Redigerer Paul Biya

{{Infoboks politiker
| verv = [[Liste over Kameruns presidenter|Kameruns president]]
| periode = 1982–
| forgjenger = [[Ahmadou Ahidjo]]
}}
'''Paul Biya''' (født [[13. februar]] [[1933]] i Mvomeka'a i [[Meyomessala]]) er partileder for [[Det kamerunske folkets demokratiske samling]], og har vært [[Liste over Kameruns presidenter|Kameruns president]] siden 1982. Han ble i oktober 2011 gjenvalgt for sjette gang.<ref name="prcprofil">[http://www.prc.cm/index_fr.php?link=6 Précidence de la République du Cameoun - ''Le Président - Biographie''], besøkt 22. oktober 2011.</ref><ref name="VG">[http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10022935 VG.no - ''Kameruns president gjenvalgt for sjette gang''], besøkt 22. oktober 2011.</ref> Han var statsminister fra 1975 til 1982.

== Bakgrunn ==
Biya ble født i landsbyen Mvomeka'a, en landsby som ligger ca 20&nbsp;km nordøst for [[Sangmélima]], i ''South Region'' i det som den gang var [[Fransk Kamerun]]. Han studerte ved [[École nationale d'administration]] i Paris, der han ble uteksaminert i 1961 innen fagområdet ''International Relations''. Han giftet seg med Jeanne-Irène Biya, men hun døde i 1992. Biya giftet seg på nytt, med Chantal Biya, i 1994, og har fått to barn med henne.

== Politisk karriere ==
Han var tjenestemann i Kamerun på 1960-tallet etter uavhengigheten fra [[Frankrike]], og steg i gradene under president [[Ahmadou Ahidjo]]. I 1964 ble han direktør for Utdanningsministerens kontor, og i 1965 generalsekretær i Utdanningsdepartementet (''Ministère de l'Éducation Nationale''). I 1967 ble han direktør for presidentens ''Civil Cabinet'', og i 1968 generalsekretær for presidentskapet. Senere i 1968 ble han utnevnt til minister, og i juni 1970 ble han statsråd. Etter opprettelsen av en [[enhetsstat]] i 1972 ble han statsminister i Kamerun 30. juni 1975. I juni 1979 ble en lov vedtatt, som utpekte statsministeren som presidentens konstitusjonelle etterfølger. President [[Ahmadou Ahidjo]] kunngjorde uventet sin avgang den 4. november 1982, og Biya etterfulgte ham som president i Kamerun fra 6. november.<ref name="prcprofil" />

Fordi Biya er kristen og fra Sør-Kamerun, ble det sett på som overraskende at nettopp han ble valgt av Ahidjo som hans etterfølger, siden Ahidjo var muslim og fra Nord-Kamerun. Etter at Biya ble president forble Ahidjo leder av regjeringspartiet [[Cameroon National Union]] (CNU). Biya ble tatt opp i CNUs sentralkomité og politiske byrå, og ble valgt som nestleder i CNU. Den 11. desember 1982 fikk han ansvaret for å styre partiet i Ahidjos fravær. I de første månedene som president fortsatte Biya å vise sin lojalitet til Ahidjo, og Ahidjo fortsatte å vise sin støtte for Biya, men i 1983 ble de to splittet. Ahidjo gikk i eksil i Frankrike, og anklaget offentlig Biya for maktmisbruk og komplott mot seg. De to greide ikke å bli forlikt, til tross for innsatsen til flere utenlandske ledere. Da Ahidjo gikk av som leder i CNU tok Biya roret i partiet i et ekstraordinært møte 14. september 1983.<ref name="Milton">Milton H. Krieger og Joseph Takougang: ''African State and Society in the 1990s: Cameroon's Political Crossroads'' (2000), Westview Press, side 65–74.</ref>

I november 1983 kunngjorde Biya at det neste presidentvalget ville bli avholdt 14. januar 1984, mens det tidligere hadde vært planlagt avholdt i 1985. Han var eneste kandidat i dette valget, og fikk 99,98 % av stemmene.<ref name="Milton" /> I februar 1984 ble Ahidjo stilt for retten ''in absentia'', for påståtte deltakelse i planleggingen av et kupp i 1983, sammen med to andre, som ble dømt til døden. Biya omgjorde straffene deres til livstid i fengsel, noe som av mange ble sett på som et tegn på svakhet.<ref name="Randal">[http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2006/07/19/AR2006071901340_pf.html Jonathan C. Randal, Washington Post - ''Tales of Ex-Leader's Role In Revolt Stun Cameroon''], besøkt 23. oktober 2011.</ref> Biya overlevde et militært kuppforsøk 6. april 1984, etter at han dagen før besluttet å oppløse Republikanergarden, og spre dens medlemmer over i ulike deler av militæret.<ref name="Milton" /> Anslaget over dødstallene i kuppforsøket varierte fra 71 (ifølge myndighetene)<ref name="Randal" /> til rundt 1000.<ref name="Milton" /> De fleste av deltakerne i kuppforsøket var muslimer fra nord, og kuppet ble av mange sett på som et forsøk på å gjenopprette gruppens overlegenhet. Biya valgte imidlertid å understreke nasjonalt fellesskap, og ikke fokusere på å legge skylden på muslimene fra nord.<ref name="Milton" /><ref name="Randal" /> De fleste antok at Ahidjo stod bak kuppforsøket, og trolig visste Biya om det på forhånd, og oppløste Republikanergarden for å tvinge kuppmakerne til å handle tidligere enn de hadde planlagt, noe som kan ha vært en avgjørende grunn til at kuppet mislyktes.<ref name="Milton" /><ref name="Randal" />

