Redigerer Pastorale

[[File:Saftleven herman - silvio en dorinda.jpg|thumb|En scene fra pastoralespillet ''Aminta'' av [[Torquato Tasso]]. Maleriet «Silvio og Dorinda» av [[Herman Saftleven]] (1635) ]]
'''Pastorale''' ([[Italia|italiensk]], «hyrdestykke», av [[latin]] ''pastor'', «hyrde») kan i musikalsk sammenheng ha flere betydninger: 
# Et mindre sangspill fra 1400- eller 1500-tallet med motiver fra gjeterlivet eller det idylliske liv på landet (en forløper til [[opera]]en)
# Et musikkstykke/sats, instrumentalt eller vokalt, med visse stilistiske kjennetegn: rolig tempo, 12/8, 9/8 eller 6/8 taktart og [[bordun]]toner i akkompagnementet. Kan både ha «Pastorale» som tittel eller en annen tittel, som f.eks. «Sinfonia» fra del 2 av [[Johann Sebastian Bach|Bachs]] ''[[Juleoratoriet|Juleoratorium]]''
# En betegnelse på musikk av «landlig» eller idyllisk karakter, som f.eks. [[Ludvig van Beethoven|Beethovens]] ''[[Symfoni nr. 6 (Beethoven) | «Pastoralesymfoni»]]''.

==Arven fra antikken==
{{Se også|Hyrdediktning}}
Den ''[[hyrdediktning|litterære pastoralen]]'' har røtter tilbake til [[antikken]]. Stiliserte skildringer av hyrder og (utopiske) landlige miljøer ble skapt av dikteren [[Theokrit]] (ca. 270&ndash;250 f.Kr.) og senere tatt opp i latinsk poesi gjennom [[Vergil]]s ekloger. 

===Pastoralespill (hyrdespill)===
[[File:Torquato Tasso, aged 22, by Jacopo da Ponte, called Jacopo Bassano (cropped).jpg|thumb| Torquato Tasso i 1566, opphavsmannen til pastoralespillet ''Aminta''. Maleri av [[Jacopo Bassano]] ]] 
Det første kjente ''pastoralespillet'' (eller ''hyrdespillet'') stammer fra [[Adam de la Halle]], ''Le Jeu de Robin et de Marion'' fra 1283&ndash;1284.<ref name="musiklexicon"></ref> Pastoralespillene var små sangspill med musikk og drama, og var en forløper til [[opera]]en. Interessen for hyrdetematikken blomstret opp i [[renessanse]]n og resulterte i utallige hyrdedikt og pastoralespill. Også [[madrigal]]en, spesielt den [[England|engelske]] og italienske, var sterkt influert av hyrdediktningen.<ref name="musiklexicon">{{ Kilde bok 
 | ref = Glüxam
 | forfatter = Glüxam, Dagmar
| redaktør-etternavn = 
 | redaktør-fornavn = 
 | tittel = Oesterreichisches Musiklexicon online
 | artikkel = Pastorale 
 | utgivelsesår = 2001 
 | språk = tysk
 | utgivelsessted = 
 | forlag = Verlag der Österreichishe Akademie der Wissenschaften 
 | ISBN = 
 | url = https://www.musiklexikon.ac.at/ml/musik_P/Pastorale.xml
 | side =  
}}</ref>
Blant kjente pastoralespill hører ''Aminta'' av [[Torquato Tasso]] (1573) og ''Il pastor fido'' av B. Guarini (1591). Susjettene i disse to pastoralespillene var svært populære og ble tolket på nytt i stadig nye verk, bl.a. i en rekke operaer av komponister som [[Georg Friedrich Händel| Händel]] (''Il pastor fido'' HWV 8 fra 1712), [[Christoph Willibald Gluck|Gluck]] (''Il re pastore'' fra 1756, basert på ''Aminta'') og [[Wolfgang Amadeus Mozart| Mozart]] (''Il re pastore'' fra 1775).

