Redigerer Patron (ammunisjon)

[[Fil:Cartridge cross section.svg|thumb|En moderne patron består av følgende deler:<br />''1.'' [[Prosjektil]]; <br />''2.'' [[Tomhylse|Hylse]], som holder enheten samlet; <br />''3.'' Drivladning, for eksempel [[krutt]];<br />''4.'' Rand, denne gir gripekant for [[utdrager]] som trekker tomhylsen ut; <br />''5.'' [[Tennhette]], høyeksplosiv liten ladning som tenner drivladningen.]]

En '''patron''' er et [[prosjektil]] (her: [[kule (ammunisjon)|kule]] eller [[granat (ammunisjon)|granat]]) satt inn i en [[patronhylse|hylse]], som slutter rundt en drivladning ([[krutt]]). Patroner brukes i [[skytevåpen]] og noen, mindre, [[kanon]]er.

I hylsen finnes en tennsats som skal antenne drivladningen. I de fleste [[håndvåpen]] foregår dette ved at våpenets [[tennstempel]] slår på denne tennsatsen, som ofte er en [[tennhette]] bakerst på hylsen. I noen patroner, for eksempel [[.22 Long Rifle]], ligger tennsatsen i en krans rundt bakre enden av hylsen. I større skytevåpen og noen avanserte mindre våpen foregår tenningen elektrisk.

Vanligvis bidrar også hylsen til god gasstetting slik at minimalt av drivgassen slipper ut bakover mot sluttstykket. Derved økes skuddvidden.

== Introduksjon ==
[[File:ChamberIllustrationUpdate.png|thumb|Illustrasjon av de vanlige delene av en hylse/et kammer: Hylsekroppen (lilla), skulder/kammerkonus (rosa), hals (grønn), friflukt (turkis), overgangskonus (lysegrå) og rifling (grå).]]
Alle vanlige, moderne skytevåpen bruker patroner. En patron kan defineres som en enhet som består av tennhette, hylse, krutt og prosjektil. Patronens funksjon er å samle alt som trengs i en enhet for å forenkle ladingen av våpenet.

De første patronene var papirpatroner som ble brukt til å oppbevare krutt og eventuelt [[Kule (ammunisjon)|kule]] til munnladere. Det var da meningen at [[soldat]]en rev, eventuelt bet hull i patronen, helte krutt og kule ned [[løp (våpen)|løpet]] og fikk det på plass med ladestokken. Med utviklingen av knallperler på 1830-tallet, ble det eksperimentert med [[baklader]]e, der bakenden på papirpatronen ble punktert eller skåret av slik at stikkflammen kunne virke på kruttet. Dette utviklet seg over tid til perkusjonshetter hvor den ble en integrert del av patronen, og senere til dagens tennhetter i metallpatroner.

De første patronene liknet papirpatronene av utseende, med en sylindrisk fasong. Tidlige riflepatroner besto gjerne av en pappsylinder pålimt en messingbase. Først utover på 1860-tallet ble det vanlig å framstille hele patronen i messing. Patroner til [[hagle]]r lages vanligvis fortsatt med base av messing, selv om materialet i patronkroppen gjerne er [[plastikk|plast]]. Etter hvert som det uviklet seg mindre kulediametre ble det introdusert [[flaskehalspatron]]er for å beholde kruttmengden uten å måtte øke lengden på patronen.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Pauly, R.|tittel=Firearms : the life story of a technology|utgivelsesår=2008|forlag=Johns Hopkins university press|utgivelsessted=Baltimore|isbn=0801888360|side=108-109}}</ref>

== Navngiving ==
[[Image:Gun barrels cross sectional drawing1.svg|thumb|300px|Figur over et [[Pipe (våpen)|løpstverrsnitt]]
{{legend|#9292B9|border=1px solid #000|2=Glattboring}}
{{legend|#65B965|border=1px solid #000|2=Konvensjonell rifling, hvor<br>A = diameter på bommene (engelsk ''lands''), B = diameter på rifling (engelsk ''grooves'')}}
{{legend|#B98888|border=1px solid #000|2=Polygonrifling}}]]
Kaliber viser som regel til bomdiameteren (boringsdiameter) på løpet, altså den trangeste innerdiameteren til løpet. Kaliber kan også noen ganger vise til kulediameter (kulekaliber), men dette er mindre vanlig.

