Redigerer Paul Olaf Bodding

{{Infoboks misjonær
| konfesjon = [[Den evangelisk-lutherske kirke]]
| selskap = [[Den norske Santalmisjon]]
| misjonsmark = {{Flagg|India|1934}} [[India]], [[Jharkhand]]
| utsendt = 1890
| returnerte = 1934
| senere = 
}}
'''Paul Olaf Bodding''' (født [[2. november]] [[1865]] på [[Gjøvik]], død [[25. september]] [[1938]] i [[Odense]] i [[Danmark]]) var en norsk [[misjonær]] og førstesekretær for Santalmisjonens arbeid i [[India]]. Bodding arbeidet for [[Den norske Santalmisjon|Santalmisjonen]] i Santhal Parganas, India, fra januar 1890 til april 1934.

== Bakgrunn ==
Paul Olaf Bodding var sønn av Gjøviks første bokhandler, Edvard Olsen Bodding og hans kone Betzy Emilie, f. Wennevold, som (ifølge Vardal kirkebok) kom flyttende til Gjøvik fra [[Nes (Akershus)|Nes på Romerike]] 3. januar 1863. I oktober 1882 startet E.O. Bodding som bokbinder og ikke lenge etter etablerte han Gjøviks første bokhandel i Storgata 17 på Gjøvik. Forretningen eksisterer fortsatt, men under et annet navn. Etter Boddings driftsperiode ble handelen i mange år videreført av familien Landmark, vel å merke på annen adresse. I dag eksisterer virksomheten som del av Nordlis bokhandlerkonsern på Gjøvik. Den verdenskjente misjonæren [[Lars Olsen Skrefsrud]] (fra [[Fåberg]]/[[Lillehammer]]) oppsøkte flere ganger familien Boddings forretning på Gjøvik og kom til å bety mye for innehaveren og medarbeiderne i bokhandelen, spesielt [[Johanne Hagen]], mor til [[Ingeborg Refling Hagen]], forfatter, motstandskvinne og grunnlegger av [[suttung-bevegelsen]]. Johanne fikk arbeid i bokhandelen som tenåring, og hadde anledning til å følge undervisningen Paul Olaf fikk av Skrefsrud. Også [[Anders Sandvig]], opphavsmann for De Sandvigske Samlinger og senere [[Maihaugen]] på [[Lillehammer]], bodde i to perioder på 1880-tallet hos bokhandler Bodding på Gjøvik.

[[Fil:Bodding-gården i Storgata 17 på Gjøvik i 1883.jpg|thumb|Bodding-gården i Storgata 17 på Gjøvik, bygningen ligger i bildet som nr. 2 fra venstre, fotografert i 1883.]]
[[Fil:Storgata 17 på Gjøvik med Boddinggården-A.jpg|right|thumb|Boddinggården anno 2014.{{Byline|Øyvind Holmstad}}]]

==== Misjonskallet ====
Om sitt kall til å bli misjonær har Bodding i studentboken fra 1883 skrevet:

«Da Skrefsrud i 1881 var kommet til Europa og jeg leste om hans misjon, følte jeg meg sterkt tiltrukket, og jeg uttalte for min mor ønske om å komme til santalene. Først det følgende år kom Skrefsrud til mitt hjem, som han hadde vært en venn av helt siden begynnelsen av sekstiårene. Da tilbød min mor meg til Santalmissionen, og tilbudet ble mottatt med takk. Fordi misjonskallet slik har behersket mitt liv, er det naturlig at min utvikling har fått preg av dette. Den personlige klarhet kom jo først senere, allikevel fikk jeg allerede i skoleårene et bevisst mål - å søke å utdanne meg for livet som skulle komme. I skoletiden og studietiden syslet jeg derfor meget med utenforliggende fag, særlig språk og etnografi, og også naturfag».

== Liv og arbeid ==
Bodding tok middelskoleeksamen på Hamar med til da beste karakter, og [[artium]] fra [[Aars og Voss skole]] i [[Kristiania]] som [[preseterist]] i 1883 og ble [[cand.theol.]] i 1889. Ordinasjonsdagen var den 6. november 1889 i [[Oslo domkirke|Vår Frelsers kirke]] i Kristiania. Her ble han sammen med fire andre kandidater ordinert av biskop [[Essendrop]]. Samme år ble han ansatt i Santalmisjonen og kom til India 16. januar 1890. 3. desember 1890 flyttet han til misjonsstasjonen Mohulpahari. I Santhal Parganas, India, videreførte Bodding arbeidet som hadde blitt påbegynt av misjonens stiftere, Lars Olsen Skrefsrud og [[Hans Peter Børresen]].