===Pastoraleopera===
{{Se også|Opera}}
Operaen som utviklet seg i [[Italia]] fra rundt 1600 hentet i likhet med hyrdespillene sine hovedpersoner fra gresk mytologi og diktning som [[Hermes]], [[Pan (mytologi) |Pan]], [[Nymfe (mytologi) |nymfer]], hyrder, [[Narkissos]], [[Ekho]], Acis, [[Galatea]],  [[Dafne]] og Chloe og ikke minst [[Orfeus]] og [[Eurydike (nymfe) |Eurydike]]. Blant de tidligste operaene hører ''Dafne'' av [[Jacopo Peri]] (1597) (som regnes som den aller første operaen<ref name="Cappelen">
{{ Kilde bok 
 | ref = 
 | forfatter = Hofsten, Sune
 | forfatter2 = Michelsen, Kari
 | redaktør-etternavn = Michelsen
 | redaktør-fornavn = Kari
 | tittel = Cappelens musikkleksikon : 5 : Musikalier - Schwegel
 | artikkel = Opera 
 | utgivelsesår = 1980 
 | utgivelsessted = Oslo 
 | forlag = Cappelen 
 | ISBN = 82-02-03688-7  
 | url = https://www.nb.no/items/f754728a2abe70e1a5e127bfea283abb?page=229&searchText=musikkleksikon
 | side =  227
}}</ref>), ''Euridice'' av Peri (1600) samt ''L’Ofeo'' av [[Claudio Monteverdi]] (1607). Sistnevnte er den eldste operaen som fortsatt fremføres jevnlig i dag. Operaer basert på gresk mytologi og diktning omtales gjerne som ''pastoraleoperaer''.

Rundt 1650 gikk pastoraleoperaen midlertidig av moten, men gjorde sitt inntog igjen på slutten av 1600-tallet, og utenfor Italia spesielt fra begynnelsen 1700-tallet. For [[Europa]]s [[aristokrati]] var pastoraleoperaen på denne tiden den foretrukne underholdningsformen.<ref name="musiklexicon"></ref> Blant sentrale pastoraleoperaer fra denne perioden kan nevnes ''Dido og Aeneas'' av [[Henry Purcell]] (1683 eller 1689), ''Castor et Pollux'' av [[Jean-Philippe Rameau|Rameau]] (1737) og ''[[Orfeo ed Euridice]]'' av Gluck (1762).

I løpet av 1700-tallet gikk pastoraleoperaen gradvis av moten igjen, men har senere blitt hentet fram i lyset med jevne mellomrom. Blant eksempler hører ''Daphne'' av [[Richard Strauss]] (1938) og ''Orphée'' av [[Philip Glass]] (1993). 

===Andre musikalske tolkninger===
[[File:Claude Debussy - Prélude à l&#039;après midi d&#039;un Faune. Natalia Ensemble.webm|thumb|«[[Faunens ettermiddag]]» av [[Claude Debussy]] er inspirert av et dikt av [[Stéphane Mallarmé|Mallarmé]] og skildrer en [[faun]] som våkner opp etter en ettermiddagsblund. Fremført i sinfoniettaversjon av Natalia Ensemble]]
Gresk mytologi og diktning har også vært en inspirasjonskilde til musikk i andre musikalske formater. Som eksempler kan nevnes «[[Faunens ettermiddag]]» (''Prélude à l'après-midi d'un faune'') (1894) og «Syrinx» av [[Claude Debussy|Debussy]] (1913), ''Daphne og Chloé'' (''Daphnis et Chloé'') (1912) av [[Maurice Ravel|Ravel]] og ''Oedipus Rex'' (1927) og ''Apollon Musagète'' (1928) av [[Igor Stravinskij|Stravinskij]]. <ref name="musiklexicon"></ref>

