Redigerer Patrioten

{{omdirigering|Patrioten}}
{{Kursiv tittel}}
{{Infoboks film
| tittel = Patrioten
| originaltittel = The Patriot
| nasjonalitet = [[Film i USA|USA]]
| språk = [[Engelsk]]
| lengde = 2 t. 44
| aldersgrense = 15
| sjanger = [[Historisk film|Historie]] / [[Krigsfilm|Krig]] / [[Dramafilm|Drama]]
| regi = [[Roland Emmerich]]
| produsent = [[Dean Devlin]]<br />[[Mark Gordon]]<br />[[Gary Levinsohn]]
| manus = [[Robert Rodat]]
| musikk = [[John Williams]]
| foto = [[Caleb Deschanel]]
| klipp = [[David Brenner (filmklipper)|David Brenner]]<br>[[Julie Monroe]]
| hovedroller = [[Mel Gibson]]
| biroller = [[Heath Ledger]]<br />[[Jason Isaacs]]<br />[[Chris Cooper]]
| distributør = [[Columbia Pictures]]
| utgivelsesår = [[Filmåret 2000|2000]] 
| premierer = 28. juni 2000 <small>(USA)</small><br />11. august 2000 <small>(Norge)</small>
| budsjett = [[USD]] 110 millioner
}}
'''''Patrioten''''' (originaltittel: '''''The Patriot''''') er et [[USA|amerikansk]] [[Historisk film|historisk]] [[Krigsfilm|krigs]][[Dramafilm|drama]] fra [[Filmåret 2000|2000]] regissert av [[Roland Emmerich]]. Filmen om omhandler [[den amerikanske uavhengighetskrigen]] på [[1770-tallet]]. Hovedrollen spilles av [[Mel Gibson]], mens sentrale biroller spilles av [[Heath Ledger]], [[Jason Isaacs]] og [[Chris Cooper]]. 

''Patrioten'' ble forholdsvis godt mottatt av kritikerne og ble en moderat publikumssuksess.

Filmen ble kritisert fra britisk hold fordi de mente den stilte britene i et særdeles dårlig lys. Den britiske historikeren [[Andrew Roberts]] kalte filmen [[Rasisme|rasistisk]] og hevdet at britene ble fremstilt som [[Nazisme|nazister]].<ref name=":1">{{Kilde avis|tittel=Patrioten for patriotisk? - Dagbladet|avis=archive.li|url=http://www.dagbladet.no/diskusjon/kultur/214787/index.html|besøksdato=2017-05-23|dato=2000-08-18|url-status=død|arkivurl=https://archive.today/20000818042533/http://www.dagbladet.no/diskusjon/kultur/214787/index.html|arkivdato=2000-08-18}}</ref> Filmen fremstiller de amerikanske opprørerne i et forholdsvis heroisk lys.

== Handling ==
Benjamin Martin, som er veteran fra [[Den franske og indianske krig|indianerkrigene og kampen mot franskmennene]], har nylig blitt enkemann og lever nå sammen med sine syv barn på en plantasje i [[Sør-Carolina]]. Stedet er fortsatt en del av [[USA under kolonitiden|det engelske imperiets amerikanske koloni]], men et opprør mot britene er under anmarsj. De engelsk-vennlige [[Lojalister (amerikanske revolusjon)|lojalistene]] står steilt mot [[Patriot (den amerikanske revolusjon)|patriotene]] som vil kvitte seg med de engelske koloniherrene og danne en egen nasjon. Benjamin registrerer at stadig flere begynner å ta til orde for selvstendighet. Han er i utgangspunktet skeptisk til dette og misliker at eldstesønnen Gabriel verver seg til kamp mot de britiske koloniherrene. Men når et av barna hans blir skutt av britene, drives han ut i felten som leder for en lokal milits. Der får han en mektig fiende i den nådeløse britiske obersten Tavington.

