermann, 2008, ISBN 978-2-7056-6568-5
* Steen, Michael:Enchantress of nations, Pauline Viardot: soprano, muse and lover, Thriplow : Icon books, 2007,  ISBN 978-1-84046-843-4

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{DNB-Portal|118804375}}
* {{Språkikon|de}} [https://web.archive.org/web/20110719042547/http://mugi.hfmt-hamburg.de/Viardot/index.html Multimedial presentajon av Pauline Viardot]
* {{Språkikon|en}} {{Språkikon|ru}} [https://web.archive.org/web/20110308163704/http://turgenevmusica.info/en/intro.html#Viardot Turgenev og russisk musikk: Pauline Viardots innflytelse]
* {{Språkikon|de}} [https://web.archive.org/web/20100614085959/http://mugi.hfmt-hamburg.de/A_lexartikel/lexartikel.php?id=viar1821 Leksikal artikkel om Pauline Viardot på «Musik und Gender im Internet».]
* {{Språkikon|de}} [http://www.pauline-viardot.de/ DFG-Forskningsprosjektet «Orte und Wege europäischer Kulturvermittlung durch Musik. Die Sängerin und Komponistin Pauline Viardot»]
* {{Språkikon|de}} [http://www.pauline-viardot.de/Werkverzeichnis.htm «Pauline Viardot. Systematisch-bibliographisches Werkverzeichnis (VWV)» von Christin Heitmann]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:ViardotGarcia, Pauline}}
[[Kategori:Operasangere]]
[[Kategori:Mezzosopraner]]
[[Kategori:Romantiske komponister]]
[[Kategori:Kvinnelige komponister]]
[[Kategori:Franske sangere]]
[[Kategori:Personer fra Paris]]
[[Kategori:Personer rundt Robert og Clara Schumann]]