==Italiensk hyrdemusikk==
[[File:Sommer, Giorgio (1834-1914) - n. 2796 - Zampognari (cropped).jpg|thumb|Italienske musikanter med ''piffero'' og ''zampogna'' {{Byline|Giorgio Sommer}}]]
I det sørlige Italia er ''pastorale'' betegnelsen på en musikkform som gjeterne fra gammelt av har framført på ''piffero'', et [[skalmeie]]-instrument, og ''zampogna'', den tradisjonelle italienske [[sekkepipe]]n.<ref name="Dalstedt">{{ Kilde bok 
 | ref = Dahlstedt
 | forfatter = Dahlstedt, Sten
 | forfatter2 = Hellquist, Per Anders
 | redaktør-etternavn = Michelsen
 | redaktør-fornavn = Kari
 | tittel = Cappelens musikkleksikon : 5 : Musikalier - Schwegel
 | artikkel = Pastorale 
 | utgivelsesår = 1980 
 | utgivelsessted = Oslo 
 | forlag = Cappelen 
 | ISBN = 82-02-03688-7  
 | url = https://www.nb.no/items/f754728a2abe70e1a5e127bfea283abb?page=321&searchText=pastorale
 | side =  319
}}</ref> Da gjeterne kom ned fra fjellene om høsten brukte de å glede befolkningen i byene med vakker musikk på disse instrumentene. At gjeterne var på plass var et sikkert tegn på at det snart nærmet seg jul.<ref name="Zampogna">{{Kilde www
|url=http://www.madeinsouthitalytoday.com/the-zampogna.php
|tittel=Zampogna and Zampognari
|utgiver=madeinsouthitalytoday.com
|språk=engelsk
|besøksdato=2019-10-11
}}</ref> Mange steder har det siden [[middelalderen]] vært en tradisjon med gjetere som har underholdt med sang og musikk foran julekrybber (''presepio'') i adventstiden. Framførelsen av pastoraler er ennå levende i folkemusikktradisjonen i det sørlige Italia.

==Pastorale som formtype==
Det tidligste trykte musikkverket med «pastorale» i tittelen er ''Il Dialogo pastorale al presepio di Nostro Signore'' («Den pastorale dialogen ved vår herres krybbe») av [[Giovanni Francesco Anerio]]. Verket ble utgitt i [[Roma]] i 1600 og er et flersatsig vokalverk skrevet for framførelse i julehøytiden.<ref name="weschool">{{Kilde www
|url=https://library.weschool.com/lezione/la-pastorale-20869.html
|tittel=La pastorale
|forfatter=
|utgiver=weschool.com
|språk=italiensk
|dato=
|besøksdato=2019-10-11
|arkiv-dato=2019-10-19
|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191019220306/https://library.weschool.com/lezione/la-pastorale-20869.html
|url-status=død
}}</ref> De første kjente eksemplene på pastoralen som egen formtype er to verk utgitt i 1637. Det ene er «Sonata pastorale a 4» av Franceso Fiamengo, utgitt i [[Venezia]], og det andre er «Cappriccio pastorale» for orgel av [[Girolamo Frescobaldi|Frescobaldi]].<ref name="Hyperion">{{Kilde www
|url=https://www.hyperion-records.co.uk/notes/67211-B.pdf
|tittel=Bach : Organ Miniatures
|forfatter=Westrop, Stephen
|utgiver=hyperion-records.co.uk
|språk=engelsk
|dato=1997
|besøksdato=2019-10-11
}}</ref> Men pastoraler til kirkelig bruk er trolig av mye eldre dato da det fortelles om [[Gaetano av Thiene]] (1480&ndash;1547), grunnlegger av [[Teatinerordenen]], at han «på den helligste natten [det vil si julaften] var […] veldig glad i å høre noen pastorale lyder».<ref name="weschool"></ref>

Den stiliserte pastoralen som ble utformet i løpet av [[barokk]]en var i stor grad influert av den italienske hyrdemusikken og hadde følgende kjennetegn:  langsomt tempo, 12/8, 9/8 eller 6/8- takt med en langsomt flytende melodistemme (se [[Musette (musikk) |musette]] og [[siciliano]]) og [[bordun]]toner i akkompagnementet (f.eks. orgelpunkt i basstemmen). I instrumentalverkene var det ikke uvanlig å la melodistemmen bli spilt av en obo, noe som ga assosiasjoner til klangen av ''piffero'' på samme måte som borduntonene ga assosiasjoner til sekkepipen.<ref name="Dalstedt"/> Enkel melodikk basert på ters- og sekstbevegelser, ekkoeffekter, enkel harmonisk progresjon begrenset til hovetoneardsdfunksjonene og få fortegn er andre typiske kjennetegn.<ref name="weschool"></ref>

Eksempel: De første taktene fra «Pastorale» for orgel av [[Domenico Zipoli]]:
:<score %vorbis="1"%%T257066%>
\new GrandStaff <<
\new Staff = "up"
\relative c'' {
\time 12/8
\set Staff.midiInstrument = #"church organ"
  \override TupletBracket #'stencil = ##f
  \override Score.BarNumber #'stencil = ##f
\set Score.tempoHideNote = ##t \tempo 4. = 50
\key c \major
\bar " "
c4^\markup { \column { \italic Largo} }  g8 c4 d8 e4 f8 e f d | c4 g8 c4 d8 e4 f8 e f d | c4. g a4 g8 a4 b8  | c4. g a4 g8 a4 b8 | c4