Patronnavngiving følger ikke nødvendigvis faste regler, men på metriske patroner er det vanlig å navngi patroner med boringsdiameter, som deretter ganges med hylselengden (f.eks. [[6,5x55 mm]]), ofte avrundet til nærmeste millimeter. Dette er imidlertid ikke en fast regel. For eksempel bruker patronen [[5.56×45mm NATO]] en boringsdiameter på 5.56&nbsp;mm (0.219 tommer) og en kulediameter på 5.70&nbsp;mm (0.224 tommer), men den sveitsiske utgaven av 5.56×45mm betegnes istedet offisielt som 5.6x45mm. Den amerikanske SAAMI-betegnelsen for en stort sett tilsvarende patron er [[.223 Remington]] (0.223 tommer tilsvarer 5.<u>6</u>6&nbsp;mm). Det er også eksempler på metriske patroner som ikke har hylselengde som en del av navnet, for eksempel [[6,5 mm Creedmoor]].

Patroner og glidekasser klassifiseres noen ganger etter lengden på patronen:

* ''Mini-action'': Typisk mellomlange patroner med lengde under 58 mm, for eksempel [[5,56 × 45 mm NATO|5.56×45 mm]] og [[7,62 × 39 mm|7.62×39 mm]]
* ''Short-action'': Typisk normalpatroner med lengde mellom 58 mm og 71 mm, for eksempel [[7,62 × 51 mm NATO|7.62×51 mm]]
* ''Long-action'': Også kjent som "standardlengde", normalpatroner med lengde mellom 71 mm og 86 mm, for eksempel [[6,5 × 55 mm|6.5×55 mm]] og [[.30-06 Springfield|7.62×63 mm]]
* ''Magnum-action'': Typisk patroner med lengde over 86 mm, samt noen long-action-patroner med hylsebunn større enn 13 mm i diameter, for eksemple [[.300 Winchester Magnum]] og 7 mm Remington Magnum.

== Forskjellige tenningssystemer ==

=== Stifttenningspatroner ===
[[Fil:Pinfire Cartridges.jpg|thumb|Stifttenningspatroner]]
{{hoved|Stifttenning}}

En av de første typene patrontyper med integrert tennhette var [[Stifttenning|stifttenningssystemet]]. Disse hadde tennhetten plassert langs hyselveggen nederst i patronen, og en integrert slagstift montert på motsatt side. Patronen så derved ut som om den hadde en liten «hale». Patrontypen ble i utgangspunktet utviklet for hagler, men ble også brukt i revolvere, slik som [[Lefaucheux M1858|Lefaucheux-revolveren]] som var det første patronvåpenet som ble tatt i bruk i Forsvaret i Norge. Patronen var imidlertid kompliserte å framstille og lade om, og ble snart faset ut til fordel for mer økonomiske patrontyper.

=== Randtente patroner ===
[[Fil:22 LR - 1.jpg|thumb|right|Salonggeværpatron ([[.22 LR]]).]]
{{hoved|Randtenning}}
Randtente patroner har den reaktive substansen fordelt langs kanten nederst i patronen. Hylsen har gjerne et utvidet rand nederst (derav navnet) der det ligger, og som hanen/slagstiften slår mot. Den mest vanlige ammunisjonen med randtenning i dag er [[.22 Long Rifle]], og den brukes til innendørs- og rekruttskyting i DFS, skiskyting, småviltjakt og i generell trening samt pistolskyting. I tillegg til .22 Long Rifle finnes det i dag i handel [[Flobert (ammunisjon)|«eikenøtter»/.22 Flobert]], [[.22 Short]], [[.22 WMR]], .17 HM2 og .17 HMR.<ref>Bussard, Michael (2010)[http://www.americanrifleman.org/article.php?id=14347&cat=27&sub=28 «The Impossible .22 Rimfire»] {{Wayback|url=http://www.americanrifleman.org/article.php?id=14347&cat=27&sub=28 |date=20141006144516 }}, American Rifleman</ref>

