Redigerer Paul Nitze

{{Infoboks politiker
| verv = [[USAs marineminister]]
| periode = [[1963]]–[[1967]]
| forgjenger = [[Paul B. Fay]]
| etterfølger = [[Charles F. Baird]]
}}
'''Paul Henry Nitze''' (født [[16. januar]] [[1907]] i [[Amherst (Massachusetts)|Amherst]] i [[Massachusetts]], død [[19. oktober]] [[2004]] i [[Georgetown (Washington, DC)|Georgetown]] i [[Washington D.C.]]) var en høytstående [[USA|amerikansk]] embetsmann som er kjent for å ha formet den amerikanske forsvarspolikken under [[den kalde krigen]] gjennom flere presidentadministrasjoner. Han er også kjent for sin utarbeidelse av forsvarsdokumentet [[NSC-68]].

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Nitze stammet fra tyske forfedre fra området rundt [[Magdeburg]] og gikk først på [[Hotchkiss School]] i Lakeville, Connecticut før han deretter gikk videre til [[Harvard University]], hvor han ble uteksaminert i 1927.

=== Karriere ===
Etter å ha arbeidet i en investeringsbank, steg han i gradene innenfor offentlige tjenester. Under [[andre verdenskrig]] arbeidet han staben under [[James Forrestal]], og fra 1944 til 1946 ledet han arbeidet med ''Strategic Bombing Survey'', som gjorde at han fikk tildelt [[Legion of Merit]] av president [[Harry S. Truman]].

I perioden 1950 til 1953 tok han over som sjef for planleggingsstaben ([[Policy Planning Staff]]) etter [[George F. Kennan]], og i 1950 var han øverste sjef for utarbeidelsen av forsvarsdokumentet [[NSC-68]] under [[Nasjonalt sikkerhetsråd (USA)|det nasjonale sikkerhetsrådet]]. Fra 1953 til 1961 tjenestegjorde han som sjef for ''Foreign Service Educational Foundation'', samtidig som han tjente ved [[Paul H. Nitze School of Advanced International Studies|School of Advanced International Studies]] (SAIS) under [[Johns Hopkins University]]. Fra 1963 til 1967 tjenestegjorde Nitze som [[USAs marineminister]] etter å ha blitt utnevnt av [[John F. Kennedy]].

Fra 1967 til 1969 var han viseforsvarsminister under [[Robert S. McNamara]] og [[Clark Clifford]], før han blant annet var med på den amerikanske delegasjonen under [[Salt-avtalene]] i perioden 1969 til 1973. I perioden 1981 til 1984 var han president [[Ronald Reagan]]s sjefsmegler under [[INF-avtalen]]. Reagan gav han [[Presidentens frihetsmedalje]] i 1985 på grunnlag av hans bidrag til frihet og sikkerhet i USA. Destroyeren [[USS «Nitze» (DDG-94)]] av [[Arleigh Burke-klassen]] ble for øvrig navngitt til hans ære i 2002, og ble dermed et av få amerikanske skip som var navngitt etter en levende person.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Nitze, Paul H., med Ann M. Smith og Steven L. Rearden, ''From Hiroshima to Glasnost: At the Center of Decision: A Memoir.'' – New York: G. Weidenfeld (1989) ISBN 1-55584-110-4
* Nitze, Paul H., ''Tension between Opposites. Reflections on the Practice and Theory of Politics'', Charles Scribner`s Sons, New York (1993) ISBN 0-684-19628-X
* Talbott, Strobe, ''The Master of the Game Paul Nitze and the Nuclear Peace'', Alfred A. Knopf, New York (1988) ISBN 0-394-56881-8

== Eksterne lenker ==
* [http://www.sais-jhu.edu/ Paul H.Nitze School of Advanced International Studies (SAIS), Washington, D.C.]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Nitze, Paul}}
[[Kategori:USAs marineministre]]
[[Kategori:Embets- og tjenestemenn fra USA]]
[[Kategori:Personer fra den kalde krigen]]
[[Kategori:Presidentens Frihetsmedalje]]
[[Kategori:Personer fra USA av tysk opphav]]
[[Kategori:Personer fra Amherst i Massachusetts]]
[[Kategori:Personer fra Washington, D.C.]]
[[Kategori:Personer tilknyttet Harvard]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]