 }
%Venstre hånd hånd*************************************
\new Staff = "down" \relative c {
\key c \major
\set Staff.midiInstrument = #"church organ"
  \override TupletBracket #'stencil = ##f
  \override Score.BarNumber #'stencil = ##f
\clef bass
<< {c'4.~ c4 g8 c4 d8 c4 g8 |c4.~ c4 g8 c4 d8 c4 g8|c4 d8 e d c f4 e8 f e d | c4 d8 e d c f4 e8 f e d |<c e>4}
   \\
{c,,1.~ |c1.~ |c1.~|c1.~|c4} >>
}
>></score>

===Klaver og orgel===
Av pastoraler for [[tangentinstrumenter]] finnes det i tillegg til «Capriccio pastorale» av Frescobaldi og «Pastorale» av Zipoli verker av blant andre [[François Couperin]] og [[Domenico Scarlatti]]. Blant de mest kjente hører ''Pastorale'' (''Pastorella'') for [[orgel]] BWV 590 av [[Johann Sebastian Bach|J. S. Bach]]. Dette er en firesatsig [[suite]] der kun første satsen stilistisk sett følger pastoraleformen. At kun første sats krever pedal kan også tyde på at suiten er sammensatt av tidligere frittstående musikkstykker.<ref name="Hyperion"></ref> Kjente verker:
:* Girolamo Frescobaldi: «Capriccio pastorale» for orgel fra samlingen ''Toccate e partite d'intavolatura, Libro 1''  (1637)
:* Domenico Zipoli: «Pastorale» fra samlingen ''Sonate d'Intavolatura per Organo e Cimbalo, op, 1''  (1716)
[[File:Zipoli Pastorale.ogg|thumb|«Pastorale» for orgel av Domenico Zipoli (1688&ndash;1726)]]
:* [[Johann Sebastian Bach|J. S. Bach]]: ''Pastorale'' (''Pastorella'') for [[orgel]] BWV 590 (ca. 1720)

===Orkester===
Pastoralesater finner man i en rekke såkalte «julekonserter» skrevet for framførelse under julehøytiden, bl.a. av [[Arcangelo Corelli|Corelli]], [[Pietro Locatelli|Locatelli]], [[Giuseppe Torelli|Torelli]] og [[Johann David Heinichen|Heinichen]]. Disse verkene var som regel knyttet til julefortellingen, og bruken av pastoralen var gjerne en referanse til hyrdene i [[juleevangeliet]]. Blant de oftest fremførte hører Corellis ''«Julekonsert»'', som bærer undertittelen ''Fatto per la notte di Natale'' («skrevet for julaften»). Denne konserten avsluttes med en pastoralesats.

