Redigerer Paula Hitler

{{infoboks biografi}}
'''Paula Hitler''', senere kjent som '''Paula Wolff''' (født [[21. januar]] [[1896]] i Hafeld nær [[Fischlham]] i [[Oberösterreich]] i [[Østerrike-Ungarn]], død [[1. juni]] [[1960]] i [[Berchtesgaden]] i [[Vest-Tyskland]]), var [[Adolf Hitler]]s yngste søsken og det eneste helsøsken som oppnådde voksen alder. 

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Paula Hitler kom til verden som det siste av [[Klara Hitler|Klara]] og [[Alois Hitler]]s seks barn. Tre av familiens barn, Gustav, Ida og Otto, hadde allerede dødd før  Paulas fødsel, hennes bror Edmund døde da hun var fire år gammel. I hjemmet bodde også hennes eldre halvsøsken [[Alois Hitler junior|Alois junior]] og [[Angela Hammitzsch|Angela]], barna fra farens annet ekteskap. Ifølge hennes halvnevø [[William Patrick Hitler]] kom Paula og Adolf dårlig ut av det med hverandre allerede i barndommen. Det skal ha dreid seg om forstemmelser og misunnelser, idet Alois junior ofte tok søsterens parti. Noen få uker før hun ble syv år, døde faren.

Paula gikk på folkeskolen i [[Leonding]] og gikk for å være en flittig, stillferdig og tilbakeholdende skolepike.

I 1907 ble moren på grunn av en alvorlig brystkreftoperasjon pleietrengende i hjemmet. Paula, som da var elleve år, hjalp til i husholdet så godt hun klarte. Hennes 18-årige bror Adolf forsøkte på den tiden å komme inn på kunstakademiet i [[Wien]]. Etter morens død mot slutten av året, ble [[Josef Mayrhofer]] formynder for Paula og Adolf. Halvsøsteren Angela Raubal (født Hitler, senere gift Hammitzsch) tok til seg Paula; Adolf dro tilbake til Wien. De foreldreløse Paula og Adolf Hitler mottok frem til 24-årsalderen en samlet foreldreløsetrygd (ettersom moren hadde vært enke til en embedsmann, «[[Kaiserlich-königlich|k.k.]] Zoll-Oberoffizialswitwe») som tilsvarte totalt 50&nbsp;kroner per måned. Loven foreskrev at dette gjaldt barn som fortsatt var under utdannelse. Adolf foregav å studere kunst i Wien, og fikk en andel av trygden. 

Fra mai 1911 mottok Paula hele foreldreløsetrygden alene, etter at broren erklærte for k.k. ''Bezirksgericht Leopoldstadt'' at han fra da av kunne forsørge seg selv. Paula hadde frem til da bodd hos halvsøsteren Angela og hennes tre barn Leo, [[Geli Raubal|Geli]] og Elfriede. Angela var blitt enke i 1910 og hadde økonomiske problemer etter at hennes 31-årige mann brått døde. Fordi han bare hadde vært embedsmann noen få år, hadde han ikke rukket å opptjene noen pensjonsrettigheter av betydning, og Angela mottok derfor en ganske liten enkepensjon. Paula gikk da på en høyere pikeskole i [[Linz]]; der lærte hun å skrive på skrivemaskin for å kunne få arbeid som sekretær.

===Tidlig yrkesliv===
Fra 1920 til 1930 arbeidet Paula Hitler som kansellimedarbeider ved [[Uniqa Insurance Group|Bundesländer-Versicherung]] i Praterstraße i Wien.

I 1920 fikk hun besøk fra broren. Siden morens død i 1907 hadde de ikke hatt noen kontakt. I april 1923 reiste Paula Hitler for første gang utenlands; hun besøkte [[München]], der broren imens var blitt kjent og var leder (Führer) for [[NSDAP]]. Etter [[ølkjellerkuppet]] ble Adolf Hitler innsatt i [[fengselet i Landsberg]]. Til forskjell fra halvsøsteren Angela besøkte ikke Paula broren i fengselet. Forholdet mellom søsknene var heller avmålt. Paula Hitler overveide ikke å flytte til München. I 1929 ga Adolf Hitler sin niese Geli Raubal, som bodde hos ham, beskjed om at hun skulle innby hele familien Hitler til NSDAPs rikspartidag i [[Nürnberg]]. Han bestemte at ingen av hans slekt skulle få melde seg inn i NSDAP. Dette var annerledes enn hva Göring gjorde; han anbragte sine slektninger i forskjellige verv og embeder. Hitlers slektninger fikk ingen offisielle funksjoner eller embeder i Det tyske Rike; «Føreren» holdt slekten på avstand.