== Om filmen ==

=== Popularitet og økonomi ===
Filmen kan beskrives som en moderat publikumssuksess. Den innbrakte 215,3 millioner dollar på verdensbasis, hvorav 113 millioner dollar i USA alene.<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://www.boxofficemojo.com/movies/?id=patriot.htm|tittel=The Patriot (2000) - Box Office Mojo|besøksdato=2017-05-23|språk=en|verk=www.boxofficemojo.com}}</ref> Den havnet på 19. plass over de meste innbringende filmene i USA i 2000,<ref>{{Kilde www|url=https://www.the-numbers.com/box-office-records/domestic/all-movies/cumulative/released-in-2000|tittel=Top 2000 Movies at the Domestic Box Office|besøksdato=2020-01-17|verk=The Numbers}}</ref> og 17. plass på verdensbasis.<ref>{{Kilde www|url=https://www.the-numbers.com/box-office-records/worldwide/all-movies/cumulative/released-in-2000|tittel=Top 2000 Movies at the Worldwide Box Office|besøksdato=2020-01-17|verk=The Numbers}}</ref>

Produksjonskostnadene var på 110 millioner.<ref name=":0" />

=== Filmanmelderne ===
''Patrioten'' ble forholdsvis godt mottatt av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått 61 % på ''[[Rotten Tomatoes]]''<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=|tittel=The Patriot|publikasjon=Rotten Tomatoes|url=https://www.rottentomatoes.com/m/1098149_patriot|dato=|språk=en|besøksdato=2017-05-18|sitat=}}</ref> og 63 % på ''[[Metacritic]]''.<ref name="Metacritic">[http://www.metacritic.com/movie/the-patriot Metacritic «The Patriot»], Metacritic</ref> Den amerikanske filmkritikeren [[Roger Ebert]] gav den tre av fire stjerner og skrev blant annet: ''«''Patrioten er en fabel som argumenterer det unyttige ved pasifisme, sett opp mot bakteppet av den revolusjonære krigen. Den er oppjagende og underholdende, og du får valuta for pengene, men det er ikke en tanke i den som vil holde ved nærmere granskning''»''.<ref>Ebert, Roger: [http://rogerebert.suntimes.com/apps/pbcs.dll/article?AID=/20000628/REVIEWS/6280301/1023 «The Patriot»] {{Wayback|url=http://rogerebert.suntimes.com/apps/pbcs.dll/article?AID=/20000628/REVIEWS/6280301/1023 |date=20100916022341 }}, 28. juni 2000: «''The Patriot'' is a fable arguing the futility of pacifism, set against the backdrop of the Revolutionary War. It is rousing and entertaining, and you get your money's worth, but there isn't an idea in it that will stand up to thoughtful scrutiny''»</ref> [[Leonard Maltin]] gav den også tre av fire stjerner og gav mye skryt til Gibson opptreden, samt fotografien som han mente var «eksepsjonelt bra».<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=F60TAwAAQBAJ&pg=PT484&lpg=PT484&dq=airport+leonard+maltin&source=bl&ots=1rSJ_gfdNp&sig=TB_kGDcf-4PRoa6vc49I4vquepY&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwj0y8u164PUAhWrbZoKHSZ-AIQQ6AEISTAF#v=snippet&q=patriot%20gibson&f=false|tittel=Leonard Maltin's 2015 Movie Guide|etternavn=Maltin|fornavn=Leonard|dato=2014-09-02|utgiver=Penguin|isbn=9780698183612|språk=en}}</ref> 