Det var før vanlig med randtent ammunisjon i større kulekaliber, for eksempel [[12,17 × 44 mm]] som var i bruk i norske [[Remington-gevær M/1867]] mens våpenet var til militært bruk. De fleste i dag har blitt ombygd til [[sentertenning]], enten for konverterte 12.7x44R eller i forskjellige haglekaliber.

=== Sentertente patroner ===
{{hoved|Sentertenning}}
Sentertente patroner har en tennhette montert i midten i hylsens bakdel. Hovedargumentet for bruken av denne metoden er enklere produksjon, sikrere for bruker å bære og mulighet for gjenbruk av hylsen ved omlading. Dette er den absolutt vanligste formen for patroner i dag. De eneste patronene som lages som randtenning er solanggeværammunisjon ([[.22 Long Rifle]]) fordi hylsene er for små for tennhetter.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Greener, W.W.|tittel=The gun and its development|utgivelsesår=1907|forlag=Bonanza Books|utgivelsessted=New York|utgave=1.|kapittel=Some advantages of the centar-fire principle|side=141-142|url=https://archive.org/stream/gunanditsdevelo00greegoog#page/n159/mode/2up|besøksdato=2016-01-19}}</ref>

=== Hylseløse patroner ===
[[Fil:4.73x33 Caseless-crop.jpg|thumb|right|4.73 x 33mm hylseløs patron for [[Heckler & Koch G11]]]]

I [[baklader]]nes barndom ble det eksperimentert med ammunisjon der hylsen brant opp i det skuddet ble fyrt av. En av de første effektive bakladerne, det [[Preussen|prøyssiske]] [[tennålsgevær]]et hadde en patron der kruttet var holdt i en papirpatron som brant sammen med kruttet.<ref>*Rolf Wirtgen (red.) 1991: Das Zündnadelgewehr - Eine militärtechnische Revolution im 19.Jhd., Herford</ref> Det motsvarende franske våpenet, [[Chassepot]]-geværet fra 1866 hadde et tilsvarende system. Et problem med begge våpnene var lekkasje av kruttgass mellom sluttstykke og kammer, hvilket gikk ut over rekkevidde og skytteren.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Ford, Roger|tittel=The world's great rifles|utgivelsesår=1998|forlag=Brown Books|utgivelsessted=London|isbn=1-897884-33-8}}</ref>

Også i moderne tid har flere produsenter prøvd å lage ammunisjon uten hylser, blant det mest kjente forsøket er Tyske [[Heckler & Koch]]'s 4,73 x 33&nbsp;mm og våpenet for den, G11. Prinsippet var at metallhylsen var erstattet med en hylse støpt av krutt, og at denne ved avfyring rett og slett brant opp. I moderne hurtigskytende militærvåpen har den tradisjonelle messinghyla flere funksjoner enn å forsegle kammeret under avfyring, blant annet å beskytte kruttet i neste patron fra varmen fra kammeret, og å ta med seg mye som mulig av varmen fra forrige skudd ut av våpenet. Det har opp gjennom årene eksistert andre ideer for å løse disse problemene, men ingen har klart å framstille et system som er like billig og driftsikkert som dagens patroner er, og få har kommet lengre enn til prototype-stadiet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bevfitchett.us/chemical-analysis-of-firearms/caseless-ammunition.html|tittel=Chemical Analysis Of Firearms: Caseless Ammunition|besøksdato=6. august 2018|forfattere=|dato=2018|forlag=Bev Fitchett's Guns Magazine|sitat=Caseless ammunition has no cartridge case to serve as a heat sink and barrier between the propellant and the hot chamber walls. The problem of "cook-off," that is, the heat rather than the firing pin causing the cartridge to discharge, has always been a major disadvantage with caseless ammunition.|arkiv-dato=2018-08-06|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180806120941/https://www.bevfitchett.us/chemical-analysis-of-firearms/caseless-ammunition.html|url-status=yes}}</ref>