===Siden 1933===
Ifølge Paula traff hun sin bror Adolf rundt én gang i året fra 1929 til noen år før hans død.<ref name="int1">[http://www.shoah.dk/Paula/page_5.htm Interrogation I] {{Wayback|url=http://www.shoah.dk/Paula/page_5.htm |date=20120321111242 }}, uttalelse fra Paula Hitler, 12. juli, 1945</ref> Etter at hennes bror begynte å bli kjent gav etternavnet henne bryderi. Den 2. august 1930 mistet hun sitt arbeide hos Bundesländer-Versicherung; ifølge seg selv ''«fordi det var blitt kjent hvem min bror var»''. Paula Hitler bodde Wiens 18.&nbsp;''Gemeindebezirk''. 

Sommeren 1934 reiste Paula inn i [[Waldviertel]] for å besøke sin mors søster Therese Schmidt. I juli hadde illegale nazister oppfordret til opprør. [[Engelbert Dollfuß]] ble skutt av [[Otto Planetta]] fra ''89. SS-Standarte'' i [[Kanslerbygningen i Wien|Bundeskanzleramt]]. [[Österreichische Legion|Den østerrikske legion]] samlet seg i Bayern for et kuppforsøk i Østerrike. En rapport fra sikkerhetslederen for ''Niederösterreich'' skriver om en husransaking hos Hitlers slektninger, familien Schmidt: Man fant nedgravd fire geværer, 45 skudd ammunisjon, fem [[Schutzstaffel|SA]]-utrustninger og nazistisk propaganda. Paula Hitler var tilstede da det skjedde, og kritiserte politets fremferd som ''«en regjeringsterrorhandling»''; dette gjentok hun senere for myndighetene i [[Gmünd]]. Våpenfunnet førte til at Hitlers nevø Anton Schmidt satt seks uker i arrest.

I 1936 besøkte Paula [[de olympiske vinterleker i 1936|de olympiske leker i Garmisch-Partenkirchen]]. Hun forteller at hun da fikk anvisning fra sin bror om å leve ''incognito''; hun skulle for sin egen beskyttelses skyld legge bort etternavnet ''Hitler'' og heller kalle seg ''Wolff''.<ref>Jfr. Hitlers dekknavn «Wolf», som i «[[Wolfsschanze]]».</ref> Senere, som under [[Festspillene i Bayreuth|Wagner-festspillene i Bayreuth]], var hun til stede som ''Paula Wolff''; Hitler nevnte ikke at hun var hans søster<ref>Forhørsprotokoll for Paula Hitler 5.&nbsp;juni 1945, Agent C 10, Modern Military Records, 319 IRR XE575580, National Archives Maryland</ref> Etter [[Anschluss]] i 1938 opplevde Paula Wolff Hitlers tale på [[Heldenplatz]] i Wien.

Hitler mislikte hennes forlovelse i [[Wien]] med en [[jøde]] (muligens var han omtalt som dette for å diskreditere ham), ifølge [[Henry Picker]].<ref>Henry Picker: ''Hitlers Tischgespräche im Führerhauptquartier''; München (Goldmann) 1981, ISBN 3-442-11234-6, s. 16.</ref> Forhørsprotokoller fra det sovjetiske [[Ministeriet for Statsikkerhet]] (MGB) viser at hun hadde forlovet seg med legen [[Erwin Jekelius]], en av de hovedansvarlige for det nasjonalsosialistiske [[Aktion T4|eutanasi]]programmet i Østerrike. Jekelius var ansvarlig for mer enn 4000 funksjonshemmedes avlivelse. Da Paula bad om brorens samtykke til det planlagte bryllup, ble det avvist: Diktatoren ville selv bestemme hvem som skulle få nærme seg hans familie, og hvem ikke. Hitler lot legen arrestere, og han måtte undertegne på å bryte forbindelsen. Jekelius ble sendt til Østfronten og havnet i sovjetisk krigsfangenskap i 1945; der døde han i 1952.

Etter 1938 bodde Paula alene i Gersthoferstraße&nbsp;36/3 i Wien under navnet ''Wolff''. Likevel klarte familien Hitlers tidligere huslege, [[Eduard Bloch]], å finne frem. Bloch ønsket at hun skulle be sin bror om å gi ham tilgang til sin formue for å kunne emigrere utenlands. Han banket på hennes dør, men fikk ikke svar. En nabo skal så ha fortalt ham at frøken Wolff aldri tok imot noen uanmeldt.