''[[Dagbladet]]''s anmelder gav den terningkast tre og beskrev den som unødig pompøs.<ref>[http://www.dagbladet.no/kultur/2000/08/11/214879.html Dagbladet - Pompøs patriot], 11. august 2000</ref> ''[[VG]]s'' anmelder gav den også terningkast tre og skrev: «En amerikansk selvforherligelse av pompøse dimensjoner men brettet ut i et feiende flott episk format».<ref>{{Kilde avis|tittel=POMPØST patriotisk|avis=VG|url=http://www.vg.no/rampelys/film/filmanmeldelser/pompoest-patriotisk/a/2173240/|besøksdato=2017-05-19|etternavn=MAALAND|fornavn=BORGHILD|dato=2000|side=|språk=no|sitat=Man lar seg imponere av intensiteten i de maleriske skildringer «Patrioten» byr på. Men det får være grenser for amerikansk selvgodhet.}}</ref> ''CINERAMA'' gav den terningkast fire i 2001 og skrev følgende: ''«''Hvis man takler Hollywoods lyserosa beskrivelser av virkeligheten, blir dette en anbefaling: Storslåtte scener, en god del spenning og Gibson i toppform. All klisjebruken er irriterende, men går an. Selv henger jeg meg såpass mye opp i den syke framstillingen av helter/skurker her at jeg trekker ett poeng for det».<ref>{{Kilde www|url=http://cinerama.no/anmeldelse/74830644/the-patriot|tittel=Filmguiden CINERAMA.no - DVD: Patrioten [Special Edition] (2000) - anmeldelse|besøksdato=2017-05-23|forfattere=|dato=2001|verk=cinerama.no|forlag=|sitat=|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160304212619/http://cinerama.no/anmeldelse/74830644/the-patriot|arkivdato=2016-03-04|url-status=død}}</ref>

=== Priser ===
Filmen ble nominert til tre [[Oscar]]-priser (beste foto, beste lyd og beste musikk). Den ble tildelt prisen for beste foto av [[American Society of Cinematographers]] mens [[John Williams]] vant en BMI Film Music Award for musikken.<ref name="IMDbawards">[http://www.imdb.com/title/tt0187393/awards IMDb awards]</ref>

=== Historiske fakta ===
Filmen fikk hard kritikk fra britisk hold fordi de mente den stilte britene i et særdeles dårlig lys. Den britiske historikeren og biografen Andrew Roberts kalte filmen rasistisk og hevdet at britene ble fremstilt som nazister i filmen.<ref name=":1" /> Britene reagerte særlig sterkt på scenen der amerikanske sivile sperres inne i en kirke, for så å bli brent levende av britiske soldater etter ordre fra offiseren William Tavington (som er løst inspirert av den historiske briten [[Banastre Tarleton]]). Noen dro paralleller til massakren ved [[Oradour-sur-Glane]] i Frankrike under [[den andre verdenskrigen]].<ref name="Guardian">[http://www.guardian.co.uk/film/2009/jul/22/the-patriot-mel-gibson-reel-history  «The Patriot: more flag-waving rot with Mel Gibson»], The Guardian 23. juli 2009: «Tarleton was accused of various evils – including firing on surrendering troops at Waxhaw Creek – but the deeds attributed to Tavington here are wholly made up.»</ref> Britene hevdet at [[Banastre Tarleton]] begikk flere udåder under krigen, men at hendelsene ved kirken var oppspinn.<ref name="Guardian" /> Filmen skapte forholdsvis mye debatt i Storbritannia sommeren 2000.<ref>«Historisk sannhet under ild», Aftenposten morgen, 4. august 2000, side 10: «Foranledningen til en opphisset og sår sommerlig debatt på De britiske øyer er en 100 millioner dollar dyr film som får norgespremière neste fredag, «Patrioten». Bildet den gir av metodene til Hans britiske majestets styrker er ikke videre smigrende».</ref>

Den amerikansk filmregissøren [[Spike Lee]] kritiserte filmen fordi den ignorerte [[slaveri]]et som eksisterte i USA på den tiden.<ref>{{Kilde avis|tittel=Spike Lee slams Patriot|avis=The Guardian|url=https://www.theguardian.com/film/2000/jul/06/news.spikelee|besøksdato=2017-05-23|dato=2000-07-06|språk=en-GB|issn=0261-3077}}</ref>

