Redigerer Passiv-aggressiv personlighetsforstyrrelse

{{Infoboks sykdom 
|Navn  = Passiv-aggressiv personlighetsforstyrrelse
|ICD10 =                          F60.8
|ICD9  =                           
}}
'''Passiv-aggressiv personlighetsforstyrrelse''' er en kategori av [[Mellommenneskelige forhold|mellommenneskelige interaksjoner]] preget av negative, lite løsningsorienterte og fiendtlige holdninger. Aggresjonen kan være synlig på måten at det blir satt opp hindringer for en person, eller være mindre synlig og uttrykt på en passiv og indirekte måte, for eksempel ved en overdrevent positivitet overfor andres problemer.

Passiv-aggressivitet kan sees på som en [[personlighetsforstyrrelse]] preget av omfattende kryssende og negative holdninger som er vanskelige å sette i sammenheng, og kan få et offer til å tvile på seg selv og komme i dårlig stemning uten at det klarer å forklare hvorfor, ettersom [[Manipulator (psykologi)|manipulatoren]] tilsynelatende fremstår som positiv og morsom.<ref>[http://www.dinevibber.no/2009/01/manipulerende-mennesker-del-1-kjennetegn/ Manipulerende mennesker, del 1: Kjennetegn]</ref> Passiv-aggressiv oppførsel er vanligvis ikke ønsket hverken i arbeidslivet eller i mellommenneskelige forhold.

==Årsak==
Årsak til passiv-aggressiv personlighetsforstyrrelse kan være en blanding av biologiske og miljømessige faktorer. Selvsikkerhet, tilknytning i barndommen, [[mobbing]], familiedynamikk og oppdragelse av individet.<ref>Johnson, JG; Cohen, P; Brown, J; Smailes, EM; Bernstein, DP (Juli 1999), ''"Childhood maltreatment increases risk for personality disorders during early adulthood"'', Arch. Gen. Psychiatry, 56 (7): 600–06, [https://doi.org/10.1001%2Farchpsyc.56.7.600 doi:10.1001/archpsyc.56.7.600], [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/10401504/ PMID 10401504]. Besøkt 17. november 2020</ref> Misbruk og [[vold]] i barndommen, [[straff]], [[mobbing]] og psykoaktive substanser i ungdomsårene kan og være en pådriver. Andre årsaker kan være grunnet [[ADHD]], [[stress]], [[depresjon]], [[bipolar lidelse]], avhengighet, og andre personlighetsforstyrrelser.<ref>[https://utforsksinnet.no/passiv-aggressiv-personlighetsforstyrrelse-et-liv-i-tvetydighet/ Passiv-aggressiv personlighetsforstyrrelse]. Utforsksinnet.no</ref>

==Diagnostikk==
===Diagnostisk og statistisk håndbok===
I DSM-5 har denne forstyrrelsen stort sett blitt ignorert. DSM-5 sin diagnotiske etikett vil forbli: "Annen spesifisert eller uspesifisert personlighetsforstyrrelse" siden individet ikke oppfyller de generelle kriteriene til en annen forstyrrelse.<ref>(s645)</ref>

==ICD-10==
Den tiende revisjonen av klassifiseringen av sykdommer (ICD-10) fra [[Verdens helseorganisasjon]] (WHO) inkluderer passiv-aggressiv personlighetsforstyrrelse i "andre spesifikke personlighetsforstyrrelser". For å få personlighetsforstyrrelsen må tilstanden oppfylle kriteriene som er listet opp under F60 i de diagnostiske retningslinjene. 

De generelle kriteriene for personlighetsforstyrrelser inkluderer en disharmonisk oppførsel og holdning, hvilket inkluderer funksjonsområder som affektivitet; evnen til å oppleve følelser, oppfattelse, tenkemåte, impulskontroll, opphisselse, atferdsmønster (varig, langvarig) og personlig nød. Et unormalt atferdsmønster må være tydelig utilpasset og gjennomgripende. Personlighetsforstyrrelsen må dukke opp i barndommen eller ungdomsårene for så å vedvare til voksenalder.<ref>[https://www.who.int/classifications/icd/en/bluebook.pdf "Disorders of adult personality and behaviour (F60–F69). F60 Specific personality disorders"] ([[PDF]]). The ICD-10 Classification of Mental and Behavioural Disorders – Clinical descriptions and diagnostic guidelines. Geneva: Verdens helseorganisasjon. s. 157–58. [https://web.archive.org/web/20140323025330/http://www.who.int/classifications/icd/en/bluebook.pdf Arkivert] ([[PDF]]) fra originalen, 23. mars 2014.</ref>