Hvorvidt Adolf Hitler siden 1933 støttet sin søster finansielt, lar seg ikke verifisere med sikkerhet. Etter hennes eget utsagn<ref name="int2">[http://www.shoah.dk/Paula/page_6.htm Interrogation II] {{Wayback|url=http://www.shoah.dk/Paula/page_6.htm |date=20180121101418 }}, uttalelse fra Paula Hitler, 5. juni 1946</ref>  fikk hun siden 1930 hver måned  250&nbsp;[[østerrikske schilling|schilling]], fra 1938 en sum av 500&nbsp;Reichsmark (RM). Til jul skulle han dessuten ha gitt henne 3000&nbsp;RM. Adolfs interesse for søsteren tiltok først etter at han siden 1938 var kommet på kant med halvsøsteren [[Angela Hammitzsch|Angela]], som bodde på [[Berghof]]. Et indisium kunne være  Paulas nærvær ved festspillene i Bayreuth i 1939.

Under [[andre verdenskrig]] arbeidet hun for det meste som sekretær på et militærsykehus. I krigens siste dager ble hun kjørt til [[Berchtesgaden]], etter alt å dømme etter ordre fra [[Martin Bormann]].

===Etterkrigstiden===
Ved krigsslutt ble hun pågrepet av amerikanske styrker og forhørt gjentatte ganger. US Army kunne verken påvise noen personlige overtredelser av noe slag hos henne eller noe medlemskap i nazipartiet. I radio aviser og bøker ble det etter krigen fortalt om de nasjonalsosialistiske grufullheter. I forhørene oppgav Paula Wolff at hun ikke kunne tro at hennes bror var ansvarlig for [[holocaust|jødedrapene]]. Hun uttrykte det blant annet på denne måte i avhør: ''«Jeg tror ikke at min bror forordnet de forbrytelser som ble begått mot utallige mennesker i konsentrasjonsleirene – eller at han en gang hadde kjennskap til disse forbrytelser. Jeg må jo rale godt om ham, han er jo min bror. Han kan jo ikke lenger forsvare seg selv.»''.<ref>Forhørsrotokoll, 5. juni 1945, Agent C 10, Modern Military Records, 319 IRR XE575580, National Archives Maryland</ref> 

Da hun ble løslatt flyttet hun til [[Wien]], der hun bodde frem til 1952 og arbeidet i en kunsthandel. Så flyttet hun den 1. desember 1952 til Berchtesgaden. Der bodde hun som sosialhjelpsmottaker i en liten ettroms leilighet, frem til sin død av kreft 1. juni 1960.

== Litteratur ==
* Isa Hochgerner: '' Paulas Kampf.'' Bühnenstück, 2017.<ref>[http://sesslerverlag.at/theater/aktuelles/newsdetails/artikel/paulas-kampf-von-isa-hochgerner/ ''Paulas Kampf von Isa Hochgerner''] Thomas Sessler Verlag Bühnen- und Musikverlag GmbH, lest 1. november 2017.</ref>
* [[Ian Kershaw]]: ''Adolf Hitler : 1889-1936'', tome I, Norton, 1999.
* [[August Kubizek]]: ''Adolf Hitler mein Jugendfreund'', Leopold Stocker Verlag, 1953.
* [[Alfred Läpple]]: ''Paula Hitler. Die unbekannte Schwester''. Biographie, Druffel & Vowinckel, Stegen am Ammersee 2003, ISBN 978-3-8061-1152-1.
* Alfred Läpple: ''Paula Hitler – die Schwester, Ein Leben in der Zeitenwende''. Druffel & Vowinckel, Juli 2005.
* [[Werner Maser]]: ''Fälschung, Dichtung und Wahrheit über Hitler und Stalin.'' Olzog, München 2004, ISBN 3-7892-8134-4.
* C. Mulack, ''Klara Hitler. Muttersein im Patriarchat'', Göttertverlag, 2005.
* L. Richard, ''D'où vient Adolf Hitler ? Tentative de démythification'', Autrement, 2000.
* B. F. Smith, ''Adolf Hitler: His Family, Childhood and Youth'', Hoover Institute, 1967. 
* Wolfgang Zdral: '' Die Hitlers (Die unbekannte Familie des Führers).'' Campus, Frankfurt am Main 2005, ISBN 978-3-593-37457-4.

==Film==
* Oliver Halmburger, Thomas Staehler: ''Familie Hitler. Im Schatten des Diktators.'' Dokumentarfilm. Unter Mitarbeit von Timothy Ryback und Florian Beierl. Oliver Halmburger Loopfilm, München und ZDF-History, Mainz 2005.

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Hitler, Paula}}
[[Kategori:Personer fra Bezirk Wels-Land]]
[[Kategori:Personer fra Bezirk Linz-Land]]
[[Kategori:Hitler-familien]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Tyske krigsfanger under andre verdenskrig]]