Redigerer Pastinakk

{{taksoboks
|autor = [[Carl von Linné|L.]]
|regnum = [[planter]]
|divisio = [[dekkfrøete planter]]
|classis = [[tofrøbladete planter]]
|ordo = [[skjermplanteordenen]]
|familia = [[skjermplantefamilien]]
|genus = [[pastinakkslekta]]
}}
{{taksoboks-art-med-inndeling
|habitat = terrestrisk
|utbredelse = [[Eurasia]]
|deler = varietet}}
* [[hagepastinakk]]
* [[villpastinakk]]
{{taksoboks-slutt}}
'''Pastinakk''',  ''Pastinaca sativa'', er en inntil 1,5m høy [[urt]] av [[skjermplantefamilien]]. Den inneholder [[kumarin#Furokumariner|furokumariner]] som kan gi «brannsår» ved hudkontakt hvis man i tillegg utsettes for sollys. Roten av en dyrket form omsettes som grønnsak.

== Utbredelse ==
Den er hjemmehørende i [[Eurasia]], men har spredt seg til [[Nord-Amerika]], sannsynligvis med nybyggere fra Europa.<ref name="Ontario"/> I Nord-Amerika spres planten invasivt, noe som betyr at den fortrenger hjemmehørende biologisk mangfold.<ref name="Ontario"/>

I sør-Norge finnes villpastinakk forvillet, men vurderes til ingen kjent økologisk risiko.<ref name="adb">{{kilde www |url = https://artsdatabanken.no/fremmedarter/2018/N/2658 |tittel = Villpastinakk |utgiver = [[Artsdatabanken]]s [[Fremmedartslista|fremmedartsliste]] for 2018 |besøksdato = 9. august 2021}}</ref> Villpastinakk ble innført til Norge med ballastjord sent på 1800-tallet. Senere ble noen forekomster innført sammen med tysk hestefôr fra Mellom-Europa under andre verdenskrig. Nåværende populasjoner knyttes til gamle ballastplasser på vest- og østsiden av Oslofjorden.<ref name="adb"/>

== Beskrivelse ==
Pastinakk er en høy skjermplantene. Den kan bli inntil 1,5 meter høy, med en blomsterstengel som er mellom to og fem centimeter tykk.<ref name="Ontario">{{kilde www |url = http://www.invadingspecies.com/invaders/plants/wild-parsnip/ |tittel = Wild parsnip |utgiver = Ontario’s invading species awerness program |besøksdato = 9. august 2021}}</ref> Stengelen er glatt og bærer skjermer med gule blomster som har et grønt skjær.<ref name="Ontario"/> Skjermene er halvskjermer, det vil si at de er formet som en paraply, og de kan bli mellom 10 og 20 centimeter i diameter.<ref name="Ontario"/> Den har sammensatte, skarpt tannete småblad som vokser parvis i bladplaten. Hvert enkelt småblad har en form som kan minne om en vott.<ref name="Ontario"/>

== Bruk ==
{{Refforbedreavsnitt|Satt inn etter utvidelse 9. august 2021}}
Roten er spiselig spesielt i det første året og egner seg som salat og i grønnsaksblandinger. Bladene og stilken kan brukes som grønnsak eller salat på våren, når de fortsatt er myke. Frøene brukes som [[karve]]lignende [[krydder]]. Roten inneholder [[inulin]] og rikelig proteiner og mineraler.

I [[folkemedisin]] regnes te laget av pastinakk (1 teskje per kopp) som vanndrivende og beroligende.

=== Inneholder furokumariner ===
Selv om plantens rot er spiselig kan plantesaften gi alvorlige forbrenningsskader ved håndtering.<ref name="Ontario"/> Dette er et trekk den deler med flere andre arter i samme familie, slik som [[bjørnekjeks]] og [[tromsøpalme]]. Man anbefales å beskytte seg grundig mot å eksponeres for plantesaften, noe som er spesielt viktig i sterkt sollys.<ref name="Ontario"/>


== Galleri ==
<gallery>
Illustration Pastinaca sativa0.jpg
Parsnips-1.jpg|{{byline|[[:commons:User:Quadell|Quadell]]}}
Pastinaca sativa MHNT.BOT.2004.0.jpg
</gallery>
== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
*{{Artslenker}}
* {{Soppognyttevekster.no}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Grønnsaker]]
[[Kategori:Skjermplantefamilien]]
[[Kategori:Gule blomster]]
[[Kategori:Høyrisikoarter på fremmedartslista]]
[[Kategori:Nyttevekstleksikonet]]