Den britiske journalisten og filmanmelderen [[Jonathan Foreman]] mistenkte at den tyske regissøren hadde en skjult agenda. Han skrev følgende i en artikkel publisert på [[Salon.com]]:
<blockquote><small>''«Det mest forstyrrende om Patrioten er ikke bare at den tyske regissøren [[Roland Emmerich]] (regissør av of'' [[Independence Day (film)|Independence Day]])'' og hans manusforfatter [[Robert Rodat]] (som ble kritisert for å ekskludere briter og andre allierte soldater fra sitt manus for ''[[Redd menig Ryan]]'') avbilder britiske tropper som begår fryktelige grusomheter som minner sterkt om de krigsforbrytelser som ble utført av tyske tropper, særlig de til [[SS]] i den andre verdenskrig. Det er vanskelig å ikke undres om ikke filmmakerne har hatt en form for underbevisst agenda… De har gjort en film som vil effekten å vaksinere publikum mot de unike historiske grusomhetene som skjedde ved massakrene i [[Oradour-sur-Glane|Oradour]], og underforstått rehabilitere nazistene mens den framstiller britene så onde som historiens verste monstre… Så det er ikke til å undres at britisk presse ser denne filmen som en form som blodig fornærmelse mot det britiske folk.»''</small><ref>{{Kilde www|url=http://www.salon.com/2000/07/03/patriot_3/|tittel=The Nazis, er, the Redcoats are coming!|besøksdato=2017-05-23|forfattere=|dato=2000|fornavn=Jonathan|etternavn=Foreman|verk=Salon|forlag=|sitat=}}</ref></blockquote>

Andre forsvarte skildringen av britiske styrker brutale fremferd. Blant dem var historikeren Walter Edgar som mente at man lett kunne sammenligne britenes framferd med tyske nazister under den andre verdenskrig. 
<blockquote><small> Edgar (Universitetet i Sør-Carolina) skriver at grusomhetene var mange på baklandet i Sør-Carolina, kvinner og barn ble drept, fanger ble henrettet uten rettssak, hele byer ble satt i brann... [hadde dette skjedd] «på 1990-tallet framfor på 1780-tallet ville offiserer som Banastre Tarleton og James Wemyss ha blitt stilt [[Den internasjonale domstolen]] i Haag som krigsforbrytere.»</small><ref>{{Kilde www|url=http://www.barnesandnoble.com/w/partisans-and-redcoats-walter-b-edgar/1111350068?ean=9780380806430|tittel=Partisans and Redcoats: The Southern Conflict That Turned the Tide of the American Revolution|besøksdato=2017-05-23|forfattere=|dato=|fornavn=|etternavn=|språk=en|verk=Barnes & Noble|forlag=|sitat=}}</ref></blockquote>

=== Annet ===
Det meste av filmen ble innspilt i [[Sør-Carolina]].<ref>[http://www.imdb.com/title/tt0187393/locations Filming locations for ''The Patriot''], IMDb</ref>

== Rollebesetning ==
{| cellpadding="2" cellspacing="2" border="0" style="width: 60%;"
|- valign="top"
|
* [[Mel Gibson]]	- Benjamin Martin
* [[Heath Ledger]] – Gabriel Martin
* [[Joely Richardson]] – Charlotte Selton
* [[Jason Isaacs]] – Oberst William Tavington
* [[Chris Cooper]] – Oberst Harry Burwell
* [[Tchéky Karyo]] – Jean Villeneuve
* [[Rene Auberjonois]] – Pater Oliver
* [[Lisa Brenner]] – Anne Howard
* [[Tom Wilkinson]] – General lord Charles Cornwallis
* [[Donal Logue]] – Dan Scott
|
* [[Adam Baldwin]] – Kaptein Wilkins
* [[Gregory Smith]] – Thomas Martin
* [[Mika Boorem]] – Margaret Martin
* [[Skye McCole Bartusiak]] – Susan Martin
* [[Trevor Morgan]] – Nathan Martin
* [[Bryan Chafin]] – Samuel Martin
* [[Logan Lerman]] – William Martin
* [[Jay Arlen Jones]] – Occam
* [[Joey D. Vieira]] – Peter Howard
|}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Filmlenker}}

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Dramafilmer fra USA]]
[[Kategori:Krigsfilmer fra USA]]
[[Kategori:Historiske filmer fra USA]]
[[Kategori:Filmer fra 2000]]
[[Kategori:Engelskspråklige filmer]]
[[Kategori:Filmer lagt til Virginia]]
[[Kategori:Filmer lagt til Sør-Carolina]]
[[Kategori:Filmer satt til 1700-tallet]]