==Millions undertyper==
[[Psykolog]] [[Theodore Million]] har foreslått fire negative undertyper av personlighetsforstyrrelsen (''passiv-aggressiv'').<ref>Theodore Millon, Carrie M. Millon, Sarah E. Meagher; et al. (2012). [https://books.google.no/books?id=BZjayfSEGyQC&pg=PT29&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false Personality Disorders in Modern Life.] John Wiley & Sons. s. 529–31. ISBN 978-1-118-42881-8.</ref> Enhver negativitet kan vise til et eller flere av følgende:

{| class="wikitable"
|-
!Undertype
!Beskrivelse
!Personlighetstrekk
|-
| '''Vaklende negativitet'''
| Inkluderer [[Borderline personlighetsforstyrrelse|borderline]] trekk
| Svingende følelser, forrvirret, gåtefull; vanskelig å forstå andre eller seg selv; vaklende, i flyt og uoppløselig både subjektivt og intrapsykisk alliert
|-
| '''Misfornøyd negativitet'''
| Inkluderer [[depresjon]] trekk
| Brummende, smålig, irritert, gretten, forbitret, klagende, bekymrende, plaget og humørsyk; unngår konfrontasjon; tar i bruk legitime, men trivielle klager.
|-
| '''Kretsløpende negativitet'''
| Inkluderer [[dyssosial personlighetsforstyrrelse|dyssosial]] og [[avhengig personlighetsforstyrrelse|avhengig]] trekk
| Motstand vises i en rundkjøring på en tvetydig måte, for eksempel ved utsettelse, oppblåsning, glemsomhet, ineffektivitet, forsømmelse, stahet. Opptrer ofte som indirekte og lurvende som motstandsdyktig oppførsel.
|-
| '''Slitende negativitet'''
| Inkluderer [[sadistisk personlighetsforstyrrelse|sadistisk]]e trekk
| Omstridt, uforsonlig, skjev og kranglete; irritabel, kaustisk, svekket, etsende og akrimistisk, motsier og avvikende; har få betenkeligheter og lite [[samvittighet]] eller anger (er ikke lenger gyldig diagnose i DSM).
|}

==Behandling==
[[Psykiater]] Kantor har foreslått en behandlingsmetode som inkluderer terapi med psykodynamiske, støttende, kognitive, atferdsmessige og mellommennekselige metoder. Metodene blir gjeldende både for det passiv-aggressive individet og offeret.<ref>Kantor, Martin (2002), [https://books.google.no/books?id=ejBShSEt99kC&printsec=frontcover&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false Passive-aggression: a guide for the therapist, the patient and the victim], Westport, CT: Praeger Publishers, ISBN 978-0-275-97422-0</ref>

==Historie==
I den første versjonen av håndboken, DSM-I, i [[1952]], ble passiv-aggressiv definert på som en smal måte og gruppert sammen med passiv-avhengige.<ref>Lane, C (1 February 2009), [https://sites.northwestern.edu/christopher-lane/files/2016/08/lanedocpapd2009-24w8s9n.pdf "The Surprising History of Passive–aggressive Personality Disorder"] ([[PDF]]), Theory & Psychology, 19 (1): 55–70, https://citeseerx.ist.psu.edu/viewdoc/summary?doi=10.1.1.532.5027 [CiteSeerX 10.1.1.532.5027], [https://doi.org/10.1177%2F0959354308101419 doi:10.1177/0959354308101419], [https://web.archive.org/web/20170923000100/https://sites.northwestern.edu/christopher-lane/files/2016/08/lanedocpapd2009-24w8s9n.pdf arkivert] ([[PDF]]) fra originalen, 23. september 2017</ref>

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Menneskelig atferd]]
[[Kategori:Mobbing]]
[[Kategori:Mentale prosesser]]
[[Kategori:Personlighetsforstyrrelser]]