== Hylsetyper ==
[[Fil:357 Magnum.jpg|150px|thumb|right|.357 Magnum er et eksempel på Randpatroner]]
Patroner inndeles i kategorier ut ifra hylsens form, da spesielt den bakre randen. Selve hylsekroppen er normalt sylindrisk (rettvegget) eller [[flaskehalspatron|flaskehalsformet]], og hylser har en rand som tjener to formål. Det første er å gi [[utdrager]]en et holdepunkt og det andre er, på noen våpen som for eksempel revolver, hagler etc. og sørge for at patronen kun går inn i løpet/kammeret til et visst punkt.

[[Fil:9mmLuger.jpg|150px|thumb|right|Randløs 9 x 19mm]]

=== Randpatroner ===
Rand- eller kragepatroner har en rand med en større diameter enn hylsekroppen. Eksempler på randpatroner er hagle- og revolverpatroner og [[.303 British]] i riflepatroner. Dette er også den eldste hylsetypen. Rifleammunisjon av denne typen angis ofte med en 'R' i navnet etter hylselengden, for eksempel 12,17 x 44R.

[[Fil:7.65x17 mm Browning ReconTanto.jpg|150px|thumb|right|.32 ACP er et eksempel på hylser med halvrand]]

=== Rillepatroner ===
Rillepatroner har også en rand, men denne er av samme diameter som hylsekroppen. Mellom mellom randen og hylsekroppen er det en dypere rille som kalt '''utdragerrille'''. Rillepatroner er i dag den vanligste formen for patronhylser og brukes i pistoler, maskinpistoler og de fleste repeterrifler.

[[Fil:Beowulf Cartridges.JPG|150px|thumb|right|.50 Beowulf med innsnevret rand sammenlignet med den randløse 5.56&nbsp;×&nbsp;45 mm NATO til venstre i bildet]]

=== Halvrand ===
Halvrand var et forsøk på å lage en hylsetype som ville ha bedre mating fra pistolmagasiner. Denne typen hylse har en rand, men denne er av mindre diameter i forhold til hylsekroppen enn '''randpatroner''' har.

=== Innsnevret rand ===
Denne typen hylser har en utdragerrille/rand med mindre diameter enn hylsekroppen. Et eksempel er [[.50 Action Express]] som brukes i [[Desert Eagle]] .50 AE har samme randdiameter som [[.44 Magnum]], og våpenet kan derfor konverteres fra den ene til den kamringen med et enkelt pipebytte. Dette kutter produksjonskostnadene siden man kan produsere en del som brukes i .44 Magnum og .50 AE våpen om hverandre. Dette gjør det også mulig for skytteren å bruke både den noe mer kurante og billigere .44 Magnum og .50 AE i samme våpen, uten bytte av [[glidestykke]] og andre dyre deler.

=== Magnumbelte ===
Magnumbelter er en form for rand som finnes på enkelte magnumpatroner.

== Se også ==
* [[Ammunisjon]]
* [[Krutt]]
* [[Prosjektil]]
* [[Tennhette]]
* [[Tomhylse]]
* [[Scandinavian Ammunition Research Association]], nordisk organisasjon for patronsamlere

=== Liste over patroner ===
* [[2 mm-kaliber]]
* [[3 mm-kaliber]]
* [[4 mm-kaliber]]
* [[5 mm-kaliber]]
* [[6 mm-kaliber]]
* [[7 mm-kaliber]]
* [[8 mm-kaliber]]
* [[9 mm-kaliber]]
* [[10 mm-kaliber]]
* [[11 mm-kaliber]]
* [[12 mm-kaliber]]
* [[13 mm-kaliber]]
* [[Liste over riflepatroner]]
* [[Liste over pistolpatroner]]

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Patroner| ]]