Redigerer Pattedyr

{{Taksoboks
| navn=Pattedyr 
| bilde=Blue Whale 001 noaa body color.jpg
| bildetekst=<small>[[Blåhval]] ''(Balaenoptera musculus)'', <br />verdens største pattedyr</small> 
| norsknavn=pattedyr 
| vitenskapsnavn=Mammalia
| autor = [[Carl von Linné|L.]]
| autorår = 1758
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| unranked_superclassis = [[Amnioter]]
}}
{{Taksoboks-gruppe
| artstall=5&nbsp;488<ref name="IUCN">[http://www.iucnredlist.org/mammals IUCN, Conservation International, Arizona State University, Texas A&M University, University of Rome, University of Virginia, Zoological Society London. 2008. An Analysis of Mammals on the 2008 IUCN Red List]. Besøkt 6. november 2011</ref>
| utbredelse=[[kosmopolitisk utbredelse|kosmopolitisk]]
| habitat=[[marin]]t, [[limnisk]], [[trelevende]] og [[terrestrisk]]
}}
* [[kloakkdyr]]
* [[egentlige pattedyr]]
{{Taksoboks-slutt}}
'''Pattedyr''' (mammalia) er en [[Gruppe (biologi)#Overordnede og delgrupper|delgruppe]] av [[virveldyr]]ene som består av mer enn 5&nbsp;000 [[art (biologi)|arter]], men systematikere er langt i fra enige om et eksakt antall arter eller slektskapet mellom mange grupper og arter som inngår i gruppen. Bedre og mer nøyaktige metoder og nye funn endrer dessuten forståelsen av mange undergrupper fra tid til annen.

== Mangfold ==
[[Fil:Suncus etruscus.jpg|miniatyr|venstre|[[Pygméspissmus]] er verdens minste pattedyr, målt i masse, og tilhører [[insektetere|insekteterne]]. Arten veier kun {{nowrap|1,8 g}} i snitt{{byline||''Suncus etruscus''}}]]
[[Fil:Platypus.jpg|miniatyr|venstre|[[Nebbdyr]]et tilhører [[kloakkdyr]]ene{{byline||''Ornithorhynchus anatinus''}}]]
Pattedyr varierer sterkt i både størrelse og livsform. De minste artene kan veie under 2 [[gram]] ([[pygméspissmus]]) og de største opptil 190 tonn ([[blåhval]]). Noen kan fly, glidefly, svømme, løpe eller klatre, andre hopper rundt eller tilbringer hele eller store deler av livet i vann.

Pattedyrene deler tre særegne fysiologiske karakteristikker, ikke funnet hos andre dyr: Alle pattedyr har tre ben i [[mellomøre]]t, [[hår]]vekst, og [[melk]]eproduksjon via omdannede [[svettekjertel|svettekjertler]] kalt [[patte]]r.<ref>Klima, M., W. Maier. 1990. ''Body Structure.'' Pp. 58-84 in B. Grzimek, ed. Grzimek's Encyclopedia of Mammals, Vol. 1, 1 Edition. New York: Mcgraw-Hill.</ref><ref>Vaughan, T., J. Ryan, N. Czaplewski. 2000. ''Mammalogy, 4th Edition''. Toronto: Brooks Cole</ref> Så vidt man vet er blåhvalen det største pattedyret som noen gang har levd på [[Jorden]]. Pattedyr lever normalt i 1-70 år, avhengig av arten. Det er kjent at [[grønlandshval]] kan bli opp mot 200 år gammel.<ref>Grzimek, B. 1990. ''General Introduction.'' Pp. 4-5 in B. Grzimek, ed. ''Grzimek's Encyclopedia of Mammals'', Vol. 1, 1st Edition. New York: Mcgraw-Hill.</ref> Som en hovedregel kan man hevde at små arter lever kortere enn store arter, men det finnes også eksempler på annet, for eksempel [[flaggermus]] (Chiroptera), som kan bli mer enn 10 år gamle i vill tilstand.

