Redigerer Paul Due

:''Bør ikke forveksles med sønnen, arkitekt [[Paul Armin Due]].''
{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Hamar Railway Station.jpg|thumb|[[Hamar stasjon]] fra [[1896]], et av Dues mest kjente arbeider.]]
[[Fil:SteinkjerStation.jpg|thumb|[[Steinkjer stasjon]]. {{byline|Alan Ford}}]]
'''Paul Due''' (født [[13. august]] [[1835]] i [[Kristiansand]], død [[26. februar]] [[1919]] i [[Kristiania]]) var en norsk [[arkitekt]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008081200033|tittel=Neste stasjon|forfatter=Hartmann, Eivind|forlag=Gyldendal|isbn=8205252947|side=|sider=59-60|kapittel=Paul Due|utgivelsesår=1997}}</ref>

Paul Due var far til arkitekten [[Paul Armin Due]] (1870–1926). Etter utdannelsen i Hannover, på samme skole som faren, gikk sønnen inn i farens firma. Far og sønn samarbeidet om en rekke bygninger, særlig for NSB. Det er derfor vanskelig i ettertid å avgjøre hvem av dem som har tegnet en del av stasjonene fra disse årene.

== Utdannelse ==
Paul Due ble utdannet innen ingeniørvitenskap fra [[Hannover]]s ''Polytechnikum'' i årene [[1852]]–[[1856|56]].

== Virke ==
Han regnes som en typisk representant for «hannoverskolen», sammen med [[Bernhard Christoph Steckmest]] som han arbeidet sammen med i årene [[1870]]–[[1890|90]]. I sin lange karriere tegnet han flere [[landemerke|signalbygg]] rundt i Norge og over 30 norske [[jernbanestasjon]]er.

=== USA ===
De første årene etter at han var ferdig med studiene, bodde han i [[USA]] og arbeidet ved forskjellige kontorer der. Blant annet arbeidet han med [[befestning]]er for [[Amerikas konfødererte stater|sørstatene]] under [[den amerikanske borgerkrigen]].<ref name="«Paul Due», artemisia.no">[https://www.artemisia.no/arc/arkitekter/norge/due.paul.html «Paul Due», ''artemisia.no]</ref>

=== Norge ===

Da han kom tilbake til Norge i [[1865]], tegnet han 23 bygninger i [[Drammen]] etter bybrannen i [[1866]], blant annet [[Capjongården]].

I 1870 innledet Paul Due samarbeidet med Steckmest i firmaet ''Due & Steckmest''. Ofte var det Steckmest som laget tegningene, mens Due hadde det administrative ansvaret og arbeidet med byggesakene. I denne perioden sto de for oppførelse av en rekke kjente bygninger i [[Kristiania]]. Due var også en av initiativtakerne til etableringen av Christiania Sporveisselskab, som åpnet sine første linjer i 1875.

Etter at samarbeidet med Steckmest ble avsluttet, var han i årene [[1891]]–[[1910]] knyttet til [[Norges Statsbaner|NSB]] som jernbanearkitekt. Han har blitt tillagt ansvaret for mer enn 2&nbsp;000 bygninger i tilknytning til utbyggingen av det norske jernbanenettet. Imidlertid er nok dette anslaget for høyt, ettersom sønnen [[Paul Armin Due]] har tegnet en rekke av disse byggene, særlig i tidsrommet 1900–10. Paul Due tegnet ulike typer stasjoner, både i tre og mur, og i ulike stiler, herunder [[sveitserstil]], [[dragestil]] og [[jugend]], særlig til på [[Solørbanen]], [[Bergensbanen]], [[Setesdalsbanen]], [[Brevikbanen]], [[Ofotbanen]] og [[Gjøvikbanen]]. Spesielt flott er [[Hamar stasjon]] fra [[1896]].<ref name="«Paul Due», artemisia.no"/>

Due foretrakk upusset [[tegl]] til sine bystasjoner, mens han på Ofotbanen og [[Hell-Sunnan-banen]] brukte massiv [[gråstein]]smur i stasjonsbyggenes nederste etasje. Han utarbeidet særlig mange [[skisse]]r til hjembyen [[Kristiansand stasjon|Kristiansands stasjon]] (ferdig i 1896). Under planleggingen av stasjonsbygningene for «Sæterdalsbanen» fikk han brev fra ingeniøren for banen, med anmodning om å fokusere på det nasjonale som fortsatt holdt seg levende på de kanter, og vedlagt et foto av et [[stabbur]] og  noen [[bunad]]kledde setesdøler: «''Tag du Model baade af Stabburet og af Folket, det er et kraftigt Folkeslag.''»<ref>Terje Hauken: «Bystasjoner», ''[[Arkitektur N|Byggekunst]]'' nr 5/1979 (s. 351-52)</ref>

Due oppdaget jernbanearkitekturens innflytelse på vanlige [[bolighus]] da han en sommer vandret opp [[Gudbrandsdalen]]. Han slo av en prat med en lokal bonde om bondens hus, som etter Dues mening var fullkomment utformet og fikk ham til å spørre om det var tegnet av en arkitekt. Neida, det var ikke tegnet, «''jeg har gjort det sjøl''». Mannen forklarte at han hadde hørt om de vakre stasjonsbygningene i [[Østerdalen]], «''og så gikk jeg over fjellet og så på dem, og så gikk jeg hjem og bygget''». Det var Dues forgjenger som jernbanearkitekt, [[Peter Andreas Blix]], som hadde tegnet stasjonsbyggene på [[Rørosbanen]].<ref>Eivind Hartmann og Øistein Mangset: «Stasjonene - jernbanens ansikt», ''Byggekunst'' nr 5/1979 (s. 348)</ref>