I 1985 ble CNU omgjort til Det kamerunske folkets demokratiske samling (''Rassemblement démocratique du Peuple Camerounais'', RDPC), og Biya ble valgt som partileder (''President''). Han ble også gjenvalgt som president i Kamerun den 24. april 1988.

Biya prøvde å gjøre noen tiltak for å åpne opp regimet, noe som kulminerte i beslutningen om å tillate opposisjonspartier i 1990. Ifølge offisielle resultatene vant Biya det første presidentvalget med flerpartisystem, som ble avholdt 11. oktober 1992. Han fikk ca 40% av stemmene, mens [[John Fru Ndi]] fra opposisjonspartiet [[Social Democratic Front]] (SDF) offisielt fikk ca 36%, og [[Bello Bouba Maigari]] 19%.<ref name="Elections">[http://africanelections.tripod.com/cm.html#1992_Presidential_Election African Elections Database - ''Elections in Cameroon''], besøkt 23. oktober 2011.</ref> resultatene ble sterkt bestridt av opposisjonen, som påstod at det var begått valgfusk.<ref>[John Mukum Mbaku, ''Decolonization, Reunification and Federation in Cameroon, in The Leadership Challenge in Africa: Cameroon Under Paul Biya'' (2004), red. John Mukum Mbaku og Joseph Takougang, side 34.]</ref> Ved presidentvalget i oktober 1997, som ble boikottet av de tre viktigste opposisjonspartiene (Social Democratic Front, National Union for Democracy and Progress og Cameroon Democratic Union), samt det mindre partiet Union of African Populations (UPA), ble Biya gjenvalgt med 92,6 prosent av stemmene,<ref name="Elections" /> og han ble tatt i ed 3. november.

Biya ble valgt for en ny syvårsperiode ved presidentvalget 11. oktober 2004, der han offisielt fikk 70,92 % av stemmene.<ref name="Elections" /> Igjen påstod opposisjonen at det var begått omfattende valgfusk. Biya ble tatt i ed 3. november.

Etter at han ble gjenvalgt i 2004 var Biya hindret av to-periodegrensen i grunnloven fra 1996 grunnloven fra å stille som presidentkandidat igjen i 2011, men han forsøkte å endre grunnloven for å kunne stille igjen. I sin nyttårstale i 2008 uttrykte Biya sin støtte for å revidere grunnloven, og sa at det var udemokratisk å begrense folkets valg.<ref>[http://www.afrik.com/article13284.html Afrik.com - ''Paul Biya va modifier la Constitution du Cameroun''], besøkt 23. oktober 2011.</ref> Den foreslåtte fjerningen av denne grensen var en av tingene det ble protestert imot under de voldsomme protestene i slutten av februar 2008. Til tross for dette vedtok nasjonalforsamlingen den 10. april 2008 å endre grunnloven for å fjerne to-periodegrensen. Men RDPCs kontroll i nasjonalforsamlingen ble endringen godkjent med et overveldende flertall; 157 stemmer for og fem imot, mens de 15 varamedlemmene fra SDF valgte å boikotte valget i protest. Endringen ga også presidenten immunitet mot straffeforfølgelse for sine handlinger som president etter endt periode.<ref>[http://gaboneco.com/show_article.php?IDActu=6905 Gaboneco.com - ''Cameroun: adoption d'une révision constitutionnelle controversée''] {{Wayback|url=http://gaboneco.com/show_article.php?IDActu=6905 |date=20120118122125 }}, besøkt 23. oktober 2011.</ref>

Ved presidentvalget i 2011 ble han gjenvalgt, med 78 % av stemmene.<ref name="Elections" /> Igjen klagde opposisjonen valgresultatet inn for Høyesterett, men kravet om annulering av valget ble avslått.<ref name="VG" />

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Språkikon|FRA|Fransk}} [http://www.prc.cm/index_fr.php?link=6 Profil hos ''Précidence de la République du Cameoun'']

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Biya, Paul}}
[[Kategori:Kamerunske presidenter]]