De land i verden som har størst mangfold av pattedyrarter er [[Indonesia]] (670 arter), [[Brasil]] (648 arter), [[Folkerepublikken Kina|Kina]] (551 arter, inkludert [[Hongkong]] og [[Macao]]), [[Mexico]] (523 arter), og [[Peru]] (467 arter). Til sammenligning har [[Norge]] 75 arter, [[Sverige]] 72 arter, [[Danmark]] 65 arter, og [[Finland]] 62 arter.<ref name="IUCN" />

== Atferd ==
Pattedyras [[atferd]] varierer mellom de mange ulike artene. Alle pattedyrhunner har en eller annen form for [[brunst]], der [[egg]] utvikles og klargjøres for [[befruktning]]. En fundamental komponent er dessuten hunnenes utvida omsorg for eget avkom, som følge av den påfølgende dietiden etter nedkomst. Som varmblodige dyr kan man dessuten hevde at pattedyr generelt har et større energibehov enn kalblodige dyr av samme størrelse har, herunder også som regel en betydelig mer energikrevende atferd.

== Egenskaper ==
Pattedyr er kjennetegnet av en hel rekke [[apomorfi|evolusjonære nyvinninger]] som forekommer som [[homologi (biologi)|homologier]] i alle gruppens medlemmer:

* Pattedyr er [[jevnvarm]]e (''homoioterme'') eller «[[varmblodig]]e» (''endoterme''). Denne egenskapen er de ikke alene om (også [[fugler]] er f.eks. likevarme), men den er ervervet uavhengig av andre grupper. Fordelen ved likevarmhet er at pattedyr kan «ta i bruk» flere [[habitat]]er, og at de kan opprettholde et høyt aktivitetsnivå uavhengig av [[temperatur]]en. I sammenheng med enten likevarmheten eller det høye aktivitetsnivået har pattedyr:
** pels (som varmeisolasjon og [[værhår]]),
** [[svettekjertel|svettekjertler]] (til varmereguleringen),
** [[bein]]a forskjøvet ''under'' kroppen (ikke ''ved siden av'' kroppen, som hos [[amnioter]] for øvrig; resultatet er bedre bevegelighet),
** et [[hjerte]] som er fullstendig delt i et venstre og et høyre [[hjertekammer]] (fordi et høyere nivå på [[stoffskifte]]aktiviteten trenger et hjerte som kan dele [[oksygen]]rikt fra &#x2011;fattig [[blod]]). Som en videre konsekvens av dette har pattedyr mistet den høyre [[aortabue]]n. (Fugler, hvis [[sirkulasjonssystem]] gjennomgikk lignende [[tilpasning (evolusjon)|tilpasning]]er da deres [[stamart]] ble likevarm, har også redusert en aortabue. Men hos fuglene var dette den venstre.)
* Pattedyr har [[yngelpleie]]. Dette kan være en av grunnene til at de måtte opprettholde et så høyt aktivitetsnivå i utgangspunktet. En unik egenskap som står i sammenheng med yngelpleien, er
** [[melkekjertel|melkekjertler]] hos hunnene (som oppstod som en «videreutvikling» av de nevnte svettekjertlene).
* Pattedyr har en såkalt ''sekundær [[kjeve]]''. Dette betyr at kjeve[[ledd]]et utgjøres av knokler som opprinnelig ikke inngikk i dette leddet. (I stamarten til amniotene var kjeveleddet en kontakt mellom [[kvadratbein]]et og [[leddbein]]et, hos pattedyr mellom [[dentale]] og [[squamosum]].) De opprinnelige kjeveknoklene, som derfor ikke lenger trengtes i kjeven, gjennomgikk et unikt funksjonsskifte og ble til knokler i [[mellomøre]]t:
** kvadratbeinet har blitt til [[ambolten]] (''incus''),
** leddbeinet har blitt til [[Malleus|hammer]]en (''malleus''),
** angularet har blitt til [[Mellomøre|trommebeinet]] (''tympanum'');
** sammen med [[stigbøylen]] (''stapes'', som allerede oppstod i amniotenes stamart) forbedret disse knoklene hørselen enormt. En videre forbedring ble oppnådd ved evolusjonen av øremuslingen og dannelsen av [[sneglehuset]] (''cochlea'') i det [[indre øre]]t.
* Pattedyr har en «arbeidsdeling» mellom [[tann|tennene]] (''heterodonti''): Stamarten hadde fem [[fortann|fortenner]], én [[hjørnetann]], fire [[premolar]]er og fire [[jeksel|jeksler]]. Antallet ble redusert i mange av delgruppene. Samtidig med arbeidsdelingen oppstod [[tannskifte]]t med to «tanngenerasjoner». Det dannes altså ikke lenger nye tenner gjennom hele livet.
* De [[rødt blodlegeme|røde blodlegemene]] (''erytrocytter'') mister hos pattedyr sin [[cellekjerne]].
* [[Hjerne]]n ble betydelig forstørret i pattedyrenes stamart. Spesielt [[forhjerne]]n (og her igjen spesielt [[neopallium]]) ble videreutviklet.

