Redigerer Pasquale Amato

{{Infoboks biografi}}
'''Pasquale Amato''' (født [[21. mars]] [[1878]] i Napoli, død [[12. august]] [[1942]] i New York) var en italiensk operasanger, baryton. Amato kunne vise til internasjonal anerkjennelse, men tilbragte høyden på sin berømmelse i [[New York]], hvor han sang ved [[Metropolitan Opera]] fra 1908 til 1921.

== Tidlig karriere ==
Amato ble født i [[Napoli]] og studerte lokalt ved Conservatory of San Pietro a Majella under Beniamino Carelli og Vincenzo Lombardo (som også ga sangtimer til den store napolitanske tenor [[Enrico Caruso]]). I 1900 hadde han sin debut ved Teatro Bellini i Napoli som Germont père i ''La traviata''. Engasjementer fulgte i [[Genova]] og [[Roma]]. I løpet av de neste årene sang han i [[Monte Carlo]], [[Tyskland]], deler av Øst-Europa og [[Argentina]]. I 1904 opptrådte han i [[London]]s [[Royal Opera House]] med Teatro di San Carlo Company; selv om opptredenen hans ble godt mottatt, ble han ikke invitert tilbake.

Han var engasjert ved [[La Scala]] i [[Milano]] og sang der i 1907 under [[taktstokk]]en til [[Arturo Toscanini]]. Stemmen hans hadde nå vokst til et førsteklasses instrument, og han ble lovprist for sin allsidighet og kunstneriske integritet. I 1913 fikk han æren av å delta i en konsert til [[Giuseppe Verdi|Verdis]] hundreårsjubileum ved Busseto Theatre. Han opptrådte i jubileumskonserten ''La traviata'' og ''Falstaff'' med Arturo Toscanini som dirigent. Andre viktige operaroller som Amato sang i Italia før [[første verdenskrig]], var Amonasro i ''Aida'', Marcello i ''La bohème'', tittelrollen i ''Rigoletto'', så vel som Golaud i ''Pelléas et Mélisande'', Kurwenal i ''Tristan og Isolde'', Tosca i ''Tosca'' og Barnaba i ''La Gioconda''.

== New York ==
Amato gjentok noen av disse rollene ved [[Metropolitan Opera]] hvor Toscanini var kommet for å dirigere, og Amato hadde sin debut i 1908. Han opprettholdt et tett program ved "Met" frem til han forlot selskapet i 1921 opptrådte i en rekke nye operaroller som [[Gluck]]s ''Armide'', sammen med [[Olive Fremstad]], [[Enrico Caruso]], [[Louise Homer]] og [[Alma Gluck]]. I desember samme år opptrådte han som Jack Rance i [[Puccini]]s ''La fanciulla del West'', hvor han sang mot Caruso, [[Emmy Destinn]], [[Dinh Gilly]] og [[Antonio Pini-Corsi]].

Amato var nå blitt berømt, og han kom til USA med båt i oktober 1912 sammen med barytonsangerne [[Titta Ruffo]], [[Antonio Scotti]] og [[William Hinshaw]] og sopranen [[Lucrezia Bori]]. De fikk omfattende pressedekning.<ref>{{Cite news|author = |author2 = |title = $2,000 Baritone Says the Art of Song Is Declining in Italy – Likes Shakespearean Roles.|url = http://query.nytimes.com/gst/abstract.html?res=9D06E5D61630E233A2575AC2A9669D946396D6CF|quote = Damperen «George Washington» bragte flere viktige personer til Amerika i tillegg til operastjernene. På passasjerlisten var barytonsangeren [[Titta Ruffo]], samt den spanske sopranen [[Lucrezia Bori]]. Ved siden av Ruffo var det tre andre barytonsangere ombord – [[Antonio Scotti]], Pasquale Amato og [[William Hinshaw]] |work = [[The New York Times]]|date = 29. oktober 1912|accessdate = 21. desember 2009}}</ref>

I 1913 skapte Amato tittelrollen ''Cyrano'' av Walter Damrosch, dessuten var Frances Alda og Riccardo Martin med i oppsetningen. Han sang også årets produksjon ''Un ballo in maschera'' med Caruso, Destinn, Margarete Matzenauer og Frieda Hempel, og igjen med dem i Arrigo Boitos ''Mefistofele''. I ''La Gioconda'', sang Destinn igjen med Margarethe Arndt-Ober. Amato ble spesielt beundret som Escamillo i Bizets Carmen, og støttet Geraldine Farrar, Caruso og Alda, da operaen ble gjenopplivet i 1914.

Han opptrådte også i 1914 som Manfredo (mot Adamo Didur og Lucrezia Bori) i Montemezzis ''L'amore dei tre re'', da den kom opp på nytt i New York, og i 1915 spilte han Napoléon i Umberto Giordanos ''Madame Sans-Gêne'' med Farrar som Catherine. I 1916 hadde han rollen som Giovanni i Riccardo Zandonais ''Francesca da Rimini'' (hvor han spilte mot Alda og Giovanni Martinelli), og igjen i 1918 som Gianetto (med Farrar, Caruso, og Didur) i Mascagnis ''Lodoletta''.<ref>These details drawn from Gustav Kobbé's ''Complete Opera Book'', passim.</ref>

=== Siste gang, 25 år senere ===
Amatos høye arbeidstempo ved "Met" hadde sin pris, og han trakk seg tilbake på 1920-tallet på grunn av helsen. Men i 1933, 25 år etter hans amerikanske debut, opptådte han igjen i New York, nå i "New York Hippodrome", hvor han sang rollen som Germont père. Amato hadde en sterk følelse for Amerika, og i 1935 underviste han i stemme og opera ved Louisiana State University, hvor han i 1939 ble æresmedlem i studentklubben "Beta Omega".

Han døde 64 år gammel i Jackson Heights, Queens.

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* A. Eaglefield-Hull, ''A Dictionary of Modern Music and Musicians'' (Dent, London 1924).
* G. Kobbé, ''The Complete Opera Book'' (Putnam, London 1935 printing).
* H. Rosenthal and J. Warrack, ''The Concise Oxford Dictionary of Opera'' (OUP, London 1974 printing).
* M. Scott, ''The Record of Singing'' Volume I (Duckworth, London 1977).
* J.B. Steane, ''The Grand Tradition'' (Duckworth, London, 1974).

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* [http://www.cantabile-subito.de/Baritones/Amato__Pasquale/hauptteil_amato__pasquale.html Biographical notes]
* [https://web.archive.org/web/20160303203446/http://home.clara.net/rfwilmut/opera/xamato.html 1911 recording of "Largo al factotum"] from ''The Barber of Seville''
* [http://books.google.com/books?id=n0a4v9qYc3wC&pg=PA16&lpg=PA16 "Modern Vocal Methods in Italy"], in ''Great singers on the art of Singing'', Harriette Brower, James Francis Cooke (eds.), 1996, Courier Dover Publications, Mineola, New York, ISBN 978-0-486-29190-1
* [http://www.cantabile-subito.de/Baritones/Amato__Pasquale/hauptteil_amato__pasquale.html Bio]
* [https://web.archive.org/web/20160303203446/http://home.clara.net/rfwilmut/opera/xamato.html 1911"Largo al factotum"] 
* [http://books.google.com/books?id=n0a4v9qYc3wC&pg=PA16&lpg=PA16 "Modern Vocal Methods in Italy"],


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Amato, Pasquale}}
[[Kategori:Italienske operasangere]]
[[Kategori:Barytoner]]
[[Kategori:Personer fra Napoli]]