Av profane barokkonserter med pastoralesatser er [[Antonio Vivaldi]]s [[fiolin]]konsert «Våren» fra ''De fire årstider'' (1716&ndash;1717) mest kjent. Til hver av fiolinkonsertene hadde Vivaldi en [[sonette]], trolig skrevet av ham selv, som beskrev stemningen i den aktuelle konserten. Til siste sats («Allegro, Danza Pastorale») heter det: «Anført av den festlige lyden av rustikke sekkepiper danser nymfer og hyrder lett under vårens storslåtte løvtak».<ref name="Vivaldi">{{Kilde www
|url=http://www.baroquemusic.org/vivaldiseasons.html
|tittel=The four seasons
|forfatter=
|utgiver=baroquemusic.org
|språk=engelsk
|dato=
|besøksdato=2019-10-11
|arkiv-dato=2013-07-29
|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130729101551/http://www.baroquemusic.org/vivaldiseasons.html
|url-status=yes
}}</ref> Eksempler:
:* Corelli: «Pastorale» (siste sats) fra ''Concerto grosso i G-dur, op. 6 nr. 8 «Julekonserten»'' (1690?)
[[File:PDP-CH - London Symphony Orchestra - Bruno Walter - Concerto grosso in G minor, Op. 6, No. 8 - Pastorale, Largo, Conclusion - Arcangelo Corelli - Hmv-db3640-2ea6777.flac|thumb|«Pastorale» fra Corellis ''Concerto grosso op. 6, nr. 8 «Julekonserten», fremført av London Symphony Orchestra og [[Bruno Walter]] (dirigent) i 1938]] 
:* [[Antonio Vivaldi]]: «Allegro pastorale» (3. sats) fra ''Fiolinkonsert nr. 1, op. 8, RV 269, «Våren» '' fra ''De fire årstider'' (1716&ndash;1717)
[[File:Vivaldi - Four Seasons 1 Spring mvt 3 Allegro - John Harrison violin.oga|thumb|3. sats fra ''Våren'' av Vivaldi fremført av John Harrison (fiolin), Wichita State University Chamber Players og Robert Turizziani (dirigent)]]
===Kantater og oratorier===
I oratorier og kantater med julefortellingen som tematikk var pastoralesatser vanlige. Et eksempel er instrumentalsatsen «Pifa» (også kalt «Pastoral symphony») fra [[Georg Friedrich Händel| Händel]]s [[Messias (Händel)|Messias]], som skal alludere hyrdene i juleevangeliet. Tilsvarende satser finnes i Bachs ''Juleoratorium'' og kantaten ''Du Hirte Israel'':
:* J. S. Bach: Kantaten ''Du Hirte Israel'', BWV 104 (1724) har flere satser med pastorale-karakter
:* J. S. Bach: «Sinfonia» fra del 2 av ''Juleoratoriet'', BWV 248 (1734)
[[File:Bach - Christmas Oratorio (Dalal) - 10 Sinfonia.ogg|thumb|«Sinfonia» fra J.S. Bachs Juleoratorium framført av Phiroz Dalal (dirigent) og St. Matthew’s Concert Choir and Orchestra]]
:* G. F. Händel: «Pifa» (også kalt «Pastoral symphony») fra ''Messias'' (1741)
[[File:Handel - Messiah, Part 1 (Scherchen) - 13. Pifa (Pastoral Symphony).ogg|thumb|«Pifa» fra Händels ''Messias'' fremført av [[London Symphony Orchestra]] og [[Hermann Scherchen]] (dirigent)]]

==Pastorale som beskrivelse==
[[Fil:Beethoven_AlmanachDerMusikgesellschaft_1834.jpg|right|thumb|Illustrasjon av Ludwig van Beethoven som arbeider på sin ''«Pastoralesymfoni»'' i landlige omgivelser. Hentet fra ''Almanach der Musikgesellschaft'', [[Zürich]] (1834)]]
På 1700-tallet fikk ''pastorale'' gradvis en bredere betydning og ble gitt som betegnelse på stykker av «landlig» eller idyllisk karakter. 

===Pastoralesymfonien===
''Pastoralesymfonien'' var en genre som var populær i [[Den galante stilen]] og i tidlig [[Klassisismen (musikk)|klassisime]]. Flesteparten av disse var leilighetsverker skrevet for kirkelig bruk i forbindelse med julehøytiden (som en ekvivalent til barokkens «julekonsert») selv om det også fantes pastoralesymfonier skrevet for sekulære anledninger. Det ble ofte benyttet enkle og nærmest klisjéaktige virkemidler for å illustrere julebudskapet, så som [[borduntone]]r i bassen og nærmest «jodleaktige» melodistemmer.<ref name="Stamitz"></ref> Blant de mest kjente av disse symfoniene hører [[Johann Stamitz]]’ ''Sinfonia Pastorale'' fra ca. 1757, en av hans siste komposisjoner. I denne symfonien er klisjéene lite framtredende. I stedet benytter Stamitz mer subtile referanser til julefortellingen, blant annet ved å sitere den gamle [[Bøhmen|bøhmske]] julesangen ''Nesem vám noviny'' (norsk: «Vi bringer dere nyheter», den tyske oversettelsen heter «Kommet, ihr Hirten») i finalesatsen.<ref name="Stamitz">{{Kilde www
|url=https://www.naxos.com/mainsite/blurbs_reviews.asp?item_code=8.554447&catNum=554447&filetype=About%20this%20Recording&language=English
|tittel=STAMITZ, J.: Symphonies, Vol. 2
|utgiver=naxos.com
|språk=engelsk
|besøksdato=2019-10-11
|arkiv-dato=2005-10-25
|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20051025042836/http://www.naxos.com/mainsite/blurbs_reviews.asp?item_code=8.554447&catNum=554447&filetype=About%20this%20Recording&language=English
|url-status=yes
}}</ref> 