== Delgrupper ==
[[Fil:Apodemus_sylvaticus_bosmuis.jpg|thumb|[[Husmus]] ''(Mus musculus)'', et av de mindre pattedyrene]]
Pattedyrenes opprinnelse ligger blant de [[pattedyrliknende krypdyr]]ene tilbake i [[jura (geologi)|jura]]. Siste felles [[stamart]] mellom de nålevende pattedyrene delte seg for ca. 150 millioner år siden opp i to [[art]]er.
Den ene ga opphav til ''[[kloakkdyr]]ene'' ('''Monotremata'''), den andre til de ''egentlige pattedyrene'' ('''Theria''').
Kloakkdyrene har bevart mange av egenskapene som også pattedyrenes stamart hadde.
For eksempel legger kloakkdyrene [[egg]] og er utstyrt med en [[kloakk (anatomi)|kloakk]], som vil si at [[endetarm]]en, [[urinleder]] og [[eggleder|egg-]] eller [[sædleder]] har en felles åpning.

I de egentlige pattedyrenes stamart oppstod flere egenskaper som man vanligvis forbinder med pattedyr generelt, men som altså ikke er til stede hos kloakkdyr:
* [[Vivipari]], som vil si at moren føder «levende» unger istedenfor å legge egg. Dette medfører flere forandringer:
** eggeskallet er tapt, bare [[fosterhinne]]ne (''chorion'' og ''serosa'') er bevart,
** [[plommesekk]]en mangler [[plomme (zoologi)|plomme]],
** hunnen utviklet [[livmor]]er og [[skjede]]r (opprinnelig to av hver).
* Melkekjertlene ligger konsentrert i [[patte]]r.
* Endetarmsåpningen blir atskilt fra åpningen til urinleder og skjeden/sædlederen.

De egentlige pattedyrene består igjen av to delgrupper, de [[placentale pattedyr]]ene (med de fleste arter) og [[pungdyr]]ene (med bl.a. [[kenguruer]], [[koala]]en osv.).

