Redigerer Paul Hausser

{{Infoboks militær person}}
'''Paul Hausser''' (født [[7. oktober]] [[1880]] i [[Brandenburg an der Havel]] i [[Brandenburg]] i [[Tyskland]], død [[21. desember]] [[1972]] i [[Ludwigsburg]] i [[Bayern]]) var en [[Tyskland|tysk]] [[Schutzstaffel|SS]]-general under [[andre verdenskrig]] tilknyttet [[Waffen-SS]]. Han var offiser i den keiserlige hær under [[første verdenskrig]].  

Han markerte seg etter krigen som en ivrig forsvarer av Waffen-SS og var aktiv i SS' veteranorganisasjonen [[HIAG]].  

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn og utdanning ===
Hausser ble født i en prøyssisk militær familie. Hans far Kurt Hausser var major i den keiserlige tyske hær. 

Han gikk inn i hæren i 1892 og til 1896 var han på kadettskole i [[Köslin]]. Fra 1896 gikk han på kadettakademiet i [[Berlin-Lichterfelde]], der han fikk eksamen i 1899. 

=== Tidlig militær karriere ===
Den 20. mars 1899 ble han utnevnt til løytnant og tilknyttet 155. infanteriregiment, som var stasjonert i [[Ostrowo]] ved [[Posen]]. Den 1. oktober 1903 ble han adjutant for regimentets 2. bataljon og gjorde tjeneste i den stilling inntil 1. oktober 1908. Han ble bemerket for sine militære evner{{tr}} og gikk på det prøyssiske militærakademi i [[Berlin]] fra oktober 1908 og til avgangseksamen den 21. juli 1911. 

Fra 1912 (og også under [[første verdenskrig]]) hadde han en rekke generalstabsposter. Han forble ansatt i den sterkt reduserte tyske etterkrigshæren (''[[Reichswehr]]''), hvor han i 1927 ble utnevnt til [[oberst]]. I mellomkrigstiden nådde han graden [[generalløytnant]] i Reichswehr før han ble pensjonert den 31. januar 1932. 

Som pensjonist sluttet han seg til veteranorganisasjonen [[Stahlhelm]] og ble leder av dens avdeling i [[Brandenburg]]-[[Berlin]] i 1933. Stahlhelm ble snart underordnet [[Sturmabteilung|SA]], og med SAs fall sommeren 1934 kom Stahlhelm under [[SS]]. 

I november 1934 ble han overført til [[SS-Verfügungstruppe]] og tildelt SS-Führerschule ''Braunschweig''. I 1935 ble han inspektør for SS-Junkerschule og ble forfremmet til [[Brigadeführer]] i 1936.

=== Andre verdenskrig ===
[[File:Bundesarchiv Bild 101III-Zschaeckel-198-19, Russland, bei Charkow, Heinrich Himmler.jpg|thumb|Med [[Heinrich Himmler]] i [[Kharkov]]. Hausser til høyre i profil.]]
Hausser gjorde tjeneste under [[invasjonen av Polen]] i 1939 som observatør i den blandede hær/SS panserdivisjon ''Kempf''. I oktober 1939 ble SS-VT etablert som en motorisert infanteridivisjon med Hausser som sjef. Han ledet divisjonen, som senere ble omdøpt til 2. SS Division Das Reich under [[slaget om Frankrike]] i 1940 og i de første faser av [[operasjon Barbarossa]], den tyske invasjonen av Sovjetunionen i juni 1941. For sin innsats i Sovjetunionen ble Hausser tildelt [[Jernkorset|Jernkorsets ridderkors]] i 1941 og eikeløv i 1943. Han fikk senere også sverd for sin innsats i Normandie. 

Han ble alvorlig såret i Russland, og mistet et øye. Etter å ha kommet seg overtok han kommandoen av det nydannede SS-panserkorps (som senere ble omdøpt til II. SS-panserkorps i juni 1943), og i motstrid mot en direkte ordre fra Hitler trakk han sine tropper tilbake fra [[Kharkov]] for å unngå å bli omringet, for senere å gjenerobre byen i mars 1943.{{tr}} Han var sjef for SS-panzerdivisjonene 1., 2. og 3. under [[panserslaget ved Kursk]]. 

Etter slaget ble II. SS-Panzerkorps omdannet med SS-Panzerdivisjonene 8. og 10. og først sendt til Italia og deretter til Frankrike. Der ledet Hausser korpset i den første fase av [[invasjonen i Normandie]]. Da [[Friedrich Dollmann]], sjefen for 7. armé, ble drept, ble Hausser ny sjef. Han ble såret ved [[Falaise]], men ble hos sine tropper, inntil han ble hardt såret av et skudd gjennom kjeven. 