[[Ludwig van Beethoven|Beethovens]] ''«Pastoralesymfoni»'' (Symfoni nr. 6) fra 1807&ndash;1808 er representativ for ''pastorale'' i betydningen «musikk av landlig karakter», da Beethoven i dette verket beskriver ulike landlige scener. Musikkens detaljerte skildringer av naturlyder gjør det nærliggende å foreslå at verket inneholder [[Programmusikk|programmusikalske elementer]]. Men Beethoven selv tonet ned det programmusikalske og omtalte symfonien som «erindringer om landlivet... mer et uttrykk for følelse enn maleri».<ref name="Beethoven">{{Kilde www
|url=https://www.allmusic.com/composition/symphony-no-6-in-f-major-pastoral-op-68-mc0002367003
|tittel=Ludwig van Beethoven : Symphony No. 6 in F major (“Pastoral”), Op. 68
|utgiver=allmusic.com
|forfatter=Dettmer, Roger
|språk=engelsk
|besøksdato=2019-10-20
}}</ref> En forløper til Beethovens pastoralesymfoni, med et lignende programmusikalsk innhold, er Justin Heinrich Knechts symfoni ''Le portrait musical de la nature, ou Grande sinfonie'', skrevet mer enn tyve år før Beethovens symfoni.

 [[File:Vaughan Williams by Rothenstein.jpg|thumb|Vaughan Williams’ «Pastoral symphony» er trolig den mest kjente pastoralesymfonien etter Beethoven. Tegning av William Rothenstein (1919)]]
Etter Beethoven finnes det kun et fåtall symfonier med «pastorale» som tittel/tilnavn, og den mest kjente av disse er trolig ''Pastoral symphony'' (Symfoni nr. 3) av [[Vaughan Williams]] fra 1922.

[[Johannes Brahms]]’ ''Symfoni nr. 2 i D-dur, op. 73'' fra 1877 omtales også iblant som en «pastoralesymfoni». Dette tilnavnet stammet ikke fra komponisten selv men fra samtidens publikum og kritikere, som oppfattet atmosfæren i symfonien som «pastoral». I en avisanmeldelse fra 1878 heter det for eksempel om første sats: «[musikken] stemmer i en så bedårende og munter pastoral tone, at selv om denne tidvis blir erstattet med de høytidelige tonene av tromboner, nærmest som stormer som bryter ut over det rolige, storslåtte vårlandskapet, gjenvinner den [pastorale tonen] alltid overtaket, slik at man fornemmer å bli ført tilbake i tid, til idyllens tid, som ingen uregjerlig lidenskap skulle kunne rive i stykker».<ref name="Brahms">{{Kilde www
|url=https://thelistenersclub.com/2016/03/30/the-pastoral-sounds-of-brahms-second/ 
|tittel=The Pastoral Sounds of Brahms’ Second
|forfatter=Timothy Judd
|utgiver=thelistenersclub.com
|språk=engelsk
|dato=2016-03-30
|besøksdato=2019-10-20
}}</ref> Noen pastoralesymfonier:
:* [[Leopold Mozart]]: ''Sinfonia Pastorale i g-moll'' (ca. 1755)
:* [[Johann Stamitz]]: ''Sinfonia Pastorale i D-dur, op. 4 nr. 2'' (ca. 1757)
:* [[Justin Heinrich Knecht]]: ''Le portrait musical de la nature, ou Grande sinfonie («Pastoralesymfonien»)'' (1784&ndash;1785)
:* Ludwig van Beethoven: ''Symfoni nr. 6, op. 68 «Pastoralesymfonien» '' (1807&ndash;1808)
:* [[Aleksandr Glazunov]]: ''Symfoni nr. 7 «Pastorale»'' (1902)
:* [[Aleksandr Gretsjanjnov]]: ''Symfoni nr. 2 i A-dur «Pastorale»'' (1908)
:* [[Rued Langgaard]]: ''Symfoni nr. 1 «Klippepastoraler»'' (1908-09/1910-11)
:* [[Darius Milhaud]]: ''Symphonie de chambre [Kammersymfoni] nr. 2 «Pastorale», op. 49 (1918)
:* [[Ralph Vaughan Williams]]: ''Pastoral symphony'' (Symfoni nr. 3) (1922)
:* [[Hallvard Johnsen]]: ''Symfoni nr. 2 «Pastorale symfonietta», op. 22'' (1954)
:* [[Alan Rawsthorne]]: ''Symfoni nr. 2 «A Pastoral Symphony»'' (1959)
:* [[Brett Dean]]: ''Pastoral Symphony'' (2000)