Skrefsrud hadde allerede i noen år vært opptatt med litterært arbeid: ''[[Luthers lille katekisme|Luthers katekisme]]'', ''Vogts bibelhistorie'', en salmebok med i alt 171 nr. og boka om forfedrenes overleveringer var trykt på santal-språket. Så kom Bodding nyuteksaminert fra [[Universitetet i Oslo]] og hadde med seg [[Konstantin von Tischendorf|Tischendorfs]] greske utgave av ''[[Det nye testamentet]]'' som gave til Skrefsrud, og med dette «ertet» han Skrefsrud til å begynne å oversette. Den svenske [[filologi|filologen]] Ernst Heuman (9. juli 1858 - 25. juli 1926) og Bodding skulle være kritikere. Fra 1. mai samme år tok de også til med et månedlig menighetsblad, «Pera Hor» (vennen). Bodding fikk av Skrefsrud oppdraget å «snu» hans samling på ca. 13 000 ord fra [[engelsk]]-[[santali]] til santali-engelsk. På denne måten fikk han arbeidet seg inn i det store ordforrådet som Skrefsrud hadde samlet, men utvidet det gjennom sitt arbeid. Ordboka, eller leksikonet, omfattet til sist mer enn 30&nbsp;000 ord.

I mars 1909 fikk Skrefsrud slag og Bodding måtte ta seg av ledelsen av misjonen. I året 1910 ble det avholdt en stor misjonskonferanse i [[Edinburgh]], [[Skottland]]. Der møtte Bodding professor [[John H. Blegen]] fra [[USA]] (far til arkeologen [[Carl Blegen]]) og pastor Paul Oldenburg fra [[Danmark]], og sammen reiste de til Kristiania hvor Santalmisjonens grunnregler ble utformet og godkjent. Det ble blant annet vedtatt at det fra nå av skulle holdes en årlig misjonærkonferanse. Den første konferansen ble holdt i mars 1911, og da ble det vedtatt å ﬂytte misjonens hovedkontor fra [[Benagaria]] til byen [[Dumka]], som også er hovedkvarteret for den sivile administrasjon i distriktet Santhal Parganas (nåværende [[Jharkhand]]). Samtidig ble det bestemt at det måtte bygges en formannsbolig hvor misjonærkonferansene kunne holdes. Den majestetiske bygningen sto ferdig i 1914 og brukes fortsatt som representasjonsbolig for [[Northern Evangelical Lutheran Church]] (NELC) i Dumka.

Bodding var formann for konferansen til 1923 da han igjen flyttet til Mohulpahari for å fullføre sitt litterære arbeid. En ny utgave av [[Bibelen]] var i trykken, og denne skulle være slik at både ''Det nye'' og ''[[Det gamle testamentet]]'' hadde samme format og kunne bindes sammen til én bok, samtidig skulle den utstyres med henvisninger. Denne utgaven forelå i 1929. Samtidig med dette arbeidet tok han til med renskrivningen av ordboken som ble til den fem store bind ''A Santal Dictionary''. Bodding var svært grundig i alt sitt arbeid. For å føle seg trygg under den endelige renskrivingen av ordboka hadde han et råd på fire-fem santaler sittende på verandaen som han når som helst kunne kalle inn. De var hans "levende leksikon". Da året 1934 kom var arbeidet fullført og Bodding kunne flytte til [[Oslo]] der ordboka skulle trykkes. Verket fikk lovende omtale som «et leksikon omfattende alt det som hører santalene til».<ref>Birkeli, Fridtjov m.fl. (1967). Norsk misjonsleksikon, bind 1., s. 220-223, Stavanger: Nomi Forlag.</ref>

I 1891 ble han gift med Clara, f. Braathen, i 1897 med Ingeborg Bahr, f. Børresen og i 1922 med [[Christine Bodding|Christine, f. Larsen]]. Bodding fikk ikke barn i noen av sine ekteskap.