Som jernbanearkitekt stod han også for enkelte andre signalbygg. Blant annet tegnet han i perioden [[1891]]–[[1895|95]] [[Vålerenga skole]] i upusset [[tegl]]stein, med overlærerbolig og gymnastikksal. I [[1891]] tegnet han også [[Festiviteten i Skien]], som opprinnelig var møte- og festlokaler for en privat selskapsklubb, men senere var lokalene til [[Teater Ibsen]] inntil teateret fikk et nytt bygg i 2010. Per 2021 eies Festiviteten av ''[[hiphop]]''-[[duo]]en [[Karpe (musikkgruppe)|Karpe]].

== Arbeider (utvalg) ==
[[Fil:Oslo_Atheneum.jpg|thumb|[[Athenæum]] sett fra [[Wessels plass (Oslo)|Wessels plass]].]]
=== I Due & Steckmest ===
[[Fil:St Edmunds Oslo.JPG|thumb|[[St. Edmunds kirke]].]]
* [[Arkitekturåret 1872|1872]]–[[Arkitekturåret 1873|1873]] og [[1884]]–[[1885]] – [[Athenæum]]sbygningen i [[Akersgata (Oslo)|Akersgaten]] 18 i Oslo.
* [[Arkitekturåret 1872|1872]] – [[Parkveien (Oslo)|Parkveien]] 43 i Oslo.
* [[Arkitekturåret 1873|1873]] – [[Varehus|Varemagasinet]] [[Steen og Strøm Norge|Steen & Strøm]] i [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]] 23, brant i [[1929]], nytt bygg satt opp i [[1930]], arkitekt [[Ole Sverre]] i Oslo.
* [[Arkitekturåret 1873|1873]]–[[Arkitekturåret 1875|1875]] – villaen «''Lykkeberg''» i Lykkebergparken i [[Fredrikstad]].
* [[Arkitekturåret 1873|1873]] – [[Leiegård]]er i [[Inkognitogaten]] 16 i Oslo.
* [[Arkitekturåret 1875|1875]] – «[[Oluf Onsum|Onsumslottet]]» i [[St. Halvards gate]] 33 i Oslo, revet [[1905]]. 
* [[Arkitekturåret 1875|1875]] – Dues egen villa i Inkognitogaten 14 i Oslo.
* [[Arkitekturåret 1877|1877]] – Parkveien 41a i Oslo.
* [[1880]] –[[Arkitekturåret 1881|1881]] – boligkomplekset på Sehesteds plass i Oslo.
* [[Arkitekturåret 1881|1881]] – Uranienborg terrasse 11 i Oslo.
* [[Arkitekturåret 1883|1883]] – [[St. Edmunds kirke]] i [[Møllergaten]] 30 i Oslo.
* [[Arkitekturåret 1885|1885]] – «Uranienborgslottet» for [[Jakhelln (slekt)|Julius Jakhelln]], Uranienborg terrasse 2 og de sammenhengende nr 4 og 6.
* [[Arkitekturåret 1885|1885]]–[[Arkitekturåret 1889|1889]] – boligkomplekset «[[Det engelske kvarter]]» på [[Solli plass (Oslo)|Solli plass]] i Oslo, revet i [[1965]].
* [[Arkitekturåret 1887|1897]] – «Ringnesslottet», [[Colletts gate (Oslo)|Collettsgate]] 43 i Oslo.
* [[Arkitekturåret 1889|1889]] – [[Uranienborg terrasse]] 9 i Oslo.

=== I egen praksis (utvalg) ===
*[[Arkitekturåret 1891|1891]] – [[Festiviteten i Skien|Festiviteten]] i [[Skien]]

=== For NSB ===
* [[1896]] – [[Hamar jernbanestasjon]]
* [[1899]]–[[Arkitekturåret 1900|1900]] – [[Kornsjø stasjon]]
* 1900 – [[Hakadal stasjon]], Gjøvikbanen

==Referanser==
<references/>

== Litteratur ==
* {{Kilde artikkel
  | forfatter= Reisegg, Øyvind
  | tittel= Paul og Paul Armin Due. To arkitekter ikke én
  | publikasjon= Kunst og kultur
  | språk=
  | utgivelsesår=2004
  | dato=
  | bind=
  | nummer=4
  | seksjon=
  | utgave=
  | side=224-237
  | url=https://www.idunn.no/kk/2004/04/paul_og_paul_armin_due_to_arkitekter_-_ikke_n
  | doi=
  | pmid=
  | wsid=
  | isbn=
  | issn=
  | kommentar=
 }}

== Eksterne lenker ==
* {{SNL}}
* {{NBL}}
* {{språkikon|no}}  [https://nkl.snl.no/Paul_Due Paul Due] i [[Norsk kunstnerleksikon]]
* {{språkikon|no}}  [http://www.artemisia.no/arc/arkitekter/norge/due.paul.html Paul Due hos Arc!]
* {{språkikon|no}}  [http://www.artemisia.no/arc/arkitekter/norge/due.steckmest.html Due og Steckmest hos Arc!]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Due, Paul}}
[[Kategori:Paul Due| ]]
[[Kategori:Personer tilknyttet Norges Statsbaner]]
[[Kategori:Personer fra Kristiansand kommune]]