===Andre pastoralekomposisjoner===
Det er skrevet en rekke pastoraler også etter 1700-tallet, både som selvstendige verk og som del av større komposisjoner. Et eksempel på det siste er [[ouverture]]n til [[Gioacchino Rossini|Rossinis]] opera ''[[Wilhelm Tell]]'', hvor det er plassert en pastorale mellom stormdelen og den berømte «sveitsiske soldaters marsj». Dette partiet, som kalles ''Ranz des vaches'' (norsk: «[[Lokk|kulokk]]»), består av en dialog mellom et [[Engelsk horn|engelskhorn]] og en [[tverrfløyte|fløyte]]. Denne pastoralen har ofte vært benyttet i animasjonsfilmer for å symbolisere «salig uskyld».<ref>{{Kilde www|url=https://www.connollymusic.com/stringovation/gioachino-rossini-william-tell-overture |tittel=Stories Behind the Greatest Classical Compositions|språk=engelsk|dato=2017-02-25|besøksdato=2019-10-13}}</ref> 

Blant kjente verker fra 1800- og 1900-tallet med «pastorale» som tittel kan nevnes:
:* [[César Franck]]: «Pastorale» i E-dur, op. 19 for orgel (1863)
:* [[Jean Sibelius]]: «Pastorale» (6. sats) fra ''Pelléas og Méllisande-suite'', op. 46 (1905)
:* [[Arthur Honegger]]: ''Pastorale d’été'' for orkester (1921)
:* [[Lars-Erik Larsson]]: ''Pastoralsvit'' for orkester (1938)

==Norske pastoraler==
[[File:Ole Bull portrait (4711691694) (cropped).jpg|thumb|Ole Bull avsluttet sin fiolinkonsert i A-dur med satsen «Rondo pastorale» {{Byline|ukjent. Eier: [[Bergen Offentlige Bibliotek]]}}]]
Pastoraler er godt representert blant norske komponister. [[Ole Bull]] avsluttet sin fiolinkonsert i A-dur fra 1834 med satsen «Rondo pastorale». Konserten ble komponert i Italia og var inspirert av inntrykk av natur og folkeliv i [[Sveits]] og Nord-Italia.<ref name="Herresthal">{{Kilde www
 | ref = Herresthal
 |forfatter=[[Harald Herresthal|Herresthal, Harald]]
 |utgivelsesdato=5. juni 2002
 |utgiver=Ballade.no 
 |år=2002 
 |tittel=Ole Bulls Concerto per il Violino in tre parte – en unik gjenoppdagelse |url=http://www.ballade.no/sak/ole-bulls-concerto-per-il-violino-in-tre-parte-en-unik-gjenoppdagelse/
 |besøksdato=7. november 2019}}</ref> Komposisjonen «Niagara – Fantasia pastorale» for [[fiolin]] og orkester skrevet ti år senere var inspirert av inntrykkene etter å ha opplevd [[Niagarafallene]]. 

Mest kjent av norske pastoraler er trolig «[[Morgenstemning]]» av [[Edvard Grieg]] med tempobetegnelsen «Allegretto pastorale». Stykket beskriver en soloppgang i ørkenen, men musikkens karakter er såpass universell at Grieg like gjerne kan ha hatt en soloppgang i et norsk landskap i tankene da han skrev det.<ref name="Benestad">{{ Kilde bok 
 | ref = Benestad1990 
 | forfatter = Benestad, Finn 
 | forfatter2 = Schjelderup-Ebbe, Dag 
 | utgivelsesår = 1990 
 | tittel = Edvard Grieg: Mennesket og kunstneren 
| utgave = 2 
| utgivelsessted = Oslo 
 | forlag = Aschehoug 
 | ISBN = 82-03-16373-4  
 | url = https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091801046
 | side = 194
}}</ref>