Bodding er, ifølge sin biograf [[Olav Hodne]], langt bedre kjent internasjonalt enn han er i Norge pr. idag. I Dumka, [[Jharkhand]] i India, ligger fortsatt hovedkontoret for NELC og Boddings botaniske og etnografiske samlinger ble lenge oppbevart i kirkens hovedkvarter. I dag er de flyttet til [[Kulturhistorisk museum|Etnografisk museum i Oslo]]. Den indiske lokalbefolkningen minnes fremdeles Boddings liv og hans dødsdag. Også på Gjøvik markeres Boddings fødselsdag hvert år blant misjonsvenner.

== Språkforsker ==
Bodding brukte mye tid på å nedtegne det [[India|indiske]] santalfolkets folklore. I tillegg til å være misjonær, var han imidlertid først og fremst kjent som språkforsker. Han dannet grunnlaget for [[santali|santalfolkets]] grammatikk – og etablerte et latinsk alfabet for [[santali]] som fortsatt benyttes av majoriteten av befolkningen (minoriteten benytter samme alfabet som hindi). Han oversatte [[Bibelen]] til santali. ''Det nye testamentet'' forelå trykt i 1906 og ''Det gamle testamentet'' i 1914. Hele santalbibelen i Boddings håndskrift finnes i manuskriptsamlingen i [[Universitetsbiblioteket i Oslo]]. Boddings ordbok i fem bind er fortsatt et viktig referanseverk og et omfattende [[leksikon]] for og om santalfolket.

== Utmerkelser ==
* 1893: Medlem av [[Asiatic Society|Asiatisk selskap i Bengal]]
* 1894: Medlem av [[Det Norske Videnskaps-Akademi|Videnskabsselskabet i Kristiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi)]] 
* 1901: [[Kong Oscar IIs medalje til belønning for fortjenstlig virksomhet|Kong Oscar IIs fortjenstmedalje i gull]]
* 1907: Æresmedlem av [[United Bible Societies|The British and Foreign Bible Society, London, Storbritannia]]
* 1910: Ridder av 1. klasse, [[St. Olavs Orden]]
* 1912: [[Delhi Durbar Medal]]
* 1931: [[Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning|Fridtjof Nansens belønning]]

== Ettermæle ==
[[Fil:Bodding ved Gjøvik kirke.jpg|thumb|Monument over Paul Olaf Bodding utenfor Gjøvik kirke]]
[[Fil:Boddingsveg.JPG|thumb| [[P. O. Boddingsveg|Paul Olaf Boddings veg]] i Sørbyen på Gjøvik.]]
Bodding var involvert i det som på hans tid ble regnet som en skandale da hans andre kone, Ingeborg (f. [[Caroline Børresen|Børresen]]), forlot ham – og rømte fra hjemmet i Benagaria (Santalmisjonens første misjonsstasjon) med en indiskfødt muslim. <!--Detaljene om denne hendelsen har i snart 80 år vært unndratt allmenn offentlighet (særlig i Norge og Danmark), men i misjonsmiljøer har skandalen likevel bidratt til at Bodding ikke har oppnådd på langt nær så stor anerkjennelse som i India og resten av verden. Store deler av historien er ennå ikke kjent, men finnes i [[Normisjon|Santalmisjonens]] arkiver.-->

Etter at Bodding og hans tredje kone, [[Christine Larsen Bodding]] forlot India i 1934, forsøkte de først å etablere seg i Norge. Motviljen blant misjonsfolket mot Bodding som fraskilt og gjengift, bidro til at ekteparet ble tvunget til å reise fra Norge til Odense i Danmark, der Christine hadde sin familie. Bodding ble i 1938 begravet på [[Assistens Kirkegård (Odense)|Assistens Kirkegård i Odense]].

Utenfor [[Gjøvik kirke]] står det i dag et [[Boddingmonumentet|minnesmerke over Paul Olaf Bodding]]. I Gjøvik finnes også [[P. O. Boddings veg]] i [[Sørbyen]] ved bolig- og skoleområdet Viken.

== Boddings forfatterskap ==
=== Litteratur på norsk ===
* ''Missionens nødvendighed og velsignelsen'', Kristiania 1904. 
* ''Udkast til en Fremtidsordning for Indisk Hjemmemission blandt Santalerne'', København 1909. 
* ''Lidt om Santalbibelens Tilblivelse'', Den Nordiske Santalmission, Kristiania 1915. 
* ''Sona, en kristen Santalkvindes liv og gjerning'', København 1919.
* ''Santalernes religion'', Den Nordiske Santalmission, Oslo 1920 
* ''Friske Skud, santalmissionens og santalmenighedens 25 aars virke i Dinajpur og Malda'', København 1925. 