== Fylogeni ==
=== Forfedre ===
{{Clade| style=font-size:70%;line-height:100%
|label1=[[Pattedyrliknende krypdyr|Synapsida]]   
|1={{Clade
   |1=†[[Caseasauria]] [[Image:Ennatosaurus BW.jpg|50px]]
   |label2=[[Eupelycosauria]] 
   |2={{Clade
      |1=†[[Varanopseidae]] [[Image:Varanops brevirostris.jpg|50px]]
      |2={{Clade
         |1=†[[Ophiacodontidae]] [[Image:Archaeothyris BW.jpg|50px]]
         |2={{Clade
            |1=†[[Edaphosauridae]] [[Image:Ianthasaurus BW.jpg|50px]]
            |label2=[[Sphenacodontia]] 
            |2={{Clade
               |1=†[[Sphenacodontidae]] [[Image:Palaeohatteria DB.jpg|50px]]
               |label2=[[Therapsida]]
               |2={{Clade
                  |label1=†[[Biarmosuchia]]
                  |1={{Clade
                     |1=†''[[Eotitanosuchus]]''}}
                  |label2=[[Eutherapsida]]
                  |2={{Clade
                     |1=†[[Dinocephalia]] [[Image:Struthiocephalus DB.jpg|50px]]
                     |label2=[[Neotherapsida]]
                     |2={{Clade
                        |1=†[[Anomodontia]] [[Image:Eodicynodon BW.jpg|50px]]
                        |label2=[[Theriodontia]]                         |2={{Clade
                           |1=†[[Gorgonopsia]] [[Image:Gorgonops whaitsii1.jpg|50px]]
                           |label2=[[Eutheriodontia]]
                           |2={{Clade
                              |1=†[[Therocephalia]] [[Image:Moschorhinus DB.jpg|50px]]
                              |label2=[[Cynodontia]]
                              |2={{Clade
                                 |1={{Clade
                                    |1=†''[[Dvinia]]''
                                    |2=†[[Procynosuchidae]][[Image:Procynosuchus BW.jpg|50px]]}}
                                 |label2=[[Epicynodontia]]
                                 |2={{Clade
                                    |1=†''[[Thrinaxodon]]'' [[Image:Thrinaxodon BW.jpg|50px]]
                                    |label2=[[Eucynodontia]]  
                                    |2={{Clade
                                       |1={{Clade
                                          |1=†''[[Cynognathus]]'' [[Image:Cynognathus BW.jpg|50px]]                                    
                                       |label2=[[Probainognathia]]
                                       |2={{Clade
                                          |1={{Clade
                                             |1=†[[Trithelodontidae]]
                                             |2=†[[Chiniquodontidae]]}}
                                          |2={{Clade
                                             |1=†''[[Prozostrodon]]''
                                             |label2=[[Mammaliaformer]]      
                                             |2={{Clade
                                                |1=Mammalia [[Image:Graphiurus spec -murinus-1.jpg|50px]]
}} }} }} }} }} }} }} }} }} }} }} }} }} }} }} }} }} }}

=== Nålevende pattedyr ===
{{Clade| style=font-size:85%;line-height:85%
| label1=&nbsp;&nbsp;&nbsp;Mammalia&nbsp;&nbsp;&nbsp;
| 1={{Clade
  | 1=&nbsp;[[Kloakkdyr|Monotremata]]&nbsp;
  | label2=&nbsp;&nbsp;&nbsp;[[Egentlige pattedyr|Theria]]&nbsp;&nbsp;&nbsp;
  | 2={{Clade
     | 1=&nbsp;[[Pungdyr|Marsupialia]]&nbsp;
     | 2={{Clade
        | label1=&nbsp;[[Placentale pattedyr|Eutheria]]&nbsp;&nbsp;&nbsp;
        | 1={{Clade
           | label1=&nbsp;&nbsp;&nbsp;[[Atlantogenata]]&nbsp;&nbsp;&nbsp;
           | 1={{Clade
              | 1=&nbsp;[[Afrotheria]]&nbsp;
              | 2=&nbsp;[[Gomlere|Xenarthra]]&nbsp; }}
           | label2=&nbsp;&nbsp;&nbsp;[[Boreoeutheria]]&nbsp;&nbsp;&nbsp;
           | 2={{Clade
              | 1=&nbsp;[[Laurasiatheria]]&nbsp;
              | 2=&nbsp;[[Euarchontoglires]]&nbsp; 
            }} 
         }} 
       }} 
     }} 
  }}
}}