Paul Hausser ble som en av fire forfremmet til ''[[SS-Oberstgruppenführer]] der Allgemeine-SS und Generaloberst der Waffen-SS'' i august 1944 og ledet Heeresgruppe G fra [[28. januar]] til [[3. april]] [[1945]]. 

Ved krigens opphør var han tilknyttet Feldmarschall der Luftwaffe [[Albert Kesselring]]s stab.

=== Etter krigen ===
Ved [[Nürnberg-prosessen]] forsvarte han iherdig Waffen-SS og benektet at det hadde vært involvert i omfattende krigsforbrytelser.{{tr}} Medlemmer av Waffen-SS hadde vært «Soldaten wie andere auch» (1966) -- ''soldater som også andre''.

Paul Hausser ble internert i Dachau i 1945, men ble ikke anklaget for krigsforbrytelser.

Senere etter andre verdenskrig var han aktiv i veteranorganisasjonen [[HIAG]] som arbeidet for rehabilitering og Waffen-SS-veteranenes status.

== Se også ==

* [[Myten om det rene Wehrmacht]]

==Referanser==
<references/>

== Litteratur ==
* Andreas Schulz, Günter Wegmann: Deutschlands Generale und Admirale: Die Generale der Waffen-SS und der Polizei Band: 2; Biblio-Verl., 2003 aus der Reihe: Deutschlands Generale und Admirale; Hrsg. von Dermot Bradley in Verbindung mit Markus Rövekamp. Unter Mitarb. von Ernest Henriot; ISBN 3-7648-2592-8, S. 79–90.
* Hellmuth Auerbach: ''Waffen-SS''. In: Wolfgang Benz (Hrsg.): ''Legenden, Lügen, Vorurteile. Ein Wörterbuch zur Zeitgeschichte''. dtv, München 1992, ISBN 3-423-03295-2.
* Heinz Höhne: ''Der Orden unter dem Totenkopf – Die Geschichte der SS'', Orbis Verlag 2002, ISBN 3-572-01342-9.
* Guido Knopp: ''Die SS. Eine Warnung der Geschichte'', Goldmann, München 2003, ISBN 3-442-15252-6. (Der Abschnitt Waffen-SS stammt von [[Sönke Neitzel]])
* Samuel W. Mitcham jr.: ''SS-Oberst-Gruppenführer und Generaloberst der Waffen-SS Paul Hausser''; in: Gerd R. Ueberschär (Hrsg.): ''Hitlers militärische Elite'' Bd. 1, Primus Verlag, Darmstadt 1998, ISBN 3-89678-083-2, Seite 89–96.
* Wolfgang Schneider: ''Die Waffen-SS.'' Rowohlt Berlin, Berlin 1998, ISBN 3-87134-387-0.
* George H. Stein: ''Geschichte der Waffen-SS.'' Athenäum und Droste, Königstein und Düsseldorf 1978. ISBN 3-7610-7215-5.
* Gerhard Schreiber: ''Deutsche Kriegsverbrechen in Italien. Täter, Opfer, Strafverfolgung.'' Beck, München 1996, ISBN 3-406-39268-7.
* Enrico Syring: ''Paul Hausser - „Türöffner“ und Kommandeur „seiner“ Waffen-SS'' in: Ronald Smelser/Enrico Syring (Hrsg.): ''Die SS. Elite unter dem Totenkopf.'' Schöningh, Paderborn 2000, ISBN 3-506-78562-1, S. 190–207.
* Bernd Wegner: ''„My Honour is Loyalty“ The SS as a Military Factor in Hitler's Germany.'' In: Deist, Wilhelm (Hrsg.): ''The German Military in the Age of Total War.'' Berg, Leamington Spa 1985, ISBN 0-907582-14-1 S. 220-239.
* Bernd Wegner: ''Hitlers Politische Soldaten. Die Waffen-SS 1933–1945.'' 6. Auflage, Schöningh. Paderborn 1999, ISBN 3-506-77502-2.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{DNB-Portal|121548872}}
* Hannes Haschke: ''[http://othes.univie.ac.at/5614/ Paul Hausser und die Waffen-SS – Soldaten wie andere auch?]'' Diplomarbeit an der Historisch-Kulturwissenschaftlichen Fakultät der [[Universität Wien]], 2009

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Hausser, Paul}}
[[Kategori:Personer fra Brandenburg an der Havel]]
[[Kategori:Tyske generaler]]
[[Kategori:SS-generaler]]
[[Kategori:Tyskere fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike]]
[[Kategori:Ledere av frikorps]]
[[Kategori:Mottakere av Jernkorset (1914)]]
[[Kategori:Mottakere av Jernkorsets ridderkors]]
[[Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1933–1945)]]
[[Kategori:Tyske arméoffiserer]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Keiserrike)]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Reichswehr)]]
[[Kategori:Tyske krigsfanger under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer brukt som vitne i Nürnbergprosessene]]