=== Litteratur på santali ===
* ''Kuk’li Puthi (Troeslære)''. Ebenezer 1899. 
* ''Liturgi, beretning og sange - i anl. 50 års jubileet'', Benagaria, 1917. 
* Utgaver av ''Det nye testamentet'' 1911, 1920, 1928 og 1929. 
* ''Det gamle testamentet'' 1914
* ''Bibelen'' 1929
* ''Salmeboken'' 1912, 1915, 1918, 1920 og 1922. 
* ''Gir-jak’ Dhara'', 1917. 
* ''Hor Kahniko'', Benagaria 1924. 
* Lundes barneprekener overs. for «Pera Hor».

=== Litteratur på engelsk ===
* ''Materials for a Santal Grammar'', Dumka 1922 
* ''Mostly Phonetical'', Benagaria 1922.
* ''A Chapter of Santal Folklore'', Kristiania, 1924. (På santali med engelsk oversettelse og noter)
* ''Santal Folk Tales, I - III'', Oslo 1925-29. (På santali med engelsk oversettelse og noter)
* ''Mostly Morphological'', Benagaria 1929. 
* ''A Santali Grammar for Beginners'', Benagaria, 1929. 
* ''Studies in Santal Medicine and Connected Folklore'', Part I: Calcutta 1925. Part II: Calcutta 1927. Part III: Calcutta, 1940. 
* ''A Santal Dictionary I-V'', Oslo 1929-36. 
* ''Traditions and Institutions of the Santals'', 1929 
* ''Santal Riddles and Witchcraft among the Santals'', 1940 
* ''Mare Hapramko'' (oversettelse av Skrefsrud) Oslo 1942. 

Dessuten skrev Bodding en rekke artikler for blad og tidsskrift. 

== Litteratur om Bodding ==
* [[Olav Hodne|Hodne, Olav]]. ''Oppreisning, misjonæren og vitenskapsmannen Paul Olaf Bodding 1865-1938'', Luther forlag, 2006.
* [[Elisabeth Dørdal|Dørdal, Elisabeth]]. ''Paul Olaf Bodding : his call and his service : a documentary essay''. Oslo, eget forlag, 1998
* Hodne, Olav. ''Santalmisjonens historie'', bind 3, Santalmisjonens forlag, Oslo 1992
* Birkeli, Fridtjov m.fl. Norsk misjonsleksikon, bind 1. Stavanger: Nomi Forlag, 1967
* Hodne; Olav.  «Paul Olaf Bodding som misjonær» i ''Norsk tidsskrift for misjon'', nr 2, 1968
* Nyhagen, Johan. ''Santalmisjonens historie'' : Med særlig henblikk på utviklingen i India og Norge : 1867-1967. Oslo, 1967-1968. 2 bind. Dr.avh.
* Hodne, Olav. ''The seed bore fruit'', Christ's Diciples' Media, Calcutta, India 1967.
* Morgenstierne, Georg. «Paul Olaf Bodding og det norske forskningsverk blant santalene : foredrag holdt i Norsk-indisk forening på 100-årsdagen for P.O. Boddings fødsel, 2. november 1965». I: ''Norsk tidsskrift for misjon'', nr 1, 1966
* Konow, Sten. «Minnetale over misjonsprest Paul Olaf Bodding : holdt i den hist.-filos.klasses møte den 18de november 1938» I: ''Årbok / Det Norske videnskaps-akademi i Oslo'', 1938

=== Andre kilder ===
[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01053261000778 Paul Olaf i digitalarkivets folketelling for 1885, Gjøvik]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Nbsøk|Bodding, Paul Olaf|arkiv}}

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Lars Olsen Skrefsrud]] og [[Hans Peter Børresen]]|Hva=Førstesekretær for [[The Santal Mission of the Northern Churches]]|Startår=[[1909]]|Sluttår=[[1923]]|Etterfølger=[[Rasmus Rasmussen Rosenlund]]}}
{{Sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Bodding, Paul Olaf}}
[[Kategori:Misjonærer tilknyttet Santalmisjonen]]
[[Kategori:Norske misjonærer i India]]
[[Kategori:Norske lingvister]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Personer fra Gjøvik kommune]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*