==== Alternativ inndeling ====
[[Fil:Pteropus vampyrus2.jpg|thumb|Hver fjerde pattedyr[[art]] er en [[flaggermus]] (her [[falsk vampyr]])]]
[[Fil:Kangaroo and joey05.jpg|miniatyr|[[Kenguruer]] tilhører [[pungdyr]]ene]]
Den videre inndelingen av både placentale pattedyr og pungdyr er fremdeles usikker. 
Pattedyrenes [[radiasjon (biologi)|radiasjon]] skjedde såpass fort i slutten av [[kritt (geologi)|kritt]]perioden, at [[fylogenetikk|evolusjonære slektskapsanalyser]] så langt ikke har klart å besvare alle spørsmål.
Den følgende listen, som gjengir [[slektskap (evolusjon)|slektskapsforholdene]] i [[Stamtre (evolusjon)#Hierarkisk skrivemåte|hierarkisk skrivemåte]], gir en oversikt over det som er klarlagt per i dag:

* '''[[Kloakkdyr]]''' (Monotremata)
** [[Nebbdyr]]et (''Ornithorhynchus anatinus'')
** [[Maurpiggsvin]] (Tachyglossidae)
* '''[[Egentlige pattedyr]]''' (Theria)
** '''[[Pungdyr]]''' (Marsupialia)<!--MER!!!-->
** '''[[Placentale pattedyr]]''' (Eutheria)
*** '''[[Gomlere]]''' (Xenarthra)
**** [[Beltedyr]] (Dasypodidae)
**** [[Dovendyr]] (Folivora)
**** [[Maurslukere]] (Myrmecophagidae)
*** '''[[Afrotheria]]'''
**** [[Børstepinnsvin]] (Tenrecidae)
**** [[Gullmoldvarper]] (Chrysochloridae)
**** [[Jordsvin]] (''Orycteropus afer'')
**** [[Springspissmus]] (Macroscelididae)
**** '''[[Paenungulata]]'''
***** [[Elefanter]] (Elephantidae)
***** [[Klippegrevlinger]] (Procaviidae)
***** [[Sjøkyr]] (Sirenia)
*** '''[[Boreoeutheria]]'''
**** '''[[Euarchontoglires]]'''
***** [[Primater]] (Primates)
***** [[Skjermflygere]] (''Cynocephalus'')
***** [[Trespissmus]] (Tupaiidae)
***** '''[[Glires]]'''
****** [[Gnagere]] (Rodentia)
****** [[Haredyr]] (Lagomorpha)
**** '''[[Laurasiatheria]]'''
***** [[Flaggermus]] (Chiroptera)
***** [[Insektetere]] (Eulipotyphla)
***** '''[[Fereuungulata]]'''
****** [[hovdyr]] (Perissodactyla)
****** '''[[Hvaler og klovdyr]]''' (Cetartiodactyla)
******* [[Drøvtyggere]] (Ruminantia)
******* [[Flodhester]] (Hippopotamidae)
******* [[Hvaler]] (Cetacea)
******* [[Kameldyr]] (Camelidae)
******* [[Svinedyr]] (Suidae)
****** '''[[Ostentatoria]]'''
******* [[Rovpattedyr]] (Carnivora)
******* [[Skjelldyr]] (''Manis'')

== Bevaringsstatus ==
I løpet av de siste fem hundre årene har minst 82 arter med pattedyr blitt utryddet.<ref>Reichholf, J. 1990. ''Endangerment and Conservation.'' Pp. 178-191 in B. Grzimek, ed. Grzimek's Encyclopedia of Mammals, Vol. 1, 1st Edition. New York: Mcgraw-Hill.</ref><ref>Vaughan, T., J. Ryan, N. Czaplewski. 2000. Mammalogy, 4th Edition. Toronto: Brooks Cole.</ref> Ifølge [[IUCN]] er dessuten omkring 22 prosent, mer enn 1&nbsp;200 arter, enten truet av utryddelse i en eller annen grad eller også utryddet på verdensbasis.<ref name="IUCN" /> Årsakene hevdes blant annet å være tap av habitat, gjennom ødeleggelser og fragmentering, introduksjon av fremmede arter og andre menneskeskapte problemer som truer pattedyrenes eksistensgrunnlag.

== Se også ==
* [[Liste over pattedyr i Norge]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [http://animaldiversity.ummz.umich.edu/site/accounts/information/Mammalia.html Animal Diversity Web om pattedyr (engelsk)]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Pattedyr| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]