[[Fartein Valen]] skrev to verker med «Pastorale» som tittel, opus 11 for orkester (1930), som var inspirert av hans rosehage, og opus 34 for orgel (1939). Hans '' [[Symfoni nr. 3 (Valen) |Symfoni nr. 3]] '' omtales iblant som en «pastoralesymfoni» da alle satsene med unntak av andre sats er inspirert av naturinntrykk fra [[Valevåg]].<ref name="Gurvin">{{ Kilde bok 
 | ref = Gurvin1962 
 | forfatter = [[Olav Gurvin|Gurvin, Olav]] 
 | utgivelsesår = 1962 
 | tittel = Fartein Valen: En banebryter i nyere norsk musikk 
 | utgivelsessted = Drammen 
 | forlag = Harald Lyche & Co's Musikkforlag 
 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041301007 
 | side = 138
}}</ref>

[[Hallvard Johnsen]]s ''Symfoni nr. 2 «Pastorale symfonietta», op. 22'' fra 1954 kan stå som et eksempel på en norsk pastoralesymfoni. Symfonien er, sammen med hans ''Pastorale for fløyte og piano'' (med samme opusnummer) overgangsverker mellom hans tidlige verker i nasjonalromantisk stil og hans senere verker i en mer fritonal stil. Johnsen har totalt seks verker på sin opusliste med «pastorale» som tittel.<ref name="Johnsen">{{Kilde www
|utgiver=hallvardjohnsen.com 
|tittel=Verkliste |url=http://www.hallvardjohnsen.com/verksliste.html
 |besøksdato=7. november 2019}}</ref>
 
Utvalgte norske pastoraler:
:* [[Ole Bull]]: «Rondo pastorale» (3. sats) fra ''Fiolinkonsert i A-dur'' (1834) 
:* Ole Bull: «Niagara – Fantasia pastorale» (1844)
:* Edvard Grieg: «Morgenstemning» fra '' [[Peer Gynt (Grieg) |Peer Gynt-musikken]] '' (1874&ndash;1875) 
:* [[Johan Halvorsen]]: «Pastorale» fra ''Intermezzi. 4 smaa Foredragsstykker for fiolin og piano, verk 91 (op. 23)'' (1910) 
:* [[Fartein Valen]]: «[[Pastorale (Valen)|Pastorale]]», op. 11 for orkester (1929&ndash;1930)
:* [[Sigurd Islandsmoen]]: «Pastorale» fra oratoriet ''Heimat frå Babel, op. 20'' (1934)
:* Fartein Valen: «Pastorale» for orgel, op. 34 (1939)
:* [[Ludvig Irgens-Jensen]]: «Pastorale religioso» for strykekvartett (eller lite orkester) (1939)
:* [[Pauline Hall]]: «Pastorale» (4. sats) fra ''Suite for blåsekvintett'' (1945)
:* [[Carl Gustav Sparre Olsen]]: ''Pastorale og dans, op. 40'' for orkester (1949)
:* [[Hallvard Johnsen]]: ''Symfoni nr. 2 «Pastorale symfonietta», op. 22'' (1954)
:* Hallvard Johnsen: ''Pastorale for fløyte og piano, op. 22'' (1954)
:* [[Anne-Marie Ørbeck]]: ''Pastorale og allegro for fløyte og strykere'' (1959)
:* [[Harald Sæverud]]: «Pastorale: Indian Summer» op. 54 for solo [[cello]] (1978)
:* [[Conrad Baden]]: «Pastorale» for kammerorkester, op. 133 (1983)

==Pastoraler i populærkulturen==
[[File:Secret Garden1.jpg|thumb|[[Rolf Løvland]] og [[Fionnuala Sherry]] i Secret Garden utga instrumentalkomposisjonen «Pastorale» i 1995 {{Byline|paddynapper}}]]
Det finnes også eksempler på pastoraler i filmmusikk og populærmusikk:
:* [[Nino Rota]]: «Sicilian Pastorale» fra musikken til ''[[Gudfaren]]'' (1972)
:* [[Secret Garden]]: «Pastorale» fra platen ''[[Songs from a Secret Garden]]'' (1995)

== Referanser ==
<references />
{{Gode nye}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Musikkterminologi]]
[[Kategori:Musikalske former]]